Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Friskere av ME med naturlig mat

Friskere av ME med naturlig mat

Ida Marie Holm spiste seg til bedre helse ved å endre kostholdet til mat lagd med tradisjonelle tilberedningsmetoder.

Tekst Birthe Storaker      Foto Shutterstock og privat

Ida forteller at hun under hele ungdomstida slet med konstante forkjølelser og utallige runder med halsbetennelse. Hun hadde også mye vondt i hodet og magen. Hun forteller videre:

– Hver gang det skjedde noe stressende, ble jeg syk. Legen min mente at jeg hadde et virus i kroppen og som ble utløst av stress. Likevel var jeg veldig aktiv med skole, venner, jobb, spilling og trening.

Kyssesyken

Annonse:

– Høsten 2009 tok jeg mitt andre år på videregående som utvekslingselev i England. Det ble starten på en periode med en rekke sykdommer som endte med at jeg ble helt slått ut av kyssesyken. På det verste kollapset jeg fullstendig straks jeg kom inn over dørstokken hjemme etter en halvtimes handletur. Jeg kom meg gjennom skoleåret med et nødskrik, og brukte sommeren på å hente meg inn.

– Etter at jeg fikk diagnosen ME i begynnelsen av 2011 lurte jeg på om jeg noensinne kom til å greie å fullføre videregående skole. Da hadde jeg allerede vært syk i over et år, forteller hun.

ME-diagnose

– Tilbake i Norge startet jeg i tredjeklasse med friskt mot, men hver skoledag var en lidelse. Så fort jeg var på vei ut av huset om morgenen følte jeg meg helt elendig, og det var slitsomt å ta til seg ny kunnskap da konsentrasjonsevnen min var helt borte. Fraværsdagene økte, og etter jul tok jeg permisjon. Permisjonen ble ett og et halvt år. I hele denne perioden hadde jeg i praksis ikke noe liv. Jeg var sjelden i form til å treffe venner, og når familien var hjemme, måtte jeg trekke meg tilbake fordi jeg ble så sliten av lyder og av å holde i gang en samtale. Dagene gikk stort sett med til å ligge i senga eller på sofaen, og noen ganger måtte jeg i tillegg stenge ute all lyd og lys. Jeg kunne ikke ha på radioen nede på kjøkkenet eller nattbordlampa, som lyste med uskyldige 20 watt. Hvis jeg anstrengte meg for mye, ble jeg “straffet” i form av flere symptomer. Det føltes litt som å ha kronisk influensa, i tillegg til flere ubehagelige symptomer, blant annet søvnproblemer, en skjoldkjertel som kjentes ut som om den prøvde å kvele meg, en utrolig kranglete mage og noen ganger også kvalme og oppkast uten forvarsel. Jeg har aldri vært blant de sykeste ME-pasientene, og det er jeg veldig takknemlig for. Likevel var det helt uutholdelig, både fysisk og psykisk, og legene kunne ikke hjelpe meg på noen måte.

Kunne mat gjøre meg bedre?

Selv greide jeg ikke å slå meg til ro med at det ikke var noe jeg kunne gjøre selv. Det første jeg gjorde, var å gjennomføre en eliminasjonsdiett. Jeg kuttet ut gluten og melk i tretti dager og innførte det gradvis igjen for å teste reaksjonene mine. Da fant jeg fort ut at jeg måtte kutte ut begge matvarene helt og tok samtidig steget over i en sukkerfri livsstil. Jeg hadde hatt kronisk sår hals lenge, men da jeg kuttet ut sukker, ble halsen fin igjen nesten med én gang. Sårheten kommer tilbake hvis jeg spiser for mye sukker også nå, selv om toleransen har økt. Fordøyelsen ble litt bedre, men jeg var langt fra å være i god form. Situasjonen gjorde meg ganske desperat, og jeg ønsket å prøve alt som kunne hjelpe. Da jeg hørte om råkost og ”supermat”, prøvde jeg optimistisk dette kostholdet i håp om at det kunne bedre tilstanden. Men så dårlig som jeg ble av det, har jeg aldri vært før. Det ble et langt skritt tilbake, og dyrt var det også. Papayakapsler var også et annet feilslått tiltak.

Vendepunktet

– Noen av supermatbloggene jeg leste, begynte heldigvis å skrive om såkalt tradisjonskost og steinalderkosthold. Jeg brukte lang tid på å forstå alle prinsippene, men jeg opplevde faktisk sakte bedring allerede mens jeg gradvis la om. Da jeg bestemte meg for å prøve tradisjonskost, innførte jeg først flere animalske matvarer som kjøtt, lever, innmat, fisk og upasteurisert smør og ost. Jeg spiste også frukt, grønnsaker, fett fra smør, kokos- og olivenolje, uraffinert søtning og økologisk krydder.

– I tillegg lagde jeg vannkefir. Med det jeg vet i dag, hadde jeg kanskje begynt i en litt annen ende, for eksempel med fermentert torskeleverolje og ”leverpiller” av frossen, rå og økologisk lever. I tillegg hadde jeg nok startet med å lage kefir av ferskmelk (upasteurisert melk) litt tidligere. Ferskmelk tålte jeg, spesielt om den var syrnet, til tross for at jeg ikke tålte vanlig butikkmelk. Videre begynte jeg med fermenterte grønnsaker og drikke, små mengder frø og korn i langtidshevet surdeigsbakst. Dette tålte jeg på tross av at det var lagd med glutenholdig mel. Gjæring gjør trolig at gluten blir lettere for kroppen å håndtere. Frø og nøtter bløtla jeg i vann med salt eller eddik for å bryte ned fytinsyra, som binder en del næringsstoffer i tarmen og som kan være litt tøft for fordøyelsen. Jeg spiste uansett ikke så mye av noen av disse matvarene, men fokuserte heller på animalske produkter.

– Da jeg la om for fullt i februar 2013, ble jeg nesten en ny person bare i løpet av de første ukene. Jeg kuttet ut raffinerte planteoljer, ferdigmat og sukker, oppdrettsfisk, kommersielle bakervarer, kaffe, soyaprodukter og tilsetningsstoffer jeg ikke visste hva var. Endelig noe som faktisk hjalp! Siden da har det bare gått oppover.

– I begynnelsen av kostholdsomlegginga var jeg helt avhengig av å ta det relativt rolig. Jeg trengte en ukes hvile etter kjærestebesøk og seminarer. Dessuten måtte jeg passe veldig godt på hva jeg spiste på reiser for å fortsette den positive utviklinga. Dette er noe av det som gjør meg sikker på at kostholdet har hatt stor betydning for de forbedringene jeg har opplevd. Nå har jeg kommet meg såpass at jeg ikke lenger blir dårligere av å spise “vanlig” mat en kort periode, eller mindre mengder mat jeg tidligere ikke tålte så godt (gluten, laktose, gjær, soya og sukker).  Det vil si vanlige «syndere» for mange som opplever intoleransesymptomer.

Effekter av endringene

– Hormonelle problemer, som førte til kviser og kraftige menssmerter, har jeg slitt med tidligere. Også disse er blitt mye, mye bedre. Humøret er også blitt veldig stabilt, i motsetning til før, og jeg har sjelden hodepine. Alt i alt føler jeg meg stort sett utrolig bra og har i tillegg bygget flere kilo muskelmasse ved styrketrening og føler meg sterkere enn da jeg var frisk! Jeg er ennå ikke helt bra, men det går stadig framover. Nå trives jeg godt med styrketrening 4–5 ganger i uka, organisert politisk arbeid, tid med venner og familie og jevnlige turer til kjæresten i utlandet.

Lang vei å gå

– Det har tatt tid å komme seg fra der jeg var til hit jeg er nå, og jeg har opplevd flere tilbakeslag underveis. Det var veldig krevende å legge om kostholdet. Jeg brukte mye tid og stort sett alle kreftene jeg hadde, utenom helt nødvendige gjøremål som matlaging og stell, til å lese om ernæring, finne oppskrifter, produkter og nettbutikker. Jeg fokuserte på å endre én ting om gangen. Når man innfører endringer på den måten, blir det hele mer overkommelig. Dessuten var jeg blitt overbevist om at kosthold kunne være nøkkelen, og da kunne jeg rett og slett ikke gi meg før jeg hadde forsøkt det fullt og helt. Den overbevisninga var viktig for å holde ut, selv om familien var skeptisk og mente at jeg overdrev. Nå ser de hvor langt jeg har kommet siden den gang, og innrømmer at kostholdet må ha hjulpet.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg tok sjansen på å gjennomføre en kostholdsendring. Det har krevd viljestyrke, motivasjon og mye tid og energi for å lese meg opp på kosthold og praktisere nye metoder for matlagning, men jeg har fått mye mer igjen for det enn jeg noen gang turte å håpe på.

– Alle som har vært i samme situasjon som meg, vet dessuten hvor desperat man blir etter noe som kan hjelpe. Man er villig til å prøve selv de sprøeste ting. Man har hele tiden et håp om at kanskje akkurat dette fungerer, og det håpet tror jeg er veldig viktig for å ha motivasjon til å fortsette. Jeg var riktignok ikke overbevist om at tradisjonskost nødvendigvis var svaret, og var klar til å prøve noe nytt hvis det ikke fungerte. Heldigvis slapp jeg det!

Jeg føler meg komfortabel med at ingen har tjent penger ved å påstå at de har gjort meg friskere. Derfor er mitt syn på kostholdsendring følgende: man har ingenting å tape, men alt å vinne!

I løpet av de siste to årene har jeg gått fra å være bundet til hjemmet til å ha et funksjonsnivå på rundt 50-70 prosent.

Man har ingenting å tape, og alt å vinne ved å endre kosthold.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami