Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Fortsatt høyt blodsukker på lavkarbo

Fortsatt høyt blodsukker på lavkarbo


Frisk med lavkarbo

Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) beskriver i denne spalta diverse pasienthistorier basert på behandling med lavkarbo-/høyfettkosthold. Han jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og kan kontaktes på e-post til erik@drhexeberg.no, jf. www.drhexeberg.no.

 

Edvind er 60 år gammel og hadde hatt diabetes type 2 i 10-12 år før han kom til meg. Han hadde startet med tablettbehandling av diabetesen og mot et høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Dette forhindret ikke at han fikk hjertesykdom og fikk operert inn en stent i en kransarterie. Til tross for intensiv tablettbehandling var blodsukkeret opp mot 13-14 mmol/L.

Etter et besøk på «Verkstedet – Klinikk Michael Jansson» (www.verkstedet.no) på grunn av muskelplager ble han inspirert til å starte på lavkarbokosthold. Etter 9 måneder hadde han gått ned 8-9 kg, og blodsukkeret lavere. Han var likevel ikke fornøyd med et fastende blodsukker om morgenen på 8-9 mmol/L, mot normalt 4-6 mmol/L. Hans fastlege ønsket at han skulle starte med insulin, men han ønsket i stedet å vurdere andre muligheter. Under vises noen utvalgte blodprøver. 

Et fastende blodsukker på 7,5 mmol/L er for høyt. Selv om et langtidsblodsukker på 7,2 % ikke er veldig høyt, bør det være mulig å forbedre dette med lavkarbokosthold. Imidlertid viser prøvene at det høye blodsukkeret ikke skyldtes mangel på insulin fordi verdiene for både c-peptid og insulin er høye. Det betyr at insulinet virker for dårlig og at Edvind var insulinresistent.

På første møte ble vi enige om at han systematisk skulle måle blodsukkeret om morgenen og like før han la seg hver kveld. Da han kom tilbake for å gjennomgå blodprøvene, hadde han med blodprøvemålinger for en hel måned, både morgen, før lunsj og om kvelden. De viste et svært entydig bilde.

Annonse:

Parameter

Første møte

Etter 4 mnd.

Etter 10 mnd.

Referanse-område

Fastende blodsukker

(mmol/L)

7,5

8,3

8,7

4,0 – 6,0

HbA1c (%)

7,2

6,2

6,5

< 6,1

C-peptid (nmol/L)

836

757

1020

270 – 1290*

Insulin (nmol/L)

111

133

119

18 - 173

Triglyserider (mmol/L)

2,8

2,7

2,7

< 2,6**

*Vi bruker 700 nmol/L som øvre grense basert på tidligere normalområde. Et nivå over 700 nmol/L tolkes som uttrykk for insulinresistens. 

**Ideelt bør triglyserider være under 1,0 mmol/L.

Om kveldene lå blodsukkeret mellom 4 og 6 mmol/L, hvilket er normalt. Om morgenen var det derimot systematisk høyere enn 7 mmol/L, noe som klart definerte ham som diabetiker. Før lunsj var blodsukkeret igjen normalt. Edvinds målinger viste at når han spiste lavkarbo til frokost, lunsj og middag, var blodsukkeret normalt om kvelden. Imidlertid våknet han hver morgen med høyt blodsukker selv om han ikke spiste ett gram karbohydrat i løpet av natten. Det var med andre ord ikke kostholdet som var hans problem, men sukkerproduksjonen i løpet av natten.

Den nattlige sukkerproduksjonen foregår i leveren, dels ved at lagret glykogen (animalsk stivelse) spalter av glukose, og dels ved at leveren nydanner sukker (glukoneogenese). Normalt fører et høyt insulinnivå som følge av høyt karbohydratinntak til at leveren stimuleres til å omdanne overskudd av glukose til fettsyrer. Samtidig hemmes leverens sukkerproduksjon. Problemet er at leveren kan bli insulinresistent etter lang tids insulinstimulering. Da tar ikke leveren signalet om ikke å lage sukker selv om kroppen har rikelig med glukose. Paradoksalt nok påvirkes ikke leverens fettproduksjon (de novo lipogenese) av insulinresistensen, men fortsetter å omdanne sukker til fett, noe som vises i triglyseridverdiene. 

En stor utfordring for diabetikere er å reversere leverens glukoseproduksjon. Edvins  langtidsblodsukker, HbA1c, viser at han har spist lite karbohydrat. Fastende blodsukkeret er fortsatt høyt fordi det tar tid å reversere leverens insulinresistens. Problemet er altså ikke mangel på insulin, og insulinresistensen kommer til å opphøre etter hvert. Leverens sukkerproduksjon blir mindre etter et måltid. Derfor bør man starte dagen med en skikkelig fet frokost!  

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018

Legg igjen et svar