Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Friere handel EU–USA?

Friere handel EU–USA?


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av daglig leder Chr. Anton Smedshaug i AgriAnalyse.

Handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), som EU og USA forhandler om, vil få konsekvenser for Norge. Eksporten til USA utgjorde om lag 27 milliarder kroner i 2013, bare en tidel av eksporten til EU, og  lite tyder på EUs eventuelt bedre markedsadgang for sine varer  i USA vil kunne bli et vesentlig problem for Norge.

En handelsavtale mellom EU og USA har vært diskutert lenge, men den globale økonomiske krisen, stillstand i Verdens handelsorganisasjon (WTO) der den såkalt Doharunden som ble igangsatt i 2011, er avsluttet og endringer i de globale maktforholdene er avgjørende for at forhandlingene nå er i gang. Riktignok går det sakte, men diskusjonene pågår ennå, med mål om at en avtale skal underskrives i 2017.

Begge parter ser en avtale som en mulighet for høyere økonomisk vekst og flere arbeidsplasser og argumenterer for at dette er en sannsynlig vinn-vinn-situasjon. I tillegg kan avtalen sees på som en mulighet for å styrke partnernes stilling i verdenshandelen, der Asia og særlig Kina har tatt en stadig økende andel. Håpet blant partene, er også at de med en slik avtale kan være med på å påvirke WTOs utvikling og framtidige tosidige eller regionale handelsavtaler.

TTIP-forhandlingene omhandler alle varer, inkludert jordbruksvarer. Det er her en prinsipiell forskjell mellom EUs føre var-prinsipp og USAs holdning om å bevise at noe er skadelig før man forbyr det, når det gjelder godkjenning av matvarer og teknologi. Dette kommer tydeligst fram i diskusjonen rundt genetisk modifiserte organismer (GMO), bruk av veksthormoner i matproduksjon, og klorvasking av kyllingkjøtt. I tillegg kommer spørsmål rundt dyrevelferd, eksportordninger og bruk og anerkjennelse av merkeordningen ”Geografiske indikatorer”. Det siste gjelder EUs mulighet til å fremme sine særegne produkter som Champagne, spesialoster, skinker og annet som har navn og opphav knyttet til bestemte regioner og tradisjoner, som skal være lovbeskyttet slik at det ikke kan lages kopivarer.

Annonse:

Dersom det blir noe av TTIP-avtalen, vil Norge bli påvirket. Endringer i toll og ikke-tollbaserte handelshindringer (NTB) som fører til endringer i handelen mellom EU og USA, kan bidra til at handelen ”vris” ved at viktige produkter for Norge får svekket eksportmulighet til USA fordi EU greier å framforhandle bedre ordninger. I EU-markedet har vi allerede gode eksportordninger, slik at USA ikke vil kunne få bedre ordninger enn de vi allerede har.

Fastlands-Norge importerte varer fra EU og USA for 384 milliarder kroner og eksporterte tilbake for 267 milliarder kroner i 2013. Både importen og eksporten er omtrent 10 ganger større til EU enn USA.

Om Norge skulle gå inn for en egen avtale med USA, vil det kunne få store konsekvenser for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. USA har ytret ønske om full liberalisering av handelsbarrierer, noe som vil bety fjerning av toll på landbruksprodukter. Norsk jordbruk representerer en produksjonsverdi på tilsammen 140 milliarder kroner, og i tillegg kommer andre ikke prissatte samfunnsgoder som kulturlandskap, bosetning og selvforsyning. Skulle det bli en avtale, er det ikke urealistisk med en nedgang på for eksempel 20 prosent av norsk jordbruksproduksjon som følge av dette, og det vil bety cirka 28 milliarder kroner lavere produksjonsverdi i Norge.

På begge sider av Atlanterhavet er det framkommet sterkere kritikk av frihandel og ideen om at jo større marked – desto større velstand. Hadde økt frihandel vært et udiskutabelt gode, burde EU hatt en svært god økonomi, noe de er langt unna. Et sentralt spørsmål er om partene rekker å ferdigstille avtalen før støtten frihandelen stopper opp. Mest trolig ikke.


Om forfatteren

Chr. Anton Smedshaug (f. 1969) har vært daglig leder i AgriAnalyse siden september 2011. Han har tidligere jobbet med internasjonale spørsmål knyttet til EU, WTO og OECD, globalt landbruk, nasjonal næringspolitikk, økonomi og samfunn i Landbruks-departementet og i Norges Bonde-
lag. Smedshaug har en doktorgrad i økologi fra daværende Norges Landbrukshøgskole (2000). Han har utgitt flere bøker, blant annet Kan jordbruket fø verden? (2. utg. 2012) og Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv (2. utg 2014). E-post: Christian.Anton.Smedshaug@agrianalyse.no. Se også rapport: Er TTIP løsningen på krisen? http://www.agrianalyse.no/file=3581

You may also like
Bikarbonat
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
Sentral grunnbok om energimedisin
En hyllest til sauen

Legg igjen et svar

Bitnami