Forside > Arkiv > 2016 > Formålet med faste fra tidenes morgen

Formålet med faste fra tidenes morgen

Det finnes mange motiver for å faste ved siden av helse. Mange har imidlertid erfart at faste som ble påkrevd eller innført av andre årsaker, også hadde helsegevinster. Dette er vist etter så mange eksempler gjennom årtusener at det kan virke unødvendig å utføre kontrollerte forsøk for å finne ut hvorvidt faste kan være gunstig, noe det åpenbart er.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Shelton gjennomgår i kapittel 31:60–85 en rekke eksempler på mer eller mindre frivillig faste over kortere og lengre perioder. Disse kan man lære mye av:

1) Religiøs praksis

Delvis eller total avståenhet fra visse matvarer er blitt praktisert siden de tidligste sivilisasjonene oppsto. Både i Egypt, India, Hellas, Persia, Skandinavia og gotiske og keltiske land ble faste forskrevet. Faste nevnes hyppig i Bibelen (GT), som omtaler Elias (40 dager), Jesus (40 dager) og David (7 dager). Moses skal ha tatt lærdom av Egypt da han fastet i mer enn 120 dager på Sinaifjellet. Kristne er anbefalt ”bønn og faste” i mer enn 2 000 år, mens katolikker anser faste som en ”botsøvelse”.

2) Faste som magi

Slik praksis var utbredt blant amerikanske indianere, som brukte faste i hellige seremonier eller riter. I mange stammer ble faste brukt som innledning til voksenlivet for både gutter og jenter.

3) Som ledd i disiplinering

I mange kulturer ble faste brukt som ledd i å få skjerpe seg fysisk og psykisk. Greske filosofer fastet regelmessig, og Pytagoras skal ha fastet 40 dager før han ble eksaminert ved Universitetet i Aleksandria.

4) Periodisk og årlig faste

Lukasevangeliet nevner praksisen med å faste en dag i uka, og mange folkeslag har praktisert periodisk faste. De gamle egypterne skal ha fastet to uker hver sommer, og faste for eksempel 3–4 dager i måneden har vært brukt lenge.

5) Sultestreiker

Det mest kjente eksempelet er trolig Mahatma Gandhi (1869–1948), som brukte faste som ledd i en strategi for å frigjøre India fra britisk overherredømme. To irske proteststreiker krevde livet av to streikende etter henholdsvis 68 og 74 dagers faste. Britiske kvinner som tidlig på 1900–tallet streiket i protest mot at de ikke hadde stemmerett, ble tvangsfôret da de fastet i protest, og i 1961 brøt en sikh fasten etter 46 dagers protest for å markere krav om en egen stat.

6) PR eller stunt

Faste har vært brukt for å tjene penger fordi folk har vært villige til å se fastere som ikke hadde spist på lang tid, for eksempel to italienere. En av dem fastet 42 dager i London i 1890, 50 dager samme sted i 1891 og 30 dager i Edinburgh. Attraksjonen var trolig at folk flest trodde at det ikke var mulig å faste så lenge.

7) Eksperimentell faste

Omkring 1900 ble det utført en rekke eksperimenter hvor forsøkspersonene fastet fra noen dager til en uke. I 1912 fastet en italiensk professor under kontrollerte forhold i 31 dager. Etter hans oppfatning kunne normalvektige mennesker miste inntil 60 prosent av kroppsvekta uten å risikere helseskade.

8) Når matinntak er umulig

I en del tilfeller, slik som ved magekreft og hvor magesekken er ødelagt av syre, var spising ikke mulig (i dag kan næring gis intravenøst). Noen ganger kaster pasienten opp maten umiddelbart, eller den går rett gjennom fordøyelseskanalen uten å bli fordøyd. Slike tilstander kan vedvare i mange dager eller til og med uker.

9) Skipbrudne

sjøfolk og passasjerer

Det finnes mange eksempler på skip som er strandet eller forulykket og folk er blitt tvunget til å leve uten mat, til og med uten vann, i lengre tid. Mark Twain beskrev i sin debutbok hvordan fire sjømenn overlevde sult i 25 dager, men med unntak av en som var syk, fortsatt var i god form.

11) Innestenging i gruver

Det finnes tallrike eksempler på at gruver har falt sammen og at arbeiderne har overlevd i mange dager og uker uten mat, noen ganger også uten vann (mange dager).

12) Ved sykdom

Faste har vært brukt som kur mot mange sykdommer i årtusener. Ved templene i Toscurd Guide i 1 300 år f.Kr. var faste vanlig praksis. Hippokrates (460–377 f.Kr.) skal ha forskrevet faste så snart det forelå tegn på sykdom, Plutark (ca. 46–120) anbefalte faste en dag i stedet for medisin, og den kjente, arabiske legen Avicenna (980–1037) forskrev ofte faste i tre uker eller mer.

13) Sult og krig

Historiske data viser en rekke eksempler på sultende folkegrupper på grunn av krigshandlinger, tørke, insektangrep, oversvømmelser, tornadoer, jordskjelv, frost og snø. Mange hundre millioner har dødd under slike forhold.

14) Følelsesmessig stress

Sorg, sjokk, sinne og andre følelsesmessige traumer fører ofte til tap av matlyst, i likhet med smerte, feber eller betennelser.

15) Blant psykisk syke

En del psykisk syke har sterk aversjon mot å spise og kan ha gått i lange perioder uten mat. Mange er blitt tvangsfôret på brutalt vis, men det finnes eksempler på at sykdommen har forsvunnet etter en fasteperiode på 40 dager mens andre tiltak ikke hadde noen effekt.

16) Dvaletilstand

Enkelte folkeslag går nærmest ”i hi” om vinteren, hvilket innebærer at de har svært lav aktivitet. Inuitter holder seg i igloen hvor de beveger seg lite og bare spiser halvparten så mye som ellers. Russiske bønder i Pskoy-regionen har vært kjent for å sove ved ildstedet mesteparten av vinteren og bare våkne opp for å spise en gang om dagen. Rykter om indiske fakirer som skal kunne ligge gravlagt i sovende tilstand i opptil et år bør imidlertid ikke tas på alvor.

17) Instinktiv faste

En allmenn erfaring er at de som opplever smerte, feber, fordøyelsesvansker og selv mindre alvorlige psykiske problemer, instinktivt holder seg unna mat. Dette er en naturlig metode som dessverre velmenende sykepleiere og andre ikke forstår nytten av. I stedet dytter de på den syke ”god, næringsrik mat” slik at de skal ”bevare styrken”. Dette gjør som regel mer skade enn nytte, og ifølge Shelton er mange syke blitt verre på grunn av en slik praksis.

18) Langtids faste

Tidlig i forrige århundre var preget av mange vrangforestillinger om faste. Et leksikon fra 1931 påsto at ”Døden inntreffer generelt etter åtte dager uten mat”, og medisinske ”autoriteter” hevdet at 10–14 dager representerte det ekstreme ytterpunktet for hvor lenge mennesker kunne være uten mat. En slik uvitenhet ble etter hvert erstattet av kunnskaper om at det for enkelte er mulig å være uten mat i flere måneder. Det finnes mange eksempler på at mange kan faste i 70–90 dager, i ekstreme tilfeller 110, 118, 132 og 140 dager og enda lengre (ved fedme) uten alvorlige konsekvenser.

Selv barn kan leve uten mat i mange dager til uker, spedbarn 2–3 dager og eldre barn 7–10 dager; lengre desto eldre de er. Etter 44 års erfaring med nesten 35 000 fastende konkluderer Shelton at frykten for å være uten mat i mange dager eller noen uker stort sett er fullstendig ubegrunnet. Det er naturligvis ikke et mål å faste lengst mulig, siden alle som faster, taper kroppsvekt. Dersom fasten ikke brytes når kroppen gir signal om at det, inntreffer før eller seinere døden. Signalet er at sulten melder seg igjen, ikke bare at man får ”lyst på mat”. De som har vært virkelig sultne, vet hvordan det føles. Poenget er at man ikke faster lenger enn nødvendig, det vil si at man stanser før kroppen begynner å tære på vitale organer som hjertet, lungene, lever og nyrer.

Kilder:

1.  Shelton HS. The science and fine art of fasting. Mansfield Centre, CT: Martino Publishing, 2013

Legg igjen et svar

Bitnami