Boka Defending beef bør leses av alle som er opptatt av bærekraftig matproduksjon, klimaproblemer, dyrevelferd og hva som er sunt å spise. Den amerikanske biologen og juristen Nicolette Hahn Niman gir i boka en suveren oversikt over disse temaene, med utgangspunkt i kritikk som er reist mot storfekjøtt – både produksjonen og helsemessige argumenter.

Tekst Iver Mysterud

Forfatter: Nicolette Hahn Niman
Tittel: Defending beef: The ecological and nutritional case for meat
Utgiver: Chelsea Green Publishing
Utgivelsesår: 2021 (290 sider)
ISBN: 978-1-64502-014-1
Pris: £11,95 (heftet; www.amazon.co.uk)

Boka er solid forankret i vitenskap, og Niman har en god bakgrunn for å skrive den. Hun har grunnutdanning både i biologi og juss og har som jurist aktivt arbeidet mot industriell husdyrproduksjon i USA. Hun ser imidlertid også bransjen fra innsiden siden hun nå er gift med en kvegbonde. Niman var i 30 år vegetarianer og har først nylig begynt å spise kjøtt igjen, primært storfekjøtt fra egen gård. At hun samtidig er biolog, gjør henne særlig godt kvalifisert for å orientere seg i kostholdsdebatten og å lande med begge beina trygt plassert på bakken.

Niman baserer seg på det beste som er produsert av forskning om temaene hun tar opp. Hun legger stor vekt på offentlig statistikk, men toner ned data og analyser fra den industrielle storfebransjen. Dette gjør hennes framstilling troverdig.

Her er mye å lære for oss alle. Til forskjell fra det inntrykket man kan få i mediene, er det i USA omtrent samme antall kveg som for hundre år siden. Selv om amerikanerne får i seg flere kalorier, spiser de mindre rødt kjøtt, særlig fra storfe, enn noen gang i historien. De spiser også mindre smør, helmelk og mye mindre mettet dyrefett. På den annen side har forbruket av sukker, korn og industrielt produserte planteoljer økt kraftig. Det er disse matvarene, ikke inntaket av storfekjøtt og dyrefett, som er årsaken til den sterke økningen i fedme og kroniske sykdommer amerikanerne er rammet av. Niman er sterkt uenig i påstanden om at storfe og storfekjøtt er ansvarlig for klodens klima- og miljøproblemer og menneskets helseproblemer. Bokas ulike kapitler tar opp alle relevante sider omkring dette.

Oversikt

Defending beef består av en innledning som gir god oversikt over innholdet. Den etterfølges av en del betraktninger om miljømessige og kulturelle aspekter ved storfeproduksjon (kap. 1–6) og en del om helsemessige og smaksmessige sider ved storfekjøtt (kap. 7–8). Boka avsluttes med en del om 1) alt Niman er kritisk til med industriell husdyrproduksjon og 2) vurdering av to vanlige etiske innvendinger mot å spise storfekjøtt: Er det i det hele tatt moralsk forsvarlig å spise kjøtt? Vil det bidra til sult i verden at noen spiser kjøtt? Defending beef har en omfattende kapittelvis sortert sluttnoteliste og stikkordregister, men inneholder verken illustrasjoner eller tabeller.

Niman tar opp dagens viktigste stridseple med en gang, nemlig storfes rolle i å forårsake klimagassproblemer. Kapittel 1 er bokas lengste på 53 sider. Hun viser at tallene som brukes om klimagassutslipp fra storfeproduksjon, ofte er feilaktige og overdrevne. Niman mener at et fokus på storfe og storfekjøtt er en distraksjon fra det saken i praksis burde handle om, nemlig hvordan vi kan kutte ned på forbruket av fossilt brensel og å gjenopprette liv i tørre, døende landområder. Kritikken av storfeproduksjon bør ifølge Niman skille mellom den industrielle produksjonen, der dyra spiser mye korn og kraftfôr, og produksjon der dyra stort sett spiser gras. Ved godt forvaltet storfeproduksjon der dyra spiser gras, kan det faktisk bindes mer karbon i jordsmonnet enn det som slippes ut (altså en netto gevinst). For Niman er derfor det reelle spørsmålet om storfe kan produseres på måter som er nøytrale eller fordelaktige for jordas klima. Hun er overbevist om at dette er mulig etter å ha studert faglitteraturen gjennom to tiår og hatt kontakt med bønder fra mange steder i verden som driver med regenerativ kjøttproduksjon, inkludert hennes egen gård. Niman tar opp en rekke argumenter og innfallsvinkler omkring storfe og klimaproblemer og lander på en solid konklusjon: Storfe er del av løsningen, ikke problemet, når det gjelder klima- og miljøproblemer, men produksjonsmåten er avgjørende.

Både i forhistorisk tid, opp gjennom historien og i dagens samfunn har beitende dyr vært en viktig del av en rekke av jordas økosystemer (kap. 2). I dag er mange dyrearter utdødd/utryddet eller bestandene er redusert, og da spiller beitende husdyr en viktig rolle i økosystemene. På denne bakgrunn mener Niman at jordbrukssubsidier og -incentiver bør brukes for å støtte grasbasert husdyrproduksjon.

Kapittel 3 handler om vannkvalitet og avrenning fra landbruket. Godt forvaltede grasområder er beste tiltak for å motvirke avrenning og sikre god vannkvalitet.

I kapittel 4 er temaet biologisk mangfold, og gressende kveg gjør mer for å hjelpe mangfoldet enn for å skade det. Ved fornuftig beiting skapes mer mangfoldige og robuste økosystemer. Det er større mangfold i områder som beites, enn der det ikke beites.

Forørkning og jorderosjon er reelle problemer, men Niman mener at overbeiting fra husdyr i mange tilfeller blir feilaktig framstilt som synderne (kap. 5). I mange tilfeller er andre typer menneskelig aktivitet de reelle årsakene. Ofte er dyrking av avlinger det største problemet, ikke beiting av husdyr. Når en plog settes i jorda, kan det føre til alvorlige problemer, som erosjon. Oppfôring av dyr på gras skjer uten at man må pløye. Opp gjennom historien har plogen, ikke dyra, ført til de største problemene. I de tilfellene der husdyr har skapt problemer, dreier det seg om dårlig forvaltning av dyra heller enn overbeiting.

Kapittel 6 fokuserer på folk som arbeider med ikke-industriell husdyrproduksjon, spesielt på familiedrevne gårder. Dette er ifølge Niman gode og meningsfylte arbeidsplasser, med nærhet til livet og naturen. Slike gårder gir også gode oppvekstvilkår for barn. Når barn vokser opp på gårder – eksponert for et vidt spekter av mikroorganismer – får de for eksempel mindre allergier og astma.

Helseaspekter

Kapittel 7 handler om den misvisende kritikken som er reist mot kjøtt generelt og rødt kjøtt, særlig fra storfe. Dette er temaer vi regelmessig skriver om i Helsemagasinet, og vi er helt på linje med Niman i framstillingen: Mettet fett gir ikke hjerte- og karsykdom. Påstanden om at rødt kjøtt er helseskadelig, holder ikke vann. Det kan være lurt å skille mellom ubearbeidet og bearbeidet kjøtt når det gjelder helseeffekter. Høyt inntak av sukker, korn og ”raske” karbohydrater er mer sannsynlige årsaker til hjerte- og karsykdom enn mettet fett og rødt kjøtt. Niman problematiserer også påstandene om at inntak av rødt kjøtt kan føre til diabetes og kreft. Hun er sterkt kritisk til ”falskt kjøtt” – til planteproduserte kjøtterstatninger. De er sterkt industrielt bearbeidet. Hun mener at den industrielle kjøttproduksjonen har behov for en rekke forbedringer, men ser på falsk kjøtt som en distraksjon. Den får fokus vekk fra der det bør være. Niman oppsummerer også hva jegere og sankere spiser og får fram at de har lite av de kroniske sykdommene vi sliter med i vår tid.

I kapittel 8 tar hun opp at storfekjøtt smaker godt og at man ikke skal undervurdere smaksopplevelser av ulike typer mat. I tillegg har storfekjøtt høy næringsverdi – et tema hun går grundig gjennom.

Vurdering

Defending beef er en viktig bok som alle med interesse for klimaproblemer, husdyrproduksjon og helse vil ha stort utbytte av. Forfatterens varierte bakgrunn bidrar til at analysene er nyanserte og overbevisende. Mange av Helsemagasinets lesere vil lære mye om temaer de er opptatt av og som er brennaktuelle i vår tid. Sammen med Diana Rodgers og Robb Wolfs Sacred cow^1,2 er Defending beef et viktig motsvar til den ensidige og unyanserte kritikken som er rettet mot rødt kjøtt i vår tid – enten den kommer fra dyrerettighetsforkjempere, veganere eller folk som er opptatt av klima og bærekraftig utvikling. Niman framstiller ikke storfeproduksjon generelt i et rosenrødt skjær, men viser at måten produksjonen skjer på, er avgjørende for hvordan vi skal vurdere den – enten det gjelder klimapåvirkning, miljøpåvirking eller dyrevelferd. Hun er den første til å erkjenne at industriell storfeproduksjon i USA er forbundet med en rekke problemer. Dette gir hun klart uttrykk for i sin bitende kritikk av denne produksjonen. Veien ut av uføret er å satse på økologisk, regenerativt landbruk, der beitende husdyr har en sentral rolle. De er en del av løsningen, ikke av problemet, for en rekke av de utfordringene vi står overfor på kloden og lokalt.

Om bokforfatteren
Nicolette Hahn Niman (f. 1967) er utdannet biolog og jurist. Hun arbeidet tidligere som advokat for Waterkeeper Alliance og ledet dens kampanje for å reformere industriell produksjon av husdyr og fjørfe. De siste årene har Niman i USA blitt kjent som en talsmann for bærekraftig matproduksjon og bedre dyrevelferd i gårdsdriften. Hun har skrevet bøkene Righteous porkchop (2009) og Defending beef (2014). Sistnevnte er revidert og utvidet til boka som omtales her. Niman giftet seg med en kvegbonde og bor nå på gården hans i det nordlige California, der de produserer storfekjøtt og driver etter prinsipper om økologisk og regenerativt landbruk.

Kilder:

1 Rodgers D, Wolf R. Sacred cow: the case for (better) meat. Dallas, TX: BenBella Books, Inc., 2020. 

2 Mysterud I. Gode argumenter for å spise rødt kjøtt. VOF 2021; 12 (1): 88–91.