Skip to main content

For mye nytt, for lite av det vi er vant til

Sammenliknet med fortida utsettes vi for en rekke fysiske miljøfaktorer som har vist seg å være helseskadelige. Det har også vist seg at fravær av visse faktorer er uheldig.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Blant nye miljøfaktorer finner vi radioaktiv stråling og svak stråling fra trådløs kommunikasjon. Slike belastninger kommer i tillegg til fraværet av gunstige miljøfaktorer som solstråler og jordkontakt (jording).

Radioaktiv stråling

Selv om mennesket alltid har vært utsatt for radioaktiv stråling, er det liten tvil om at vi i dag utsettes for vesentlig mer enn vi er evolusjonært tilpasset. Dette skyldes delvis stråling fra prøvesprenginger med atomvåpen og fra atomanlegg. Radioaktivt nedfall rammer ofte lokalt, altså nær kilden, men kan i noen tilfeller eksponere en hel region, slik som for eksempel utslippene fra Tsjernobyl-ulykken. Disse ble spredd med vær og vind over store deler av Europa. 

Det er for eksempel påvist statistisk sammenheng mellom mengden radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 og antallet krefttilfeller i de mest utsatte områdene i Sverige.35 Det skyldes en allerede omfattende bruk av radioaktiv stråling i dagens samfunn, for eksempel i forbindelse med medisinske og tannmedisinske undersøkelser. For eksempel har folk som har tatt røntgenbilder på tannlegekontoret 10 eller flere ganger, økt risiko for å få kreft i skjoldkjertelen.36 

Beregninger fra britiske forskere har indikert at diagnostisk bruk av røntgen forårsaker anslagsvis 700 krefttilfeller i Storbritannia hvert år, rundt 5700 i USA og totalt 18500 tilfeller i 15 industriland sett under ett.37

LES OGSÅ  Første studie av effekten av 5G på menneskers helse

Stråling fra trådløs kommunikasjon

Den fysiske miljøfaktoren som har endret seg mest i omfang og intensitet de siste tiårene, er forekomsten av ikke-ioniserende radiofrekvent stråling fra trådløs kommunikasjon.

Fagmiljøene er likevel delt i synet på svak ikke-ioniserende stråling. En majoritet av forskere og deres støttespillere i helsebyråkratiet mener at dagens grenseverdier for slik stråling beskytter oss. Ifølge denne gruppen foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på negative helseeffekter av slik strålepåvirkning.

På den andre siden hevder en rekke internasjonale forskere, fagfolk, leger og personer i miljøorganisasjoner og pasientorganisasjoner at selv om kunnskapsgrunnlaget ikke er entydig og det trengs mer forskning på området, foreligger det likevel omfattende dokumentasjon på at svak stråling innebærer risiko for biologiske prosesser og vår helse.38 Denne gruppa er uenig i at dagens grenseverdier gir tilstrekkelig beskyttelse, og argumenterer for å etablere nye og strengere grenseverdier. En rekke land og deler av land har allerede gjort det.

Solas livgivende stråler

Vitamin D er samtidig et hormon, og mangel på dette molekylet er involvert i en rekke sykdommer.39,40 Vitamin D dannes i huden hvis den blir eksponert for UV-stråler fra sola eller solarium. I vår del av verden har imidlertid UV-strålene fra sola for lite energi til å danne vitamin D i store deler av året – generelt i Norge fra september til april.

Hvis vi ikke lagrer nok vitamin D i den lyse årstiden, tar solarium regelmessig eller får i oss nok vitamin D fra kosten (fet fisk, tran, smør, margarin), får vi for lave nivåer av dette hormonet. Tilbake i det gamle bondesamfunnet og selvsagt lenger tilbake var folk mye ute, året rundt, slik at de da fikk produsert mye vitamin D i hele den lyse årstiden. I vår tid er de fleste av oss inne mesteparten av tiden. Dette er ekstra problematisk for folk som har mørk hudfarge og genetisk sett er tilpasset solintensiteten lenger sør.

Jordkontakt

LES OGSÅ  Eloverfølsomhet et problem for mange norske

Tidligere hadde mennesket direkte kontakt med jordoverflaten hele året og fikk da tilført elektroner (antioksidanter) via føttene og når de satt eller lå på bakken. Denne mekanismen fungerte selvsagt best før mennesket begynte å bruke skotøy. Kontakten med jorda ble likevel opprettholdt så lenge menneskene brukte sko av materialer som leder godt, som skinn. Skinn er en god halvleder, og materialet leder enda bedre hvis det impregneres med salter og svette.

Først på 1900-tallet begynte man å isolere føttene med mer solide sko av ikke ledende materialer. Da isolerte man seg fra den energien jorda tilførte våre forgjengere siden tidenes morgen. I dag vandrer de fleste rundt på syntetiske gummisåler som isolerer oss fra jordenergien, og dette forverres ytterligere ved at vi store deler av tiden oppholder oss i bygninger som er langt fra jordoverflaten.

Ytterpunktene i jordkontakt vil være en person som går barbeint i skogen eller på graset versus en person som har på sko med gummisåler og jobber høyt oppe i en skyskraper. I fortidsmiljøet sov man dessuten på eller i nær tilknytning til bakken, mens man i dag sover i senger inne i bygninger, senger som er isolert fra jorda.41 Dessuten har de fleste av oss hus med tregulv, som leder elektrisitet svært dårlig og derfor isolerer oss fra jorda. Den manglende jordkontakten ser ut til å kunne påvirke oss negativt på en rekke måter.42

For å gjenskape den fysiske påvirkningen våre forgjengere hadde og som ser ut til å være viktig for vår helse, kan man koble seg til jordas evige overflateenergier. Jording vil si å gå barføtt ute og å sitte, arbeide eller sove inne i hus mens man er koblet til en leder som tilfører kroppen jordas naturlige helbredende energier (elektroner). Jordoverflaten har overskudd av elektroner, som ved jordkontakt strømmer inn i kroppen. Samtidig får kroppen samme energinivå eller elektriske potensial som jorda.

LES OGSÅ  ”Slaktet” i Stavanger Aftenblad, nektet tilsvar

Les også:

Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Helsenedbrytende livsstilsfaktorer

Skadelig kjemi

Virus og bakterier – sykdomsårsaker?

Moderne sosiale liv fører til isolasjon


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner