Skip to main content

Fri fra kreft

Side 1 av 2

I 2016 fikk video- og filmprodusent Terje Toftenes (f. 1950) diagnosen lymfekreft med en prognose på 2–4 års overlevelse. Kreftlegen fant det nødvendig å operere ut den største lymfeknuten fra lysken for å kunne stille riktig diagnose. En form for uhelbredelig lymfekreft som bare rammer 5–6 personer i Norge hvert år, lød diagnosen. Legens anbefaling var stråleterapi, immunterapi og til slutt cellegifter om nødvendig. – Hva kan jeg selv gjøre, spurte Toftenes. – Spis vanlig, sunn mat og tren litt, lød det gjennomgående fra Radiumhospitalet.

Dette er en forkortet versjon av trykkeversjonen av samme sak. For å lese fullversjonen, går du nederst på siden og velger «Neste side».

Helsemagasinet har vurdert boka Fri fra kreft. Forfatteren har gjort verden en stor tjeneste ved ikke bare å vise at det er mulig å bli frisk av ”uhelbredelig” kreft. Han har også viet flere år av sitt liv til å dokumentere at det går an å bli frisk, både med en dokumentarfilm, og ved å skrive den dramatiske historien om hvordan han klarte å trosse alle odds. Han fortjener også ros for sin åpenhet.

LES OGSÅ  Sentral grunnbok om energimedisin

Én ting er å behandle symptomer med cellegift og stråling. Noe annet å gå til årsakene ved å forstå hva ved livet mitt som gjorde meg syk.

Terje Toftenes

Fikk råd om å «leve som før»

Portrett Terje Toftenes

Toftenes fulgte ikke rådet om å ”leve som før”. Det var jo nettopp det livet som hadde gjort meg syk, mente han. –Én ting er å behandle symptomer med cellegift og stråling. Noe annet å gå til årsakene ved å forstå hva ved livet mitt som gjorde meg syk. Toftenes oppsøkte en naturterapeut som blant annet analyserte blodet ved hjelp av mørkefeltmikroskopi. Han fikk gode forklaringer på årsakene og hva han selv kunne gjøre. Neste dag ringte han Radiumhospitalet og sa at han ønsket å utsette behandlingen inntil videre. Først ville Toftenes gjøre grep ved de bakenforliggende årsakene til at han hadde fått kreft, ellers risikerte han at kreften ville komme tilbake. Fem år senere føler Toftenes seg helt frisk.

Boka har noen faglige unøyaktigheter. Toftenes omtaler  ”et surt cellemiljø” som ”yngleplass for … sopp, virus og ugunstige bakterier” (s. 71) Maten påvirker imidlertid i liten grad cellenes pH og klarer ikke å få den under 7 fordi blodet har effektive buffersystemer som motvirker dette. Syreoverskudd skilles ut i urinen og baseoverskudd via pusten. Derfor kan morgenurinen ha en pH på 5, noe som viser at kroppens pH-regulering kvitter seg med et midlertidig syreoverskudd.

Toftenes hevder også at ”medisinsk vitenskap anerkjenner den mystiske placeboeffekten” og er ”et reelt fenomen” (s. 80), men kunne ha lest en artikkel i Helsemagasinet fra 2013. Den plukker fra hverandre utgangspunktet for ”Det kraftfulle placeboet” i henhold til Henry K. Beecher (1955), en påstand som ble stående inntil to tyske forskere viste at han forvekslet sine funn med 21 andre forklaringer.

LES OGSÅ  Røntgen og skjoldkjertelkreft

Kreft som konsekvens av dårlig cellemiljø

Årsaker til kreft er vanskelig å forske på, påpeker Toftenes. Han viser  blant andre til professor Thomas Seyfried: It´s not bad luck, it´s bad environment. Seyfried er blant verdens fremste i forståelsen av kreft som konsekvens av dårlig cellemiljø. Ikke en følge av ”genfeil og uflaks”, slik den offisielle forklaringen lyder. Dårlig cellemiljø kan skyldes mangt: usunt  kosthold, stress, dårlig søvn, miljøgifter … Jo flere faktorer, desto vanskeligere å forske på. Vellykkede studier krever at man isolerer,  kutter vekk det som kan forvirre bildet, men et giftig cellemiljø påvirkes av en rekke faktorer som er  umulig  å kontrollere. Legemiddelindustrien ser seg ikke tjent med denne forskningen, fordi helsevesenet kun godtar ”dobbeltblinde, randomiserte studier” med statistisk signifikante forskjeller mellom en gitt behandling og ingen behandling, som bevis for effekt. Dette kan forklare hvorfor forståelsen av kreft som en metabolsk tilstand på cellenivå ikke anerkjennes i det offentlige helsevesenet, skriver Toftenes.

Til tross for enkelte faglige unøyaktigheter kan vi varmt anbefale Fri for kreft. Særlig de som ikke har lest bakgrunnsmaterialet han presenterer, vil ha stort utbytte av boka.

Den er velskrevet, oppgir relevante kilder, og inneholder få skrivefeil.

For å lese fullversjonen av denne artikkelen, velger du «Neste side» under.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner