Skip to main content

Forskning og propaganda om effektene av mobilstråling

Boka Mobiltelefonins hälsorisker består av 12 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en generell bakgrunn til strålingstematikken. Det første kapitlet gir en kort innføring i elektromagnetisk stråling, og det andre om de offisielle grenseverdiene som er satt for å beskytte oss. Essensen i disse to kapitlene er at vår eksponering for elektromagnetiske felt og svak, radiofrekvent stråling har økt dramatisk den siste tiårsperioden, hovedsakelig pga. mobiltelefoniens kraftige ekspansjon.

Tekst Iver Mysterud   Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: Mona Nilsson
Tittel: Mobiltelefonins hälsorisker. Fakta om vår tids största miljö- och hälsoskandal
Utgivelse: Mona Nilssons Miljöbyrå, 2010
ISBN: 978-63-331-48
Pris: kr 124 (capris.no)[/gdlr_box_icon]

Gjeldende grenseverdier beskytter bare mot akutte termiske effekter (oppvarming av vev). Nilsson kaller dette ”det termiske paradigmet”, som ble etablert av amerikanske militære på 1950-tallet. Det har siden blitt forsvart på det sterkeste, først av hensyn til forsvarspolitiske interesser og senere med økt hensyn til de enorme økonomiske interessene i forbindelse med mobiltelefoni. Grenseverdiene er satt uten hensyn til at strålingen har ikke-termiske effekter (som ikke gir oppvarming av vev, men har en rekke andre fysiologiske effekter). Ikke-termiske effekter utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsa ifølge en rekke forskere.

Del 2 handler om forskning på effekter av mobilstråling. I det første kapitlet oppsummeres argumenter fra en rekke forskere, fagfolk og andre som har ropt varsko her om helseeffektene helt tilbake til 1920-tallet.

Mobilbasestasjoner

Det andre kapitlet diskuterer helserisikoene fra stråling fra mobilbasestasjoner (sendere). En rekke studier har bekreftet at mennesker påvirkes negativt av slik stråling, både etter langtidseksponering og etter kort tid. Både risiko for kreft og mikrobølgesyndromet øker i nærheten av slike master. Strålingen påvirker vårt sentralnervesystem, våre hormonnivåer, stresser oss og svekker vårt immunforsvar ved de nivåer vi eksponeres for fra mobilbasestasjoner. En rekke vitnemål fra hele verden bekrefter disse resultatene.

De fleste studier som ikke viser noen effekter, gjelder dels bare korttidseksponering på mindre enn en time, dels har de store metodiske svakheter. De er også delfinansierte av mobilindustrien.

Også radio- og TV-master (sendere) avgir radiofrekvent stråling, og gjentatte studier har påvist en økt risiko for kreft, særlig hos barn, i nærhet av slike master. Nilsson påpeker at mobilstråling like fullt er det største problemet. En undersøkelse viser at mobilstråling bidrar med over 80 prosent, mens radio/TV-master knapt står for 12 prosent av den radiofrekvente strålingen.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Termiske og ikke-termiske effekter«]Med termiske effekter forstås den oppvarming av vev som forårsakes av en gitt strålingsmengde. Myndighetenes grenseverdier er basert på termiske effekter av stråling, dvs. at grenseverdiene er satt så lavt at det ikke skal kunne skje oppvarming. Med ikke-termiske effekter menes andre påvirkninger enn det som har med oppvarming å gjøre. Det betyr at stråling som er for svak til å gi oppvarming, kan gi andre typer biologiske effekter, f.eks. danning av såkalte mikrokjerner i cellene, endret funksjon av cellemembraner og økt lekkasje av proteiner inn i hjernevevet.[/gdlr_box_icon]

Helserisikoer av mobilstråling

LES OGSÅ  Velskrevet om epilepsiens historie

Tredje kapittel i andre del gir en oversikt over helserisikoer av mobilstråling. Dette gjelder kreft, spesielt hjernekreft og hudkreft (malignt melanom). Mange celleforsøk har vist at mobilstråling kan skade og etter hvert føre til kreft. Studier av forsøksdyr viser også at mobilstråling er kreftframkallende. Andre effekter av mobilstråling er økt risiko for grå stær og skader på øyet, hjerneceller, spermier og på avkommet. Hjertets rytme, kroppens stressystemer og hormonnivåene påvirkes også negativt. Strålingen stresser hjernen og gjør det vanskeligere å sove. Den påvirker produksjonen av hormoner og signalstoffer som er forbundet med velvære, som øker risikoen for depresjon, angst og selvmord.

Dyr og trær

Fjerde kapittel oppsummerer forskning som tyder på at dyr og trær stresses av strålingen. Gråspurv og andre småfugler reduseres i antall i takt med økt stråling. Kalver som fødes nær mobilmaster, har økt forekomst av grå stær. Kyr blir syke nær sendere. Trær stresses av strålingen og dør. Lesere som ønsker flere eksempler og studier henvises til BioInitiative-rapporten (bioinitiative.org) og en sammenstilling utført av den britiske organisasjonen Powerwatch (powerwatch.org.uk/studies.asp).

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Hvem bør lese Mobiltelefonins hälsorisker?»]Bokas målgruppe omfatter store deler av allmennheten fordi dette handler om teknologi vi alle bruker, eksponeres for og påvirkes av. I praksis vil leseren tilhøre den delen av allmennheten som har evne (og motivasjon) til å lese faglige framstillinger. Boka burde leses av alle leger og andre som behandler eller pleier syke mennesker. Den er også sentral for alle som interesserer seg for helse- og miljørelaterte spørsmål. Boka er også sentral for politikere. Sist, men ikke minst, er den viktig for folk som er hyppige brukere av trådløs kommunikasjon, enten privat eller i arbeid, foresatte til barn og ungdom, og folk som sliter med symptomer på ”mikrobølgesyndromet”, for eksempel trøtthet, søvnproblemer, hodepine og depressive tendenser (se ramme).[/gdlr_box_icon]

Propaganda

Dette er overskriften på del 3. De to første kapitlene handler om hhv. forskning i industriens tjeneste og rapporter som blir manipulert til mobilindustriens fordel. Det tredje kapitlet handler om det private, lukkede selskapet ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection), som har mye makt, særlig når det gjelder å fastsette grenseverdier. ICNIRP er en sentral del av et nettverk av forskere med et felles syn på helserisiko ved stråling. Nilsson kaller dem for ICNIRP-kartellet, og dette kapitlet viser hvordan de jobber. De ICNIRP-tilknyttede forskerne sitter på begge sider av bordet i spørsmålet om stråling og i alle relevante organisasjoner som bl.a. WHO. I praksis er ICNIRP et ekspertmonopol av forskere med et gitt grunnsyn og som har nære forbindelser til mobiltelefonibransjen og forsvarsindustrien. Offisielt sett er de ”uavhengige”, men Nilsson kaller det et tredjeparts ekspertmonopol, der ”uavhengige” tredjeparter har nære forbindelser til industrien. Siden kartellet taler industriens sak, er det ikke merkelig at det har utarbeidet grenseverdier som beskytter mobilbransjens interesser og ikke folkehelsa.

ICNIRP har gjennomført omfattende PR-kampanjer for sine egne grenseverdier for å begrunne at mobiltelefonbruk er risikofri. Gjennom WHO har kartellet i samarbeid med industrien trukket opp retningslinjer for forskningen verden rundt for å kontrollere ”vitenskapen”. Samme hva egen eller andre forskeres virkelige uavhengige forskning kommer fram til, gjentar kartellet sine industrivennlige teser, som industrien igjen henviser til. Dette er budskap vi alle har hørt til det kjedsommelige:

  • Det har gjennomgående ikke blitt påvist noen risikoer under grenseverdiene.
  • Grenseverdiene beskytter med god margin.
  • Alle eksperter er enige.

Sentrale svenske eksperter

LES OGSÅ  Prinsippene bak ernæringsterapi

Det fjerde kapitlet presenterer i detalj fire sentrale svenske eksperter som Nilsson mener vi ikke kan stole på i strålingsspørsmål. I dette kapitlet begrunner hun hvorfor.

Svenske myndigheter

Kapittel 5 handler om svenske myndigheter som ikke gjør jobben sin i forbindelse med svak stråling. Dette er primært Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM), tilsvarende Statens strålevern i Norge. En rekke statlige tilsynsmyndigheter er blitt til for å beskytte befolkningens helse. Nilsson hevder at disse myndighetene i mange tilfeller i realiteten har inngått et samarbeid med de bedrifter de er satt til å overvåke. Utfallet er at allmennheten gis feilaktig informasjon, og fakta forties. I dette kapitlet viser hun hvordan SSM har gått fram for å tone ned risikoen ved svak stråling. De påstår at ingen forskning har dokumentert noen helsefare. Dersom man skulle få symptomer som likner mikrobølgesyndromet, står man i praksis uten hjelp og beskyttelse fra svenske helsemyndigheter. Disse har offisielt i oppdrag å arbeide for et trygt strålemiljø og beskytte allmennheten mot skadelige effekter av stråling. Nilsson påstår at i dagens Sverige er strålingsofre rettsløse i praksis. SSM bruker PR-byråer for å kommunisere sine budskap så tydelig som mulig og forsøker bevisst å villede, gi feilaktig eller ufullstendig informasjon og banalisere strålingen.

Selv om dette kapitlet handler om svenske forhold, har det etter mitt skjønn stor relevans for debatten i Norge, ikke minst for å forstå Statens strålevern.

Det siste kapitlet (6) i del 3 handler om bakvaskelseskampanjen som ble ført mot den svenske legen og hjernekreftforskeren Lennart Hardell.

Pasienthistorier og referanser

En rekke steder i boka presenterer Nilsson pasienthistorier for å vise hvordan enkeltmennesker påvirkes og rammes. Alle kildene som omtales, er referert i 556 fotnoter, noe som gjør det enkelt å sjekke dem. Mange av kapitlene har oversiktlige sammendrag. Det eneste jeg savner, er et gjennomarbeidet stikkordregister.

LES OGSÅ  Lavkarbokosthold i klinisk praksis

En fullstendig oversikt over all forskning på dette området ville ha sprengt rammene for en bok. I stedet gir Nilsson leseren en oversikt over risikoen med trådløs kommunikasjon og et innblikk i hvorfor temaet ikke har fått den oppmerksomheten det burde. Boka er oversiktlig og presenterer en tydelig analyse av tingenes tilstand. Omtale av enda flere forskningsstudier ville gjort boka enda lenger og lesbarheten dårligere.

Epilog

Mobiltelefonins hälsorisker avrundes med et etterord om dagens virkelighet i forbindelse med svak stråling. Stadig flere mennesker blir syke av den, og mange tvinges til å flytte. Søvnproblemene øker i omfang, og det samme gjør salget av søvnmedikamenter og antidepressiva. Forekomsten av hudkreft og hjernekreft øker. Nilsson roper et kraftig varsko om denne utviklingen. Hvor mange må ofre helsa før noen reagerer?

Les også:

Forskning og propaganda om effektene av mobilstråling

Kilder

1.  Nilsson M, Lindblad M. Spelet om 3G. Fakta och desinformation i det trådlösa samhället. Ljusdal: Medikament Förlag, 2005.

2.  Smith CW, Best S. Electromagnetic man: Health and hazard in the electrical environment. London: J.M. Dent & Sons Ltd., 1989.

3.  Becker RO. Cross currents: the perils of electropollution. Los Angeles, CA: Jeremy P. Tarcher, 1990.

4.  Brodeur P. The great power-line cover-up: how the utilities and the government are trying to hide the cancer hazards posed by electromagnetic fields. Boson, MA: Little, Brown & Company, 1995.

5.  Levitt BB. Electromagnetic fields: a consumer’s guide to the issues and how to protect ourselves. San Diego, CA: Harcourt Brace, 1995.

6.  Hyland GJ. Physics and biology of mobile telephony. The Lancet 2000; 356: 1833-6.

7.  Carlo G, Schram M. Cell phones: invisible hazards in the wireless age. New York, NY: Carroll & Graf, 2002.

8.  Kane RC. Cellular telephone Russian roulette: a historical and scientific perspective. New York: Vintage Press, 2002.

9.  Philips A, Philips J. The Powerwatch handbook: simple ways to make you and your family safer. London: Piatkus, 2006.

10.  The BioInitiative Working Group. A rationale for a biologically-based public exposure standard for electromagnetic fields (ELF and RF). 2007 (bioiniative.org).

11.  Bruun B-I. De trådløse samfund: myter & fakta. København: Books on Demand GmbH, 2008.

12.  Johansson O. The London resolution. Pathophysiology 2009; 16: 247-8.

13.  Kraus W. Mobilstråling. Oslo: Spartacus, 2009.

14.  Rampton S, Stauber J. Trust us, we’re experts: How industry manipulates science and gambles with your future. New York, NY: Jeremy P. Tarcher/Putnam, 2001.

15.  Havas M. Electromagnetic hypersensitivity: biological effects of dirty electricity with emphasis on diabetes and multiple sclerosis. Electromagnetic Biology and Medicine 2006; 25: 259-68.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner