Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Forsvar for mikroskopi i forståelsen av flåttoverførte sykdommer

Forsvar for mikroskopi i forståelsen av flåttoverførte sykdommer

Lege Bjørn Johan Øverbye er kritisk til diagnostikk og behandling av flåttoverførte sykdommer, særlig til måten kronisk syke etter flåttbitt blir møtt på i helsevesenet. Syk av flåttbitt er en oversiktsbok over et viktig tema.

Tekst Iver Mysterud


Om boka

Forfatter: Bjørn Johan Øverbye
Tittel: Syk av flåttbitt: En journalistisk reise gjennom mange land på jakt etter hjelp for offere for Lyme Borreliose og andre flåttbårne lidelser
Forlag: Veiviseren
Utgivelsesår: 2014
ISBN: 978-82-999636-0-2
Pris: kr 400 (+ forsendelse) (Veiviseren Forlag, Trolldalen 26, 4870 Fevik; E-post: bjorn@dr-overbye.no; telefon 370 23 931)

Siden jeg i 2014 skrev bok om flåttoverførte sykdommer,1 så jeg med stor interesse fram til en annen norsk bok om samme tema som kom i fjor høst, Syk av flåttbitt. Bjørn Johan Øverbye er en pioner i Norge når det gjelder bruk av mikroskopi i diagnostikk og behandling av kroniske flåttoverførte sykdommer. Han slet med borreliose (borreliainfeksjon) i nervesystemet på et tidspunkt da få leger kunne noe om sykdommen, og tar pasientens perspektiv og vurderinger i ulike situasjoner. Øverbye har gått utradisjonelle veier for å hjelpe pasienter og har skrevet bøker blant annet om øreakupunktur,2 blomstermedisin3 og kosthold.4

Selv om Øverbye er praktiserende lege og tidligere pasient, bruker han journalistiske virkemidler for å presentere stoffet på en lettfattelig måte. I enkelte deler er overskriftene pirrende og forklaringene enkle med talende metaforer. Det er ikke lett å popularisere kompleks immunologi og mikrobiologi, og Øverbye gjør her en forbilledlig innsats.

Annonse:

Forfatteren tar for seg det meste av interesse om flåttoverførte sykdommer. Han presenterer ulike testmetoder og tilnærminger til behandling – fra det offisielle helsevesenets tester og behandlingsprotokoller til alt det andre som brukes i utredning og behandling av mennesker med flåttoverførte sykdommer, særlig på private klinikker i Tyskland og USA. Øverbye tar opp flere meget kontroversielle problemstillinger, som militær, hemmelig forskning på borreliabakterier, uten selv å ta stilling til holdbarheten av opplysningene. Hemmeligstemplet militærforskning på bakterier er det ikke lett å få sikker innsikt i, men jeg synes det er nyttig å få belyst noe av dette i en norsk bok. En del skriftlige kilder og eldre dokumenter viser at slik forskning foregår, selv om noen vil avvise deler av dette som konspirasjonsteorier. Likevel er det hevet over tvil at militært tilknyttede forskere i Japan og Tyskland under 2. verdenskrig og i USA under Den kalde krigen forsket på blant annet Borrelia og andre spiroketer.

Mye av stoffet i boka vil være som å vifte med en rød klut foran fagfolk han er uenig med – altså de myndighetene støtter seg på i debatten om flåttoverførte sykdommer. Trolig er mange som tilhører samme hovedfløy som Øverbye i debatten, uenige i en del av hans vurderinger og påstander. Likevel er det interessant å lese en slik bred framstilling for bedre å skjønne den politiserte fagdebatten og hvordan ulike aktører tenker. Ikke minst er det nyttig å lære hvordan en erfaren, utradisjonell lege og tidligere meget syk borreliosepasient vurderer fagstoffet.

Syk av flåttbitt består av sju deler som forfatteren kaller ”bøker”, hvorav noen er delt opp i mindre ”deler”. Første ”bok” handler om mikroorganismer generelt og om bakterien Borrelia. Neste ”bok” handler om flått, den viktigste smittesprederen av Borrelia. Tredje ”bok” handler om spiroketer (trådformete bakterier) og borreliasykdommer. Fjerde ”bok” handler om diagnostikk, der første del dels er generell, dels handler om de ulike stadiene i utviklingen av borreliose. Andre del vurderer de blodtestene som brukes, og tredje del handler om det Øverbye mener bør bli gullstandarden: mikroskopi. Betydningen av mikroskopi går for øvrig som en rød tråd gjennom hele boka. Femte ”bok” handler om terapier, første del om offisielle retningslinjer for behandling og andre om mer komplekse tilnærminger til behandling. Tredje del handler om frekvensbaserte og noen andre terapier og fjerde om urter. Sjette ”bok” tar for seg andre mikroorganismer som flåtten kan overføre: Chlamydia pneumoniæ, Anaplasma, Ehrlichia, Mycoplasma pneumoniæ, Bartonella og Babesia. Av ukjent grunn er TBE-viruset ikke nevnt; TBE-virus (tick-borne encephalitis-virus) kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet og gi hjernebetennelse (skogflåttencefalitt, virusencefalitt). Siste ”bok” handler om den helsepolitiske ”krigen” som utspiller seg omkring de som er kronisk syke etter flåttbitt.

Boka innleder med tips til leseren, presentasjon av forfatteren og en kort presentasjon av essensen i boka. Han vil sette av 20 prosent av bokas omsetning til et vitenskapelig forskningsfond som skal støtte metoder for å hjelpe kronisk syke etter flåttbitt og som ikke krever langtidsterapi med antibiotika.

Et vedlegg gjengir et tidligere upublisert intervju med forfatteren om bakgrunnen for å skrive boka og hans sykdomshistorie, et anonymt innlegg av en kronisk syk pasient som oppfatter seg som helse-flyktning i eget land, og et innlegg av barnebokforfatter og forlegger Veronica Zimmer om sitt møte med norsk helsevesen da hennes sønn ble alvorlig langtidssyk etter flåttbitt.

De viktigste av i alt 1 200 kilder Øverbye har brukt i boka, er henvist med tall i teksten og samlet i en sluttnoteliste med 745 noter. Dette er en utmerket måte å underbygge hvor man har ulike opplysninger fra, noe som er en viktig forutsetning for å bli tatt seriøst i en akademisk debatt. Dessverre blir referansene presentert uten en felles mal, og viktige opplysninger om flere kilder mangler. En fagkonsulent burde ha hjulpet Øverbye til å presentere en bedre og mer gjennomarbeidet liste, en enkel oppgave med tilgang til Internett.

Boka er utstyrt med delikate fargebilder av naturlandskaper mellom de ulike ”bøkene”, noen få farge- og en rekke svart-hvitt-bilder i teksten og en del av forfatterens egne tegninger.

En del uttrykk er dessverre feil oversatt til norsk; for eksempel kan ikke det amerikanske ordet ”deer” oversettes med ”rådyr” (en europeisk art), og flått er ikke et insekt, men en midd som hører til den biologiske ordenen edderkoppdyr. Som biolog reagerer jeg også på jevnlige spark mot moderne evolusjonsbiologi der Øverbye viser at han ikke er oppdatert. Biologer har lenge vært opptatt av samarbeid i naturen, og ”tilfeldige mutasjoner” er ikke det eneste som genererer variasjon. Lynn Margulis’ endosymbiontiske hypotese, altså at mitokondriene hos dyr og kloroplastene hos planter er tidligere frittlevende bakterier som er blitt en integrert del av organismene, er en selvsagt del av moderne evolusjonsbiologi. Det blir derfor feilaktig når Øverbye setter dette eksemplet opp mot evolusjonsteorien.

En så omfattende bok som Syk av flåttbitt burde vært utstyrt med et skikkelig stikkord- og personregister. Som leser forstyrres jeg av tallrike eksempler på feil tegnsetting, substantiver med store forbokstaver, manglende ord, delvis manglende oversetting av ord til norsk (ingen konsistens) og engelsk ordsammensetning (feilaktig i to ord, ikke ett som på norsk). Slike feil ødelegger flyten i leseopplevelsen. I den store sammenheng er dette trivielle innvendinger mot en viktig og velskrevet bok. Forfatterens hovedintensjon er å hjelpe syke mennesker, og det klarer han utvilsomt. Hans ståsted som lege og borreliosepasient framstår som ganske unikt.


Om bokforfatteren

Lege Bjørn Johan Øverbye (f. 1947) studerte fysikk/matematikk 1966–68, medisin 1969–75 ved Universitetet i Oslo og tok deretter en PhD i akupunktur ved Open International University for Complimentary Medicine på Sri Lanka i 1984 på en ny teori om lokalisering av øreakupunkturpunkter. Han har skrevet eller medvirket i en rekke fagbøker og fikk Fritt helsevalgs Brobyggerpris i 2008 (http://www.fritthelsevalg.com/38-vinner-2008/). Øverbye arbeider for tida på Arendal helsesenter AS, landets eldste legesenter med et helhetlig fokus på sykdom. www.arendalhelsesenter.no

Kilder:

1.  Mysterud I. Et alvorlig helseproblem: Flåttoverførte sykdommer. Bærum: Stiftelsen vitenskap og fornuft, 2014.

2.  Øverbye BJ. Frisk uten piller: en innføring i øre-akupunktur. Oslo: Hjemmenes Forlag, 1981.

3.  Øverbye BJ. Den helbredende blomster-energi. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995.

4.  Øverbye BJ. Mat er helse: om kosthold, livsstil og kosttilskudd. Tønsberg: Trygg Helse Akademiet, 2007.

You may also like
Myseprotein
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient

Legg igjen et svar

Bitnami