Skip to main content

Fredsprisen: Fortjent eller et bomskudd?

EU sliter med stor gjeld, høy arbeidsløshet og mange fattige, som nå rammes av offentlige sparetiltak. En New Deal à la programmet 1933-36 til USAs president Franklin D. Roosevelt (1882-1945) kan stimulere økonomien og skape tusenvis av nye arbeidsplasser. Økt offentlig innsats kan ikke gjennomføres med skattelettelser til de rikeste, som tåler høyere skatter og kan reduser luksusforbruket. Uten slike tiltak vil den strukturelle volden i EU vedvare.

Tekst Johan Galtung     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»]I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend International (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.[/gdlr_box_icon]

Begge deler, naturligvis. Prisen er velfortjent sett i lys av EUs forhistorie og for forholdene internt, noe som imidlertid gjenspeiler en tradisjon hvor Vesten belønner seg selv. Men kritikere har rett når det gjelder forholdene utad og vår tid; slik som gjeldsbindingene som Hellas-Italia-Portugal-Spania-Irland (GIPSI-landene) og EU-periferien har til Tyskland.

La oss først se på argumentene i favør av å tildele EU Nobelprisen:

To franske politikere, Jean Monnet1 (1888-1979) og Robert Schumann2 (1896-1963), deklarerte at Tyskland hadde oppført seg så ille at landet måtte bli medlem av den europeiske familien,3 og opprettet Den europeisk kull- og stålunionen (ECSC) med seks medlemsland,4 forløper til dagens EU: Dette må kunne sies å være et genialt fredsinitiativ!

Den 1. januar 1958 innlemmet Det europeiske fellesskapet (EC) Romatraktaten,5 som ble undertegnet i 1957 av en gruppe menn fra ECSC-landene. Den oppfylte absolutt Albert Nobels testamente6 fra 1896 om å redusere armeene i beredskap mot andre land og å øke den gjensidige forståelsen mellom landene. Prisen ble imidlertid ikke levd opp til de etterfølgende årene. Men hendelser trenger tid for å vise deres betydning, slik som Obamas retorikk – og viktigere: en stor forglemmelse, men bedre senere enn aldri.

La oss se på fredsformelen vi bruker i TRANSCEND:7

LES OGSÅ  Fredspioneren Johan Galtung 92 år!

                 Likeverd x Harmoni

 Fred  = ————————————–

                Traumer x Konflikt

Formelen betyr at fred en funksjon av forholdet mellom likeverd multiplisert med graden av harmoni mellom de aktuelle statene, dividert med graden av traumer multiplisert med graden av konflikt mellom dem.

EF-EU tilfredsstilte alle de fire variablene – én stat, én stemme, intet veto; bedre enn et feudalt FN dominert av supermakter. EF-EU er integrert både territorialt og funksjonelt; det foreligger territorial likevekt i makt og funksjonelle tiltak for å samarbeide for gjensidig og likeverdig utbytte. Det finnes mye empati over grensene, selv med de tidligere nazistiske-fascistiske landene Tyskland-Italia; mye harmoni, som i dag gjenspeiles i tiltak for å hjelpe ofrene for ekstrem kapitalisme (til og med ”ungdomskriminelle” Hellas). Integrasjonen av Tyskland i ”familien” utløste den tyske oppskriften med innrømmelser og fordømming av fortida og satte landet på en ny kurs. Dessuten tok EU-maskineriet tak i en dagsaktuell og voksende saksliste over konflikter.

I tillegg til dette bidro den regionale tilnærmingen innen EF-EU til å mildne de mange motsetningene mellom stater og nasjoner blant annet i Storbritannia og den baskiske regionen8 med to stater i Spania. Her er mange unnlatelsessynder blitt korrigert. Det finnes mange slike eksempler: En liste fra 10 år tilbake inkluderer Mahatma Gandhi9 (1869-1948) på toppen og hans uvurderlige arbeid for fred, hvor han ikke bare reduserte, men motsatte seg vold og bidro til økt forståelse over konfliktlinjer. Gandhi døde imidlertid uten en Nobelpris. Nobelpris-konsulenten Jacob S. Worm-Müller10 (1884-1963) fortalte undertegnede i 1953 at Gandhi ikke var en ekte pasifist. Han kjempet jo mot det britiske koloniriket, som var ”en gave til sivilisasjonen”.

Nedenfor følger en kort liste av noen andre som ikke fikk Nobelprisen, men som i høy grad hadde fortjent den:

1) José Figueres Ferrer11 (1906-90), president av Costa Rica, for å ha nedlagt militærvesenet.

2) Jean Monnet og Robert Schumann (se ovenfor) for å skape fred ved å innlemme tidligere Nazi-Tyskland som medlem av ”familien”, Det europeiske fellesskap (EF).

3) Sukarno-Nasser-Tito (tidligere president i henholdsvis Indonesia,12 Egypt13 og Jugoslavia14), for den første Asiatisk-Afrikanske konferansen i Bandung, Indonesia i 1955 og deretter i Beograd, Jugoslavia 1961, som førte til opprettelsen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner,15 hvor medlemmene nektet å delta i to blokker på en potensielt skjebnesvanger kollisjonskurs. 

4) Jawaharlal Nehru16 (Panditji, 1889-1912) og Zhou Enlai17 (1898-1976) for Panchsheel-traktaten18 med dens fem pilarer for fredelig sameksistens for å skape fred mellom verdens største land.

LES OGSÅ  Tanker om fred i en konfliktfylt verden

5) Uhro Kekkonen19 (1900-86), tidligere finsk president, for opprettelsen av Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa-KSSE (Helsinki-avtalen20), 1972-75, med opprettelsen av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa21 (OSSE).

6) Olof Palme22 (1927-86), svensk statsminister, for initiativet til å avskaffe atomvåpen.

7) Kirkene i Leipzig, særlig Nikolai-kirken, for de såkalte mandagsdemonstrasjonene, som fant sted ukentlig fra 4. september 1989, og som bidro til å avslutte Den kalde krigen 11. september 1989.23

8) Pave Johannes Paul II24 (1920-2005) for hans utrettelige arbeid for forsoning ved tilgivelse og dialog på tvers av religiøse skillelinjer – også historisk.

9) Hans Küng25 (f. 1928), sveitsisk teolog og forfatter, for arbeidet med en global etikk for å bygge bro mellom alle religioner.

I likhet med Gandhi kommer disse gunstig ut sammenliknet med de fleste av de 94 personene og 19 organisasjonene som hadde fått prisen da denne lista ble skrevet.26 Hva har Gandhi og navnene på denne korte lista til felles? Svar: De er uforenlige med Norges utenrikspolitikk! Som alliert med USA, det mest voldelige landet i moderne historie, har tre presidenter i USA og fem ministre fått prisen. Norges regjering ønsket å delta i Det europeiske fellesskap (EF), men ble slått i folkeavstemningene om tilslutning til EF i 197227 og til EU i 1994,28 og med det usikkerheten om hvorvidt EF/EU ville bli en potensiell konkurrent til USA og NATO.

Nobels kriterier for fred er fortsatt relevante. Det finnes en rekke verdige kandidater. Menneskerettigheter, miljø og utvikling fortjener selvsagt å bli verdsatt, men ikke på bekostning av fredspriser i Nobels ånd.

Ta en ny titt på formelen ovenfor og sammenlikn den med den måten Vesten, inkludert det nå prisbelønte EU, forholder seg til resten av verden på.

Argumenter imot

Når det gjelder likeverd og samarbeid for lik og gjensidig nytte, finnes nesten intet positivt å trekke fram. Vesten (inkludert EU) vil alltid ha overtaket, noe ekstra; og deres kapitalisme gir dem felles og høyst ulike fortrinn. Det samme gjør deres fredsteori: styresett bestemt ved lov, menneskerettigheter og demokrati, men uten noen tanker om at vestlige lover er så svake på handlinger og utelatelser, at menneskerettighetene er svake på kollektive rettigheter og demokratiet så svakt på dialog og konsensus. Vestlig individualisme har forrang, men er samtidig blind for vi-kulturer som er så utbredt i hele verden.

Når det gjelder empati, finnes lite eller intet. Uansett hva som står i veien, blir det ikke forstått, men utdefinert som terrorisme, fundamentalisme eller hva det måtte være. Naturligvis er USA, som fortsatt er Vestens leder, Nummer 1 i mangelen på empati; men det ser ikke ut til at de andre i all sin nærsynthet offentlig tør å utfordre USA. Ta som eksempel prisen til Liu Xiaobo29 (f. 1955) i 2010,30 hvis traktat var mindre problematisk enn at han var en mann som så entusiastisk støttet vestlig kolonialisme at han ønsket seg 300 års kolonialisering av hele Kina, ikke bare 100 år som for Hong Kong, og lovpriste USA-ledete krigshandlinger over hele verden. Det blir ikke mye forståelse mellom nasjoner av den slags, ei heller reduksjon av armeer.

LES OGSÅ  USA, Kina og Fredsprisen 2010

Når det gjelder oppgjør etter de tallrike traumene som Vesten har påført resten av verden, foreligger lite eller ingen ting i form av kompensasjon eller innrømmelser. Snarere er det slik at Vesten forlater konferansene (med Israel, nykommeren i bostedskolonialisme) og fornekter ofrenes verdighet.

Hvilken evne har EU til å håndtere konflikter kreativt? Omtrent ingen; se på skandalene, som snart kommer til å bli kalt ”tragedier”, slik som i Vietnam, Irak og i Afghanistan. For Vestens manglende diplomatiske evne til å bygge broer og håndtere konflikter kreativt, se WikiLeaks.org.

Likevel har EU en modellkarakter som kan brukes for andre deler av verden i stedet for kvartetten FN, USA, EU og Russland, som propaganderer for et Midtøstenfellesskap etter mønster av EU for Israel med de fem arabiske naboene Libanon, Syria, Jordan, et fullt anerkjent Palestina og Egypt; et sentralasiatisk fellesskap rundt Afghanistan og et Østasiatisk fellesskap. Med dette ville EU være i fredsmodus, og Nobelprisen hadde vært vel fortjent.

Kilder:

1.  Jean Omer Marie Gabriel Monnet, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Jean_Monnet.

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Schuman.

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/Schuman_Declaration.

4.  Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Luxembourg og Italia. http://en.wikipedia.org/wiki/European_Coal_and_Steel_Community.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Rome.

6.  http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/alfred-nobel/testament/; hele teksten her: http://www.nobelprize.org/alfred_nobel/will/will-full.html.

7. The Peace Prize: Nobel or Ignoble? Publisert 18. oktober 2012. http://www.transcend.org/tms/2012/10/the-peace-prize-nobel-or-ignoble/

8.  http://nn.wikipedia.org/wiki/Baskisk.

9.  http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi.

10.  http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_S._Worm-Müller.

11.  José Maria Hipólito Figueres Ferrer; http://en.wikipedia.org/wiki/José_Figueres_Ferrer.

12.  http://en.wikipedia.org/wiki/Sukarno.

13.  http://no.wikipedia.org/wiki/Gamal_Abdel_Nasser.

14.  http://no.wikipedia.org/wiki/Tito.

15.  http://no.wikipedia.org/wiki/Bandungkonferansen.

16.  http://en.wikipedia.org/wiki/Jawaharlal_Nehru.

17.  http://no.wikipedia.org/wiki/Zhou_Enlai.

18.  Fra indisk, panch = fem, sheel/shila = dyder; http://en.wikipedia.org/wiki/Panch_Shila.

19.  http://no.wikipedia.org/wiki/Urho_Kekkonen.

20.  http://www.thirdworldtraveler.com/Human%20Rights%20Documents/Helsinki_Agreement.html.

21.  http://no.wikipedia.org/wiki/Organisasjonen_for_sikkerhet_og_samarbeid_i_Europa.

22.  http://no.wikipedia.org/wiki/Olof_Palme.

23.  http://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_gjenforening.

24.  Døpenavn Karol Józef Wojtyla; http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Paul_II.

25.  http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Küng.

26.  http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_mottakere_av_Nobels_fredspris.

27.  http://no.wikipedia.org/wiki/Rådgivende_folkeavstemning_om_tilslutning_til_EF_1972.

28.  http://no.wikipedia.org/wiki/Rådgivende_folkeavstemning_om_Norges_tilslutning_til_EU_1994.

29.  http://en.wikipedia.org/wiki/Liu_Xiaobo.

30.  Galtung J. USA, Kina og Fredsprisen 2010. VOF 2011; 2 (2): 94-5.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner