Kategorier
Frisk av MS etter fjerning av kvikksølv
Sandra Jyoti Marjala (f. 1971) fra Senja jobbet som kroppsterapeut og meditasjonslærer. Hun hadde innsikt i medisinske problemstillinger og kjente sin egen kropp godt. Dette gjorde at hun raskt la merke til at noe var galt etter at hun vrikket foten på tur i fjellet for 15–16 år siden. Etterpå slet hun lenge med å bli bedre og klarte ikke å bevege seg som hun pleide.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Birthe Storaker Foto Privat
Etter hvert ble Sandra også veldig trett. Hun søkte hjelp mange steder for å finne ut hvorfor foten ikke ble bedre. Ortopeden hun oppsøkte, fant ikke ut av det. Hun var innom flere leger over en lang periode for å finne svar på plagene, men alle trodde at problemet lå i ryggen, muligens en skiveprolaps. Sandra ble møtt med vennlighet, men opplevde mye uvisshet hos fagfolk. – Til slutt sendte mannen min meg til Aleris, der jeg møtte en dyktig og grundig nevrolog som avdekket at jeg hadde MS (multippel sklerose), forteller hun. Hennes første tanke var: «Hva kan jeg gjøre?» Verden raste sammen, og Sandra gikk inn i en dyp krise. Hun fikk assosiasjoner om en gradvis svekket kropp, uførhet og avhengighet av rullestol. – Dette opplevdes svært dramatisk og passet ikke med mitt selvbilde, forteller Sandra. – Jeg ville leve livet og var veldig aktiv, forteller hun videre. Med diagnosen progressiv MS prøvde hun en periode sprøyter med interferon, men ble bare verre. Da bestemte hun seg for å ta sin helse i egne hender.
Sandra var fast bestemt på å gjøre noe selv, men visste ikke hva. Hun var til oppfølging på Ullevål Universitetssykehus, men ingen leger støttet henne i at det var noe som helst hun kunne gjøre for å hindre utvikling av sykdommen. – Etter at jeg fikk diagnosen, søkte jeg etter en mer helhetlig behandling som inkluderte hele mennesket, kropp, mat, trening og sinn, sier hun. Sandra prøvde mange ulike behandlingsformer og var innom blant annet tibetansk medisin, helsereise til Brasil, kostholdsveiledning og akupunktur. – Jeg kunne ikke kjenne noen direkte, umiddelbar effekt av det jeg prøvde, men ble langsomt litt mindre utmattet etter at jeg kuttet ut gluten, sukker og melkeprodukter, forteller Sandra. Det vekket interessen ytterligere for sammenhengen mellom mat og helse. Hun hadde vært vegetarianer i 10 år og gjeninnførte kjøtt i kostholdet, noe som ikke var helt enkelt. Men Sandra merket at hun trengte litt tyngre mat, særlig i vinterhalvåret.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Amalgam som kilde til kvikksølv»]Den mest vanlige kilden til kvikksølvforgiftning har vært tannfyllingsmaterialet amalgam, som i Norge ble totalforbudt fra 1. januar 2008. Blant pionerer som dokumenterte helsefarene forbundet med amalgam, kan nevnes Birgitta og Robert Forsberg, som i 1985 utga boka Den långsamma döden (Linköping: Forsberbs böcker). Seinere utga lege Harald J. Hamre boka Amalgam og sykdom (Oslo:Vidarforlaget, 1993), som fortsatt selges på nett.[/gdlr_box_icon]
Funksjonellmedisinsk senter
Etter en del tilfeldigheter, råd fra bekjente og en støttende mann fant hun fram til Funksjonellmedisinsk Senter (FMS) i Oslo. Senteret driver persontilpasset medisin og behandler underliggende årsaker til sykdom og funksjonsnedsettelse. På eget initiativ hadde hun allerede startet å endre kostholdet. Hun mediterte regelmessig, men opplevde en veldig tretthet og ønsket å gjøre mer for å bedre situasjonen. Etter en innledende samtale med lege Tor-Egil Skogli på FMS innså hun at det var flere muligheter, og hun fikk større forståelse for sykdomsbildet.
– Legene var veldig interessert i å finne ut hva som lå bak, forteller Sandra. – De stilte mange spørsmål, var interessert i min historie og viste interesse for mer enn sykdommen, forteller hun videre. På det tidspunktet hadde Sandra hatt diagnosen i fire år. – På FMS fikk jeg følelsen av at diagnosen ikke var viktig, noe som ble avgjørende for meg, understreker hun. Den tverrfaglige gruppa på senteret jobber ut fra et system hvor de tar hensyn til at alt henger sammen, der hele mennesket blir hørt og tatt hensyn til. Inkludert er også å luke ut stresselementer på alle plan. – Et behandlingsopplegg med kosthold, mental trening, fysisk trening og vitamintilskudd ble starten på min helsereise bort fra MS, sier Sandra.
– Personlig oppfølging oppleves som en stor fordel og støtte med FMS, forteller Sandra. Man møter samme lege og teamet under hele behandlingsforløpet, understreker hun. Sandra mener at det hadde stor betydning for hennes tilfrisking. På Ullevål Universitetssykehus møtte hun en ny lege hver gang. – Dette opplevde jeg som en stor belastning etter å ha fått en diagnose som denne, en kronisk sykdom, sier hun.
Forgiftet av kvikksølv fra fisk
Som ledd i å finne årsaker til hennes nedsatte funksjon tok Sandra en del laboratorietester. De viste at hun hadde mye kvikksølv i kroppen. – Dette var en lettelse å få bekreftet, selv om det har rokket ved forestillinger jeg har hatt. Det har vært en del av min identitet å spise fisk, sier Sandra, som måtte unngå fisk i to måneder. Nye målinger viste at kvikksølvnivået sank, men da hun spiste fisk igjen, steg kvikksølvnivået i blodet markant. – For meg var det en fremmed tanke at fisk kan inneholde så mye gift, sier hun.
Avgiftning
For å bli kvitt overbelastning av kvikksølv startet Sandra på en tøff avgiftningskur. – Jeg fikk såkalt kelatorbehandling (se egen ramme) med Dimaval og alfa-lipoensyre og endret kostholdet, men da ble symptomene mye verre. Hun fikk dårlig gange, tungsinn, svingende humør, trøtthet, store munnsår og utslett, men følte seg innimellom veldig mye bedre og kunne for eksempel plutselig gå litt som vanlig. – Den første behandlinga hadde stor effekt på meg, det var ille med forverring av MS-symptomene, forteller Sandra. – Et sted i meg visste jeg at jeg var på riktig spor, selv om det gikk mye opp og ned. Da Skogli skisserte videre behandlingsmuligheter, var hun ikke i tvil. – Det kjentes som jeg hadde alt å vinne, fastslår Sandra.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kelatterapi»]Enkelt forklart kan man si at kvikksølvet «bor» i blodet samt fettvevet rundt indre organer og hjernen. Ved å tilføre kelatorer kan man sørge for at kvikksølvet ikke blir fettløselig. Antioksidanten alfa-lipoensyre, diverse vitaminer og andre næringsstoffer bidrar til at kvikksølvet fraktes ut av kroppen via lever og nyrer, jf. https://no.wikipedia.org/wiki/Kelatterapi.[/gdlr_box_icon]
DNA-test
På grunn av Sandras sterke avgiftningssymptomer fikk hun mulighet til å sjekke sin evne til effektiv avgiftning. For å forebygge og unngå videre sykdomsutvikling bestemte hun seg i samråd med legen for å ta en DNA-test som viste avgiftningskapasiteten. Testen avslørte at hun mangler et gen som danner proteiner som er nødvendige for å kvitte seg med giftstoffer, slik at kroppen ikke kan håndtere tungmetaller. Dette ga Sandra svar på hva hun måtte ta hensyn til framover, og hun forstod hvorfor hun ikke bør spise fisk. – Det er sørgelig for en som har vokst opp i fjæresteinene med fisk fra havet, sier Sandra. Hun vil gjerne påvirke der hun kan og hadde derfor ikke betenkeligheter med å ta DNA-test etter anbefaling fra legen.
Genetisk bypass
Siden hennes avgiftningskapasitet viste seg å være meget dårlig, bestemte hun seg for å takke ja til behandling med epigenetikk, inkludert å ta tilskudd av RNA (ribonukleinsyre). – RNA-dråpene jeg fikk, påvirker DNA i cellene, forteller Sandra. RNA er en kopi av DNA og brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter instruks fra DNA. RNA-dråper inneholder en biologisk sukkerforbindelse som stimulerer kromosom 14 i DNA til å gjenoppbygge og replikere perfekte celler. Enkelt forklart er dette et celleforyngelsesprodukt.
Ingen medikamenter
Etter at Sandra startet hos FMS, har hun vært til oppfølging hvert kvartal i sju år. Hun bruker ikke medikamenter, kun vitaminer, et tilpasset kosthold og tilskudd av RNA-dråper. Hun har av og til en fot som er litt kranglete, men føler seg i fin form med lite smerter. Hun kan gå lange turer og har til og med vært på fjellturer. – Det tar tid og tålmodighet og jobbe med seg selv på denne måten, men det viser at det er mulig å reversere sykdommen, sier Sandra.
Kostbart med privat behandling?
Mange synes det er dyrt å gå til privat lege, men de fleste betaler mye mer for å bo, ha bil, kjøpe klær og på reiser. Helsetjenester er mange mindre villige til å betale for, trolig fordi offentlige helsetjenester er billige. Sandra hadde drivkraft til å prioritere, hun ville bli bra og ta vare på helsa og ser verdien i det hun selv investerer i dette. – Det er ikke noe galt med det offentlige, men der fikk jeg ikke hjelpen jeg søkte. Dette er en investering for livet! Jeg har mer bruk for god helse enn en ny bil. Hva skal man med alle materielle goder om man ikke har helse til å bruke dem? avslutter Sandra Jyoti Marjala.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mer om MS i Helsemagasinet«]Hexeberg S. Multippel sklerose – MS. VOF 2011; 2 (3): 106.
Mysterud I, Poleszynski DV. Kan multippel sklerose helbredes? VOF 2012; 3 (2): 78–81.
Mysterud I. Gjennombrudd i forståelsen av multippel sklerose? VOF 2013; 4 (1): 68–73.
Laupsa-Borge J. Lavkarbo og masse fett mot MS. VOF 2013; 4 (2): 78–83.
Laupsa-Borge J. Behandling av multippel sklerose. VOF 2013; 4 (3): 61.
Mysterud I. En ny modell for MS. VOF 2013; 4 (4): 80–3.[/gdlr_box_icon]