Skip to main content

Forskning på stråling, helse og eloverfølsomhet

Forskning på negative påvirkninger av mobilstråling er vanskelig tilgjengelig grunnet ”politisk korrekte” tolkninger og forskere som har nære koblinger med mobilindustrien. Cand.scient. Ida Solheim ga på konferansen sin vurdering av hva som skjer.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Solheim ble involvert i problematikken rundt eloverfølsomhet da et nært familiemedlem ble rammet av tilstanden for noen år siden. Med egen forskningsbakgrunn (på et annet felt) var det naturlig for henne å sette seg grundig inn i forskningen på ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling og helse. På konferansen framla hun sentrale funn fra forskningen og kom med en del betraktninger om forskning, forskningsprosessen og det fagpolitiske ”spillet” som utfolder seg rundt forskningen.

Solheim tok utgangspunkt i fagfellevurdert forskning publisert i internasjonale tidsskrifter. Resultatene måtte i tillegg være gjentatt av andre. Basert på slike kilder vet man at elektromagnetisk stråling kan føre til stressede celler, enkle og doble brudd på arvestoffet (DNA), lekkasjer gjennom blod-hjerne-barrieren, nedsatt fruktbarhet hos mennesker og dyr, nedsatt immunforsvar og en rekke andre negative helseeffekter.

I befolkningsundersøkelser er det funnet at vanlige symptomer på stråling hos folk som bor nær mobilmaster, er utmattethet, lider av hodepine, irritabilitet, søvnvansker og depresjon. I tillegg ser det ut til at denne typen stråling kan føre til atferdsvansker hos barn.

LES OGSÅ  Trådløs stråling kan skade planter og dyr

Kritikkverdig norsk studie

Solheim trakk fram en norsk studie om mobilstråling og hodepine som eksempel på forskning med tvilsom tolkning og konklusjon.7 Her fant forskerne ingen kobling, men Solheim mente at forskningsdesignen var for dårlig og at logikken i resonnementet ikke holdt mål.

Studien fant at forsøkspersonene fikk hodepine både når strålingen var av og når den var på. Forskerne konkluderte at det var forventningen om hodepine (”noceboeffekten”) som utløste hodepinen. De konkluderte også at ingen får hodepine av å snakke i mobiltelefon.

Studien omfattet imidlertid bare 17 forsøkspersoner som mente de fikk hodepine av å snakke i mobiltelefon. Ingen eloverfølsomme var invitert til eksperimentet. Forsøkspersonene ble under kontrollerte forhold eksponert for høyfrekvent stråling som var på eller av i fire forsøk, men de visste ikke selv når den var på eller av. Solheim poengterte at noen hadde hodepine allerede da de kom til laboratoriet, og at et flertall svarte korrekt at strålingen var på når den faktisk var det.

Lavfrekventkomponenten i mobilstråling var heller ikke med i testen, så sammenlikningen med mobilstråling var ikke helt reell. Solheim var enig i at det er mulig at enkelte kan få hodepine av å forvente at det vil skje. Det betyr imidlertid ikke at man kan avvise muligheten for at noen faktisk får vondt i hodet av å snakke i mobil, mente hun. Solheim brukte en analogi med et selskap med tre retters middag:

  • Forrett: Du blir bestrålt på veien til laboratoriet.
  • Hovedrett: Du blir bestrålt (eller ikke bestrålt) i laboratoriet.
  • Dessert: Du tror du får hodepine av å bli bestrålt.

Middagsgjestene spiste de tre rettene, og alle ble syke. Forskerne konkluderte da at det må ha vært noe annet enn hovedretten som gjorde gjestene syke, og at dette andre høyst sannsynlig var desserten. Slik kan man ikke konkludere, mente Solheim.

LES OGSÅ  Svensk toppforsker om stråling og helse

Konsistent forskning

Solheim redegjorde for Statens stråleverns kriterier for vitenskapelig dokumentasjon og presenterte påstander som etatens representanter hadde fremmet i mediene. Ett av etatens kriterier er at ulike befolkningsstudier utført med samme metodikk må gis samme resultat. Solheim trakk fram at det nettopp er konsistens når det gjelder hvilke symptomer det er overhyppighet av rundt mobilantenner (basestasjoner): trøtthet, hodepine, irritabilitet og søvnvansker – og at dette gjerne kalles”mikrobølgesyndromet”. Jo nærmere antenna, desto sterkere eller mer hyppige symptomer. Dette mønsteret er funnet bl.a. i Frankrike, Spania og Egypt.

Finansiering

Solheim hevdet at en del forskere har tendens til å komme med ”politisk korrekte” tolkninger, dvs. slike som passer inn i oppfatningen til oppdragsgiver, politiske eller bevilgende myndigheter, maktapparatet eller en majoritet av forskersamfunnet.

Solheim trakk også fram en annen grunn til at mange forskningsresultater gir ulike svar: I forbindelse med stråling er det vist at det i industrifinansiert forskning er funnet negative effekter i 28 % av studiene, mot 67 % av studier med uavhengig finansiering. Tilsvarende har man i 72 % av industrifinansiert forskning ikke funnet noen effekter, mot 33 % i uavhengig finansierte studier.8;9, s. 28

Solheims oppfordring er klar når man skal orientere seg i virvaret om helsevirkninger av elektromagnetisk stråling: Følg pengene! Dette er i tråd med erfaringene fra annen industri som påvirker forskningen, slik som tobakksindustrien og farmasøytisk industri.

Ekspertkomiteer med slagside

Helsemyndighetene i ulike land ved deres fagorganer (Statens strålevern i Norge) nedsetter av og til ekspertutvalg for å få råd om hva forskningen viser. Selv om prinsippet er fornuftig, er sammensetningen av komiteene avgjørende. Hvem blir håndplukket til å sitte der? I Norge ble det høsten 2010 nedsatt en slik ekspertkomité. Solheim påpekte at de fleste av ekspertene i utgangspunktet hadde samme faglige syn i disse spørsmålene. De fleste ekspertene var norske og et par svenske, noe som også ble påpekt i et kritisk oppslag i Morgenbladet i mars.10

LES OGSÅ  Fem grunner til at det forskes mindre på kvinnehelse

I Sverige har flertallet av medlemmene i en tilsvarende ekspertkomité nær tilknytning til den private stiftelsen som utarbeider grenseverdier for stråling (ICNIRP). Høsten 2008 avslørte NRK Brennpunkt nære forbindelser mellom ICNIRP-medlemmene og telekombransjen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) utelukket nylig den tyske professoren Alexander Lerchl fra et ekspertutvalg som skal uttale seg om stråling og kreft. Solheim påpekte at dette er samme person som har ført en svertekampanje mot østerrikske forskere som har funnet helserisiko ved stråling. Solheim spurte retorisk hvem som kom til å være nestemann ut, altså til å bli erklært uegnet som ekspert på stråling og helse. 

En måned etter konferansen ble det klart at det ble den svenske forskeren Anders Ahlbom fra Karolinska Institutet, som ble nestemann ut. Han ble erkjent inhabil av ”The International Agency for Research on Cancer (IARC). Ahlbom har i en årrekke sittet i et ekspertpanel for IARC for å vurdere kreftrisiko fra mobiltelefonstråling. IARC handlet raskt da den svenske journalisten Mona Nilsson hadde gravd fram at Ahlbom er direktør i sin brors firma Gunnar Ahlbom AB. Dette Brusselbaserte lobbyfirmaet ble grunnlagt for å hjelpe klienter med spørsmål om blant annet strålingsrelaterte temaer. Anders Ahlbom hadde latt være å nevne denne koblingen i sin deklarasjon av mulige interessekonflikter, som kreves for å delta i ekspertpaneler hos IARC.11 

 

Les også:

Stråling, helse og ”kanarifuglene” blant oss

Hustakenes Robin Hood

Eloverfølsomhet et problem for mange norske

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner