Skip to main content

Fortidsmennesker i superform

Jegere, sankere og fiskere før jordbruket ble mekanisert var i langt bedre fysisk form enn folk flest er i dag. Selv dagens toppidrettsutøvere ville ha lite å stille opp fordi fortidsmiljøet stilte krav om et intensivt og hardt fysisk arbeid dersom man skulle overleve.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Shutterstock

Menneskekroppen er tilpasset fysiske aktiviteter som i fortidsmiljøet var nødvendige for å dekke behov for mat, sikkerhet mot rovdyr og naturkreftene. Fortidsmiljøets utfordringer var helt andre enn dem vi står overfor i dag, og arkeologiske undersøkelser og historiske beretninger vitner om at dagens mennesker er for sveklinger å regne, sammenliknet med våre forgjengere som levde i steinalderen.

Forhistoriske funn viser at våre forfedre i steinalderen hadde en fysikk som var fullt på høyde  med eller bedre enn dagens toppidrettsutøvere,1 og den australske arkeologen og fagskribenten Peter McAllister mener at de kunne ha konkurrert med dagens beste atleter i hurtighet, spenst og utholdenhet.2 Blant annet viser han til undersøkelser av 20 000 år gamle fotavtrykk fra australske urfolk (aboriginere), og de indikerer at de kunne løpe med en toppfart på 37 km/t – på mykt sandunderlag! McAllister mener at de med gode sko og hardt underlag ville nådd en toppfart på mer enn 44 km/t, raskere enn Usain Bolt da han satte verdensrekord på 100 meter med 9,58 sekunder. Dess-uten er det ingen grunn til å tro at disse gamle fotavtrykkene var fra de raskeste personene på denne tida.

I boka Indian running: Native American history and tradition skriver Nabokov om spanske conquistadorer (erobrere) i Amerika, som på 17-hundretallet opplevde at indianere kunne løpe fra deres ryttere.3 Dette er ganske imponerende, siden en hest med rytter i gjennomsnitt når en toppfart på 40-50 km/t. Seinere brukte meksikanske rancheiere å leie inn lokale indianske løpere til å fange flyktede hester.

Fysiske fortrinn

Sammenliknet med apene har mennesket en stor fordel når det gjelder pust4 og løpeteknikk5  fordi vi er oppreist på to i stedet for på fire. Slike fordeler gjorde det mulig for urmennesket å ”sprenge” dyra de jaktet på. McAllister forteller også at olympiske utøvere for mer enn 2 000 år siden sprang etter hester for å utmatte  dem som en form for trening eller lek.26 Dette er imidlertid også gjort i nyere tid av maratonløperen Huw Lobb i løpet Llanwrtyd Wells i Wales – i 2004.6 Løpet var 35 km langt.

Den tyske antropologen og oppdagelsesreisende Adolf Friedrich fotograferte menn i tutsistammen i Rwanda (Afrika) under en ekspedisjon i 1907. Et fotografi av en spesiell seremoni kalt Gusimbuka-Urukiramende viser at de hoppet høyt over Friedrich. Det er anslått at flere av dem hoppet minst 2,5 meter, hvilket er høyere enn den gjeldende verdensrekorden til kubaneren Javier Sotomayor på 2,45 m.7

De fleste mennene i tutsistammen hoppet over 193 cm, noe som var nødvendig fordi det blant annet var et krav at man kunne hoppe over sin egen høyde for å komme inn i de voksnes rekker. Det er beregnet at tutsiene kunne ha hoppet hele 2,77 m med den samme teknikken som Sotomayor brukte (Fosbury).

Tilsvarende beretninger finnes for spyd- og diskoskasting,26 selv om det er vanskelig å sammenlikne med dagens prestasjoner, da utstyret var av ulik utforming og materiale. Det som virker godt dokumentert, er imidlertid at bueskyttere i tidligere tider langt overgikk dagens utøvere. For eksempel er bueskytingen til Djengis Khans soldater oppsiktsvekkende: Mange kunne skyte 12 piler og treffe målet i løpet av ett minutt – fra hesteryggen. Et steinmonument viser at en mongolsk soldat traff et mål på 536 meters avstand.8

For noen år siden prøvde man å finne ut hvor gode de greske roerne var for 2 500 år siden, da det fantes båter med flere hundre roere. Nåtidens topproere fikk flere måneders trening på en liknende båt som de brukte på den tida, men klarte likevel ikke å holde en gjennomsnittsfart i nærheten av det de gamle athenerne gjorde9 – enda gjennomsnittshøyden på datidens menn bare var cirka 168 cm mot dagens topproere på 190 cm eller mer.

Mer aktivitet 

Selv om studier viser at vi bruker mer tid til målrettet trening enn noen gang før,10 er den totale fysiske aktiviteten i løpet av dagen blitt mindre. De fleste har en langt roligere livsstil nå enn det vi er tilpasset gjennom evolusjonen. Om man sitter rolig størstedelen av dagen, er  selv ikke 30-60 minutters trening 2-3 ganger i uka nok for å komme i toppform. I noen tilfeller kan et slikt aktivitetsmønster virke som negativt stress, føre til ukontrollert spising og vektoppgang11 fordi appetitten øker etter trening.12 Moderat, hyppig og mer langvarig fysisk aktivitet kan være mer effektivt for både appetitten og vekta.13

Den nordamerikanske idrettsfysiologen Loren Cordain og kollegaer har regnet ut at jegere og sankere daglig i gjennomsnitt brukte 800-1200 kcal til fysisk aktivitet,14 mer enn fem ganger dagens gjennomsnitt. Urmenneskene var ikke overvektige selv om de hadde stor tilgang på mat, noe som også skyldtes at de ikke hadde tilgang på mat med høy glykemisk belastning.15

Antropologen Kim Hill, som har levd blant noen av de siste urbefolkningene, aché i Paraguay og hiwi i Venezuela i mer enn 30 år, forteller at acheene i gjennomsnitt forflytter seg minst 10 km hver dag i ulendt terreng.16 Det betyr at de er i aktivitet fra morgen til sein ettermiddag eller totalt 7-9 timer.

LES OGSÅ  Ribose – et nyttig sukkertilskudd?

Hiwifolket er også svært aktive, selv om de ofte ikke jakter mer enn 2-3 dager i uka. De andre dagene blir tilbrakt i leiren med roligere aktiviteter som for eksempel å lage redskaper. Av og til besøkes stammer som bor 80-100 km unna, hvor de blir noen timer før de går hjem igjen. De er forståelig nok i bemerkelsesverdig god form. Liknende aktivitetsmønster er rapportert fra !kung-folket i Kalahariørkenen i det sørlige Afrika17 og inuittene i Alaska.18 !Kung-jegerne kan for eksempel gå raskt eller småløpe 30 km under en antilopejakt.

Langdistanseløp

Noen av de mest fantastiske historiene har vi fra tarahumaraindianerne i Mexico. Disse indianerne kunne løpe 300 km i ulendt terreng i løpet av 24-48 timer,19 tilsvarende dagens verdensrekord i løpet av 24 timer på flatt løpedekke (300 km). Det er beregnet at løperne brukte opptil 17 000 kcal i løpet av et døgn, mens en syklist under Tour de France bruker 8 000-10 000 kcal om dagen. En amerikansk soldat og etnolog fra 1800-tallet, John Burke, forteller om en mojaveindianer som løp over 320 km i ulendt terreng på under 24 timer.20  Sumerkongen Shulgi skal for 2 500 år siden ha løpt over 350 km i løpet av 24 timer.21

Beskrivelser av den fysiske innsatsen under mange forhistoriske kriger og erobringer overgår med god margin vår tids elitesoldater. Soldatene derfra levde mesteparten av livet med fysisk aktivitet som ville gjort de fleste av dagens toppidrettsutøvere overtrente i løpet av kort tid. Soldater i Yuan-dynastiet i China måtte for eksempel kunne løpe 90 km på bare fire timer, mens soldatene i Wu-dynastiet trente med utmarsjer på 130 km – uten pause og med full oppakning.22 Romerske soldater i full oppakning trente ved å marsjere 39 km i løpet av fire timer. Alexander den stores makedoniere skal ha forflyttet seg opptil 85 km om dagen 11 dager på rad.

De som har deltatt i utmarsjer i militæret vet hva det innebærer å gå raskt med full oppakning 20-30 km!

Treningsgrunnlaget legges i ung alder

Siden mennesket genetisk er mer eller mindre uforandret de siste 20 000 årene, mener McAllister at det må være miljøet som har bidratt til den reduserte fysiske kapasiteten vi ser hos nåtidens mennesker. Han forklarer tidligere samfunn var mye mer avhengig av fysisk aktivitet og at dette startet fra barnsben av. McAllister viser blant annet til at gjennomsnittlig tykkelse og styrke på skjelettet var større og viser til at den største påvirkningen på beinvevet skjer gjennom muskulær belastning i alderen 8-14 år.23 

Fortidslevninger indikerer at fysisk aktivitet som barn og tenåring er særdeles viktig for den fysiske ytelsen som voksen, inkludert treningstoleranse og maksimal prestasjon.24 Om man er i fysisk toppform som barn og ungdom, øker muligheten til å beholde skjelett- og muskelstyrken som eldre. Kombinert med bedre balanse, slik urbefolkningen åpenbart hadde, var sannsynligheten for blant annet beinbrudd liten i fortidsmiljøet.25

En forskergruppe som i mer enn 25 år har undersøkt virkningen av trening for barn og unge, anbefaler at skolebarn driver minst 60 minutters lystbetont og variert fysisk aktivitet hver dag. Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og reduserer risikoen for å utvikle kroniske sykdommer seinere i livet.26 Styrketrening for barn og unge framheves som særlig gunstig, og forskerne ser positivt på at stadig flere treningssenter i USA tilbyr trening for barn fra 6-årsalderen og opp til 17.

Styrketrening for barn og unge er uproblematisk med god opplæring og oppfølging og kan på mange måter erstatte den naturlige styrketreninga barna tidligere fikk i naturen gjennom lek, arbeid og konkurranser.

En studie som tok for seg 6-8 år gamle skolebarn, viste at styrketrening bidrar til bedre resultater i motoriske øvelser enn vanlig trening på skolen når det gjelder koordinasjon, fleksibilitet og hurtighet, men også når det gjelder eksplosiv, gjentakende og statisk styrke. Fettprosent og kroppssammensetning ble også bedre hos de barna som drev styrketrening. De gunstige effektene gjaldt for både gutter og jenter. 27,28

Variasjon en nøkkelfaktor

LES OGSÅ  Å bli spurt øker sjansen for å delta på trening

Våre urforfedre hadde stor variasjon i fysisk aktivitet, og dette er fortsatt en nøkkelfaktor til  god fysisk prestasjon. De fleste som trener, driver ikke med konkurranseidrett, men er opptatt av å være i generell god form og ha en kropp de er fornøyde med. Variasjon bidrar til at hele kroppen trenes, noe som gir et bedre resultater både visuelt og funksjonelt enn ensidig trening. Variasjon virker skadeforebyggende og virker  samtidig  motiverende på lang sikt.29

En kombinasjon av intervalltrening og tung styrketrening rett etter hverandre har også vist seg effektivt.30 Denne formen for aktivitet var vanlig både hos jegere og sankere og i enkle jordbrukssamfunn.31 Under jakt måtte jegerne for eksempel i perioder spurte så raskt de kunne før de kunne kaste spydet eller drepe dyret på andre måter.

Etter å ha felt et stort dyr var det viktig å få med seg så mye kjøtt som mulig hjem til leiren, gjerne gjennom ulendt og vanskelig terreng. Dette tilsvarer turer i skog og mark med ryggsekk og bæring av stein eller å hogge ved og grave i jorda. Slike prinsipper forsøker man å etterlikne med såkalt CrossFit-trening, der man følger nye, til dels ekstreme øvelser hver gang. Treningsprogrammer som kombinerer styrke og utholdenhet ved lettere styrkeøvelser over lengre tid, etterlikner jegere og sankeres fysiske utfoldelse.32

Nødvendig hvile 

I fortidsmiljøet vekslet aktivitetene mellom  hard og intensiv jakt og hvile eller moderat fysisk aktivitet i leiren.33 Slike prinsipper er vanlig innen idretten, hvor man varierer treningsdagene mellom høy, moderat og lav intensitet.

Siden fortidas jegere noen ganger jaktet og sanket flere dager på rad, er mange blitt inspirert til å eksperimentere med intensiv og hard trening flere dager etter hverandre, etterfulgt av  noen dager med rolige aktiviteter.

En som har studert fortidsmiljøets fysiske utfordringer, er nordamerikaneren Mark Sisson, forfatter av boka The primal blueprint.34 Han anbefaler at man gjennomfører minst 2-5 timer fysisk moderate aktiviteter hver uke, men setter av bare 30 minutter til to timer intensiv trening.

Mesteparten av den fysiske aktiviteten til våre urforfedre har vært av moderat intensitet som forflytning til nye områder  etter at lokale områder har vært utnyttet til jakt og sanking. Blant daglige aktiviteter var det nødvendig å hente vann og ved og lage klær, redskaper og husly.35

I en tid da mat ikke nødvendigvis var en selvfølge, var det viktig å spare energi. Det er derfor ikke merkelig at urbefolkninger tradisjonelt ikke trente hardt og intensivt for moro skyld. Intensive spurter, lange kast, tunge løft og liknende ble hovedsakelig brukt under jakt, flukt eller kamp.

Lek er viktig

Mark Sisson anbefaler at fysisk, morsom leik utgjør en del av våre fysiske aktiviteter.36 Dette er i tråd med at urbefolkninger var langt mer fysisk aktive enn moderne mennesker og at de  også hadde tid til positive og morsomme “fritidsaktiviteter”.

“Lek” kan være så mangt. For noen kan det bety å stelle i hagen, mens andre vil drive  ballspill eller annen form for konkurranseaktivitet. Maling, snekring og andre oppussingsaktiviteter der gjerne hele familien bidrar, kan også bidra til samhørighet og positivitet. Mange finner det givende og morsomt å være med å leke med barna eller å ta opp igjen aktiviteter de selv hadde som barn. Tim Ferriss anbefaler i sine to bøker The 4-hour work week36 og The 4-hour body37 å ha klare tidsbegrensninger for hvor mye tid som avsettes til rutineoppgaver, mens mest mulig brukes til lystbetonte og sosiale aktiviteter.

Jakt på tom mage

Jegere og sankere stod gjerne opp i grålysninga og spiste lite eller ingenting før de hadde jaktet eller sanket mat gjennom dagen. Achéfolket i Paraguay spiste for eksempel 95 prosent av maten om ettermiddagen og kvelden etter en lang dags jakt og sanking av mat.17 Det er følgelig ikke tilfeldig at mange har gode erfaringer av å trene på tom mage om morgenen. Da er glykogenlagrene forholdsvis små og insulinnivået lavt, som betyr at mer fett blir frigitt og brukt tilenergiformål. Faste kombinert med trening bedrer  insulinfølsomheten  resten av dagen.

Bedre før?

Arkeologiske utgravninger, historiske beretninger og studier av jegere og sankere over lenger tid gir sterke holdepunkter for at dagens mennesker fysisk sett er langt svakere enn i fortidsmiljøet. Erfaringene viser at vi genetisk ikke har dårligere forutsetninger for å komme i topp fysisk form i dag, men at vår livsform har ført til et økende gap mellom toppidrettsutøvere og ”sofagrisene”, som i vår tid kan være en passende karakteristikk for svært mange av oss. Dette er det imidlertid mulig å gjøre noe med, slik at mange flere i framtiden får en like god fysikk som fortidsmiljøets jegere og sankere og dagens toppidrettsutøvere.

LES OGSÅ  Ulike personligheter trener forskjellig

Kilder: 

1.  Wolf R. The Paleo solution. Las Vegas: Victory Belt Publishing, 2010.

2.  McAllister P. Manthropology: The science of why the modern male is not the man he used to be. New York: St. Martin’s Press, 2010.

3.  Nabokov P. Indian running: Native American history and tradition. Santa Fe: Ancient City Press, 1987.

4.  Hixon TJ, Mead J, Goldman MD. Dynamics of the chest wall during speech production: function of the thorax, rib cage, diaphragm, and abdomen. Journal of Speech and Hearing Research 1976; 19: 297-356.

5.  Hogervorst T, Bouma H, de Boer SF mfl. Human hip impingement morphology: an evolutionary explanation. The Journal of Bone and Joint Surgery (UK) 2011; 93: 769-76.

6.  BBC News. History made as man beats horse. BBC News 2004; 13. juni, jf. news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/mid_/3801177.stm.

7.  Bale J. Imagined Olympians: body culture and colonial representation in Rwanda. Mineapolis: University of Minnesota Press, 2002.

8.  Onon U. The secret history of the Mongols. New York: Routledge Curzon, 2001.

9.  Pain S. When men were gods. New Scientist 2007; Feb 10: 46-7, jf. www.newscientist.com/article/mg19325902.200-histories-when-men-were-gods.html.

10.  Steffen LM, Arnett DK, Blackburn H mfl. Population trends in leisure-time physical activity: Minnesota Heart Survey, 1980-2000. Medicine and Science in Sports and Exercise 2006; 38: 1716-23.

11.  Yale JF, Leiter LA, Marliss EB. Metabolic response to intense exercise in lean and obese subjects. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 1989; 68: 438-45.

12.  Finlayson G, Caudwell P, Gibbons C mfl. Low fat loss response after medium-term supervised exercise in obese is associated with exercise-induced increase in food reward. Journal of Obesity 2011; Article ID 615624; www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2945657/pdf/JOBES2011-615624.pdf.

13.  Dishman RK, Berthoud HR, Booth FW mfl. Neurobiology of exercise. Obesity 2006; 14: 345-56.

14.  Cordain L, Gotshall RW, Eaton SB mfl. Physical activity, energy expenditure and fitness: an evolutionary perspective. International Journal of Sports Medicine 1998; 19: 328-35.

15.  Burenhult G. Den fulländade människan. Stockholm: Bokförlaget Natur og Kultur, 2004.

16.  Hill K, Hurtado AM. Ache life history. New York: Aldine De Gruyter, 1995.

17.  Schultz EA, Lavenda RH. The consequences of domestication and sedentism, jf. www.primitivism.com/sedentism.htm [26.4.2012].

18.  Stefansson V. Hunters of the great north. New York: Hardcourt, Brace and company, INC., 1922.

19.  Balke B, Snow C. Anthropological and physiological observations on Tarahumara endurance runners. American Journal of Physical Anthropology 1965; 23: 293-301.

20. Nabokov P. Indian running: Native American history and tradition. Santa Fe: Ancient City Press, 1987.

21.  Sears ES. Running through the ages. Jefferson, CO: McFarland, 2008.

22.  Crowther NB. Sport in ancient times. Westport, CT: Praeger Publishers, 2007.

23.  Kannus P, Haapasalo H, Sankelo M mfl. Effect of starting age of physical activity on bone mass in the dominant arm of tennis and squash players. Annals of Internal Medicine 1995; 123: 27-31.

24.  Daly RM. The effect of exercise on bone mass and structural geometry during growth. Medicine and Sport Science 2007; 51: 33-49.

25.  Karlsson MK. Does exercise during growth prevent fractures in later life? Medicine and Sport Science 2007; 51: 121-36.

26.  Faigenbaum AD, Kraemer WJ, Blimkie CJ mfl. Youth resistance training: updated position statement paper from the national strength and conditioning association. Journal of Strength and Conditioning Research 2009; 23: S60-79.

27.  Bavcevic T, Zagorac N, Katic R. Development of biomotor characteristics and athletic abilities of sprint and throw in boys aged six eight years. Collegium Antropologicum 2008; 32: 433-41.

28.  Bavcevic T, Zagorac N, Katic R. Development of biomotor characteristics and sprint and throw athletic abilities in six-to eight-year-old girls. Collegium Antropologicum 2008; 32: 843-50.

29.  Lee M, Carroll TJ. Cross education: possible mechanisms for the contralateral effects of unilateral resistance training. Sports Medicine 2007; 37: 1-14.

30.  Helgerud J, Rodas G, Kemi OJ mfl. Strength and endurance in elite football players. International Journal of Sports Medicine 2011; 32: 677-82. 

31.  O’Keefe JH, Vogel R, Lavie CJ mfl. Exercise like a hunter-gatherer: A prescription for organic physical fitness. Progress in Cardivascular Deseases 2011; 53: 471-9.

32.  www.crossfit.com.

33.  Cordain L, Friel J. The paleo diet for athletes: A nutritional formula for peak athletic performance. New York: Rodale Books, 2005.

34.  Sisson M. The primal blueprint. Malibu: Primal Nutrition, Inc., 2009.

35.  Batten M, Hurtado AM, Hill K. Anthropologist: Scientist of the people. New York: Houghton Mifflin, 2001.

36.  Ferriss T. The 4-hour work week. New York: Vermilion, 2011.

37.  Ferriss T. The 4-hour Body. New York: Vermilion, 2011.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner