Skip to main content

Frukt bidrar til fedme- epidemien

[wcm_restrict]

Ok – overskriften er litt provoserende, men vi trenger å tenke på den rollen fruktose spiller i fedmeepidemien. 

Tekst Zoë Harcombe     Oversatt/bearbeidet Iver Mysterud    

Spør den neste personen som ber deg om å spise ”Fem om dagen”, hvor dette slagordet kommer fra. Jeg vedder på at den ikke vet det.

Spis et antall per dag-kampanjen (det er ikke fem i alle land) har spredt seg over tre kontinenter og et titalls land. Det er blitt det mest velkjente og promoterte folkehelsebudskapet om ernæring noensinne. Du forventer nok derfor at det var basert på dokumentasjon og grunnlagt på solid vitenskapelig kunnskap. Der tar du feil. 

”Fem om dagen” ble oppfunnet i 1991 på et møte i regi av USAs nasjonale kreftinstitutt (NCI) og Stiftelsen produkter for bedre helse (Produce for Better Health Foundation) i California. NCI har seinere varemerkebeskyttet betegnelsen Fem-om-dagen. Stiftelsen for bedre helse ser ved nærmere øyesyn ut til å bestå av verdens mest innflytelsesrike frukt- og grønnsakprodusenter, forpaknings- og salgsbedrifter – selskaper som alle vil tjene på at verden spiser mer frukt og grønnsaker.

Gitt forbindelsen med NCI var programmet trolig ment å motvirke kreft på en eller annen måte (det var aldri ment å være til hjelpe mot fedme). Det fantes heller ingen dokumentasjon på at det ville gjøre noe positivt for kreft på det tidspunktet. Forsøk er blitt gjort for å bekrefte dette i ettertid, men disse har mislyktes.

Norske helsemyndigheter anbefaler å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.1 De anbefaler å inkludere grønnsaker og frukt i alle måltider og at halvparten av de anbefalte fem porsjonene består av grønnsaker. Én porsjon tilsvarer 100 gram, det vil si at vi bør spise 500 gram hver dag. Den britiske ernæringsforskeren Zoë Harcombe er kritisk til å tilrå mye frukt og har publisert et blogginnlegg som vi har oversatt og tilrettelagt.2

Frukt og grønt mot kreft

Den siste studien ble publisert i april 2010, i Journal of the National Cancer Institute,3 der 142 605 menn og 335 873 kvinner deltok i perioden 1992–2000. Denne analysen av nesten en halv million mennesker fant at kreftrisikoen i liten grad ble påvirket av å spise fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen. Den meget lille forskjellen som ble observert mellom de som spiste lite og mye frukt, kunne forklares av andre faktorer. Studien grupperte deltakere i fem kategorier fra laveste (0 til 226 gram per dag) til høyeste inntak av frukt og grønnsaker (mer enn 647 gram per dag). Kreftrisikoen ble ikke funnet å være statistisk signifikant forskjellig mellom de fem gruppene.

LES OGSÅ  Dårlig sædkvalitet – årsaker og botemidler

I november 2010 publiserte den britiske delen av en stor, europeisk prospektiv undersøkelse (EPIC-studien) sine funn i British Journal of Cancer.4 Professor Tim Key konkluderte at ”Muligheten for at frukt og grønnsaker kan bidra til å redusere risikoen for kreft, er blitt studert i over 30 år, men ingen beskyttende effekter er blitt fastslått med sikkerhet.”

Selv i fravær av dokumentasjon – og til tross for den potensielle skaden fra de 2,5 milliarder kilogrammene plantevernmidler som brukes over hele verden hvert år5 – er det fortsatt noen fordeler forbundet med å innta et eller annet antall om dagen?

Næringsinnhold

Det er her vi må skille mellom frukt og grønnsaker – de burde aldri forekommet i samme setning. Noen grønnsaker – spesielt mørkegrønne varianter som spinat, kål og brokkoli – kan gi svært nyttig tilførsel av vitaminer og mineraler. Slike grønnsaker må serveres med smør (som bestemor vet), slik at fettløselige vitaminer (β-karoten eller provitamin A, D, E og K) i størst mulig grad kan opptas i kroppen. Vi trenger fortsatt animalsk mat (kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter) for å få i oss retinol (ferdigdannet vitamin A), B12 og K2, men visse grønnsaker kan være nyttige.

Frukt er derimot ikke nyttig. Fruktose (fruktsukker) er et fetende karbohydrat, og dette har utrolig nok vært kjent siden 1916, men dietetikere er ikke den mest oppdaterte gjengen. Fruktose er involvert i ikke-alkoholisk fettlever og Alzheimers sykdom (også kalt diabetes type 3).6 Fruktose fraktes med blodet rett til leveren, der det raskt blir omdannet til fett.

Frukt er ikke engang næringsmessig verd sine fetende egenskaper – det har et brukbart innhold av ett av 13 vitaminer (vitamin C), men grønnsaker er en like god kilde, om ikke bedre – kjøtt, fisk og egg gir rikelig av de andre 12. Frukt inneholder rikelig av én av 16 mineraler (kalium) – et mineral vi sjelden mangler – men animalsk mat er igjen langt rikere kilder til alle essensielle mineraler.

Å jobbe utelukkende med fedme, slik jeg gjør, gjør meg forferdet overfor foreldre som med gode intensjoner prøver å få fem frukter om dagen inn i sine barn (frukt er lettere å ”selge” enn grønnsaker) når dette bare virker som bensin på bålet til fedmeepidemien.

LES OGSÅ  Vektreduksjon og gentest

Her trenger vi å vite at vanlig sukker (stoffet vi putter i te/kaffe og kaker) består av ett molekyl glukose og ett molekyl fruktose. Nøkkelendringen i kostholdet i perioden hvor fedme har økt så dramatisk, er ikke bare vårt sukkerforbruk – men mer spesifikt i en kombinasjon av fruktose og glukose. Forskjellige frukter har varierende innhold av glukose og fruktose, men for kroppen går dette ut på ett. I motsetning til farin (sukrose), inneholder frukt litt næring.

Kombinasjonen av fruktose og glukose forsterker hverandre som følger: Fruktoseandelen, som fraktes til leveren, har liten innvirkning på blodsukkernivået. Andelen glukose utfører denne rollen og stimulerer bukspyttkjertelen til å frigjøre insulin. Derfor dannes triglyserider eller nøytralfett takket være fruktsukkeret, og begge sukkermolekylene kan lagres takket være at glukosen skaffer insulin. Glukose fyller først opp musklenes glykogenlagre, mens overskuddet omdannes til fett. Matprodusenter kan gjerne argumentere for at alt sukker er likt – men når det gjelder å muliggjøre fettlagring, gir kombinasjonen av glukose og fruktose enda mer fett enn om man inntok bare den ene sukkerarten. Den er dermed spesielt fetende.

Fersk frukt har alt for mye sukker for alle som er bekymret for vekta. Når det gjelder tørket frukt og fruktsaft – tenk ikke engang på det.

Ikke ta mitt ord for det. Som den amerikanske indremedisineren Robert Lustig (f. 1957) sier: du ville ikke drømme om å gi barnet ditt øl eller cola, men fruktjuice omsettes på samme måte i kroppen. Eller, som forskningsjournalisten Gary Taubes (f. 1956) sier, ”Hvis du er overvektig, er ikke frukt din venn.”

Hvis bare offentlige helsemyndigheter hadde fremmet de fem mest næringsrike matvarene på planeten, ville vi ikke hatt epidemier av fedme og dårlig helse. En optimalt næringsrik fem om dagen-meny ville inkludert kjøtt (ideelt lever), fisk (helst sardiner), egg, solsikkefrø og spinat.7 [Helsemagasinet er imidlertid uenig i at solsikkefrø tilhører de fem mest næringsrike matvarene fordi de inneholder nesten bare omega-6-fettsyrer. Hvis slike frø skal inngå blant de fem matvarene, er det viktig å balansere inntaket med omega-3-fettsyrer enten i form av kosttilskudd eller med mer omega-3-rik fisk slik at forholdet ikke blir mer ubalansert enn 4:1, altså fire ganger mer omega-6-fettsyrer.]

Dette handlet imidlertid aldri om best mulig helse – det ble brukt som et markedsføringsslagord for å øke fortjenesten til frukt- og grønt-firmaer. Helse er sjeldent blitt prioritert over ”god butikk”.

Les mer
Les forskerne Robert Lustig og Richard Johnsons bøker8,9,10 og arbeider11,12,13,14,15 for å finne ut mer om frukt og fedme. Hvis du vil ha en rask innføring som får deg til å tenke på ”sukker” når du ser frukt, kan du lese et av mine blogginnlegg.16

LES OGSÅ  Medikamenter for vekttap med bivirkninger

Om forfatteren
Zoë Harcombe fra Wales er en uavhengig forsker, forfatter og foredragsholder. Hun har bachelor- og mastergrad i økonomi/matematikk fra Universitetet i Cambridge og en PhD i offentlig helseernæring fra Universitetet i Vest-Skottland (2016). Harcombe driver for tiden forskning på fedme. Hun har publisert seks bøker, blant annet om fedme, publiserer regelmessig artikler i aviser og magasiner, har deltatt i en rekke fjernsyns- og radioprogrammer og skriver blogginnlegg på www.zoeharcombe.com. 
E-post: zoe@theobesityepidemic.org.

Kilder:

1 https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/fem-om-dagen

2 Harcombe Z. Fruit is fuelling the obesity epidemic. Dr. Zöe Harcombe, Ph.D. http://www.zoeharcombe.com/the-knowledge/fruit-is-fuelling-the-obesity-epidemic/?fbclid=IwAR1jaGM_3CI2kUOuxN9sA-bPejnD4BXK5tXMhF9GjsmyLfyLQzWrZ3OIKxs/ (21.1.2019).

3 Boffetta P, Couto E, Wichmann J, mfl. Fruit and vegetable intake and overall cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Journal of the National Cancer Institute 2010; 102: 529–37. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20371762

4 Key TJ. Fruit and vegetables and cancer risk. British Journal of Cancer 2011; 104: 6–11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21119663

5 Alavanja MCR. Pesticides use and exposure extensive worldwide. Reviews on Environmental Health 2009; 24: 303–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2946087/

6 de la Monte SM, Wands JR. Alzheimer’s disease is type 3 diabetes–evidence reviewed. Journal of Diabetes Science and Technology 2018; 2: 1101–13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19885299

7 Harcombe Z. The perfect five-a-day? Dr. Zöe Harcombe, Ph.D. 2.4.2014. http://www.zoeharcombe.com/2014/04/the-perfect-five-a-day/ (21.1.2019).

8 Johnson RJ, Gower T. The sugar fix: the high-fructose fallout that is making you fat and sick. New York, NY: Pocket Books, 2009.

9 Johnson RJ. The fat switch. Mercola.com, 2012.

10 Lustig RH. Fat chance: beating the odds against sugar, processed food, obesity, and disease. New York: Hudson Street Press, 2012 (norsk utgave: Søtt og farlig: den bitre sannheten om sukker. Oslo: Forlaget Lille Måne, 2014).

11 Johnson RJ, Nakagawa T, Sanchez-Lozada LG mfl.Sugar, uric acid, and the etiology of diabetes and obesity. Diabetes 2013; 62: 3307–15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24065788

12 Lanaspa MA, Ishimoto T, Li N mfl. Endogenous fructose production and metabolism in the liver contributes to the development of metabolic syndrome. Nature Communications 2013; 4: 2434. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24022321

13 Rivard C, Thomas J, Lanaspa MA mfl.Sack and sugar, and the aetiology of gout in England between 1650 and 1900. Rheumatology 2013; 52: 421–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23175570

14 Johnson RJ, Sánchez-Lozada LG, Andrews P mfl. Perspective: A historical and scientific perspective of sugar and its relation with obesity and diabetes. Advances in Nutrition 2017; 8: 412–22. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28507007

15 Schwarz JM, Noworolski SM, Erkin-Cakmak A mfl. Effects of Dietary Fructose Restriction on Liver Fat, De Novo Lipogenesis, and Insulin Kinetics in Children With Obesity. Gastroenterology 2017; 153: 743–52. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28579536

16 Harcombe Z. Sugar in fruit. Dr. Zöe Harcombe, Ph.D. 29.12.2015. http://www.zoeharcombe.com/2015/12/sugar-in-fruit/ (21.1.2019).

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner