Skip to main content

Frisk fra multippel sklerose med kostholdsendringer

 

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i det sentrale nervesystemet med ukjent årsak. Dobbelt så mange kvinner som menn, og majoriteten av kvinnene utvikler MS i fertil alder. I Norge har rundt 10 000 mennesker MS, hvorav omtrent 7 000 er kvinner og 3 000 menn.1 Her forklarer Marianne Strømstad (f. 1978) hvordan hun håndterte diagnosen.

Tekst Birthe Storaker Foto Privat

Frisk fra multippel sklerose med kostholdsendringer / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Så vidt jeg forstår, har du opplevd mange plager i livet. Hva dreier det seg om?

– Opp gjennom livet har jeg vært svært plaget med svingende blodsukker. Jeg måtte ha mat i nærheten hele tida. Dersom jeg ikke hadde det, ble jeg veldig ufokusert, svimmel, uvel, kvalm og irritabel. Dette skapte den gang en god del stress forbundet med måltidene. Jeg hadde også ganske ofte soppinfeksjoner, som trøske i munnen og i underlivet. Jeg kan også huske at jeg i noen år rett før diagnosen i perioder opplevde hjernetåke og utmattelse. Noen ganger kunne jeg føle meg litt vissen og kraftløs i beina og hadde ofte rastløse bein.

Jeg hadde ikke andre plager i årene før diagnosen. Av den grunn kom diagnosen som et enda større sjokk. Jeg hadde alltid vært en aktiv jente som også hadde vært med på ekstreme fysiske utfordringer i reality show i Australia. Det liknet ikke meg å få en slik skremmende diagnose.

Når begynte plagene, og hvilken diagnose fikk du av legen?

– Jeg ble utredet og fikk MS-diagnosen i juni 2013. Det startet med at jeg over natten fikk kraftig dobbeltsyn. Etter å ha ventet et par dager på at det skulle gå over, tok jeg kontakt med fastlegen. Hun hadde ferie, men etter noe fram og tilbake fikk jeg komme til en legekollega av henne. Fra det møtet gikk det ganske kort tid til jeg ble sendt til Sykehuset i Vestfold med taxi. Der gikk det slag i slag med mange utredninger, blant annet spinalpunksjon i korsryggen, det vil si at det ble tatt en prøve av spinalvæsken med nål. Jeg har i etterkant skjønt at dette er rutine ved mistanke om MS, men jeg hadde ingen mistanke mens de gjorde undersøkelsen. Etter et par dagers utredning ble jeg innkalt og fikk beskjed om at utredningen hadde påvist tydelig tegn i hjernen og i ryggmargsvæsken på at jeg hadde MS.

– I etterkant har jeg også skjønt at jeg året før, i august 2012, hadde hatt det første MS-angrepet. Jeg fikk nedsatt kraft og følelse i underkroppen, berøring føltes som støt, og beina var konstant iskalde. Forklaringa på dette ble da tilskrevet et flåttbitt jeg hadde fått et par uker tidligere. Flåtten ble for øvrig fjernet med en gang og etterlot seg ikke noe merke. I mangel av andre svar fikk jeg da en svært kraftig antibiotikakur. Dette hjalp selvsagt ikke.

Hva slags behandling har du seinere forsøkt?

– Jeg begynte raskt etter utredningen i juni 2013 på ”bremsemedikamentet” Gilenya. Dette tok jeg i cirka et års tid. Da var jeg kommet til et punkt hvor jeg hadde så store bivirkninger at jeg begynte å tenke at livskvalitet var viktigere enn livslengde. Jeg hadde vondt i nakken og hodet nesten konstant og var helt stiv, spesielt i overkroppen. Humøret var på bånn, jeg følte nesten ikke glede, og selv om livet var fylt med mange fine ting, var jeg nærmest gått inn i en depresjon. I tillegg hadde synet begynt å endre seg, og jeg hadde en skummel hendelse i en forbikjøring av en trailer i en tunnel med tofelts veibane. Dette hadde jeg aldri før vært urolig for, men der og da klarte øynene plutselig ikke å vende seg raskt nok til mørket. Synet ble veldig uklart med innsnevret synsfelt under forbikjøring. Dette medførte at jeg begrenset meg selv veldig og ble engstelig for å kjøre bil, noe jeg opplevde som svært vanskelig.

LES OGSÅ  En ny modell for MS?

– Mens jeg gikk på ”bremsemedisinen”, oppsøkte jeg akupunktør og osteopat i forsøk på å få løst opp i nakkesmertene og hodepinen. I en periode gikk jeg noen ganger til en fysioterapeut. Hos akupunktøren hadde jeg noen interessante samtaler knyttet til at jeg hadde begynte å se nærmere på kostholdets betydning for autoimmun sykdom. Vi var blant annet inne på at jeg kanskje burde kutte ut melkeprodukter. Akupunktøren var utdannet i kinesisk medisin, og han ga meg også innspill på den retningens perspektiv på melk i kostholdet.     

Når og hvorfor la du om kostholdet?

– Mine første kostholdsendringer startet i juli 2011, et par år før jeg fikk MS-diagnosen. Foranledningen var at jeg gjennom en venninne fikk høre om hårmineralanalyse. Mest for moro og nysgjerrighets skyld valgte jeg også å ta en slik analyse. Baserte på denne ble jeg anbefalt å se nærmere på steinalder-/lavkarbokosthold. Til da hadde dette vært fremmede begreper for meg, men jeg ble veldig nysgjerrig på å lære mer. Dette tok meg inn i en ny, fantastisk verden, og jeg leste bok etter bok og utallige blogger. Det jeg leste og lærte, traff meg veldig, og jeg bestemte meg ganske raskt for at dette ville jeg prøve! Jeg fikk stor motivasjon ved tanken på å være mett lengre og slippe søtsuget! Jeg ble «nyfrelst» og var helt gira ved tanken på opplevelsen av å slippe de store og ubehagelige blodsukkersvingningene jeg hadde hatt nesten hele livet. De endringene jeg gjorde, opplevde jeg som helt fantastiske. Jeg fikk et nytt liv!   

– De første åra etter at jeg hadde endret kostholdet, holdt jeg meg til «tradisjonell» lavkarbo og spiste mye ost, rømme og andre melkeprodukter. Det ble en ny, glødende hobby å være på kjøkkenet og å utforske nye måter å lage mat på. Jeg elsket det og stortrivdes med mitt nye kosthold, som holdt meg mett og jevn i humøret over lang tid.   

– Dette var også min situasjon da jeg våren 2013 uforberedt og plutselig ble syk og fikk dobbeltsyn, der jeg etter noen få dager med utredning endte opp med å få en MS-diagnose i fanget. Fortvilelsen og forvirringen knyttet til kostholdsendringene jeg hadde gjort, ble i denne sammenhengen store. Hvorfor skjedde dette nå, etter at jeg hadde gjort disse fantastiske endringene og nå hadde et kosthold som gjorde at kroppen min var i hormonbalanse med stabilt blodsukker? Jeg visste ikke i denne fasen hva jeg skulle gjøre videre og var i tvil om hvorvidt jeg skulle stå ved valget mitt. Imidlertid fortsatte jeg med mitt nye kosthold. Selv om jeg var blitt syk, hadde jeg opplevd å ha det veldig fint med dette kostholdet. I tillegg hadde alle bøkene og blogginnleggene gitt meg en god del kunnskaper som fikk meg til å tenke at dette som hadde skjedd meg, måtte det finnes en forklaring på. Jeg aksepterte ikke at det bare skyldtes uflaks.

Hva gjorde du videre?

– Da jeg sto på dette stedet i livet, bestemte jeg meg for å utdanne meg innen denne kostholdsretningen. Målet var å få mer kunnskap og føle meg tryggere i avgjørelsen om å fortsette med dette kostholdet, og å stå stødigere i stormen av motforestillinger fra mennesker rundt meg. Valget falt på en svensk, nettbasert utdanning som kostholdsrådgiver ved Paleo Institute1 fordi jeg fanget opp at hun som sto bak en av bloggene jeg fulgte den perioden, hadde tatt sin utdanning der. Det var ikke før jeg hadde startet opp ved Paleo Institute at jeg ble klar over at Tunsberg Medisinske Skole også hadde gode utdanningstilbud innen samme område. Jeg fullførte imidlertid utdanninga til kostholdsrådgiver jeg hadde valgt i november 2015.

LES OGSÅ  Coimbra-protokollen – megadosebehandling med vitamin D

– Jeg holdt meg til vanlig lavkarbo med mye melkeprodukter en god stund til, men jo mer jeg lærte og leste, desto mer informasjon fikk jeg og som gjorde at jeg ble mer skeptisk til inntak av melk og glutenholdige kornsorter ved autoimmune sykdommer. Sommeren 2014 fikk jeg tips om boka The Wahls Protocol av den amerikanske legen Terry Wahls.3 Hun hadde selv MS og hadde spist seg «frisk» fra denne sykdommen. Jeg begynte å lese boka, og i september 2014 ba jeg nevrologen på sykehuset om å få slutte med ”bremsemedikamenter” på grunn av bivirkningene og at jeg ikke ville begynne med nye medikamenter. Jeg hadde bestemt meg for å følge kostholdsrådene i bok.2 De ”bremsemedikamentene” som var på markedet, ville forstyrret målinger av ketoner i blodet ved at de dannet molekyler som liknet på ketoner. En sentral del av protokollen i boka til denne legen var å spise så lite karbohydrat at en var i ketose, i hvert fall i startfasen.   

– Nevrologen min uttrykte bekymring over valget jeg ønsket å ta og var redd for at jeg skulle få et nytt angrep med alvorlige konsekvenser da jeg valgte å bli medikamentfri. Med den svært negative opplevelsen jeg hadde hatt var jeg imidlertid sterkt motivert for å finne en annen vei for bremse utviklingen av sykdommen. Jeg trosset dermed hennes sterke anbefalinger og valgte å takke nei til videre medisinering. Hun svarte at hun respekterte mitt valg, men støttet det ikke.

– Jeg holdt meg til denne protokollen fra september og fram til påsken året etter. Etter siste skitur i påsken mistet jeg på nytt styrken og en del finmotorikk i beina. Da hadde jeg utviklet et utslett på venstre side ved munnen og kalt perioral dermatitt, som består av rød hud og ofte kviseliknende, små kuler. I tillegg hadde jeg problemer med magen. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten at jeg fikk et press i mellomgulvet, og magen sto som en ballong. Ikke fikk jeg til å gå på do heller.

– Da dette skjedde, var fortvilelsen så stor at tårene bare rant. Det var da min samboer var tydelig på at nå måtte jeg søke hjelp: Jeg kunne ikke fortsette alene med alle disse utfordringene forbundet med helsa og kostholdet. Dette hadde jeg etter en stund begynt å tenke og kjenne på, så med min samboers støtte tok jeg neste morgen kontakt med Balderklinikken i Oslo og fikk time der etter noen dager. Et googlesøk hadde vist at de kanskje kunne hjelpe meg.

– Under konsultasjon hos legen ble jeg klar over at jeg hadde lekk tarm, noe som medførte at ufordøyde matpartikler hadde kommet inn i blodbanen og skapt en betennelsestilstand både i beina og i ansiktet. Jeg fikk nå hjelp til å lege tilstanden i tarmen og merket gradvis bedring. Beina mine ble etter hvert sterke igjen, utslettet i ansiktet ble borte, og magen begynte å fungere igjen. Stor lykke!

– Mens jeg ble fulgt opp ved Balderklinikken, leste jeg meg opp litteraturen om lekk tarm. Basert på det jeg leste, valgte jeg å slutte helt med gluten- og kaseinholdige matvarer, selv om legen ved Balderklinikken mente det ikke var nødvendig. Jeg forsto at spesielt disse proteinene skapte forstyrrelser hvis de kom inn i blodbanen uten å være nedbrutt, og den risikoen ville jeg ikke ta ut fra den helsetilstanden jeg var i på det tidspunktet.

– I etterkant ville jeg nok valgt å ta en matintoleransetest før jeg sluttet med disse matvarene, mest for å ha papirer på at jeg har en intoleranse. Men i situasjonen jeg befant meg i, med blant annet dårlig fungerende bein, hadde jeg ikke tid å vente på en slik test. Gitt de fantastiske endringene i min helsesituasjon som dette har gitt meg, er jeg ikke villig til å forsøke matvarer med gluten og kasein en stund for å kunne ta en slik matintoleransetest.

LES OGSÅ  Problemer i tarmfloraen ved MS og ME

Kostholdet mitt i dag er som følger:

Moderat lavkarbo med fokus på å få i meg gode naturlige fettkilder som økologisk smør (det eneste melkeproduktet jeg har beholdt, da smør inneholder lite kasein og fungerer bra for meg), ghee, kokosolje, MCT-olje og ekstra jomfruelig olivenolje.

Gluten- og melkefritt.

Kokosmelk og annen plantemelk som havre og mandel.

Økologiske grønnsaker og produkter så langt jeg får tak i.

Uten syntetisk konserveringsmidler og tilsetningsstoffer og mest mulig naturlig mat.

Sørger for å få i meg gode tarmbakterier, både gjennom fermentert mat og kosttilskudd.

Tar andre kosttilskudd som blant annet omega-3-fettsyrer og vitamin D3.

Hvordan er din helsesituasjon i dag?

– I dag har jeg stort sett ingen symptomer og plager fra sykdommen så lenge jeg holder meg til kostholdet mitt. Jeg forsøkte en periode å spise upasteuriserte oster, men det fungerte ikke og endte med at jeg hadde hjernetåke og utmattelse i noen dager. Jeg opplever i dag et ganske jevnt energinivå gjennom dagen og går normalt.

– Det er også viktig for meg å unngå stress så langt mulig. Jeg praktiserer med jevne mellomrom oppmerksomhetstrening, meditasjon og yoga for å holde stressnivået nede. Det er også viktig å ha tid og energi til å trene og være i aktivitet, da jeg merker at dette styrker meg.

Hva sier/sa legen om dine gode resultater?

– I møte med nevrologen min i begynnelsen av mai fant hun gjennom rutinetestene ingen tegn på MS i min kropp, basert på resultatene på prøvene. Basert på min helsesituasjon aksepterte hun raskt at det ikke er aktuelt å begynne å ta medikamenter igjen.

– I april fikk jeg svar på MR-prøver av hjernen og ryggmargen, og for andre år på rad vises ingen tegn til MS-aktivitet. Noen gamle arr har heller gått litt tilbake!

        

Hva er ditt råd til andre i samme situasjon?

– Det viktigste er at de tør å finne sin egen vei. Det er våre egne kropper, og ingen andre kan være mer ekspert på den enn oss selv. Velg å lytte til det kroppen din forteller deg. Forsøk gjerne alternative metoder, og oppsøk gjerne flere behandlere/leger/terapeuter i det private markedet for å få svar på hva som er riktig for akkurat din kropp. Du har ingenting å tape på det, bare store potensielle gevinster. Ingen MS-rammede er like, med samme gener og bakgrunn, så vi kan ikke stole på at alle fungerer bra bare de spiser i henhold til Statens ernæringsråds anbefalinger. Ikke stå fast i fortvilelsen og tenk ”stakkars meg”, men finn styrken i deg selv, ta ansvar for egen helse og søk etter nye løsninger.

– Har du MS eller en annen autoimmun sykdom, ville jeg råde deg å fjerne gluten og kasein fra kostholdet, da disse proteinene kan utløse og aktivere det angrepet immunforsvaret begynner med mot dine egne celler. I den sammenheng vil jeg også råde deg til å ta en matvareintoleransetest før du eventuelt velger å slutte med disse matvarene. Tro meg, jeg er helt med deg i ”sorgfølelsen” som måtte komme av å kutte ut ost, fløte og rømme. Men etter hvert som helsa svinger oppover, blir gevinsten så stor at valget ikke lenger vil oppleves så tungt. Det finnes dessuten mange gode alternativer!

Kilder:

1. https://www.lommelegen.no/nervesystemet/ms/artikkel/dette-er-ms—multippel-sklerose/69023738

2. http://www.paleo-institute.se/cert-PI-kostradgivare

3. https://terrywahls.com/about-the-wahls-protocol/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner