Skip to main content

Fra russisk badstue til isbading – en optimal her-og-nå-opplevelse!

Vinterferie på Farris Bad i Larvik, er det et alternativ? Helsemagasinets utskremte deltok på Vintervelværeuken 13. – 22. februar hvor et spennende, tett program inkluderte russiske banjaritualer, isbading, aufguss og yoga. Det hele ble avsluttet med Norgesrekord i isbading, da 324 ildsjeler hoppet ut i det kalde vannet.

Tekst og foto Marina M. de Paoli og Nora V. Hidle

Farris Bad arrangerer årlig en velværeuke i vinterferien hvor isbading, saunaguss og banja (russisk badstue) inngår som hovedingredienser. Det var en vidunderlig opplevelse og en ypperlig anledning til velvære, helseoppbygging og avgiftning ved siden av at oppholdet var en fin måte å kvitte seg med stress på.

Banjaritualet

I badstua på Batteristranda ved Farris Bad var en av verdens mest anerkjente banjamestere, Peter Evstigneev, på plass for å guide besøkende og hotellgjestene gjennom et to timers langt ritual. Sammen med kona Ekaterina Evstigneeva tok de godt vare på alle deltakerne. Jobben som banjamestere er en del av parets sunne livsstil; de drikker nesten ikke kaffe eller alkohol og trener aktivt yoga. Til daglig jobber han som banjamester og yogalærer på Nebo Wellness Club i Moskva, et eksklusivt treningssenter med tilhørende spaavdeling. Ekaterina er lege og jobber på et større sykehus i Moskva.

Banja er ganske ulik vår badstutradisjon. Den var del av en sterk kulturtradisjon i det gamle Russland. Å være banjamester er et eget fag, ikke et yrke med beskyttet tittel. Det krever spesialkompetanse og erfaring for å kunne holde luften passe fuktig og får varmen til å sirkulere, sier banjamesteren, og forteller at alle landsbyer i gamle Russland hadde en kommunal badstue med en banjamester. Der møttes folk for sosialt samvær og for å rense kropp og sinn. Tradisjonen sier at man skal ta banja 12 ganger i uka for beste helseeffekt. I følge Evstigneev er regelmessig banja godt for både helsa og hygiene, og den kan til og med stoppe epidemier! Hvis man tar banja daglig, anbefales 10 minutter.

I følge russisk banjatradisjon skal man være i badstua lengre og i lavere temperatur enn det vi er vant til. For å få best helsegevinst anbefales 46 timer i 5055 °C, men det optimale er 8 timer. De som kun er ute etter hvile og rekreasjon, kan nøye seg med 46 timer.

Kroppen må langsomt vende seg til høyere banjatemperatur. Paret Evstigneeva mener at en lang badstue med lavere temperatur er best for dyprensing og at høy temperatur over lang tid ikke er å anbefale.

Hva vi opplevde

VOFs utsendte var med på fire banjaritualer for å oppleve og få innblikk i hva russisk badstue  innebærer. Da vi først ankom, var temperaturen på rundt 40 °C, og fokuset var på å langsomt varme opp rommet til en temperatur på 55 °C. Banjamesteren anbefalte at man skulle ligge ned på de laveste benkene, da det er for varmt høyere opp. Han poengterte at det er viktig at kroppen hele tiden skal være klar for de ulike aktivitetene som pågår. I en russisk banja er det også viktig å opprettholde en høy luftfuktighet. Dette fikk Evstigneev til ved å kaste vann på veggene eller å helle vann på ovnene med jevne mellomrom. Vannet som ble brukt på ovnene, var uttrekk av forskjellige urter, blant annet peppermynte, oregano, perikum, salvie og timian, som alle var medbrakt fra hjemlandet. Med jevne mellomrom luftet han ut og brukte en enorm vifte for å spre frisk luft i rommet.

Etter cirka en time ble kroppen ordentlig oppvarmet, og det var på tide med det første avkjølingsbadet i fjorden. Det er viktig at man ikke går ut i vannet før kroppen er godt forberedt. Der skal hele kroppen gradvis avkjøles, og i følge Evstigneev er det viktig også å holde hodet under vann i noen sekunder. Hvis man kun avkjøler kroppen, kan det oppstå en ubalanse som kan gi hodepine. Etter det første badet var det deilig å vende tilbake til den godt tempererte badstua. Det vi ikke visste, var at det ventet oss enda et iskaldt bad etter at kroppen på nytt var godt oppvarmet.

Etter nok en runde med oppvarming var det tid for å piske hverandre. Banjamesteren tok fram et ris av greiner fra eukalyptus og eiketre. Vi ble instruert i hvordan piskingen skulle gå til og at det var viktig å få luft inn i bladene. Den begynte forsiktig med nærmest risling av bladene, til å ende opp med kraftige slag mot huden. I følge banjamesteren gjøres dette både for å øke blodsirkulasjonen og for å gi en dypere avgiftning. Vi syntes at det var deilig å bli rist på kroppen med eukalyptus, og dette er absolutt noe vi vil utforske mer.

Mot slutten av banjan skulle alle komme med et ønske og putte fingeren i en bolle med vann som gikk på rundgang. Ønsket skal sies høyt før vannet med urteavtrekk helles på badstuovnen.

LES OGSÅ  YOGA helt enkelt!

Etter ritualet

Det er viktig kun å drikke vann eller urtete de påfølgende timene etter banjaritualet og helst resten av dagen. Når vi spør paret om russere drikker vodka i sauna, svarer de lett irritert at det er en myte at russisk sauna og vodka hører sammen, men at det finnes noen som utfordrer skjebnen. Ekaterina Evstigneeva er praktiserende lege, og hun poengterer at kombinasjonen av badstue og alkohol kan føre til dehydrering og i verste fall til døden. Noen berusede banjaentusiaster ender opp hos henne på sykehuset.

Evstigneev har holdt mer enn 1 000 banjaer og sier at opplevelsen er forskjellig fra gang til gang. Han poengterer at det kreves mye kunnskap om fysiologi, helse og ernæring for å utføre ritualet. En ekte banjamester bruker kroppen sin som termometer for å avgjøre når varmen skal settes opp eller ned.

Han sammenlikner å lede en banja med en kreativ dans og en spirituell opplevelse; det handler om indre bevissthet og tilstedeværelse og poengterer at tradisjonell banja kun var for å styrke den fysiske helsa: I dagens hektiske hverdag trenger mennesket å finne en indre ro, og banja kan gjøre at man kommer i en meditativ tilstand. Banja kan fungere som en form for psykoterapi, der regelmessig praksis kan redusere den indre dialogen som foregår hele tida. Dette kan gjøre at man får en klarere tankegang og bedre evne til nytenkning og ta de rette valgene i livet. Hvis du er klar for å gå inn i ditt indre, så kom til meg, legger han til.

En bonus er at hodet slapper av og at man sover godt etterpå. En banja kan faktisk brukes i en restitusjonsfase for å bli raskere frisk. For å forsterke den spirituelle opplevelsen lar Evstigneev seg inspirere av buddhistiske tradisjoner, og han bruker spesielle mantraer og poesi under sine ritualer. Syke kommer til banjaritualene for å bli friske, sier han, og legger til at det ikke alltid er bra å ta sauna, som når man er syk eller menstruerer. Da skaper det stress for kroppen. Eldre med høyt blodtrykk og kreftsyke mennesker bør ikke ta banja, gravide kun med lav temperatur.

Osmoseeffekten

Hva er effektene av banja? Kortsiktig føler man en letthet i kroppen, klarhet i tankegangen og en tilstedeværelse i nuet, i følge banjamesteren. Langtidseffektene er både fysiske og mentale, og det kan gi et liv i bedre balanse. Først og fremst renses kroppen for gifter. For å få den dypeste avgiftningen skal man ikke drikke noe 12 timer før banjan eller de første 45 timene under banjan. Denne måten skjer i samråd med en profesjonell banjamester.

Osmoseteorien sier at ferskvann prøver å blande seg med saltvann, ikke omvendt. Dette prinsippet har effekt ved banja og annen ekstrem dehydrering av kroppen. Vannet i kroppen finnes i mange former; blant annet i cellene, lymfevæske, blod, tarm og mage samt i lungene. I teorien om badstuas dyprensende effekt på legemet tenker vi på forholdet mellom saltinnholdet i lymfe- og cellevæsken.

Ved forlenget badstuopphold kan en person svette flere liter væske. Man mister også lymfevæske, og den gjenværende lymfevæsken får høyere saltinnhold. Kroppens celler i musklene og andre organer får da lavere saltinnhold. Cellevæske med lavt saltinnhold presser seg ut av cellene for å blande seg med saltere lymfevæske ifølge loven om osmose.

Når nytt vann tilføres kroppen, gjenopprettes væskebalansen med nytt vann. Renseeffekten vil da eventuelt ligge i at giftstoffer og andre uønskede stoffer blir presset ut sammen med vannet, og man får renset og fornyet selv væsken som befinner seg inni cellene.

Dehydrering i ekstrem form er risikosport, da man endrer saltbalansen mer enn vanlig. Man bør derfor sørge for profesjonell veiledning dersom noen skulle bli påvirket i en grad som gjør dem ute av stand til selv å iverksette korrigerende tiltak som å innta en passende saltmengde når man drikker rent vann.

Menneskekroppen består av omkring 65 prosent vann, blodet 82 prosent og lungene nesten 90 prosent vann.  Med så mye vann i kroppen er systemet ikke egnet for tørr banja fordi lungene utfordres, mener Evstigneev. I tørr badstue er det heller ikke samme muligheter for å bli kvitt giftigstoffer, da de ikke finner en vei ut av kroppen. Ved å utføre banja slik som beskrevet, åpnes sirkulasjonssystemet i kroppen 100 prosent. Derfor mener Evstigneev at banja er mer effektivt enn isbading, som kun åpner blodårene inne i kroppen 30 prosent mens blodårene i huden trekker seg sammen. I ritualet kombinerer han begge aktivitetene for optimal effekt.

Deltakernes opplevelse

Det var masse plass i badstua, som kan ta imot over 70 mennesker. Vi snakket med noen deltakere. Pål Brudevoll (f. 1962) fra Drammen var en av flere som testet russisk banja.

LES OGSÅ  Yoga ved fibromyalgi

Jeg har mange tanker i hodet og merker alltid at badstue er bra mot stress. Dette var virkelig en eksepsjonell opplevelse både fysisk og mentalt. Dette vil jeg gjøre igjen!

VOFs utsendte opplevde at vi under timene i banjan ikke tenkte på noe annet. Det var en intensiv her og nå-opplevelse som absolutt ga mersmak.   Det kan ikke forklares, men må oppleves. Når man først opplever det blir man hekta, uttalte Lasse Eriksen, som er fag- og utviklingsansvarlig ved Farris Bad.

Hva sier forskningen?

I en nylig publisert artikkel i JAMA Internal Medicine1 fant man at menn som tok badstue ofte, hadde redusert risiko for å dø av akutt hjertestans, hjerte- og karsykdom, og mindre total dødelighet for sin aldersgruppe. Forskerne mener at badstue kan ha liknende effekt som trening ved at varmen gir høyere hjertefrekvens, noe som fører til lavere blodtrykk. Redaktøren av tidsskriftet, Rita F. Redberg,2 påpeker at badstue kan være gunstig og at man slapper godt av inne i varmen og ofte er i godt lag. Forskerne har ikke undersøkt deltakernes psykiske helse, og det er mange andre egenskaper ved deltakerne de ikke har tatt høyde for.  Hvis man skal kunne si noe mer om hvorvidt man svetter ut giftstoffer i badstua, trengs mer forskning for å finne ut hva det er som gjør at badstubaderne lever lenger enn andre.

Isbading

Trygve Bredo Bauge er en erfaren isbader med verdensrekorden i utendørs isbading. Den siste rekorden ble satt i februar 1994 og var på en time og fire minutter. Ingen har klart å slå rekorden siden. Han er leder i Norsk isbadeklubb,3 som har eksistert siden 1994. For å bli medlem må man ha vært minst 30 sekunder i vann på under to plussgrader, og man må ha hatt hodet under de siste tre sekundene.

Internasjonalt isbader faktisk langt flere enn det er utøvere som driver med hopp, kombinert, skiskyting eller langrenn. Kalde bad inngår som en del av religionen til sikhene.4 Det inngår også som en del av nyttårsfeiringen i den russisk-ortodokse kirken.

Hver vinter inspirerer Trygve mange til å isbade, både uerfarne og erfarne. Som regel må folk utfordres til det, men for Trygve var det annerledes. Han utfordret seg selv og har opplevd å bygge viljestyrke, mot og helse ved å isbade. Når han først hadde begynt med det, ble han rett og slett så fasinert av effekten og følelsen det ga at han bare måtte fortsette. Trygve uttalte at det ga en form for lykkefølelse og et skikkelig adrenalinkick.

Du behøver ikke ha hodet under vann de siste 34 sekundene, men det blir bedre om du gjør det. Du får da et kraftigere kuldesjokk som gjør at du lettere blokkerer ut alle bekymringer og får en sterkere innlevelse i nuet og et større rush av lykkegivende signalstoffer i hjernen. Man må oppleve det for å forstå det. Etter isbading skjerpes både sansene og oppmerksomheten.

Vanligvis er vi opptatt av en fortid som ikke er mulig å forandre, eller framtiden som vi ikke kan kontrollere, forteller Trygve, og humrer i det lange skjegget som ikke er klipt siden 1976.

Gjennom isbading vil du sjokkere kroppen og hodet ut av enhver bekymring. Det er nesten som å bli født på ny hver gang. Man behøver ikke å være yogi i Himalaya for å forstå og utforske isbadingens potensial innen helse, velvære og kroppskultur, legger han til.

Det er lurt å ta Cvitaminer før og etter isbading. Med mange mennesker samlet på ett sted blir man lett utsatt for forkjølelsessmitte, og småfryser man litt, er man mer mottakelig. Vitamin C styrker slimhinnene og forhindrer smitten i å ta hold, sier Trygve. Han anbefaler videre å ta en lang, varm og kort, kald dusj samme morgen man skal bade. Da får du første kuldesjokk i dusjen hjemme og ikke i sjøen. Kroppen begynner å lage varme, og når du avslutter dusjsekvensen med en kald dusj, trekker huden og blodårene seg sammen så du holder varmen inne. I følge Trygve får du varmeoverskudd som holder seg i tre til fire timer, og i den perioden er det lettere å isbade. Han poengterer videre at isbading er noe man gjør når man er frisk. Statistisk vil cirka 30 prosent av dere like isbadingen så godt at dere vil ønske å gjøre det igjen og igjen, sier entusiasten.

Hvorfor isbade?

Vi pratet med 42 år gamle Caroline Jacobsen, som er medlem i isbadeklubben og har isbadet i 19 år. Hun leste en reportasje om Trygve, og da hun liker å svømme, bestemte hun seg for å prøve og ble bitt av basillen. Hun følger Trygve på de fleste isbadesamlingene, og det er fjerde gang hun deltar på velværeuka. På spørsmålet hvorfor hun isbader, svarer hun kontant: Jeg gjør det for at det er deilig. Det føles som jeg blir ett med naturen. Det passer så godt etter en skitur i marka. Da kan jeg gå ut og inn av vannet 1015 ganger.  Det er noe meditativt over det, jeg får ro, og ting faller på plass.

LES OGSÅ  Badstue for bedre helse og indre rengjøring

Norgesrekord

Velværeuken ble avsluttet med at det ble satt norgesrekord i antall personer som isbadet samtidig på Batteristranda. Den er nå på 324 i vannet på en gang, og Trygve ledet oss flott gjennom. Vi telte 30 sekunder i vannet og holdt hodet under vann i de siste tre sekundene.  Dette sterke kuldesjokket ga oss et skikkelig adrenalinkikk! Det var en begivenhetsrik opplevelse på alle måter.

Fasiliteter på Farris Spa

Farris SPA har et rikt og variert tilbud av aktiviteter. Blant annet seks forskjellige former for badstuer, dampbad og Grotten. Det blir også satt opp en badstue på Batteristranda deler av vinterhalvåret med plass til 70 personer.

‘Grotten’ er et helsebringende bad med en temperatur på cirka 40 grader. Vannet som blir brukt, er rikt på mineraler og kommer fra dypet av Farriskilden. Det er en dunkel belysning og påkrevd stillhet. Kroppen blir meget avslappet, og det gir en følelse av indre fred etter 15 minutter flytende i dette vannet. Anbefales på det varmeste.

Trygve ledet oss elegant gjennom aufguss i finsk sauna, kalde og varme dusjer, en kaldkulp som holder 8 °C og fotbad i henhold til den tyske presten og naturopaten Sebastian Kneipp5 (182197). Det innebar å gå 10 meter i iskaldt vann som går til rett under knærne, og rett over i tilsvarende meget varmt vann. Deretter går turen direkte ut i havet, hvor det på det sterkeste er anbefalt å ha hodet under vann de siste 34 sekundene.

Aufguss, honningguss og saltskrubb

Aufguss er et tysk ord som betyr å helle vann over noe. En aufguss er det samme som å ta vanlig badstue, men man må ha ovn man kan ha vann på, forklarer spa-sjef ved Farris bad, Franziska Lang. Dette var en herlig opplevelse å være med på!

Det foregikk i den finske saunaen med relativt tørr luft og høy temperatur. Vi satt forventningsfulle og ventet på aufgussmesteren, som kom inn med seks store snøballer dynket med tre forskjellige eteriske oljer: furunål, eukalyptus og sitron. De ble lagt på badstuovnene underveis for å skape luftfuktighet. Aufgussmesteren hadde en imponerende måte å svinge håndkledet på for å få dampen fra de eteriske oljene spredd rundt i hele rommet. Etter 15 minutter bar det videre ut til sjøen og endte med isbad uten tvil en forfriskende opplevelse!

Vi var også med på honning-guss. Det var en nydelig opplevelse å være i den varme badstua og oppleve hvordan honningen smeltet og trakk seg inn i huden. Resultatet var oppsiktsvekkende. Huden ble myk som på en baby. De gode stoffene fra honningen, som mineraler og enzymer, er også bra for hele kroppen i og med at de delvis blir absorbert i huden, går inn i blodstrømmen og transporteres ut i hele kroppen.

Det ble også tilbudt saltskrubb i dampbadet, en fin metode for å kvitte seg med døde hudceller. Vi skrubbet oss selv og hverandre intenst med Himalayasalt på hele kroppen.  Himalayasaltet er best egnet på grunn av sitt høye innhold av andre mineraler enn natrium. Huden er vårt største organ, og alt vi påfører den, vil bli tatt opp av kroppen, salt som honning.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatterne»]Marina M. de Paoli (f. 1962) er svensk-italiensk, født i Gøteborg og flyttet til Norge for å studere ernæring i 1982. Hun tok en cand.scient. i 1991 og har blant annet jobbet for NORAD i Tanzania (1992–96), hvor hun har hatt lange feltarbeid i forbindelse med arbeidet med cand.scient. og doktorgrad om kvinner og hiv/aids. Hun disputerte til PhD på temaet i 2004. Etter tilknytning til Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo og den samfunnsvitenskapelige forskningsstiftelsen Fafo6 arbeider hun nå frilans som skribent, tolk, forsker og kulturguide i Afrika. Marina bor på Nesodden, er skilt og har tre voksne barn. E-post: marinamanuela62@hotmail.com

Nora Vanessa Hidle (f. 1959) er født i København men har vokst opp i Norge. Hun startet Norges første makrobiotiske  helsekostbutikk i 1983 og bidro til å etablere Makrobiotisk senter. I 1987 ble butikk to åpnet med et påfølgende importfirma Alternativ Mat AS, som hun drev i 22 år. Hun er utdannet livsstilveileder og har stor interesse for levende føde og mat som medisin. Nora bor på Hemnesøya, er skilt og har to voksne barn.

E-post: noravanessa.hidle@gmail.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Laukkanen T, Khan H, Zaccardi F mfl. Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events. JAMA Internal Medicine 2015; 175: 542-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25705824

2.  http://healthpolicy.ucsf.edu/people/rita-f-redberg-md-msc

3.  https://www.facebook.com/NorskIsbadeKlubb

4.  https://snl.no/sikh

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Kneipp

6.  http://no.wikipedia.org/wiki/Fafo


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner