Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2019 > Fra epleform til kjempeform

Fra epleform til kjempeform

Camilla Yong Bratteli (f. 1981) har hatt problemer med helsa siden hun var liten. Astma, allergi og atopisk eksem preget hverdagen i tillegg til at hun var allergisk mot flere matvarer, pollen, dyr, støv og midd. Seinere fikk hun diagnosene polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og metabolsk syndrom, og i mange år var hun ufrivillig barnløs. Hun spiste og trente slik hun hadde lært, men ble ikke kvitt plagene før hun i en alder av 31 år kuttet inntaket av sukker og karbohydrater og spiste mer fett.

Tekst Birthe Storaker     

Camilla er adoptert fra Sør-Korea og kom til Norge da hun var fem og en halv måned gammel. Hennes adoptivmor Anne Kristine Bratteli fortalte at babyen var liten og slank, men da de hentet henne på Fornebu, kjente de henne ikke igjen fordi den lille kroppen var betydelig rundere.

Moren fortalte senere at barn som skal adopteres bort, fetes opp på rismelk for at de skal se ”sunne” og velernærte ut. Camilla forstår i dag at dette kostholdet førte til kronisk forhøyet blodsukker og insulinnivå. Kan det være en av årsakene til at hun og flere adopterte asiatere betrakter seg som ”epleformet” med tynne bein og stor overkropp?

Alltid sulten

Camilla var alltid veldig sulten når hun våknet om morgenen. – Jeg var et ekstremt frokost-menneske og ble alltid fort sulten igjen, forteller hun. – Mor passet på at jeg ikke spiste så mye, forteller Camilla, men hun forsto ikke hvorfor jenta aldri ble mett. Det gikk mest i karbohydratrik mat med pasta, ris, poteter og brødskiver. Som barn ble Camilla fortalt at hun ikke måtte spise mye kjøtt, begrense seg til to osteskiver og kutte ned på smøret. Moren var selv liten og tynn. Dette hadde hun lært var sunt, og det kostholdet fungerte for henne. – Som ungdom skulle jeg slanke meg, men det ble vanskelig med en kropp som ikke fungerte, forteller Camilla. 

Camilla har også slitt med så lavt blodsukker at hun opplevde føling. Dette kom plutselig med symptomer som svetting og sug etter raskt å få i seg mat, en tilstand som vedvarte daglig fram til 2012 da hun var 31 år gammel.  Camilla måtte opp å tisse opptil tre ganger i løpet av natta, noe som forstyrret søvnen og førte til stress og uro i kroppen. I tillegg snorket hun ”som en mann”, noe som i oppveksten gjorde at hun gruet seg til å sove sammen med andre. 

Annonse:

Elsker trening

Da Camilla fylte 16 år, begynte hun med styrketrening og intens aerobisk trening nesten daglig. Problemet med å våkne på natta og gå på do og stadig ha lavt blodsukker var der fortsatt. Hun måtte ha med mat og mellommåltider før trening. – Ofte måtte jeg få i meg mat før jeg dusjet for å unngå føling i dusjen, forteller hun. 

Camilla leste mye om mat og trening og fulgte til tider klokka for når og hva hun skulle spise. Men riskaker, havregryn, proteinpulver og banan fungerte dårlig for henne. – Karbohydrater var ikke det jeg trengte, men det forsto jeg ikke, sier Camilla. Slik fortsatte hun fram til 2012. – Jeg har vokst opp med at ”fett gjør fet” og ikke er sunt, sier hun videre. Likevel følte Camilla innerst inne at kostholdet ikke var riktig for henne.  

Til tider følte hun seg ganske desperat og lurte på hvorfor hun, som trente både med tunge vekter og med kondisjons-øvelser, i tillegg til at hun var ”flink” med kostholdet, likevel slet med stor mage og fett på ryggen. Camilla bygde fort muskler på overkroppen, men fettet ga ikke slipp. – Ingenting jeg gjorde utenom å sulte meg, fikk magemålet til å bli så mye som noen millimeter mindre, forteller hun. 

Som ungdom forsøkte Camilla flere ulike slankemetoder, men på grunn av føling kunne hun ikke ”sulte” seg. Derfor varte diettene ikke lenge, og hun fant fort ut at de ikke var mulige å gjennomføre.

– Trening har alltid vært min lidenskap, forteller Camilla. Hun hadde tidlig en drøm om å jobbe på et treningssenter. Idrett grunnfag og mellomfag tok hun i 2002–2004, og i 2005, etter flytting til Tønsberg og familieforøkelse, fikk hun oppfylt drømmen. Hun fikk jobb på treningssenterets barnepassavdeling, jobbet deretter som resepsjonist og endelig treningsveileder. I 2009 fikk hun jobb som instruktør på et annet treningssenter.  – Her var det bånn gass fra morgen til kveld, forteller Camilla. Flere ganger i løpet av natta våknet hun og håpet at noen av instruktørene var syke slik at hun kunne trå til med en ekstra treningstime. 

– Det skjedde ofte, og da var jeg lykkelig, forteller hun videre. Fremdeles slet hun med lavt blodsukker, var ofte sulten og oppnådde ikke de resultatene hun var ute etter. I ettertid ser hun at lite søvn og mye stress i hverdagen bidro til at resultatene uteble. 

Parallelt jobbet Camilla som kostholdsveileder og instruktør med kurs i vektreduksjon og oppfølging for grupper i 6–12 måneder. Kosten var basert på lite fett, grove kornprodukter og grønnsaker. Noen fikk gode resultater, andre ble syke og dårlige. På den tiden spiste hun mellom seks og ti måltider om dagen. Det gikk maksimalt tre timer mellom hver gang hun spiste, helst bare to og en halv time. – Men hvor mange kan spise så ofte når de jobber? spør Camilla. Det var ikke særlig gunstig.

Ble kjent med lavkarbo/høyfett

Da Camilla startet andre året på en deltids sosionomutdanning i 2012, følte hun at hun hadde kapasitet til å studere mer. Hun lengtet etter å få mer ut av idrettsutdanningen og ønsket å lære mer om kosthold.  Lykken var stor da hun fant Tunsberg Medisinske Skole og faget ”Kost og ernæring”. – Jeg hadde aldri satt meg inn i eller lest noe om lavkarbo, innrømmer Camilla. 

Pensumboka Frisk med lavkarbo av lege Sofie Hexeberg ga Camilla frysninger og hakeslepp. –  Dette var jo meg, utbryter Camilla! – Hvorfor hadde ingen vist meg disse bøkene og historiene før? spør hun. Der gjenkjente hun egne utfordringer, problemer og symptomer som ingen lege eller noen innen treningsbransjen hadde nevnt. – Jeg ble rett og slett lykkelig, forteller Camilla entusiastisk! Hun bestemte seg for straks å teste lavkarbo i tre måneder for å erfare effekten på egen kropp.

Det tok to dager

Etter to dager forandret alt seg. Camilla bråvåknet om morgenen og tenkte: ”Har jeg sovet hele natta uten å måtte gå på do?” Dette var et av symptomene hun ikke ante hadde noe med kostholdet å gjøre. Dag tre stod hun foran speilet og ventet på at hun skulle få føling etter trening og lurte på om hun rakk å dusje før hun skulle spise. Men hun var ikke sulten etter trening, og følingen uteble. – Jeg trodde jeg drømte, sier Camilla. Hun fikk en ekstrem lykkefølelse og hadde ikke ord for hva hun tenkte og følte. Det føltes som et mirakel. Denne følelsen ble bare bedre og bedre desto lenger hun fortsatte. Etter sommeren 2012 følte Camilla seg bedre enn noen gang!

Følingen kom aldri tilbake

Magen og ansiktet begynte å forandre fasong. Hun kunne plutselig se kjevebeinet, ble mindre oppblåst, og vann forsvant fra kroppen. – I tillegg sluttet jeg å snorke! utbryter Camilla. Det hadde hun aldri trodd. For en befrielse!  

Hadde alt dette virkelig noe med kostholdet å gjøre? Ved bare å spise mer fett og mindre sukker? Plutselig en dag trengte hun heller ikke frokost. Camilla var i ekstase! 

– Det ble tidlig tydelig at jeg fungerer best på mye fett og lite karbohydrat, mens min etnisk norske mor, som også så effektene, måtte ha litt mer karbohydrat og litt mindre fett. Hun ble uvel av for mye fett og klarte ikke å spise like mye som meg, og trengte litt mer karbohydrat for ikke å bli tynnere, sier Camilla.

Camilla kan ikke huske at det var vanskelig å redusere karbohydratinntaket. Hun hadde aldri vært et ”brødmenneske”, men alltid hatt lyst på ”middag” til ethvert måltid. Når dette nå var lov, var hun overlykkelig. Små måltider med noen osteskiver var genialt, i likhet med større måltider med deilig kjøtt og fett samt grønnsaker. Motivasjonen til å fortsette med dette kostholdet var på topp etter at blodsukkeret var blitt stabilt og kroppen ikke som før ”skrek” etter karbohydrater.

Camilla leste mye om lavkarbo-/høyfettkosthold og var enormt nysgjerrig. Hun fulgte mange Instagram-kontoer, leste blogger og ville lære mer. – Samtidig fikk jeg veldig god oppfølging på Tunsberg Medisinske Skole og lærte veldig mye derfra. Jeg virkelig elsket det! forteller hun.

– Fettkaffe er det mest geniale, mener Camilla, som først måtte lære seg å like kaffe. Kaffe med fløte og kokosolje er virkelig en vinner. Etter en fettkaffe kan hun gå opp mot seks timer før hun trenger påfyll. For en glede, og mindre stressfull tilværelse!

Funnet sin vei

Underveis har Camilla lært mer om hva som fungerer for henne. Hun er ikke lenger opptatt av å finne brød, kakeerstatninger og søtningsmidler som erstatning for sukker. Søtsuget er borte når hun holder seg unna søtsaker, sukker og karbohydrater. Hun verken teller karbohydrater eller veier maten, men er bevisst på mengden og næringsinnholdet over tid. Det gir mindre stress. 

Camilla forteller: – Jeg sover bedre, går ikke på do på natta, restituerer meg bedre, kroppen stresser mindre. Kroppen forandrer seg i positiv retning, jeg snorker ikke, de svarte prikkene på nesa er borte, jeg går lenge uten å tenke på mat, har mer energi og bygger muskler. Jeg trives i min egen kropp på en helt annen måte enn før. Jeg har alltid hatt mye energi og godt humør, men nå er det på en helt annen måte. Innvendig er jeg roligere og kan ha fokus på å være til stede mentalt der jeg er og ikke bruke tankene på å planlegge neste måltid.

Dersom Camilla en sjelden gang skeier ut med søtsaker, chips eller noe fra McDonalds, kan hun igjen få lavt blodsukker. Hun blir rastløs, skjelven, trøtt, og humørsyk, alt etter hvor mye hun har inntatt og over lenge det har sklidd ut. Imidlertid har hun nå verktøyene til å komme seg raskt tilbake på rett spor igjen. 

Camillas råd 

– Du må ta ansvar for din egen helse og velvære. Dersom du føler at kroppen ikke har det bra der den er, må du aldri stoppe å lete etter noe bedre. Vær åpen for muligheter du kanskje ikke trodde eksisterte. Du vet aldri hvordan kroppen din responderer før du tester deg selv. Prøv selv, uavhengig av hva andre mener eller sier! Vær tålmodig, aksepter at det kan ta tid før ”alt” blir bra. Noen positive resultater kommer kjapt. Andre kan komme over tid, sier hun.

– La ikke legene eller behandlere få det siste ordet om du er uenig i noe som gjelder din kropp og helse. De er bare mennesker som deg og meg, og vet ikke mer om din kropp enn du selv gjør. Let alltid etter mer kunnskap. Les selvhjelpsbøker, bøker som gir deg inspirasjon, motivasjon og kunnskap og hør på podkaster som utvikler deg. Det ene vil lede til det andre, fortsetter Camilla Yong Bratteli, før hun avslutter: – Viktigst av alt er å akseptere og være glad i deg selv! 

Om intervjuobjektet
Camilla Yong Bratteli driver på deltid firmaet Positivt For Deg (www.positivtfordeg.com), som hun startet i 2012 i forbindelse med studiene. For tiden tilbyr hun kostveiledning, men ikke personlig trening. I tillegg til å være mamma jobber Camilla med markedsføring av Helsemagasinet og Tv-Helse.no. Kontakt: camilla@vof.no.

Legg igjen et svar

Bitnami