Skip to main content

Fritt vilt i mediedebatten om borreliose

Ivar Mysterud og Morten Laanes forskning på hva som kan være galt med kronisk syke mennesker etter flåttbitt, fikk omfattende medieoppmerksomhet i 2013 etter et oppslag i forskningsmagasinet Apollon. Samme høst ble forskningen klagd inn til Statens helsetilsyn, og Mysterud og Laane fikk midlertidig forskningsforbud mens saken var under granskning.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kritisert forskning på flåttoverførte sykdommer»]De pensjonerte biologene Ivar Mysterud (f. 1938) og Morten Laane (f. 1940) har vært mye i medienes søkelys det siste året. Vi trykket et intervju med dem om kritikken de fikk i oktober 2013.1 Etter dette har forskningen deres fått et alvorlig skudd for baugen. Her gis en oppdatering av hva som har skjedd i saken.[/gdlr_box_icon]

Helsetilsynets avgjørelse kom i mars 2014. Prosjektet manglet tilstrekkelige tillatelser fra etisk komité og ble også kritisert for andre formelle feil. Universitetet i Oslo godtok ”dommen”, og alt tilhørende forskningsmateriale ble ødelagt. Her kommenterer Mysterud saken.

Deres mye omtalte forskning ble i 2013 klagd inn til Statens helsetilsyn. Hvem sto bak klagen, og hvilken begrunnelse ble gitt?

– Selve saken startet med to såkalte ”bekymringsmeldinger” datert henholdsvis 19. og 21. august 2013. De ble sendt inn til Statens helsetilsyn og Datatilsynet med begrunnelse om mulig brudd på Helseforskningsloven ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, svarer Mysterud. – Den første var fra en fastlege som hadde kopiert et brev fra meg til en av sine pasienter. Dette brevet inneholdt bilder fra en blodprøve med beskrivelse av de mikroorganismer som ble påvist, fortsetter han. – Meldingen fra 21. august var langt mer omfattende og inneholdt en svært detaljert gjennomgang av en artikkel fra Apollon hvor vi ble intervjuet,2 og i tillegg foretok tilsynet en granskning av  artikler vi hadde publisert om metoden. Dette brevet var underskrevet av Preben Aavitsland (lege, epidemiolog), som mente at ”forholdene omkring dette forskningsprosjektet er så bekymringsfulle at Helsetilsynet og Datatilsynet bør undersøke prosjektet nærmere”, sier Mysterud.

– Allerede 26. august kom det melding fra ledelsen fra Institutt for biovitenskap med beskjed fra rektor ved UiO om ”å stoppe virksomheten med øyeblikkelig virkning”. Den 2. oktober kom det så en ”Anmodning om redegjørelse i tilsynssak” med kopier av blant annet bekymringsmelding fra overlege dr.med. Dag Berild, avdelingsoverlege dr.med. Vidar Ormaasen og lege Preben Aavitsland. I anmodningen ble levert en liste med spørsmål som helsetilsynet ønsket besvart, noe som etter hvert førte til en masse papirarbeid, fortsetter forskeren.

Konsekvenser

Hvilken effekt fikk klagen for deres studier av blodet til kronisk syke, flåttbitte personer?

– Det fikk store konsekvenser, svarer Mysterud. – Vi har arbeidet med studier av flåttbitte personer siden 2009. Alt materiale, bortsett fra de få foreløpige artiklene vi rakk å trykke, er blitt konfiskert og ødelagt. Morten Laanes pc ble beslaglagt, og hele prosjektets opparbeidede bildearkiv, som var grunnlaget for denne forskningen, ble slettet. Klagen og implementeringen av den har nok kostet oss minst tre års tapt arbeid. Det er jo harmelig når det gjelder et så viktig materiale, fortsetter forskeren.

Helsetilsynets avgjørelse

Helsetilsynet kom med sin avgjørelse i mars 2014. Hva kom de fram til?

– Den 6. mars 2014 mottok rektor ved Universitetet i Oslo igjen brev fra Helsetilsynet om ”Avgjørelse i tilsynssak – pålegg om stansing av forskningsprosjekt”. Dokumentet var på hele 11 sider og inneholdt en detaljert gjennomgang av hele saken, svarer Mysterud. – Statens helsetilsyn kom i sin redegjørelse fram til at det forelå brudd på Helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13, og at Universitetet i Oslo måtte pålegge Institutt for biovitenskap å stanse forskningsprosjektet. Videre ble UiO pålagt å nedlegge forskningsbiobanken som var opprettet i forbindelse med prosjektet, fortsetter han. – Konklusjonen ble også at alt materiale fra prosjektet skulle ødelegges. Deretter var det bare å starte sluttføring av pålagte tiltak, siden hele prosjektet jo for lengst var midlertidig stoppet. Vi beklager sterkt alt det merarbeidet denne saken førte til for ledelsen ved UiO og Institutt for biovitenskap, sier Mysterud.

LES OGSÅ  Infisert blod i framtida?

Manglende godkjenning

Helsetilsynets granskning avklarte at prosjektets godkjenning fra Regional etisk komité (REK) ikke omfattet mikroskopidelen. Hvorfor manglet dere godkjenning?

– Det viste seg til slutt etter granskning av prosjektsøknaden inn til REK at mikroskopi overhodet ikke var nevnt. Det må bero på en formell glipp eller rett og slett en forglemmelse. Det var en tredje person i forskningsgruppa som skrev og sendte inn søknaden, men vi ønsker ikke noen tildeling av skyld og ansvar for dette i ettertid. Faktum var at det ikke var nevnt! sier Mysterud diplomatisk.

– Vår del av prosjektarbeidet var kun mikroskopering, hvor vi ved hjelp av den metoden vi hadde utviklet tidligere, skulle undersøke hvilke mikroorganismer vi kunne se i prøvene. Intensjonen var samtidig å foreta en DNA-analyse (PCR) av de samme prøvene og se om de ga samme resultat, fortsetter han. – Dette arbeidet skulle gjøres på analysemaskinen Rex Rodney, som ganske nylig var kjøpt inn og installert på Institutt for biovitenskap. Prosjektet var likt opplegget i det nye samarbeidsprosjektet med Folkehelseinstituttet vi er i gang med, bare at det nye prosjektet er større og med doble kontroller. Det vil si at vi nå har med to blodprøver fra friske kontrollpersoner for hver prøve vi ser på fra syk person, forklarer Mysterud.

Fritt vilt i media

Hva har skjedd i etterkant av Helsetilsynets vedtak?

– Det var interessant å bli jaget som fritt vilt i media, sier Mysterud diplomatisk. – Vi fikk mange positive henvendelser fra syke personer som kjente til oss fra tidligere, men også mange fra helt ukjente personer som gjerne ville at vi skulle ta bilder av blodprøver. Mange kontaktet oss også for å få svar på spørsmål. Det kom også en rekke interessante henvendelser av faglig karakter fra utlandet, fortsetter han.

– Det tok helt av på nettet etter at den kjente, helseengasjerte forfatteren Cathy Rubin fra New York presenterte et intervju med oss i sin globale blogg Huffington Post.3 Det oppstyret Apollon-intervjuet førte til nasjonalt, klarte Huffington Post-intervjuet globalt. Dette er en blogg som har vid utbredelse, så vi ga etter hvert bare opp å følge med på alle nettkommentarene, sier Mysterud.

– Det meste som kom fra legehold her i landet opplevde vi imidlertid som negativt, og det var forbausende å se det engasjementet enkelte legeaktivister la for dagen. I sum lærte vi to ting: For det første er problemene med flåttoverførte sykdommer med Borrelia og koinfeksjoner svært omfattende, og bare her i landet omfatter det tusenvis av personer. Problemet finnes imidlertid i alle land hvor det er flått, fortsetter forskeren. – For det andre finnes en gruppe politiske legeaktivister her i landet, der særlig én epidemiolog (Epidemiolog X) har utmerket seg. Han benyttet enhver anledning til å motarbeide oss og har utvist en nesten utrolig oppfinnsomhet og energi i å forsøke å stoppe det vi har drevet med. Vi har blitt veldig interessert i dette som medisinsk-helsepolitisk samfunnsfenomen, sier Mysterud.

Han forteller at det imidlertid kom et positivt omslag både i media og ellers da de ble invitert med i et nytt forskningsprosjekt ved Folkehelseinstituttet i Oslo (FHI). Laane og Mysterud skal her arbeide med mikroskopering etter samme metode som i det prosjektet som ble stengt ned. Det nye prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom FHI og Institutt for biovitenskap, UiO. Omslaget ble presentert med store typer over en dobbeltside i Dagbladet 14. mai. ”Mars 2014: STOPPET av Helsetilsynet. I dag: HYRET INN av Folkehelseinstituttet”.

LES OGSÅ  Epikrise fra en uavklart borreliosepasient

Reaksjoner

Hvordan har Laane og du reagert på dette?

– Når det gjelder hvordan vi har reagert, er det viktig å merke seg tre forhold, sier Mysterud.

– For det første vil vi gjerne be om unnskyldning for at dårlig formelt søknadsarbeid i prosjektgruppa skulle få et slikt alvorlig og utrolig uheldig utfall. Vi har fortsatt vondt av mange svært syke og fortvilede mennesker som på denne måten fikk eliminert dokumentasjon av viktige funn i sine blodprøver. De burde jo heller vært brukt av deres respektive fastleger i diagnostisk pasientarbeid, fortsetter han.

– For det andre er det riktig at søknaden manglet viktige formuleringer. På det grunnlaget var universitetet og instituttet nødt til å reagere på de henvisninger og brev som etter hvert kom fra Helsetilsynet. Her var det bare å legge seg flate, og vi vil framheve at vi fikk saklig og god behandling både fra rektoratet ved UiO og ledelsen på Institutt for biovitenskap gjennom hele saksgangen. Begge institusjoner reagerte korrekt slik de måtte ”etter boka”, og vi har absolutt ingen ting å utsette på behandlinga vi fikk, sier Mysterud.

Han påpeker at det tredje forholdet er mest interessant. – Det som utløste hele denne saken, var et intervju i tidsskriftet Apollon. Intervjuet førte til reaksjoner fra fire personer: Fra tre leger var kritikken av intervjuet utrolig negativ og til dels arrogant. Her uttalte flere seg med skråsikkerhet om hva vi hadde sett i mikroskop og oiet seg over at vi virkelig dristet oss til å omtale det vi hadde sett. Vi ble beskyldt for å stille ”diagnoser” basert på bilder, hvilket er feil. Vi tolket bare det vi så på bildene, forklarer Mysterud.

– Legekritikken var en uventet og nesten surrealistisk reaksjon å oppleve for pensjonerte biologer med livslang erfaring i forskning. Flere av disse folkene ”visste” med en gang hva vi hadde sett i mikroskop, uten at noen av dem overhodet hadde henvendt seg til oss for å se på prøver eller få mer informasjon om metoden vi arbeidet etter. De få artiklene vi skrev, ble alle sammen erklært like dårlige. Slike mikroskopiske metoder og funn i humane blodprøver dokumentert med bilder og video skulle de ha seg frabedt! En slik negativ reaksjon skjerper naturligvis bare nysgjerrigheten hos samfunnsinteresserte grunnforskere. Hva er det egentlig som foregår? fortsetter han.

Taus i debatten

Du har vært en aktiv samfunnsdebattant gjennom et langt liv. I debatten om flåttoverførte sykdommer har du vært overraskende taus. Hva bunner dette i?

– For det første har vi vel ikke vært helt tause. Vi har flere ganger beklaget i media overfor alle de syke menneskene som hadde kontakt med oss for at det gikk slik, svarer Mysterud. – Når du snakker om ”overraskende taus”, gjelder det vel forholdet til den klikken med legeaktivister som etter hvert dukket opp. Vi ville gjerne vite hvem de var, på hvilket grunnlag de argumenterte, og hvor langt de ville gå i å henge oss ut. De har til de grader frivillig presentert seg selv. Den nevnte Epidemiolog X har brukt hele skalaen av hersketeknikker for å få vår ”mikroskopiske ånd” ned i lampen igjen, noe han naturligvis aldri vil lykkes med, sier forskeren bestemt.

Fortielse

Mysterud trekker fram ett eksempel på fortielse av viktig helsemedisinsk informasjon: – Epidemiolog X har høylytt ytret seg i media eller på nettet om hvor vanskelig det er å vite sikkert hva som er spiroketer i blodprøver, og på dette grunnlaget dratt verdien av mikroskopering i tvil. Han har imidlertid forholdt seg helt taus om våre tilsvarende påvisninger av blodparasitten Babesia i prøver, forklarer Mysterud. – I en stikkprøve vi gjorde på blodprøver fra åtte langtidssyke personer, påviste vi Babesia i sju. 4 Dette er en veldig høy andel. Tidligere her i landet skal det visstnok bare være diagnostisert ett tilfelle av babesiainfeksjon (babesiose): hos en veterinær som hadde fått fjernet milten, noe som gjør en mer utsatt for infeksjon. Vi påstår ikke at alle de personene vi undersøkte, var syke av babesiose, men det er uansett en nyhet at parasitten forekommer i blodet hos så mange flåttbitte og langtidssyke personer her i landet, mener Mysterud.

LES OGSÅ  Behandling av borreliose uten antibiotika

– Et kort stadium i livssyklus hos Babesia danner en struktur som likner et malteserkors. Et slikt kors er en entydig og sikker identifikasjon på arten. Derfor kan ikke den mikroskopiske metoden dras i tvil. Det antar vi er grunnen til at Epidemiolog X aldri med ett ord har våget å kritisere vår artikkel om påvisning av Babesia, sier forskeren.

Han forteller at de sendte nyheten om babesiafunnet både til VG og Dagbladet, og begge tabloider var til å begynne med interessert. Den ene avisen sendte både journalist og fotograf på besøk på instituttet, som både intervjuet dem og tok bilder. – Ingen av avisene ønsket imidlertid å trykke nyheten, og de ga ingen begrunnelse om hvorfor. Våre funn virket rett og slett ”uønsket”. Vi trakk den slutning at selv de store tabloidene som virker ”frie” og tilsynelatende trykker likt og ulikt, lar seg styre av den medisinpolitiske makta. Vi kan ikke her gå i detaljer, men på denne måten har vi lært mye om de helsepolitiske forholdene i vårt lille land. Vi håper på sikt at denne innsikten skal komme de flåttbitte og langtidssyke til gode, sier Mysterud.

Avslutning

– Det er reist en hypotese om at en rekke infeksjonsfarlige mikroorganismer som kan overføres ved flåttbitt, nå utvikler seg til en nasjonal og global epidemi, der flere og flere personer blir smittet. Laane og jeg støtter denne hypotesen, sier Mysterud. – En slik skjult epidemi kan få store konsekvenser for samfunnet, og all den nye forskningen som nå startes opp, tyder på at dette nå tas på alvor også her i landet, fortsetter han.

– Vi ser imidlertid ikke bort fra at det store antallet langtidssyke etter flåttbitt kombinert med den ufullstendige eller manglende behandlinga de blir til del, kan romme en av de største helsepolitiske skandalene her i landet etter krigen. Kan det være bakgrunnen for den store frykten blant noen av dagens legeaktivister for at våre funn i mikroskopisk forskning skulle vise seg å medføre riktighet? Ligger det bare helsepolitisk prestisje bak? Uansett hevder vi fortsatt at mikroskopi vil bli et viktig diagnostisk hjelpemiddel i framtidens helsevesen og etter hvert ”gullstandard” i det metodiske kaoset som hersker i dag, avslutter Ivar Mysterud.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Saksopplysning»]Biolog Ivar Mysterud (f. 1938) er far til artikkelforfatter Iver Mysterud (f. 1966). Iver Mysterud har tatt initiativ til intervjuene med Ivar Mysterud og Morten Laane i dette nummeret. Bakgrunnen er flere henvendelser fra lesere og andre som ønsket at VOF skulle belyse saken ut fra de kritiserte forskernes vinkling.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Mysterud I. To provoserende forskere. VOF 2013; 4 (7): 36-9.

2.  Nickelsen T. Klassisk mikroskopi avslører borreliabakteriene. Apollon 2013; 23 (2): 8-10.

3.  Rubin CM. The global search for education: Norway – ticks. Huffington Post 18.8.2013. http://www.huffingtonpost.com/c-m-rubin/the-global-search-for-edu_b_3777332.html

4.  Laane MM, Mysterud I. Babesia, vanlig hos antatte borreliosepasienter? Biolog 2013; 31 (2): 23-5.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner