Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Frisk fra binyretretthet og bipolar lidelse med ortomolekylær behandling

Frisk fra binyretretthet og bipolar lidelse med ortomolekylær behandling

Ann-Kristin Kinns (f. 1984) helseproblemer startet da hun var tre år gammel og ble stadig verre i oppveksten. Da hun var 20 år gammel, var hun så deprimert at hun knapt orket å reise seg fra sofaen. Legen ga henne antidepressiva uten videre undersøkelser. Hun ble kortvarig litt bedre, men ble deretter stadig dårligere. I 2009 begynte vekta å øke, og sinnsstemningen svingte voldsomt.

Tekst Birthe Storaker     Foto Privat

– Jeg følte meg ofte manisk-depressiv, forteller Ann-Kristin. Ved en tilfeldighet fikk hun høre om diagnosen bipolar 2 (BP2) og spurte fastlegen om det kunne være årsaken til hennes symptomer. Etter en kort samtale skrev han ut Lamictal,1 et medikament som brukes mot epilepsi og bipolar lidelse hos voksne. Året etter ble det supplert med litium, som brukes ved bipolar lidelse. – I 2012 følte jeg meg enda mer utmattet, og høsten 2013 ble det så ille at jeg endte opp sengeliggende det meste av døgnet, forteller hun videre.

Basert på den ekstreme utmattelsen og at hun var innenfor referanseverdiene på alle prøver bortsett fra for TSH (se ramme), fikk hun diagnosen myalgisk encefalitt (ME). Fastlegen ønsket ikke å sende henne til spesialist, siden diagnosen bipolar 2 (BP2) fra 2010 ville utelukke at hun led av ME og dermed hindre muligheten for utredning hos spesialist. BP2 er en av diagnosene som utelukker ME. – Mange tror at ME er en psykisk lidelse. Hadde jeg ikke hatt BP2, ville jeg høyst sannsynlig fått diagnosen ME uansett hvem jeg gikk til i det offentlige, sier Ann-Kristin. Hun ba om henvisning til en indremedisiner, men denne ble aldri sendt. Blodverdien hennes av TSH (tyroideastimulerende hormon, også kalt tyrotropin) var ikke høy nok, og hun hadde ingen antistoffer i blodet mot skjoldkjertelen. Ifølge offentlige retningslinjer må TSH-verdien være over 10 mIE/L for at en skal få behandling, så hun fikk diagnosen subklinisk hypotyreose (se ramme) hos en hormonspesialist (endokrinolog) og beskjed om at ingen av hennes prøvesvar kunne forklare symptomene hun slet med. Enten led hun av ME, eller så dreide det som om noe ”psykisk”.

– Her opplevde jeg et av de store problemene med det offentlige helsevesenet, sier Ann-Kristin. – Legene er mer interessert i å lese prøvesvar enn å høre om symptomer. Legen mente også at hun bare måtte leve med at hun hadde ME og bipolar 2, og ga henne medikamenter. I november 2014 oppsøkte hun en privatlege fordi hun tvilte på ME-diagnosen, og i dag er hun tilnærmet frisk.

Annonse:

Kronisk stress over tid

Ann-Kristin tror at hennes helseproblemer i stor grad handler om stress. Hun hadde en vanskelig barndom med mye angst, mobbing og alkoholmisbruk i nærmeste familie. – Jeg er veldig følsom og tar gjerne ansvar for å hjelpe alle andre, forteller hun. Sannsynligvis ble det til slutt for mye for henne. Basert på prøvesvar hun fant i legejournalen, mener hun at binyrene begynte å bli svakere allerede i 10-årsalderen og at det til slutt påvirket stoffskiftet. Binyretretthet er oftest et resultat av at binyrene lenge er overaktive på grunn av fysisk stress og/eller psykiske traumer.

– Jeg var mye syk som liten og gikk på et utall antibiotikakurer, minnes hun. Blodprøvene viste at TSH-verdien begynte å øke omkring 2009 da hun var 25 år gammel, noe som kan forklare de psykiske problemene og vektøkninga. Vitamin B12-verdien i blodet hadde også vært lav i årevis. Målinger av jernstatus og vitamin D i blodet viste også lave verdier.

Symptomer

Helseproblemene ga seg utslag fysisk, og psykisk svingte hun mellom depresjon og hyperaktivitet. – Jeg hadde dårlig impulskontroll, snakket før jeg tenkte og ble utslitt av meg selv. Angst var også et stort problem, forteller hun. I tillegg opplevde hun vektøkning, var treningsintolerant i mange år og ble til slutt invalidiserende utmattet. På det verste hadde hun også så store smerter i korsryggen på grunn av binyrene at hun ikke klarte å komme seg opp fra gulvet. Fra sommeren 2014 opplevde hun i tillegg en voldsom varmeintoleranse.

Ann-Kristin hadde også flere av de typiske ME-symptomene, som kognitiv svikt og overfølsomhet for støy. Et stort problem var å sovne om kvelden og å komme seg opp på formiddagen. Det tok flere timer før hun fikk kroppen i gang til å klare selv de enkleste gjøremål.


Utredning av hypotyreose

Symptomer
Ved mistanke om for lav produksjon av skjoldkjertelhormoner ser legen først etter symptomer. Noen indikasjoner på lavt stoffskifte er kalde hender og føtter, morgentemperatur under 36,6 grader i rektum, vektøkning/fedme, ødem (vannansamling, inkludert i beina), kviser/uren hud, tretthet, et høyt kolesterolnivå, depresjon, tiltaksløshet og ”hjernetåke”.

Blodprøver
Produksjonen av hormoner i skjoldkjertelen måles ved blodprøver (serum). Aktivt skjoldkjertelhormon kalles trijodtyronin (T3), som dannes fra T4 (tyroksin) etter at et jodatom er fjernet.

Ved for lite T3 i blodet øker hypofysen utskillelsen av tyroideastimulerende hormon (TSH) for å stimulere produksjon av T4 i skjoldkjertelen. Utskillelsen av TSH stimuleres igjen av TRH (tyrotropinutløsende hormon), som dannes i hypotalamus. TRH og dermed TSH øker ved lavt tyroksinnivå i blodet og hemmes om konsentrasjonen av T3 i blodet er høy. En mulig årsak til lavt stoffskifte kan være at antistoffer angriper et nødvendig enzym i skjoldkjertelen kalt anti-TPO (anti-tyreoperoksidase).

Hypotyreose type 1 og type 2
De fleste leger mener at hvis blodprøvene er innenfor referanseverdiene, lider pasienten ikke av hypotyreose. Dette bestrides av den amerikanske legen Mark Starr (f. 1953), som vi omtalte i 2012.2 Hans erfaring er at mange pasienter kan ha normale verdier i blodet av T3 og T4, men likevel har symptomer forenlig med hypotyreose, derav navnet hypotyreose type 2.

Medikamentbruk

– Jeg fikk antidepressiva i 2004, byttet ut med ”stemningsstabiliserende” medikamenter i 2009 og supplerte med et blodtrykkssenkende medikament og Sarotex for å kunne sovne om kvelden, forteller Ann-Kristin. Da utmattelsen tok overhånd i 2013, fikk hun prøve lave doser naltrexon (LDN), et medikament legen var overbegeistret for. Det ga henne et 2½ måneders mareritt hvor hun ble stadig mer utmattet. Da hun sluttet å ta medikamentet, ble hun litt bedre, men var dårligere enn før hun startet med LDN. Naltrexon kan hjelpe mange med autoimmune sykdommer, men også noen med binyretretthet er blitt bedre av det.

Verdier i ubalanse

Fra 2009 svingte TSH-verdien til Ann-Kristin mellom 2,6 og 5,9 mIE/L (øvre referanseverdi er 4,03). TSH ble aldri målt om morgenen, så det er sannsynlig at den kan ha vært enda høyere. Konsentrasjonen av FT3 (fritt trijodtyronin) og FT4 (fritt tyroksin) svingte sterkt mellom øvre og nedre grense og varierte ofte opp og ned i takt med TSH. T4 bør bli lavere når TSH øker hvis kroppen er i balanse, men ved hypotyreose (lavt stoffskifte) er TSH lav mens FT4 er høy. Hypotyreose gir ofte ikke utslag på blodprøver før en har hatt det en stund fordi skjoldkjertelen kan produsere nok T4 over lang tid før den ”gir opp”.

– Binyrene mine ble aldri sjekket, da offentlige leger ikke vil se at det finnes en mellomting mellom Addisons sykdom (binyresvikt) og friske binyrer, forteller Ann-Kristin. – Da jeg kom til privatlege som sjekket binyrene, hadde jeg kortisolverdier på 144 nmol/L morgen og 215 om kvelden (referanseverdi morgen 138–690 nmol/L; om kvelden < 50% av dette), sier Ann-Kristin. De avvikende målingene forklarte hvorfor hun kviknet til om kvelden og ikke klarte å komme i gang om morgenen. – Strengt tatt var alle mine verdier i ubalanse, forteller hun. Kun TSH var over øvre grense, de fleste andre langt mot nedre. Eksempelvis var B12-verdien på 228 pmol/L. I noen land er nedre grense nå satt til 500.

Lytt til pasienten

Ann-Kristin oppfordrer alle fastleger til å lytte bedre til pasienten og vurdere mer helhetlig enn kun basere sine diagnoser på referanseverdier.  – Norge har verdens laveste nedre verdier på mange av testene, noe jeg tror kan være årsaken til at så mange er ”uforklarlig” syke, mener Ann-Kristin. Hun mener videre at legene bør bli bedre til å se sammenhengen mellom binyrer og skjoldkjertel, og lære at Levaxin (syntetisk framstilt T4) gjør større skade enn nytte hvis binyrene er svake.

Ann-Kristin oppfordrer flere leger til å lese seg opp på ernæring, som utgjør en skremmende liten del av pensum på medisinstudiet. Leger flest bør ta mange flere tester enn de gjør i dag! Blant annet bør de undersøke stoffskiftet ved hjelp av blodprøver av TSH, FT3, FT4, revers T3, anti-TPO og jod i døgnurin. For å undersøke binyrestatus bør de undersøke nivået av kortisol, dehydroepiandrosteron (DHEA), progesteron, aldosteron, albumin og ACTH (adrenokortikotropt hormon). I tillegg bør de måle vitaminer og mineraler som kroppen trenger for å fungere optimalt, i tillegg til homocystein og å undersøke nyrer og lever. – Mange får problemer etter ”kyssesyken” (mononukleose), noe som kan være resultat av at leveren ikke fungerer godt nok, hevder hun. Ann-Kristin mener at de ulike verdiene på prøveresultater må ses mer i sammenheng. Alle hormonene bør ligge i øvre referanseintervall, mener hun, og har følgende oppfordring til pasienter med liknende symptomer som hennes: – Stol aldri på en offentlig lege som sier at du er innafor på prøvene!

Privatlege

– Jeg nektet å godta at jeg skulle leve med ME og var fast bestemt på at det måtte finnes en årsak, forteller Ann-Kristin. Hun hadde allerede begynt å stusse litt på verdiene av vitaminer og mineraler og hadde på eget initiativ begynt å ta tilskudd av jern og vitamin D. Hun tvilte også på diagnosen ”subklinisk hypotyreose” og hadde lest om binyretretthet. En venninne nevnte Annegret Baumann (f. 1964) ved Klinikken for liten og stor i Oslo,4 en privatlege som ser helhetlig på mennesker og prøvesvar, og som behandler ortomolekylært. – Jeg tok kontakt med henne i november 2014, litt over en måned etter det nedslående besøket hos endokrinolog, og uka etter møtte jeg for første gang en lege som virkelig så meg og sa at jeg hadde god grunn til å være syk, sier Ann-Kristin. Livshistorien og tidligere prøvesvar forklarte det meste. Det ble tatt enda flere og mer utfyllende prøver som viste det hun mistenkte: binyretretthet. Diagnosen ble hovedsakelig basert på lave kortisolverdier, men også på verdiene av progesteron, DHEA og aldosteron, og ikke minst på hennes symptomer. Legen skreddersyr behandlinga for hver pasient. – Noen av de viktigste tilskuddene jeg tar, er B12, B-kompleks, lakrisrot for å øke produksjon av kortisol, tangmel (jod), jern, vitamin C og D og selen. Jeg har også lenge brukt mariatistel, som renser leveren etter alle årene med syntetisk medisin, forklarer hun.

– Jeg merket bedring allerede første måned, sier Ann-Kristin. Det har gått opp og ned etterpå, og hun har møtt en del utfordringer i forbindelse med avgiftning og matintoleranser. Matintoleranser er vanlig ved binyretretthet og har ofte sammenheng med ”lekk tarm”. – Avgiftningen var grusom, et par perioder på 10– 20 dager med kvalme og svimmelhet, forteller hun. Det er vanskelig å ha en konstant oppadgående bedringskurve når så mange verdier i kroppen er i ubalanse. Sommeren 2015 kunne hun begynne å trene med god effekt og innså at hun virkelig var i ferd med å bli frisk. Tre måneder etter behandlingsstart var kortisolnivået kommet opp på nærmere 500 nmol/L, og TSH hadde gått fra 4,5 til 2,16 mIE/L. –Jeg hadde allerede kuttet ut sukker, korn/mel og meieriprodukter etter tips fra en bekjent som ble frisk av ME ved hjelp av riktig mat, sier Ann-Kristin. – Det forarbeidet jeg hadde gjort med kostholdet, tror jeg var årsak til at bedringen skjedde så raskt, fortsetter hun.

Ann-Kristin sluttet å jobbe i 2011 på grunn av dårlig helse. Hun lytter til kroppen og blir ikke lenger stressa i situasjoner som før var stressende. Alt roet seg helt etter hvert som binyrene ble bedre, og hun henter seg fortere inn dersom stress skulle oppstå. – Jeg får en reaksjon om jeg stresser, sier hun. – Jeg blir veldig sliten og uggen et par dager.

– Symptomene på bipolariteten ble også gradvis bedre, noe som skjedde ganske raskt, forteller Ann-Kristin. Hun avsluttet bruken av litium rett før hun begynte med ortomolekylær behandling og ble kvitt varmeintoleransen uten symptomforverring. I februar 2015 seponerte hun Lamictal og merket bedring på alle måter, spesielt kognitivt. – Det er snart et år siden sist jeg følte meg deprimert og hyperaktiv. Jeg har kontroll på meg selv og tenker før jeg snakker. Jeg er også mindre selvsentrert, mer rund i kantene, balansert og rolig, og lettere å ha med å gjøre, smiler hun fornøyd.

Ann-Kristin er ikke i tvil om at årsaken til at symptomene på bipolariteten forsvant, var stabilisering av stoffskiftet og tilfriskning av binyrene. Stoffskiftet ble stabilt ved hjelp av vitaminer/mineraler, og hun har stor tro på B12 i behandling av bipolar 2. – Jeg får fortsatt injeksjon ukentlig fordi jeg fort blir slapp og sliten om jeg ikke får tatt det, sier hun.

En kropp i balanse

De siste blodprøvene fra august 2015 viste mye bedre verdier for Ann-Kristin. For eksempel var kortisolverdien nærmere 500 nmol/L, B12–nivået over øvre grense på 670 pmol/L, vitamin D-nivået har økt fra 50 til 146 nmol/L, jernlagrene (S-ferritin) fra 33 til 104 µg/L (referanseverdi voksne kvinner 15–200 µg/L), og TSH lå sist på 1,46 mIE/L. – Ikke alt er i balanse ennå. Det går litt opp og ned fordi kroppen bruker lang tid på å bli stabil og frisk, forteller hun og regner med omtrent to år fra behandlingsstart til hun kan komme i jobb.

Som et resultat av at hun byttet ut medikamenter med riktige kosttilskudd, kvittet hun seg med store mengder kvikksølv. Hun er i dag medikamentfri, men tar daglig en håndfull vitaminer, mineraler og urter, og drikker blant annet te av ringblomst for å rense tarm og lever. Prøvesvarene og Ann-Kristins fysiske form henger godt sammen når prøvesvarene leses riktig. Vekta er også blitt normal, og den typiske ”muffinsmagen” som følger binyretretthet, er nesten borte.

Håp også for andre

Møtet med privatlegen og hennes behandlingsopplegg har betydd absolutt alt for Ann-Kristins livskvalitet.

– Jeg har gått fra å eksistere til å leve og har håp for framtiden, sier hun. Hun mener at det offentlige helsevesenet tok fra henne 10 år av livet. – Nå er jeg klar til å starte på nytt i en alder av 31 år, forteller hun optimistisk. Jeg vil dele historien min fordi alt for mange sannsynligvis har en ME-diagnose som kan helbredes ved hjelp av ortomolekylær behandling, forteller hun ivrig, og forteller at hun ofte leser om pasienter som sliter med stress, matintoleranser og flere andre symptomer som passer godt inn i bildet av binyretretthet. – Alt for mange stoler på legene og godtar at det ikke er noe å gjøre. De fleste er ikke klar over hvilke muligheter de har til å bli friske, avslutter Ann-Kristin Kinn.

Kilder:

1.  https://en.wikipedia.org/wiki/Lamotrigine

2.  Poleszynski DV. Hypotyreose type 2 – et økende problem. VOF 2012; 3 (8): 76–9.

3.  Unilabs. Referanseverdier. http://www.unilabs.no/Fagomrader/Unilabs-Laboratoriemedisin/Referanseverdier/

4.  https://www.legelisten.no/spesialister/16534-annegret-baumann

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami