Skip to main content

Fra overvektig flyger til topptrent triatlet

Metabolsk syndrom med symptomer som høyt blodtrykk og stor livvidde gjorde at Arne Lunde tok viktige grep for å bedre sin framtidige helse.

Tekst Birthe Storaker     Foto privat

Arne Lunde (f. 1965) fikk i 2007 diagnosen metabolsk syndrom, som inkluderer et knippe av symptomer som følger med et kronisk forhøyet insulinnivå. Han veide da 103 kg, hadde høyt blodtrykk, et magemål på over 100 cm og et høyt triglyseridnivå i blodet. – Jeg jobber som flyger, og vi har en stor legeundersøkelse hvert år. Flylegen fortalte at de vurderte en blodtrykksmåling over 72 timer og medisinering på grunn av mitt høye kolesterolnivå og blodtrykk. Dette førte til at jeg måtte ta helsa på alvor, og jeg startet søket etter hjelp.

Øyeåpner

– Jeg gikk på et foredrag som ble holdt av kostholdsveileder Unni Pedersen, som snakket om betydningen av å holde et stabilt blodsukker og viste hvor mye sukker det er i mange av produktene jeg spiste daglig. Hun anbefalte meg noen tilskudd og å lese boka Sukkerbiten av Fedon Lindberg. Den var virkelig en øyeåpner og tente meg skikkelig! – Hvordan kunne jeg, som holdt meg unna søtsaker, potetgull, brus og andre opplagt usunne matvarer, ha havnet i denne situasjonen? Det gjorde meg forvirret, men samtidig veldig nysgjerrig.

Ny kurs

– Jeg startet en gradvis endring som gikk i faser. Den første var å få kontroll på blodsukkeret. I neste fase lærte jeg om fettsyrer og hvor viktig det er å være i fettsyrebalanse. Til dette fikk jeg mye hjelp av Vegard Holum i San Helse. Siden har jeg sakte, men sikkert, beveget meg mer og mer over til et steinalderkosthold.

– Min reise har vært ganske lang, og det er mange personer jeg har lært veldig mye av. Det finnes mye litteratur som bidrar til økt kunnskap om hva man kan gjøre for å bedre helsa. Forlaget Lille Måne AS har mange gode bøker, blant annet Treningssuksess med lavkarbo av blant andre Kenn Hallstensen og Helt naturlig mat og trening av Pål Jåbekk. Helsemagasinet ga meg også mye interessant informasjon.

– Den største endringa jeg opplevde etter omlegging av kostholdet, var at suget etter noe mellom måltidene raskt ble borte og at jeg fikk mer energi og overskudd. Søvnen ble også noe bedre og ikke minst mer stabil.

Økt energi og positivitet

– Etter kostholdsendringene fikk jeg mer overskudd og lyst til å drive med fysisk aktivitet. Jeg føler også at jeg er litt mer på plass i livet, har mer lyst til å gjøre positive ting og tror også at jeg blir oppfattet av andre som en litt mer positiv person. Selv er jeg blitt mer bevisst på å være sammen med personer som er positive og villige til å gi av seg selv og ikke klager på alt mulig, fortsetter Arne.

LES OGSÅ  Karbohydrater bygger ikke muskler – trening gjør!

Overgangen til et nytt kosthold har for Arne foregått uten store tilpasningsvansker: – Det var mulig fordi jeg gjorde endringene veldig gradvis og ikke trente før et år etter omlegginga. Nå trener jeg 8–15 timer i uka avhengig av hvor jeg er i triatlonsesongen. Treningsintensiteten varierer også mye gjennom året.

– Min treningsmetode varierer også mye, det vil si at jeg trener veldig hardt når jeg skal trene hardt og veldig rolig når jeg skal trene rolig. Min filosofi er at de harde øktene skal være virkelig harde og intense, mens de rolige øktene skal være så rolige at de harde øktene føles lettere. Alt for mange trener for hardt hele tida. Hvor mye som er for mye, kommer an på hvor ofte du trener. Trener du et par ganger i uka, kan begge øktene være harde.

Kosthold og trening

– Jeg tror at det generelt brukes for mye raske og raffinerte karbohydrater som fører til ustabilt blodsukker. Vanligvis spiser jeg 100–200 gram karbohydrat på de lengste og hardeste øktene, langt under halvparten av det som blir anbefalt i mange toppidretts-miljøer. Jeg tror det er lettere å få for store blodsukkersvingninger når man nesten bare bruker karbohydrater enn om man forbrenner mest fett under høyintensitetstrening. De som baserer stoffskiftet på karbohydrater, blir avhengige av det som energikilder. Jeg trener nå mye mer intenst selv om jeg inntar mye mindre karbohydrat enn før. Dette eksperimenterer jeg med hele tida for å lære kroppen bedre å kjenne. Det er riktignok ikke til å unngå at når man trener med høy og økende intensitet, blir en økende del av stoffskiftet anaerobt, slik at musklene bruke glukose. De som er tilpasset et høyt inntak av fett, kan imidlertid presse seg høyere uten å gå helt over til glukose som energisubstrat. Etter min oppfatning har det mye å si for ytelsen hvilke karbohydratkilder maten gir og tidspunktet for når de tilføres – før, under eller etter trening.

– På dager med flere økter og med mer intensitet bruker jeg litt mer karbohydrat enn ellers. Jeg periodiserer i løpet av året og de spesifikke dagene avhengig av hvor mye og ikke minst med hvilken intensitet jeg trener.

– Generelt tror jeg at mange spiser for mye og feil type karbohydrat. De som trener aktivt, har mye å vinne på blant annet å bytte en del ”raske” karbohydrater med sunt fett. Kaloribehovet øker voldsomt når man trener ofte og intenst. Da har karbohydratene sin plass, men ikke nødvendigvis hele døgnet og med de store mengdene som anbefales. En vanlig oppfatning er at man skal opp i 60 prosent av matens energi fra karbohydrater, mens jeg får i meg 20–35 prosent, 15–20 prosent fra protein og 45–65 prosent fra fett. Jeg bruker litt ”sportsdrikk” under konkurranser, men mindre enn før. Det er trolig veldig viktig for en som er veldig aktiv, å få i seg nok omega-3-fettsyrer, spesielt EPA. Jeg bruker 4–6 g om dagen.

LES OGSÅ  Lavkarbokost mot migrene

Måltider

– Til frokost lager jeg ofte en blanding av proteinpulver, kokosmelk, grønnkål, spinat, egg og mandler. Hvis jeg skal trene hardt den dagen, kan jeg også ta en neve havregryn oppi. Når jeg er ferdig med å trene, inntar jeg ofte en blanding med bare havregryn eller eplesaft for eksempel. – Det neste måltidet er oftest en stor salat med blant annet avokado, noen kokte egg eller sardiner og valnøtter. Jeg bruker gjerne 50/50 majones og olivenolje som dressing. Økologiske matvarer er alltid høyt prioritert. Det er noe med de økologiske matvarene som etter min oppfatning gjør oss friskere.

– Fettkildene mine er kokosolje og helmelk, avokado, valnøtter, olivenolje og majones lagd med rapsolje i salater, smør, nøtter og tilskudd av omega-3-fettsyrer. Jeg spiser de fleste karbohydratene under og etter trening og bruker tynn sportsdrikk etter behov (løpeturer over to timer og sykkelturer over tre timer) Etter trening tar jeg for eksempel en blanding med havregryn, og så kan jeg spise noen riskaker med pålegg for å fylle opp litt til neste økt.

Ved konkurranser

– Jeg forsøker å forandre på minst mulig fram mot konkurranser, men det blir noe mer karbohydrat i form av frukt og kanskje litt oftere havregryn. De gangene jeg har forsøkt å innta mye karbohydrater før en konkurranse, føler jeg meg tung i kroppen, så det er ikke riktig for meg. Det er ikke optimalt å få en rask økning av blodsukkeret i forkant av trening og konkurranser. Jeg spiser en blanding med litt eplesaft og havregryn med litt kokosfett oppi 2–3 timer før konkurranser.

– De konkurransene jeg deltar i, har høy intensitet, og hjernen fungerer litt bedre hvis den får tilført litt glukose. Jeg bruker også litt gel, men har funnet noen typer som inneholder litt fett og protein sammen med karbohydrat.

Restitusjon

– Under restitusjon spiser jeg mye mindre karbohydrat i måltidene som ikke er knyttet opp til trening. Da føler jeg at restitusjonen er bedre. Når det gjelder riktig restitusjonsmat, tror jeg dette er litt komplisert fordi vi er ganske forskjellige som mennesker. Jeg tror ikke brødskiver og korn er så gunstig i et helsemessig perspektiv over lenger tid. Flere og flere Tour de France-lag bruker for eksempel ikke matvarer lagd av hvetemel fordi det ikke er optimalt for restitusjonen. De mener at hvetemel blant annet virker inflammatorisk. Jeg bruker for det meste havregryn og riskaker, som jeg ofte spiser sammen med sunt fett og protein for ikke å få blodsukkerstigning og dermed et forhøyet insulinnivå. Etter min oppfatning er det gunstig å få i seg karbohydrater hvis man trenger litt mer av det når kroppen er insulinfølsom, det vil si cirka en time inn i treninga og rett etter trening. Jeg kan for eksempel bruke fra 20–60 gram karbohydrat rett etter trening hvis jeg er i en hard treningsperiode.

LES OGSÅ  Hva er hjertets hovedfunksjon?

– Før og under og etter trening bruker jeg litt proteindrikk fordi det er lett fordøyelig og gir meg lett tilgjengelig energi. Dette kommer veldig an på når og hva slags treningsøkt det er. Søvn er superviktig, og jeg merker stor forskjell der. Jeg vil gjerne sove minst sju timer, gjerne både åtte og ni hvis jeg får til det. Hjemme har jeg et jordingslaken (også et tips jeg fikk vite at mange Tour de France-syklister bruker), og jeg synes at jeg merker forskjell på å sove hjemme og på hotell uten jordingslaken. Får jeg det til, gjør en halvtime midt på dagen naken på jordingslakenet underverker. Jeg har en veldig flink massør som kommer dypt ned i muskulaturen, og det synes jeg hjelper når jeg trener hardt. Dessuten bruker jeg en såkalt skumrulle som jeg går over muskulaturen med. Dette er et veldig nyttig hjelpemiddel for å myke opp musklene.

– Jeg har i perioder lagt inn en fasteperiode på 12–14 timer hvert døgn, men har ikke fastet i lengre perioder. Jeg spiser siste måltid for eksempel klokka 18 og 19 og frokost mellom klokka 7 og 8 neste morgen. Dette har fungert bedre og bedre, og jeg har lyst å prøve å faste kanskje fra lunsj til lunsj (24 t) en til to ganger i måneden.

– Når jeg forteller treningskamerater om kosthold og fasteperioder, møter jeg ofte litt skepsis og forundring, og noen ganger får jeg kritikk. Da svarer jeg gjerne at blodprøvene mine er veldig mye bedre, at legen er mer fornøyd og at jeg slipper å bruke medikamenter. Treninga går også veldig bra, og jeg ser stadig nye forbedringer på tester som jeg gjør etter en endt treningsperiode.

Funksjonell bevegelse

– Noe annet som jeg tror er veldig viktig i tillegg til mat og trening, er å gjøre noen øvelser som retter opp den ubalansen man får i kroppen av for mye sitting. Det skal lite til for å få en stor forbedring i bevegelsesapparatet. Mange blir veldig stive i muskler og ledd. Noen enkle bevegelser hver time er gull, og kroppen vil ”takke deg” når du blir eldre. Jeg sitter mye som flyger, så innimellom tar jeg for eksempel dype knebøy, skulderbevegelser og tåhev.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner