Karikerte merkekapper som “konspirasjonsteorier” er i vinden. Én ting er at kommentarfeltene er fulle av lettvinte emblemer, men vi bør kunne forvente mer fra forskning.no

Av journalist Julia Schreiner Benito Foto over: skjermdump fra forskning.no

Å omtale en person som «konspirasjonsteoretiker» og å stemple fenomener som «konspirasjonsteorier» er blitt vår tids intellektuell latskap.

Forskning.no publiserte 10.9. en artikkel om ulike norske «konspirasjonsteorier». [1] Overskriften lød: Ulv, planteolje, pandemi og EU: “Dette er de norske konspirasjons­teoriene. “ Blant annet omtales påstanden «Mills styrer Helsedirektoratet» som et eksempel på en konspirasjonsteori. Jeg vil her belyse dette eksemplet: Mills´ bånd til Helsedirektoratet er ingen teori, men et faktum som fortjener problematisering og ikke fordummende forenklinger.

Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har gjennom tiår hatt tette forbindelser til margarinprodusenten Mills. I stedet for å debattere dette, serverer forskning.no lettvinte karakteristikker om «konspirasjonsteorier». Forskning.no burde åpnet for legitim kritikk av hvordan økonomiske bindinger kan påvirke forskning og ernæringsråd.

Mills i skolekjøkkenet

Siden 1990-tallet har Mills samarbeidet med UiO om forskning på fett [2]. I tillegg driver Mills egne formidlingstiltak som «Fettskolen»: «FeteFakta er et verktøy for deg som underviser i mat og helse på ungdomsskoletrinnet. Det er basert på kompetansemålene i læreplanen og består av fiks ferdige undervisningsopplegg fylt med inspirasjon, tips og triks, med mål om å bistå i en hektisk hverdag og bidra til lærerike økter på skolekjøkkenet» [3].

Er det greit at Mills har inntatt skolekjøkkenet?

Direkte fra Mills til Helsedirektoratet

Linda Granlund (bildet over) gikk i 2015 direkte fra sin direktørstilling i Mills til toppjobb i Helsedirektoratet – uten karantene [4]. I privat sektor er karantenetid vanlig praksis for å unngå interessekonflikter. I statlig sektor gjelder Karanteneloven bare statsråder, ikke etatsdirektører [5]. Når kommersielle og offentlige roller overlapper, bidrar det til å svekke folks tillit.

Komplekset av byråkrati, kapital, forskning og media gir et toppstyrt, ensrettet resultat. Det hindrer den diskusjon som vitenskapelige framskritt trenger, og det styrker bildet av makten som dommer over rett og galt.

Når Mills står for forskningen

Alliansen mellom Helsedirektoratet og Mills er lukrativ når selskapet får forskningsresultater som kan brukes til å styrke egne produkter. For eksempel viste en studie i Food & Nutrition Research (2016), finansiert av Mills i samarbeid med UiO og Nordisk råd, at daglig inntak av utvalgte Mills-produkter reduserte kolesterolnivået [6]. Det er naivt å overse at en slik konklusjon gagner Mills.

Det er veldokumentert at flere sentrale norske ernæringsforskere har deltatt i prosjekter finansiert av Mills [7]. UiO har imidlertid ikke et lett tilgjengelig register som viser honorarer eller støtte fra private aktører. Derfor er det vanskelig for oss å vurdere habilitet og påvirkning.

Et spørsmål om habilitet

Granlunds medforfatterskap på 2016-studien er ett illustrerende eksempel: Hun bidro som forsker mens hun samtidig hadde en lederrolle i Helsedirektoratet. Selv om det er vanlig at forskningsartikler publiseres etter at forskere skifter stilling, reiser det habilitetsspørsmål når kommersielle interesser og offentlige råd overlapper. I den sentrale studien oppgir forfatterne at Mills var med på studiedesign, gjennomføring og logistikk, og at flere medforfattere var ansatt i Mills [6].

Flere metaanalyser viser at forskning finansiert av næringslivet har større sannsynlighet for å oppnå «gunstige» resultater for sponsoren. For eksempel:

Harvard Nutrition Source oppsummerer at forskning som er hel- eller delvis finansiert av mat- og drikkeindustrien er 4–8 ganger mer sannsynlig å rapportere funn som er positive for sponsoren [8].

Industrifinansiert forskning gir gevinst for sponsoren

En analyse i PLoS Medicine viste at industristøttet ernæringsforskning hadde en klar tendens til at resultatene favoriserte sponsoren. Industrifinansiert ernæringsforskning kan justere doser og kontroller slik at sjansen for gunstige resultater økes, eller at negative effekter ikke når statistisk signifikans. Studien viser at sjansen for «gunstig konklusjon» var ca. 7,6 ganger høyere med industrifinansiering sammenlignet med uavhengig forskning [9].  

En gjennomgang av «Food industry sponsorship of academic research» peker på at sponsede publiseringer ofte former forskning mot temaer og metoder som gagner industrien [10]. For eksempel ved å analysere komponenter framfor helhetlig kost. Dessuten at negative effekter av produkter ikke blir undersøkt.
Systematiske oversikter/Cochrane-oppdatering bekrefter «funding bias», også innen ernæring [11].

Disse funnene viser et uheldig mønster, ikke «konspirasjonsteorier».

Det er selvsagt forskjell på faktiske konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Drapsforsøket på Hitler i 1944 var en konspirasjon: hemmelig, koordinert og med et konkret mål. Kritikk av Mills’ rolle er derimot verken hemmelig eller spekulativ. Problemet oppstår når forskning.no kaller åpen, dokumenterbar kritikk av interessekonflikter for «konspirasjonsteorier». Saklig debatt blir latterliggjort og avsporet i stedet for belyst.

Helsedirektoratets og ernæringsrådenes legitimitet svekkes når det ikke er full åpenhet om økonomiske bindinger. Å belyse interessekonflikter er ingen “konspirasjonsteori”.

Referanser

1.Forskning.no: https://www.forskning.no/om-forskning-overtro-politikk/ulv-planteolje-pandemi-og-eu-dette-er-de-norske-konspirasjonsteoriene/2549167

2. Mills (u.å.). Forskning og samarbeid. https://mills.no

3. Mills (u.å.-b). Fettskolen (FeteFakta). https://mills.no/fettskolen

4. Helsedirektoratet (2015, 23. juni). Linda Granlund blir ny divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no

5. Lovdata (2005). Lov om karantene for politiske stillinger (karanteneloven). https://lovdata.no

6. Ulven SM, Myhrstad MCW, Holden M, Holven KB, Retterstøl K, Granlund L (2016). A diet rich in rapeseed oil and margarines reduces serum cholesterol in hypercholesterolemic subjects. British Journal of Nutrition, 115(11), 2057–2066. DOI: 10.1017/S0007114516001385

7. Pigsborg K, Ulven SM, Holven KB et al. (2022). European Journal of Nutrition, 61, 3683–3695. DOI: 10.1007/s00394-022-02860-7

8. Harvard T.H. Chan School of Public Health (u.å.). Industry-Funded Research. https://nutritionsource.hsph.harvard.edu/industry-funded-research/

9. Lesser LI, Ebbeling CB, Goozner M, Wypij D, Ludwig DS (2007). Relationship between funding source and conclusion among nutrition-related scientific articles. PLoS Medicine, 4(1): e5. DOI: 10.1371/journal.pmed.0040005

10. Steele S et al. (2023). Food industry sponsorship of academic research: a review. Public Health Nutrition, 26(6):1123–1133.

11. Cochrane Collaboration (2020). Industry sponsorship and research outcome bias. Cochrane Database of Systematic Reviews.