Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Friske kyr gir topplassering i klimaarbeidet

Hvorfor har verdens klimaeksperter hatt så lite oppmerk-somhet på sammenhengen mellom dyrehelse og utslipp av klimagasser? Nå kommer flere rapporter om at friske kyr slipper ut langt mindre klimagasser enn syke.

Tekst Olav Østerås og Harald Volden     Foto Shutterstock

De seinere åra har det vært mye oppmerksomhet rundt utslippene av klimagasser fra storfe, både kjøtt- og melkeproduksjon. Klimaavtalen i Paris har forsterket oppmerksomheten, og ikke minst hvilke tiltak som må settes inn.

Økt import gir høyere utslipp av klimagasser

Utslipp av klimagasser fra storfeproduksjon er en svært vanskelig og sammensatt problemstilling. I internasjonale rapporter kommer det fram at klimagassutslippet per liter produsert melk i Norge er 1,1 CO2-ekvivalenter, mens melk fra andre land er angitt å være fra 1 til 9 CO2– ekvivalenter. For storfekjøtt er utslippene i Norge beregnet til 17 CO2– ekvivalenter, og gjennomsnittet fra andre land er oppgitt til 40 CO2-ekvivalenter. Med bakgrunn i disse tallene blir det helt feil å kutte ned på melk- og kjøttproduksjonen i Norge, og heller importere varene fra utlandet. Gitt at forbruket av melk og kjøtt opprettholdes, vil konsekvensene bli at utslippene i andre land øker mer enn reduksjon i Norge. Som kjent fordeles CO2 i atmosfæren, så derfor er det likegyldig hvor på kloden utslippene foregår. Økt import for å redusere utslippet i Norge er derfor en usolidarisk handling overfor vår felles klode.

”Kombikua” gir lavere utslipp

Hvorfor er utslippene lavere i Norge enn i mange andre land?  Årsaken er sammensatt. En fordel for Norge er at vi driver en kombinert melk- og kjøttproduksjon. ”Kombikua” gjør at vi får relativt mer utslipp fra melkeproduksjon, men mye mindre på kjøttproduksjon i den kombinerte produksjonen. Derfor blir også CO2-utslippet fra kjøtt så lavt.

Dernest har Norge en effektiv produksjon ved en svært høy utnytting av fôret. Dette er resultat av bevisste og flinke produsenter som har god kompetanse på agronomi. Videre er vi kjent for å ha et godt husdyrstell, og med det også en av verdens friskeste husdyrpopulasjoner, noe som er godt dokumentert.

I EUs rapporter ligger Norge sammen med Island og Sverige på topp når det gjelder lite forbruk av antibiotika per dyreenhet.1

Sammenhengen mellom sykdom og klimautslipp

Så til kjernepunktet. En rapport fra Storbritannia i 2015 lagd av det uavhengige utredningsinstituttet ADAS2 viser viktigheten av friske dyr i klimaregnskapet.3 Den viser med referanse til mattilsynet i Storbritannia hvilke 10 storfesykdommer som har størst effekt på utslipp av klimagasser. Den så også på effekten i klimaregnskapet ved å redusere forekomsten av disse sykdommene, blant annet ved hjelp av en såkalt livssyklus-analyse.

Syke dyr kan slippe ut inntil 25 prosent mer

Denne analysen viser at syke dyr har helt opp til 25 prosent høyere utslipp enn friske dyr. Mange av de 10 sykdommene som nevnes i rapporten, er helt eller delvis utryddet i Norge, eller har aldri vært her. La oss ta noen få eksempler.

Paratuberkulose (en kronisk tarminfeksjon hos drøvtyggere) forekommer sjelden eller aldri på norske melkekyr, og den har vært utryddet hos melkegeit siden 2014. Salmonella har vi bare ett til tre tilfeller av hvert år, og disse blir kontrollert og bekjempet. Bovint virusdiaré (BVD) hadde vi i cirka 26 prosent av besetningene i 1992, men et bekjempelsesprogram etablert i 1992–94 førte til komplett utryddelse i 2006, og siden har vi ikke hatt denne sykdommen. Storfenæringen har i tillegg startet kontroll med to nye virussykdommer4 (BRSV og Corona). Dette vil forbedre klimaeffekten ytterligere.

Friske dyr er med andre ord et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene. La oss heller ikke glemme hva det betyr for dyrevelferden og forbruket av antibiotika.

Trenger alle ressurser for å brødfø 10 milliarder

Mange hevder at løsningen på klimaproblemet er å drikke mindre melk og spise mindre kjøtt. Isolert sett er det riktig at det blir mindre klimautslipp om vi gjorde det, man da glemmer man utfordringen med en økende befolkning på kloden: FN regner med at verden i 2050 skal brødfø cirka 10 milliarder mennesker. Da må alle ressurser tas i bruk, både i blå og grønn sektor, altså både i havbruksnæringer og landbruksnæringer.

Det er et faktum at Norge har usedvanlig gode forutsetninger for å dyrke gras, både til beite og fôrproduksjon. Å produsere kjøtt og melk basert på gras som fôr er et viktig bidrag nasjonalt for å ha mattrygghet for egen befolkning, og en solidarisk handling for den fattige delen av verden og klimaet.

Grasproduksjon må inn i klimaregnskapet

For oss er det derfor et tankekors når ”løsningen” på klimareduksjonen i Norge blir å redusere storfeproduksjonen, siden det automatisk vil føre til økt import. En slik import vil øke klimabelastning på vår planet, ikke bare på grunn av økte transportkostnader, men også fordi produktene i så fall må produseres i land der storfe rammes av sykdommer som øker klimautslippet i produksjonen.

Et siste moment som forsterker argumentene for matproduksjon tuftet på norsk gras, er at rapporter fra EU viser at grasproduksjonen binder karbon til jorda,5 kanskje i like stor grad som skog. Dette blir ofte ikke regnet med under påskudd av at det er usikre tall. Da blir det i alle fall feil å sette dette til null slik det gjøres i dag. Basert på dagens situasjon og ressurser er det viktig at det vi trenger av kjøtt og melk i Norge, produseres av norske, friske dyr. Storfenæringa har lang tradisjon for å kontrollere og bekjempe sykdommer. Den arbeider for å forbedre klimaeffekten ytterligere, noe som så langt har vært alt for lite vektlagt. Det er også et samspill mellom effektiv produksjon, utslipp av klimagasser, lite bruk av antibiotika og god dyrevelferd. Det blir derfor globalt feil om vi skulle redusere storfeproduksjonen i Norge på grunn av hensyn til klimaet.

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Tidligere artikler om temaet”]Poleszynski DV. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012; 3 (2): 52–60.

Hammarskjöld B. Reuser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012; 3 (2): 62–3.

Poleszynski DV. Fører kjøttspising til global oppvarming? VOF 2014; 5 (1): 61–5.

Wikholm P. Om kuskrekken i klimadebatten. VOF 7 (3): 53–5.

Poleszynski DV. Produktivt, miljøvennlig landbruk gir god helse. VOF 2016 (7): 78–80.

Poleszynski DV. Aftenposten fant ikke plass til korreksjoner. VOF 8 (2): 8–9.[/gdlr_box_icon]

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Om forfatterne”]Olav Østerås (f. 1951) er dr.scient. fra Norges veterinærhøgskole (1982) og spesialrådgiver TINE Rådgiving. Han er tidligere professor i forebyggende helsearbeid og helsestyring ved NMBU. E-post olav.osteras@tine.no

Harald Volden (f. 1963) er dr.agric. fra Norges landbrukshøgskole (2000), fag- og systemsjef TINE Rådgiving og professor II ved NMBU. E-post harald.volden@tine.no [/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  European Medicine Agency. Sales of veterinary antimicrobial agents in 29 European countries in 2014. Trends from 2011 too 2014. Sixth ESVAC report. 14.10.2016. http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/Report/2016/10/WC500214217.pdf

2.  http://www.adas.uk/

3.  ADAS. Study to model the impact of controlling endemic cattle diseases and conditions on national cattle productivity, agricultural performance and greenhouse gas emissions. Februar 2015. randd.defra.gov.uk/Document.aspx?Document=13320_AC0120Finalreport.pdf

4.  Veterinærinstituttets faglige aktivitetsrapport 2015. Oslo: Rapport 8/2016. http://docplayer.me/17972160-Veterinaerinstituttets-faglige-aktivitetsrapport.html

5.  Soussana JF, Allard V, Pilegaard K mfl. Full accounting of the greenhouse gas (CO2, N2O, CH4) budget of nine European grassland sites. Agriculture, Ecosystes and Environment 2007; 121: 121–34. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167880906004373

Del gjerne med dine venner

dyrevelferd, grasproduksjon, klimagasser, klimaproblemer, landbruk

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken