Skip to main content

Forholdene i Norge

Både i Norge og andre land er det høy politisk og faglig aktivitet på området svak stråling og helse. Sivilingeniør Sissel Halmøy mener at det skjer mye positivt.

Generalsekretær i nystartede Folkets strålevern Sissel Halmøy tok opp en del generelle aspekter i strålingsdebatten med utgangspunkt i norske forhold. Hun mener at det skjer mye i forbindelse med debatten om stråling og helse. Stadig flere begynner å få øynene opp for at de påvirkes negativt av slik eksponering, og stadig flere begynner å si stopp til for eksempel å ha mobiltelefonsendere på egne bygninger. Den informasjonen som gis fra Statens strålevern (myndighetenes fagorgan i strålingsspørsmål), blir utsatt for kritikk, og mange føler at de ikke blir tatt på alvor av strålings- og helsemyndighetene.

– Tiden nærmer seg for at bobla sprekker. Mange kommer til å bli sinte når de forstår sammenhengen mellom egne plager og stråling, sa Halmøy. Selv er hun spesielt opptatt av barn fordi de er langt mer sårbare for svak stråling enn voksne. Som et eksempel på hva barn utsettes for, trakk Halmøy fram Xboks og andre spillkonsoller. De er sterke kilder til stråling, og barn og ungdom bruker dem mye.

LES OGSÅ  Mobilbruk og kreft i skjoldkjertelen

Grenseverdier

– Dagens situasjon er preget av uenighet om hvilke grenseverdier som beskytter befolkningens helse, sa Halmøy. Dette gjelder særlig eksponering for stråling fra trådløs kommunikasjon. Mens Statens strålevern vektlegger en grense på 10 000 000 ?W/m2, mener Folkets strålevern og Foreningen for eloverfølsomme at grensen bør senkes til mindre enn 10 ?W/m2. Halmøy poengterte at det ikke eksisterer noen grenseverdi for langtidseksponering. Nevnte grenseverdi fra Statens strålevern gjelder kun korttidseksponering (seks minutter) og skal hindre oppvarming av vev.

Finn sendere

Fjernsynsprogrammet Brennpunkt 23. september 2008 handlet om svak stråling. Et viktig innslag var om vaktmesteren på Kongsseteren i Oslo der det er en innendørs basestasjon. Vaktmesteren var blitt syk og mente det skyldtes strålepåvirkningen. Programmet førte til omfattende debatt, blant annet om hvor mobilsendere er plassert. Telenor nektet å oppgi det, men ble senere dømt til å frigi denne informasjonen. I dag kan vi alle nyte godt av dette, for eksempel hvis skal kjøpe ny bolig og ønsker å unngå å kjøpe nær en mobilsender. Da går man enkelt inn på nettsiden finnsenderen.no. – Selv om dette er et klart framskritt, mangler nettsiden informasjon om sendere for nødnettet, radio, fjernsyn og radarer, påpekte Halmøy. Hennes poeng er at det finnes flere kilder til radiofrekvent stråling enn bare sendere for mobiltelefoni. De kan alle utgjøre en helsebelastning, og for folk som er overfølsomme, er det viktig å ha oversikten over alle kilder. Da vil den enkelte ha mulighet til å kjøpe bolig eller oppholde seg i områder med mindre strålingsbelastning, dersom man er tvunget til det eller rett og slett tenker forebygging. 

Problemene blir verre

LES OGSÅ  Eloverfølsom: Lene måtte flytte fra familien til seteren med utedo

Halmøy påpekte at eksponering for svak stråling fører til at stadig flere rammes av symptomer og sykdommer som for eksempel søvnproblemer, utmattelse, demens og kreft. Likevel er det ikke avsatt noen statlige forskningsmidler for å undersøkte mulige koblinger mellom stråling og slike plager. Et aktuelt eksempel er forekomsten av hjernesvulst, som faktisk er blitt den hyppigste dødsårsaken blant barn i Norge, ulykker holdt utenom. Det finnes allerede en del utenlandsk forskning som kobler stråling fra trådløs kommunikasjon til utvikling av flere typer svulster i hodet. Halmøy kunne ikke skjønne hvorfor det i Norge ikke bevilges midler til eller settes i gang forskningsprogrammer på så viktige problemstillinger.

– Det er utført mye forskning som har vist at svak stråling har negative virkninger på helsa, noe Statens strålevern bestrider, sa Halmøy oppgitt. – Samtidig ser man at forsikringsselskaper har begynt å gjøre unntak for skader fra mobiltelefoner. De fanger tydeligvis opp trender og koblinger som ikke strålevernmyndighetene gjør, påpekte Halmøy.

Forslag til nye grenseverdier

I november 2009 ble det arrangert en internasjonal fagkongress ”EMF 2009” i Stavanger om elektromagnetisk stråling og helse, der en rekke verdensledende forskere deltok. Etter konferansen utarbeidet disse forskerne faglig baserte forslag til lavere grenseverdier. Begrunnelsen er formulert som en fagartikkel og er innsendt til et internasjonalt tidsskrift som antas å være trykket i løpet av høsten 2010.

Ny allianse

Med utgangspunkt i Stavanger-konferansen ble også en ny internasjonal allianse mot svak stråling dannet: International EMF Alliance (iemfa.org). Halmøy kunne fortelle at foreninger i stadig flere land har sluttet seg til. Norge deltar gjennom Folkets strålevern. Halmøy forventer at alliansen vil kunne få omfattende politisk påvirkningskraft når utspill i ulike land blir koordinert.

LES OGSÅ  Dårlig sædkvalitet – årsaker og botemidler

Den erfarne sivilingeniøren er smertelig klar over at mektige krefter kjemper mot et strengere regelverk for svak stråling. Likevel mener hun det nå begynner å skje så mye på politisk hold, blant forskere og ikke minst blant allmennheten, at det snart vil skje omfattende endringer på området. – Mye tyder på at vi begynner å nærme oss oppløpssiden og at deler av denne kampen nærmer seg slutten, avrundet Halmøy sitt foredrag.

Flere saker fra Baldronkonferransen:

Helse i en trådløs verden

Frontfigur for lavere grenseverdier

Stråling fra basestasjoner

Eloverfølsomhet i Sverige

Avanserte målinger av hjernen


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner