Skip to main content

Fører kjøttspising til global oppvarming?

De siste årene har vegetarianere og miljøvernere argumentert sterkt for at vi bør kutte ned på kjøttinntaket fordi det fører til store utslipp av klimagasser. I solidaritet med dette budskapet har flere private og statlige institusjoner innført ”kjøttfrie dager”. Dessverre brukes gale tall og selektive kilder som ved nærmere gransking har vist seg å være feil.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Vi har tidligere skrevet utfyllende om mulige sammenhenger mellom kjøtt og klima1 og skal ikke gjenta alle detaljene i debatten, men holde oss til to synspunkter og se nærmere på i hvilken grad de er til å stole på: For det første gjentar debattanter i mediene ofte at det norske kjøttforbruket ligger nær verdenstoppen med et gjennomsnittlig inntak per år per person på omkring 80 kilo. Det andre argumentet er at landbruksvirksomhet fører til store klimautslipp og at kjøttproduksjon står for det meste.

Avisdebatt på avveie

Et typisk innlegg i debatten ble fremmet av vitenskapelig assistent Siri Karlsen Bellika ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 10. desember 2013 i Aftenposten:2

”Kjøttprodukter er verstinger i miljøsammenheng. Kjøttproduksjonen står alene for 18 prosent av de totale klimagassutslippene på verdensbasis, samtidig som den er en direkte trussel for verdens ferskvannsressurser og biologiske mangfold. Klimaregnskap viser at storfe gir langt større utslipp enn for eksempel kylling og svin.”

Tallet 18 prosent virker ikke urimelig, dersom total matproduksjon står for hele 30 prosent av de globale klimautslippene, noe Nyt Afrika-alliansen hevdet i et avisinnlegg i oktober 2012.3

Begge de nevnte tallene er sterkt overdrevet. Simon Fairlie, tidligere bonde og redaktør for det kjente miljøtidsskriftet The Ecologist, analyserer i sin grundig dokumenterte bok om kjøtt4 påstandene om at kjøttproduksjon er miljøskadelig. Når det gjelder hvilket tall man finner for utslipp fra jordbruk, avhenger det av forutsetningene som legges inn i beregningene. Dette blir ofte ikke nevnt i debatten, og derfor florerer tallene vilt.

De nevnte 18 prosentene stammer fra en FAO-publikasjon av Henning Steinfeld mfl. kalt Livestock´s long shadow5 med støtte av en rekke prestisjetunge institusjoner.6 Tallet ble imidlertid seinere korrigert av Det internasjonale klimapanelet (IPCC), som i 2007 beregnet at verdens landbruk totalt bidro med 10-12 prosent av alle klimautslipp. En tabell basert på IPCCs tall viser at bare 5,1 prosent skrev seg fra kjøttproduserende dyr (livestock) og gjødsel. Metanutslipp er dessuten mye mindre dersom man aler fram kjøtt med lokalt tilpassede, økologiske metoder.7 Med en planmessig overgang fra industrielt jordbruk til grasbasert drift kan miljøbelastningen fra kjøttproduksjon bli ubetydelig sammenliknet med andre sektorer i samfunnet.

LES OGSÅ  Offentlig ernæringstopp tjener millioner fra industrien

Spiser nordmenn for mye kjøtt?

En seiglivet påstand i pressen er at nordmenn i gjennomsnitt inntar nesten 80 kg kjøtt per person per år i Norge. Et enkelt regnestykke viser at kjøttinntaket må være omkring halvparten av dette, slik kjøttindustrien hevder: Divider 80 på 365 (dager) og multipliser svaret med antallet som faktisk spiser kjøtt (4 av 5 millioner?), og man får 274 g/d eller totalt 100 kg/år kjøtt per person. Selv spiser jeg kjøtt 4-5 ganger i uka; minus bein og brusk netto ca. 800+ gram eller ca. 42 kg/år. Tallet stemmer forbausende godt med kjøttindustriens tall.

Bellika viser til en SIFO-undersøkelse8 som dokumenterer at nordmenn flest ikke tror at redusert kjøttspising er et særlig virksomt tiltak mot global oppvarming. ”Selv urbane, høyt utdannede og matinteresserte… er lite opptatt av å redusere kjøttforbruket… og mener at dette må myndighetene ta tak i”.

Videre skriver hun: ”Forbrukerne er først og fremst opptatt av helse, kvalitet og god smak, og kritiske til industrialiseringen av norsk jordbruk”.

Sistnevnte funn viser etter vår oppfatning at forbrukere har en bedre forståelse av saken enn SIFOs Bellika, som etterspør ”virkemidler som kan bidra til å vri forbruket bort fra kjøtt”. I samme åndedrag lovpriser hun Forsvarets innføring av ”kjøttfri mandag”, noe hun mener er et eksempel til etterfølgelse.

Industri og transport

Mens miljøvirkninger av kjøttproduksjon overdrives, er utslippene fra transportsektoren sterkt undervurdert: De 14 prosentene som tillegges transport, inkluderer kun direkte brenselforbruk og inkluderer ikke utslipp forårsaket av produserte transportmidler, veibygging, flyplasser, oljeutvinning, elektrisitet som brukes for å drive tog og trikker og en rekke andre utslipp fra jern-, stål- og sementproduksjon eller kommersielle bygninger.

En kanadisk studie fra 2006 anslo at drivstoff til transportmidler bidro med 31 prosent av alle drivgassutslipp. Tar man med oljeraffinering, produksjon av transportmidler og veibygging, øker tallet til 52 prosent.

Feil premisser

Det er prisverdig at statlige og andre myndigheter går foran og bidrar til virksomme miljøtiltak. Kampen for redusert kjøttspising som ledd i bedre miljøpolitikk er imidlertid feilslått fordi argumentene de bruker for å redusere kjøttinntaket, er feil. Norsk landbruk belaster generelt miljøet langt mindre enn stordriftsbruk i EU og USA, og økologiske driftsformer kan bety at kjøtt- og melkeproduksjon kan foregå nesten uten miljøutslipp.

LES OGSÅ  Klimaendringer i historisk perspektiv

Helsemagasinet har siden starten anbefalt en omlegging av landbruket i økologisk retning, og matproduksjon tilhører vår viktigste produksjonssektor. Vi mener også at det er mulig å redusere klimautslipp fra matproduksjon ved mindre bruk av fossil energi, tiltak for å redusere avrenning av gjødsel og tap av jord. Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir 15–30 prosent mindre utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2) enn konvensjonell drift fordi energiforbruket er lavere.9 Årsaken er blant annet fravær av kunstgjødsel og sprøytemidler samt mindre bruk av langtransportert fôr. Tilplanting av jord med gras og andre vekster som binder karbon, kan ikke bare redusere CO2-utslipp fra landbruket, men føre til netto reduksjon av CO2 i lufta fordi det opptas av plantene og av mikrober og humus i jorda og bindes som karbon. Økologisk drevet jord inneholder mer organisk materiale, og langvarige forsøk i USA viser at karboninnholdet i jorda har økt med opp til 28 prosent på økologiske arealer.9 Det tilsvarer en binding av 75 kg CO2 per dekar i året. Ut fra dette har forskere regnet ut at hvis all åkerjord i USA ble lagt om til økologisk drift, ville det binde en mengde karbon i jorda tilsvarende dagens CO2-utslipp fra halvparten av USAs bilpark. Langvarige forsøk i Sveits har også vist at det blir lagret mer organisk materiale i jorda ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift.

Økologisk husdyrhold belaster miljøet mye mindre enn industrielt landbruk. Kyr som beiter ute hele eller store deler av året, bidrar langt mindre til drivgassutslipp fordi gress binder CO2. Det samme gjelder sauer, geiter og vilt. Dersom man vil være miljøvennlig, bør man først kutte ned på bilkjøring og isolere huset bedre, kjøpe økologisk kjøtt, bruke mer av dyrene til mat og kaste minst mulig. Kyr bidrar med en rekke nyttige produkter som lær, lim og benmel til gjødsel og sørger for at kulturlandskapet ikke gror igjen.

Den kjente journalisten George Monbiot har offentlig innrømmet at hans begrunnelser for å spise vegankost (uten animalske produkter) ikke holdt faglig mål. Etter å ha lest boka The vegetarian myth av Lierre Keith10 skrev han 6. september 2010 i The Guardian at han hadde tatt feil på alle punkter og at det ikke er nødvendig å kutte ut kjøtt for å være miljøvennlig. Det er fullt forsvarlig å innta animalske produkter fra økologisk småskalalandbruk;11 det økologiske ”fotavtrykket” fra slik produksjon er ofte langt mindre enn for eksempel fra mange industrielt produserte vegetabilske oljer.

LES OGSÅ  Gode argumenter for å spise rødt kjøtt

Problemene i landbruket skriver seg fra den omfattende bruken av kraftfôr fra Brasil og andre land for å få maksimal vekst og melkeproduksjon. Slike driftsformer gjør at lokale ressurser blir liggende brakk og at storfe slipper ut langt mer metan enn om de lever på gras, deres naturlige føde.7

Bellika, vegetarianere og andre som argumenterer mot å spise kjøtt, bør ta inn over seg forskning som viser at kjøttspising kan være økologisk fullt forsvarlig og heller fokusere på de virkelige ”miljøverstingene”.

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012; 2 (3): 52-60.

2.  Bellika SK. Kjøttprodukter er miljøverstinger. Aftenposten Debatt 10.12.2013: 7.

3.  Heggedal E, Jensen NK, Hermstad A mfl. En bærekraftig visjon. Aftenposten Debatt 13.10.12: 5.

4.  Fairlie S. Meat. A benign extravagance. Hampshire, UK: Permanent Publications, 2010,

5.  Steinfeld H, Gerber P, Wassenaar mfl. Livestock´s long shadow. Environmental issues and options. FAO, 2006.

6.  Rapporten er utgitt av Livestock, Environment and Development (LEAD) Intiative, som består av Verdensbanken, EU, Fransk utenriksdepartement, Tysk department for økonomisk samarbeid og utvikling, Britisk direktorat for internasjonal utvikling, USAs Avdeling for internasjonal utvikling, Dansk utviklingsdirektorat, Sveitsisk Avdeling for utvikling og samarbeid, Internasjonalt fond for landbruksutvikling (IFAD) og FNs matvareorganisasjon (FAO). Se www.virtualcentre.org

7.  Hammarskjöld B. Reduser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012; 2 (3): 62-3.

8.  Bellika SK. Beef and sustainability. SIFO: Fagrapport nr. 5, 2013. http://www.sifo.no/files/file79345_fagrapport_5-2013_web.pdf

9.  Serikstad GL. Økologisk mat – bra for klimaet. Bioforsk Tema. Ås: Bioforsk, 2007.

10.  Kieth L. The vegetarian myth. Crescent City, CA: Flashpoint Press, 2009.

11.  Monbiot G. I was wrong about veganism. Let them eat meat – but farm it properly. The Guardian, 6. Septemer 2010. http://www.theguardian.com/commentisfree/2010/sep/06/meat-production-veganism-deforestation


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner