Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Fortsatt forgiftning

Hvordan påvirkes mennesker og natur av ulike miljøgifter i kombinasjon? Professor Ketil Hylland (50) fra Biologisk institutt ved UiO gir her noen svar.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Hylland forteller at både DDT, dets nedbrytningsprodukter og PCB nå finnes i de fleste organismer på jorden, i alt fra isbjørner på Svalbard til pingviner i Antarktis. Grunnen til at disse stoffene finnes over alt, er at de er lite nedbrytbare og derfor hoper seg opp i næringskjedene.

– Vi vet etter hvert en hel del om hvordan disse miljøgiftene kan påvirke hormonregulering, gi kreft eller redusere læreevnen hos barn, sier Hylland. – Myndigheter, særlig i den vestlige verden, har da også fanget opp det problematiske i en gradvis forgiftning av miljø og egen befolkning. Dette har ført til at det er iverksatt nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere produksjon og bruk av disse og andre giftige stoffer, fortsetter professoren og legger til: – Dette er imidlertid en svært tidkrevende prosess som i mange tilfeller motarbeides mer eller mindre aktivt av dem som har økonomiske interesser i fortsatt produksjon og bruk av de aktuelle stoffene.

Disse tiltakene må vel bety at alt er i den skjønneste orden?

– Nei, det er det dessverre ikke, sier Hylland. – Det er fem hovedgrunner til at alt ikke er i den skjønneste orden, fortsetter han.

Annonse:

1. Mengder i omløp

– Vi har allerede i over femti år brukt store mengder av stoffer som PCB og DDT. Slike miljøgifter finnes fremdeles i store mengder i omgivelsene, både i jord, avfall, alle slags produkter, bygninger, i sjøbunnen og andre steder, forklarer Hylland. Han påpeker at det er vanskelig å stanse en kontinuerlig utlekking fra slike kilder til miljøet, noe som også vil føre til at mennesker blir eksponert. For eksempel er det innført kostholdsråd i omkring 30 fjord- og havneområder langs norskekysten. Der fraråder myndighetene å spise sjømat på grunn av høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen. –Bruk av miljøgifter fører også til at farlig avfall oppstår og må håndteres i kommende årtier. Det er anslått at det finnes rundt 150 tonn PCB igjen i eksisterende bygningsmasse, til tross for at stoffet ble forbudt tidlig på 1980-tallet. Dette betyr at vi vil måtte håndtere PCB-holdig avfall i flere tiår fremover, poengterer han.

2. Brukes, tross kunnskap

Professoren trekker videre fram at vi tilsynelatende ikke har lært nok av historien. – Fortsatt produserer og bruker vi en rekke kjemikalier som vi i utgangspunktet burde vite har potensial til å bli miljøgifter, påpeker han. – Bromerte flammehemmere (se faktaboks) har lenge vært brukt i blant annet elektriske produkter. Det nyeste eksempelet er de fluoriderte stoffene som vi blant annet finner i mange allværsjakker, sier Hylland. Han påpeker at en rekke miljøgifter transporteres nordover med luft- og havstrømmer. De tungt nedbrytbare miljøgiftene i ulike produkter finner vi igjen i sjøfugl og pattedyr langs norskekysten og i Arktis.

3. Dårligere kontroll

– Det produseres og brukes fortsatt mange av disse miljøgiftene i land med mye dårligere regulering og kontroll enn i Europa, påpeker Hylland. – Dette kan føre til at vi i norske butikker kan kjøpe leker som inneholder uakseptable nivåer av miljøgifter. Det finnes rett og slett ikke et godt nok system for å regulere hva som havner i produkter, sier han. Han påpeker at omsetning av produkter med innhold av miljøgifter også fører til farlige utslipp og problemer for helse og miljø i produksjonslandene. Et liknende problem knytter seg til fortsatt bruk av miljøgifter som er ”uunnværlige”, og han trekker fram DDT som et eksempel. Det er veldig effektivt til å drepe mygg, og fortsatt bruk vil kunne begrense spredning av malaria og redde livet til mange mennesker. – Hvis vi skal ha noe som helst håp om etter hvert å redusere innvirkningen av miljøgifter på vår egen helse og miljøet, må det imidlertid finnes alternativer også for stoffer som DDT, påpeker Hylland.


Sentrale begreper

Bromerte flammehemmere En fellesbetegnelse på om lag sytti organiske stoffer som inneholder grunnstoffet brom. Har lenge vært brukt i blant annet elektriske produkter. De kalles flammehemmere fordi brominnholdet gjør det vanskelig for produktene å ta fyr og brenne.
DDT Et insektmiddel. DDT og dets nedbrytningsprodukter er lite nedbrytbare i naturen og hoper seg opp i næringskjedene.
Miljøgiftsutvalget Et offentlig utvalg som har gitt råd til Regjeringen om mulige tiltak for å redusere påvirkning av miljøgifter på vår helse og på miljøet. I november 2010 blir en offentlig utredning overrakt Miljøverndepartementet.
PCB (polyklorerte bifenyler) Dette er egentlig en blanding av over hundre lignende stoffer med ulike effekter.
REACH Europeisk system for kontroll av både eksiterende og nye stoffer. REACH står for ”Registration, Evaluation, and Authorization of Chemicals”. Det skal sikre oss mot at vi blir utsatt for uakseptable nivåer av tusenvis av potensielt giftige stoffer. Den svenske EU-parlamentarikeren Ingeborg Schörlings (Miljöpartiet) bok om REACH gir god informasjon over problemstillingen og inneholder et vell av data om giftstoffer og deres utbredelse.1

4. Begrenset kunnskap

–Det mest skremmende er mangelen på kunnskap om hvordan lave nivåer av kanskje tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen, sier han. – Selv om det kanskje høres merkelig ut, er vår kunnskap om miljøgifter og andre fremmedstoffer i stor grad begrenset av hva vi kan analysere med svært avanserte kjemiske instrumenter. Det har vært en fantastisk teknologisk og kompetansemessig utvikling i kjemisk analyse, men det er fremdeles slik at vi stort sett finner det vi leter etter. Grunnen er at analysene må være veldig spesifikke for at de skal kunne brukes til å finne lave nivåer av forskjellige stoffer. Basert på historiske kunnskaper vet vi at det kan være verdifullt å lete litt ved siden av det egentlige målet for en analyse, påpeker Hylland.

5. Stadig nye stoffer

– En siste grunn til at det er vanskelig å ha full oversikt over miljøgifter, er at det stadig utvikles nye stoffer og produkter, sier han. Hylland forteller at det i EU er etablert et ambisiøst system for kontroll av både eksisterende og nye stoffer kalt, REACH. Det skal sikre oss mot at vi blir utsatt for uakseptable nivåer av tusenvis av potensielt giftige stoffer. Han mener at dette vil føre til en klar forbedring i forhold til tidligere. – Vi bør kunne forvente at det ikke vil produseres nye stoffer med egenskaper som PCB og DDT. Men det internasjonale regelverket har sine svakheter på flere områder, både når det gjelder anledning til absolutt forbud mot skadelige stoffer og når det gjelder å ta høyde for  effekter av blandinger av ulike stoffer, sier Hylland.

Politisk utfordring

Hva gjør man på politisk hold for å forsøke å løse disse problemene?

– Vi har et såkalt generasjonsmål som både er en ambisiøs og en viktig politisk målsetting. Det innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal stanses innen 2020, svarer Hylland. Han opplyser at det er etablert et offentlig utvalg, Miljøgiftsutvalget, som skal gi råd til Regjeringen om mulige tiltak for å redusere påvirkning av miljøgifter på vår helse og på miljøet. I begynnelsen av november 2010 skal en offentlig utredning om tiltak mot miljøgifter overrekkes Miljøverndepartementet. 

Miljøgiftsutvalget

Hva er hovedpunktene i det Miljøgiftsutvalget kom fram til?

– Før NOU’en er overlevert Miljøverndepartementet, kan vi ikke offentliggjøre våre forslag til tiltak, svarer Hylland. – De vil imidlertid inkludere flere nivåer, både mer overgripende (forvaltning, overvåking, forskning) og tiltak som vil gi direkte utslippsreduksjoner. Vi har også vært opptatt av internasjonale prosesser med konsekvenser for miljøgiftsnivåer i Norge og hvilke muligheter Norge har til å redusere miljøgiftutslipp gjennom internasjonalt arbeid, fortsetter han.

På spørsmål om hva som vil skje faglig og politisk med dette i perioden framover, mener Hylland at dette fremdeles er usikkert. Han poengterer at det er stor interesse hos ulike organisasjoner og institusjoner som vil bli berørt. 

Hvilke politiske eller næringsmessige interesser eller aktører motarbeider denne prosessen?

– Jeg oppfatter det slik at vi har hatt bred støtte både innen forvaltningen og innen næringslivet for arbeidet med denne NOU’en, svarer professoren.

Er det realistisk å forvente at Norge skal være fritt for miljøgifter i 2020?

– Nei, men det bør være fullt mulig å få kontroll med de viktigste kildene og redusere miljøgiftpåvirkningen for både den norske befolkning og miljøet sammenlignet med dagens situasjon, svarer Hylland.

Mest problematisk

Hvilke stoffer er mest problematiske i helsesammenheng og hvorfor?

– Da vi begynte arbeidet for et drøyt år siden, trodde flere av oss at det ville bli et stoff- eller stoffgruppeorientert arbeid. Det har imidlertid vist seg at de tiltakene vi har foreslått, i stor grad retter seg mot prosesser framfor enkeltstoffer, sier Hylland. – Personlig har jeg noen kjepphester, blant annet stoffer vi vet er tungt nedbrytbare (bromerte og fluoriderte) og stoffer det er mye av i produkter som omgir oss hele tiden (deriblant plasttilsetninger). 

Når du sier at vi fremdeles vet veldig lite om hvordan lave nivåer av tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss, vil mange lure på hva de kan gjøre for å redusere belastningen på seg selv og familien. Hva slags råd har du å komme med for at folk som er motiverte til det, allerede nå kan redusere forurensningsbelastningen?

– Jeg vil vel anbefale å lese seg litt opp på hva miljøgifter faktisk er og hvordan vi kan bli eksponert. Det finnes en rekke gode nettsider både nasjonalt og internasjonalt, men dessverre også noen som ikke er helt etterrettelige. Den nasjonale nettsiden http://www.erdetfarlig.no har potensial til å bli veldig nyttig i så henseende, men må bli mer konkret enn den er i dag, avslutter professor Ketil Hylland.

Kilde

1.  Schörling I. REACH. What happened and why? Brussels: © Inger Schörling, 2004.

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar