Skip to main content

Fortsatt trygt å drikke melk

I Helsemagasinet nr. 4 2015 skrev Dag Viljen Poleszynski at A1-varianten av melkeproteinet betakasein, som det er mye av i norsk melk, kunne forårsake en rekke alvorlige sykdommer.1 Dette resonnementet er basert på en svært ensidig dekning av forskningslitteraturen, ettersom det finnes grundige forskningsoppsummeringer som avviser en slik sammenheng. I Norge har de aller fleste ingen helsemessige problemer knyttet til bruk av melk, og kan nyte godt av melkeproteiners innhold av alle de essensielle aminosyrene.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Ellen Kathrine Ulleberg     Foto Shutterstock

Melkeproteinene kan foreligge i forskjellige varianter med ulik aminosyresammensetning. For betakasein i kumelk har det blitt identifisert 15 genetiske varianter, hvorav A1 og A2 er de vanligste.2,3 I Norge består melken av en blanding av A1 og A2.

Det er kun én aminosyre som skiller betakasein A1 og A2. Denne forskjellen kan gjøre at betakasein under fordøyelsen brytes noe ulikt ned for de to variantene,4 og det vil kunne dannes såkalte betakasomorfiner, som i stor nok dose kan ha opioid virkning.


Betakasomorfiner kan lettere dannes fra A1-varianten, men vil også kunne dannes fra A2-varianten under normal fordøyelse. På bakgrunn av dette hevdet Poleszynski at inntak av A1-melk kan gi en rekke alvorlige sykdommer, og for noen ”kan fungere som narkotika med konsekvenser for den psykiske helsen”. Til tross for at det kan dannes en liten mengde opioide proteinfragmenter under fordøyelsen, kan melk absolutt ikke sammenlignes med narkotika, da det ikke gir noen rus og heller ikke er avhengighetsskapende. Under normal fordøyelse vil betakasomorfiner, som dannes under fordøyelsen, kuttes videre ned til aminosyrer av tarmenzymer før de fraktes til blodet.

Poleszynski skriver at de som ikke tåler melk, kan bruke syrnede produkter eller godt lagrede oster. Av de som ikke tåler melk, er det flest med laktoseintolerannse, og disse kan helt riktig ofte tåle syrnede meieriprodukter og ost godt, men dette har ikke noe med betakaseinvarianter å gjøre.

LES OGSÅ  Lett fordøyelig mat gir ”hedonisk” sult og bidrar til overvekt

Tre grundige oppsummeringer av forskningslitteraturen gjort av seriøse, uavhengige organisasjoner har hittil konkludert med at det ikke finnes bevis for en sammenheng mellom inntak av melk med betakasein A1 og utvikling ulike sykdommer. Det trengs derfor mer forskning for å kunne si noe om dette (Cochraneinstituttet, European Food Safety Authority og Food Safety Authority i Australia og New Zealand).5,6,7

Nyere enkeltstudier har vist lovende resultater der inntak av meieriprodukter ser ut til å redusere risiko for utvikling av diabetes type 2.8 I tillegg har melk et næringsinnhold som er gunstig for både store og små. Det har i den senere tid blant annet blitt rettet fokus mot melk som en svært viktig kilde til jod i Norge.9 Vi håper derfor at Helsemagasinet i framtiden vil presentere forskning basert på de store gjennomgangene av all litteratur på et tema fremfor å presentere kun én side av debatten, da dette kan føre til at enkelte gjør valg på feil grunnlag.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Ellen Kathrine Ulleberg (f. 1979) er utdannet PhD i matvitenskap (2011) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (nå NMBU). Doktorgradsarbeidet omhandlet fordøyelse av melkeproteiner og effekt av identifiserte peptider på ulike celletyper. Etter endt PhD jobbet hun som postdoktor ved NMBU, og har siden april 2015 jobbet for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) som ernæringsrådgiver.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Poleszynski DV. Djevelen i melk. VOF 2015; 6 (4): 50-7.

2. Caroli AM, Chessa S, Erhardt GJ. Invited review: Milk protein polymorphism in cattle: Effect on animal breeding and human nutrition. Journal of Dairy Science 2009; 92; 5335-52.

3. Gallinat JL, Qanbari C, Drögemüller ECG mfl. DNA-based identification of novel bovine casein gene variants. Journal of Dairy Research 2013; 96: 699-709. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23102962

4. Petrat-Melin B, Andersen P, Rasmussen JT mfl. In vitro digestion of purified β-casein variants A1, A2, B and I: effects on antioxidant and angiotensin-converting enzyme inhibitory capacity. Journal of Dairy Science 2015; 98: 15-26. http://www.journalofdairyscience.org/article/S0022-0302(14)00775-9/abstract

5. Millward C, Ferriter M, Calver SJ mfl. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2008; nr. 2: CD003498. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003498.pub3/abstract

helseogkropp.no - lindre smerter

6. De Noni I, FitzGerald RJ, Korhonen HJT mfl. Review of the potential health impact of β-casomorphins and related peptides. EFSA Scientific Report 2009; 231: 1-107. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/231r.htm

7. Swinburn B. Beta casein A1 and A2 in milk and human health. Report to New Zealand Food Safety Authority. Melbourne: Deakin University, 2004.

8. Elwood PC, Pickering JE, Givens DI mfl. The consumptions of milk and dairy foods and the incidence of vascular disease and diabetes: an overview of the evidence. Lipids 2010; 45: 925-39.

9. Dahl L, Johansson L, Julshamn, K mfl. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutrition 2003; 7: 569-76. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15153264


Fortsatt trygt å drikke melk?

Tekst Dag Viljen Poleszynski

LES OGSÅ  Probiotika og kumelkeallergi

Artiklene om melk i Helsemagasinet 4/2015 hevdet ikke at det generelt er utrygt å drikke melk, men at det er gode holdepunkter for at ”A1-melk” bidrar til flere helseproblemer enn ”A2-melk”. Når det er sagt, anbefaler vi vann som tørstedrikk og melk (for dem som tåler det godt) som matvare, gjerne fermenterte (kefir, yoghurt, osv.) eller langtidslagrete produkter (ost). Vi mener at det er sannsynliggjort at melkefett ikke har ugunstige virkninger verken på hjerte- og karhelse eller overvekt, snarere tvert imot. Andre sider ved melk er mer betenkelige.

For enkelte gir innholdet av laktose, melkeprotein (kasein) og ubalansen mellom kalsium og magnesium problemer.1 De som ikke tåler laktose, tåler laktoseredusert melk og eventuelt syrnede melkeprodukter. Det er sannsynlig at en del som ikke tåler kasein, reagerer på betakasomorfin-7 (BCM7), som dannes etter ufullstendig nedbrytning av A1-, men ikke etter nedbrytning av A2-betakasein. Dette viktig skillet mellom A1- og A2-melk fikk Woodford til å utgi Devil in the milk i 2007 og å supplere boka med nye data i 2010.

Diskusjonen om kasomorfiner inngår i Woodfords resonnement, som er basert på forskning i flere land, i Norge mest kjent i regi av dr.med. Kalle Reichelt, som blant annet har påvist sammenheng mellom kasomorfiner i urinen, autisme2 og schizofreni.3 Det er imidlertid ikke bare på bakgrunn av at betakasomorfiner lettere dannes fra A1-varienten, at jeg hevder at A1-melk ser ut til å kunne bidra til alvorlige sykdommer, men fordi dokumentasjonen på meg virker overbevisende og logisk.

Verken melk eller hvete er narkotiske stoffer. Virkningene av opioider fra kasein og gluten hos personer som enten mangler eller har utilstrekkelig enzymaktivitet i tarmen til å bryte ned disse proteinene til aminosyrer, er imidlertid blitt sammenliknet med opium fordi opioidene fra slike proteiner kan binde seg til opioidreseptorer i hjernen og blant annet utløse schizofreni.

Woodford gir på ingen måte ”en svært ensidig dekning av forskningslitteraturen”. I 2007 oppga han 135 vitenskapelige referanser, flere ble lagt til i 2010, og hans nettside oppdateres med ny forskning.

Laktoseintolerante tåler gjerne syrnede produkter, i likhet med en del som ikke tåler kasein fordi gjæringsprosessen endrer strukturen i kasein og spalter deler av proteinet til aminosyrer. Syrnede melkeprodukter er lettere fordøyelig enn søtmelk og gir færre allergiske reaksjoner.

New Zealand har lang erfaring med A2-melk, og Woodford kan vise til en rekke eksempler på folk som ikke tåler A1-melk, men som etter overgangen til A2-melk er kvitt slimdanning i svelg og bihuler, kvalme, oppblåsthet, eksemer og annet ubehag.

Forskning vil bedre kunne klargjøre helseproblemene som noen får av A1-melk og hvem som bedre tåler A2-melk. Debatten er ikke avsluttet, men det er for oss åpenbart at mange vil kunne nyte godt av å innta melk med den typen betakasein vi evolusjonært er best tilpasset og som finnes i morsmelk, nemlig betakasein type A2.

Kilder:

1.  Levy TE. Death by calcium. Proof of the toxic effects of dairy and calcium supplements. Henderson, NV: MedFox Publishing, LCC, 2013.

2.  Reichelt KL, Tveiten D, Knivsberg AM mfl. Peptides´ role in autism with emphasis on exorphins. Microbial Ecology in Health & Disease 2012; 23: 18958. http://dx.doi.org/10.3402/mehd.v23i0.18958

3.  Tveiten D, Reichelt KL. Exorphins in urine from schizoaffective psychotics. Open Journal of Psychiatry 2012; 2: 220-7. http://www.scirp.org/journal/PaperInformation.aspx?PaperID=21332


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?