Forside > Arkiv > 2013 > Framskritt i behandling av tuberkulose eller tilbake til den mørke middelalderen?

Framskritt i behandling av tuberkulose eller tilbake til den mørke middelalderen?

Ifølge Leger uten grenser er tuberkulose vår tids mest dødelige og utbredte bakterie-sykdom.1 I min foreldregenerasjon gjennomgikk mange store operasjoner med påfølgende opphold på sanatorier. Min mor og tante overlevde sykdommen med sterkt redusert lungekapasitet etter drastisk kirurgi, men mange andre døde. Sykdommen er nesten utryddet i Norge, men ikke i fattigere land: I 2012 fikk omkring 500 000 mennesker diagnosen resistent tuberkulose, og behandlinga er lang, smertefull og kostbar. Piller og injeksjoner gir bivirkninger som døvhet, psykoser og kvalme. Her forteller forfatterne om effektive, naturlige tiltak som gir langt færre bivirkninger enn konvensjonell behandling.2

Tekst Steve Hickey og William B. Grant     Tilrettelagt/oversatt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Ortomolekylær medisin

Tuberkulose var tidligere en av de mest ødeleggende plagene for menneskeheten og er fortsatt en ledende dødsårsak. Sykdommen har ledsaget mennesker i hele vår nedtegnete historie og har sannsynligvis fulgt hele utviklingshistorien til vår art. Med den industrielle revolusjon og inn på 1920-tallet representerte tub en kronisk medisinsk krise spesielt for de fattige. Omtrent én person av fire døde av sykdommen i England, og tilsvarende dødelighet ble observert i andre industrialiserte land. Én løsning var å isolere de smittede i sanatorier. Bruken av frisk luft og sollys kan den gangen i det minste ha vært delvis effektivt.

Sollys og vitamin D spilte tidlig en rolle i forebygging og behandling. Tidlig på 1900-tallet ble tuberkuløse ofte sendt til sanatorier i fjellene der de ble eksponert for solstråling. Dr. Auguste Rollier opprettet slike anlegg i de sveitsiske alpene.3 Soleksponering er vist å være forbundet med lavere forekomst av tub seks måneder seinere.4 Ikke før 2006-7 fant forskere ved Universitetet i California Los Angeles (UCLA) ut hvordan sollys økte vitamin D-nivåer og hjelper kroppens immunsystem til å motvirke bakterieinfeksjoner.5 Høyere blodnivåer av 25-hydroksivitamin D kan redusere tiden det tar å få tuberkulose under kontroll.6,7 Nyere forskning antyder at sanatoriemodellen hadde en viss effekt.

Den moderne myten om hvordan man nedkjempet smittsomme sykdommer som tuberkulose, tilsier at vaksinering og antibiotika kom til unnsetning og reddet menneskeheten fra tidligere lidelser. Imidlertid hadde tuberkulose, i likhet med de andre store, livstruende infeksjonene allerede kommet ned på et lavt nivå før disse tiltakene ble innført. Tuberkelbasillen ble identifisert av legen Robert Koch (1843-1910) i 18828 i en tid da dødeligheten i England og Wales allerede var redusert til om lag halvparten av tidligere nivå. Innføringen av isoniazid tidlig på 1950-tallet ble et gjennombrudd i antibiotikabehandling, men hadde liten effekt på total dødelighet. Tilsvarende ble BCG-vaksiner først prøvd på folk tidlig på 1920-tallet, mens en omfattende bruk ble forsinket til godt etter 2. verdenskrig.

Annonse:

Et diagram over dødelighet av tuberkulose (til høyre)viser den historiske nedgangen i England og Wales med den mest omfattende historiske statistikken som finnes. 9 Reduksjonen i dødeligheten tilsvarte reduksjonen i dødelighet for andre store infeksjonssykdommer. Kurven illustrerer de relative bidragene av vaksinasjon og antibiotika. Innen disse tiltakene hadde blitt innført, var imidlertid de viktigste infeksjonssykdommene allerede i stor grad blitt utryddet.

Spørsmålet som kan reises på bakgrunn av denne kurven, er hva som virkelig forårsaket nedgangen i dødelighet av tuberkulose og andre infeksjoner. Vi kan svare på dette enkelt og direkte: For det første forsvant ikke tuberkulosen. Det er faktisk mulig at en som leser dette, er smittet av sykdommen. Omtrent én person av tre i verden (2-3 milliarder) har infeksjonen. Imidlertid opplever bare 10-20 millioner aktiv sykdom. Det betyr at bare omtrent én person av hver 100 med smitte, har symptomer på sykdommen. Resten lever lykkelig videre med sin “infeksjon”.

Folk som rammes av tuberkulose, har dårlig eller nedsatt immunforsvar. De vanskeligstilte har bodd i overfylte og fuktige slumområder. Selv om slike forhold letter spredningen av infeksjonen, er denne forklaringen utilstrekkelig. Dårlig ernæring gir en mer direkte forklaring på hvorfor bare noen av de smittede bukker under for sykdommen.

Tuberkulose og vitamin C

Selv om dataene sterkt antyder nytten et optimal ernæring, har korporativ medisin konsekvent fordømt bruken av kosttilskudd. Imidlertid har det nylig kommet et lenge forsinket gjennombrudd. Catherine Vilchèze og kolleger har gjenopptatt utprøving av de ekstraordinære antibiotiske egenskaper til vitamin C mot tuberkulose.10 De fant at tuberkelbasiller er svært følsomme for store doser vitamin C,5 noe som er i samsvar med hva tidligere data har vist.11 Det er verd å merke seg at virkningsmekanismen tilsvarer den krefthemmende virkningen av vitamin C mot kreft ved at vitaminet lokalt genererer hydrogenperoksid, som dreper uønskede celler.12

Vi har brukt antibiotikabehandlingsmodellen for tuberkulose som modell for den rollen vitamin C-basert redoksterapi spiller i kampen mot kreft. Den samme mekanismen benyttes for å beskytte kroppen mot både mikroorganismer og unormale kreftceller.

Tilskudd med vitamin C kan hindre at en eksisterende smitte fører til sykdom. Dessuten kan vitamin C vise seg å være en effektiv biologisk behandling for tub ved å dra fordel av en mekanisme som er blitt raffinert i løpet av millioner års evolusjon. Som vitenskapshistorien har vist, er sannsynligvis en god ernæringsstatus, spesielt med vitamin C og D, langt mer effektivt enn antibiotika og vaksinering for å hindre denne og andre farlige, smittsomme sykdommer.

Vilchèze foreslår at man utvikler legemidler med tilsvarende virkningsmekanisme som vitamin C (formodentlig med stort kommersielt potensial). Imidlertid er slike stoffer et unaturlig inngrep, og de vil sannsynligvis ha unødvendige bivirkninger, mens vitamin C er trygt. Den ganske opplagte implikasjon av å tilby høydoserte kosttilskudd, blir nok en gang oversett. Hvis tilskudd skulle komme i utstrakt bruk, kan vårt samfunn komme til å erfare at det er uventet lett å holde tuberkulose i sjakk.

Den nyere historien med antibiotika har vist at misbruk fører til bakteriell resistens. I kjølvannet av antibiotikaresistent (MDRTB) og multiresistent tuberkulose (XDRTB) står vi nå overfor totalresistente former (TDRTB). Stadig mer ineffektiv antibiotika har bidratt til å sette i verk studier av vitamin C som en potensiell behandling. Imidlertid kan vi bli møtt med noe langt mer truende. Historien om antibiotikaens overgrep er ikke betryggende. Det kan vise seg mulig å generere mer virulente (aggressive) former til tross for Vilchèzes forsikringer om at det er uhyre vanskelig å indusere resistens mot vitamin C. Bruken av medikamenter med en liknende mekanisme som vitamin C kan føre til resistens mot våre grunnleggende biologiske forsvarsmekanismer. Med andre ord kan legemiddelindustriens misbruk av denne siste utviklingen sende oss tilbake til den mørke tidsalderen med ukontrollerte infeksjoner da tuberkulose drepte hver fjerde person i utviklede land.

Konklusjon

En stor del av den nylige friheten fra dødelige, smittsomme sykdommer gjenspeiler historiske forbedringer i ernæringsstatus. De mekanismene som gjør at næringsstoffer kan hjelpe folk til å bli mer motstandsdyktig mot infeksjoner, blir belyst. Bedret vitamin D-status kan ha ført til redusert risiko for tuberkulose og andre infeksjoner i likhet med mangelsykdommen rakitt. Det ser nå ut til at vitamin C er “ekstraordinært” effektivt i å drepe tuberkelbasillen. Det er viktig å merke seg at vitamin C dreper tuberkelbasiller stort sett på samme måte som den ødelegger kreftceller. Linus Pauling (1901-94), Robert F. Cathcart (1932-2007) og andre pionerer kan ha vært særlig forutseende i og med at de foreslo at vitamin C gir en enestående mulighet for å opprettholde god helse.

Tips til videre lesning: 40 år med artikler som beskriver ortomolekylære tilnærminger til helbredelse og behandling av sykdom finnes her: http://orthomolecular.org/library/jom/

Om forfatterne

Steve Hickey (f. 1951) har en mastergrad i biologi og en PhD i medisinsk biofysikk fra Universitetet i Manchester. Han er tidligere presentert i VOF nr. 2/2013 (Antioksidanter kan motvirke og helbrede kreft), nr. 6/2012 (Vitaminslakt eller bare dårlig vitenskap?) og nr. 5/2012 (Evidensbasert medisin – verken god dokumentasjon eller god medisin).

Fysiker William B. Grant, PhD (f. 1942), er født i Fresno, California, og var tilknyttet USAs romfartsorganisasjon NASA i 30 år. For 10 år siden startet han studier av UV-stråling og helse og samarbeider blant annet med professor Johan Moan ved Institutt for kreftforskning ved Det norske radiumhospitalet i Oslo. Grant er tidligere presentert i VOF nr. 8/2011 (Vi trenger mye mer vitamin D enn anbefalt).

Kilder:

1.  Vartdal VW, Trøseid M. I front mot tuberkulosen. Klassekampens kronikk 7.11.2013: 21.

2.  Hickey S, Grant WB. Progress with TB or return to the Dark Ages. Orthomolecular Medicine News Service, 17. juni 2013; http://orthomolecular.org/resources/omns/v09n12.shtml

3.  Hobday RA. Sunlight therapy and solar architecture. Medical History 1997; 41: 455-72.

4.  Koh GC, Hawthorne G, Turner AM mfl. Tuberculosis incidence correlates with sunshine: an ecological 28-year time series study. PLoS One 2012; 8 (3): e57752. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23483924

5.  Liu PT, Stenger S, Tang DH mfl. Cutting edge: vitamin D-mediated human antimicrobial activity against Mycobacterium tuberculosis is dependent on the induction of cathelicidin. Journal of Immunology 2007; 179: 2060-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17675463

6.  Sato S, Tanino Y, Saito J mfl. The relationship between 25-hydroxyvitamin D levels and treatment course of pulmonary tuberculosis. Respiration Investigation 2012; 50: 40-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22749249

7.  Coussens AK, Wilkinson RJ, Hanifa Y mfl. Vitamin D accelerates resolution of inflammatory responses during tuberculosis treatment. Proceedings of the National Academy of Sciences USA 2012; 109: 15449-54. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22949664

8.  Mörner KAH. Nobel Prize in Physiology or Medicine 1905, Presentation Speech, 2005: www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1905/press.html.

9.  McKeown T. The role of medicine. Dream, mirage, or nemesis? London, UK: Nuffield Provincial Hospitals Trust, 1976. http://www.nuffieldtrust.org.uk/sites/files/nuffield/publication/The_Role_of_Medicine.pdf

10.  Vilchèze C, Hartman T, Weinrick B mfl. Mycobacterium tuberculosis is extraordinarily sensitive to killing by a vitamin C-induced Fenton reaction. Nature Communications 2013; 4: 1881.  http://www.nature.com/ncomms/journal/v4/n5/full/ncomms2898.html

11.  Hickey S, Saul AW. Vitamin C: The real story – the remarkable and controversial healing factor. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2008

12.  Hickey S, Roberts H. Vitamin C and cancer: is there a role for oral vitamin C? Journal of Orthomolecular Medicine 2013; 28: 33-46.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Legg igjen et svar