Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Førstehjelp ved keisersnitt

Førstehjelp ved keisersnitt

Hvis man først har forløst et barn med keisersnitt, kan man etterpå med en enkel metode overføre moras viktige bakterier til barnet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Teknikken består i å bruke en kompress (gasbind) og selv overføre bakterier fra moras skjede til barnet, en teknikk som Martin Blaser omtaler i sin bok.1:208 Han viser til erfaringene til sin kone, lege Gloria Dominiguez-Bello, som driver forskning i mikrobiologi og har studert denne prosedyren på Puerto Rico. Fordi en baby som er forløst med keisersnitt ikke får overført viktige bakterier fra moras fødselskanal, gjør man dette manuelt ved hjelp av en kompress. Dette gjøres av mora eller av en hjelper som plasserer kompressen i skjeden så den samler opp sekreter fulle av bakterier. Denne oppsamlingen av bakterier gjøres før selve fødselen. Rett etterpå strykes babyens hud og munn med kompressen. Som Blaser påpeker, er ikke dette det samme som en vaginal fødsel, men mikrobiologisk er det et steg i riktig retning.

Han forventer at denne teknikken eller varianter av den vil bli standard praksis i løpet av noen få år. Like fullt erkjenner Blaser at metoden ikke er perfekt eller uten problemer. Noen få babyer risikerer å få overført infeksjoner fra sine mødre. Dette kunne ha skjedd uansett, men det vil alltid være en mistanke om at kompressteknikken forårsaket den. Det er derfor et poeng å undersøke mødre for potensielle patogener. Hvis man rutinemessig begynner å samle opp bakterier fra mødres skjede før fødsler med keisersnitt, vil det være behov for å overvåke utfallene over tid. Kanskje vil man etter hvert få innsikt i hvilke av moras bakterier som er viktige å få overført og bare gi disse til babyen, noe imidlertid Blaser tviler på vil skje. Han antar at de fleste av bakteriene – i sitt mangfold – vil være nyttige.

Kilder:

Annonse:

1.  Blaser MJ. Missing microbes: How killing bacteria creates modern plagues. London: Oneworld Publications, 2015.

2.  Eggesbø M, Botten G, Stigum H mfl. Is delivery by cesarean section a risk factor for food allergy? Journal of Allergy and Clinical Immunology 2003; 112: 420–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12897751

3.  Eggesbø M, Botten G, Stigum H mfl. Cesarean delivery and cow milk allergy/intolerance. Allergy 2005; 60: 1172–3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16076303

4.  Sevelsted A, Stokholm J, Bønnelykke K mfl. Cesarean section and chronic immune disorders. Pediatrics 2015; 135: e92–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25452656

You may also like
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient
Uberettigede skremsels- propaganda mot vitaminer
Gravide kvinner bør unngå magnetfelt

Legg igjen et svar