Forside > Arkiv > 2013 > Fruktbarhetens biorytmer

Fruktbarhetens biorytmer

Menneskets seksualitet og reproduksjon har egne biorytmer som oppstår i hormonenes samspill med miljøfaktorer som i årmillioner har variert med faste mønstre over tid. Imidlertid har de siste århundrenes industrielle livsstil forstyrret naturlig forekommende mønstre og dermed gjort oss mindre preget av dette.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Livet handler i bunn og grunn om sex, mat og poesi – mat for å overleve, sex for å føre slekta videre, og poesi, som bokstavelig talt betyr å skape, for å fylle livet med noe meningsfullt. Intet av dette, verken tilgangen på mat, paringsvillige maker eller skapende krefter, forekommer i konstante mengder over tid. Helt fra tidenes morgen har alle organismer vært delaktige i en natur som veksler mellom ulike tilstander.

Universets, jordklodens og naturens sykliske rytmer er grunntrekk som griper sterkt inn i planter og dyrs seksualliv. For eksempel skaper jordas rotasjon og vandring rundt sola både døgn og årstider med varierende lys- og temperaturforhold som regulerer utskillelsen av kjønnshormoner og synkroniserer biokjemiske reaksjoner i et mer eller mindre syklisk mønster man kaller biorytmer. Forskjeller i daglengde og temperatur bestemmer også tilgangen på mat og andre ressurser som er nødvendige for en vellykket reproduksjon. Dessuten ser det ut til at månefaser og planetenes posisjoner kan virke inn på kroppens biologiske rytmer og fruktbarhet.

Natur og kultur

Annonse:

Menneskets seksualitet og reproduksjon styres av både fysiologiske prosesser, psykologiske mekanismer og sosiokulturelle rammer. Særlig viktig blant biologiske faktorer er kjønnshormonenes sykliske variasjoner i løpet av døgnet, måneden eller året fordi de styrer vår seksualdrift og fruktbarhet. Eksempler på dette er mannens variable testosteronnivå gjennom døgnet og kvinnens menstruasjonssyklus hver måned.

Rytmiske trekk i menneskets forplantning, slik som optimale ”tidsvinduer” for sex, svangerskap og fødsel, kan påvirkes like mye av sosiokulturelle faktorer som av biologiske.1 For mennesket handler seksualitet om langt mer enn bare å føre slekta videre. God sex bygger tettere bånd mellom par og er langt på vei en forutsetning for et velfungerende forhold. Blant annet øker sex utskillelsen av hormoner som reduserer stress- og konfliktnivået og gir følelsen av harmoni og samhørighet. Likefullt skal vi først og fremst se nærmere på den reproduktive funksjonen og utforske kroppens biorytmer relatert til dette.

Hormonelle sykluser

Hos kvinner og menn styres seksualdrift (libido) og reproduktiv evne (fruktbarhet) langt på vei av kjønnshormoner, feromoner (duftmolekyler) og andre signalstoffer. Nivået av disse varierer med alderen og i ulike livsfaser, slik som under puberteten, når kvinner blir gravide og i overgangsalderen. Det siste gjelder muligens ikke bare kvinner. Flere forskere hevder at menn har en såkalt andropause når mengden testosteron reduseres drastisk etter 50- eller 60-års alderen. Imidlertid utarter andropausen seg noe annerledes enn kvinnenes menopause.

Mange hormoner har også bestemte døgn-, måneds- eller årssykluser som i varierende grad påvirkes av kosmiske krefter, månefaser, lysforhold, temperatur, søvnmønster, fysisk aktivitet, ernæring, intimitet og stress.2,3 Dette bidrar til mer eller mindre rytmiske svingninger i seksualdrift, samleiefrekvens, fruktbarhet og fødselsrater. Her spiller kjønnshormonene testosteron, østradiol og progesteron samt melatonin en vesentlig rolle, men andre hormoner og signalstoffer er også involvert. Disse inngår i et komplekst samspill med mange ulike virkemekanismer.

Mannlig og kvinnelig dirigent

Hos menn er det vist sammenheng mellom nivået av testosteron i blodet og kjønnsdrift, ereksjonsevne og sædkvalitet.4 Et relativt høyt nivå gir blant annet mer lyst og bedre ereksjon, mens for mye østrogener i forhold til testosteron kan hemme både lysten og evnen. Her kan man merke seg at testosteronnivået har tendens til å være lavere hos overvektige menn sammenliknet med normalvektige eller tynne individer. Det skyldes blant annet at fettceller, særlig i mageregionen, danner enzymet aromatase som konverterer testosteron til østrogener.

For kvinner er hormonsvingningene i den månedlige menstruasjonssyklusen seksuallivets ledende dirigent. Østrogener stimulerer kjønnsdriften, og nivået av disse stiger kraftig i dagene før eggløsning. I tillegg er det sammenheng mellom testosteronnivå og seksuell aktivitet også hos kvinner.4 Menstruasjonssyklusen er på sin side under innflytelse av flere faktorer, slik som månefaser, lysforhold, temperatur, trening, kosthold og stress.

Hos en rekke dyr har man funnet sesongmessige variasjoner i nivået av blant annet testosteron og østrogener, og dette påvirker fruktbarhet og reproduktiv atferd som kjønnsdrift og seksuell tiltrekning.5 Også for mennesket er det påvist årstidsvariasjoner i mengden kjønnshormoner og melatonin hos både kvinner og menn.1,5,6 Fenomenet er utbredt over hele kloden, men graden og tidspunktene varierer i ulike regioner. Sannsynligvis skyldes det forskjeller i naturgitte faktorer som påvirker menneskets forplantning, først og fremst daglengde og temperatur.

Maskuline rytmer

Undersøkelsene har ikke avdekket et entydig bilde for testosteron, men det ser ut til at nivået vanligvis er høyest sent på høsten og lavest i sommerhalvåret, særlig i nordlige områder.5,6 En studie fra USA viste at testosteronnivået hos kvinner og menn var høyest i oktober-desember og lavest om våren.5

Forskerne tror ikke at variasjonen kommer av endringer i absolutt daglengde eller temperatur mellom ulike årstider, siden de ikke fant noen forskjell mellom sommer og vinter. Derimot spekulerte de på om mønsteret kan skyldes at produksjonen av testosteron stiger når antall soltimer per dag avtar raskt,4 slik som om høsten.

En norsk studie fra Tromsø har også vist at mengden testosteron hos menn var høyest i oktober-desember, med en mindre topp i februar og bunnivå om sommeren.6 Med andre ord er det minst testosteron i de månedene som har mest dagslys og høyest temperatur.

Attraktive former

Flere undersøkelser har kartlagt hvordan kroppsformen varierer med årstidene og testosteronnivået. Det er nemlig påvist sammenheng mellom seksuell tiltrekning og kroppsform, nærmere bestemt forholdet mellom midjemål og hoftemål (midje-hofteratio). Lavere midje-hofteratio gir mer kvinnelige former, noe som tiltrekker menn og kan være et tegn på økt fruktbarhet,7,8 og en rekke undersøkelser viser at en midje-hofteratio på rundt 0,7 virker mest tiltrekkende i mange kulturer.9,10

Hos kvinner er det normalt en sammenheng mellom høyt testosteronnivå og høyere midje-hofteratio, mens forholdet er omvendt hos menn. Dette bekreftet delvis undersøkelsen fra USA, hvor kvinnene hadde høyest ratio om høsten og sommeren enn ellers i året.4 Studien av nordnorske menn viste at de hadde minst ”feminin” kroppsform om høsten og vinteren.6

Samtidig fant forskerne ingen sesongvariasjoner når det gjaldt kroppsvekt eller KMI (kroppsmasseindeks) og fysisk aktivitet og som kunne forklare de relative forskjellene i midje- og hoftemålene. Forholdet skyldes sannsynligvis at kroppens tendens til å lagre fett rundt magen varierer mellom ulike årstider grunnet blant annet hormonsvingninger. Kliniske forsøk antyder nemlig at lavt testosteronnivå forårsaker fettlagring rundt magen.

Den feminine motpart

Ikke bare testosteron viser sesongvariasjoner. I den omtalte Tromsø-studien hadde også nivået av hormonet LH (luteiniserende hormon) og transportproteinet SHBG (steroidhormonbindende globulin, som frakter kjønnshormoner i blodet) en topp i oktober.6

En nyere undersøkelse fra samme by viste at menn og kvinner hadde høyest nivå av østradiol i henholdsvis mai og juni, med et bunnivå i oktober-november.1 Tilsvarende resultat fikk man i en studie fra Nord-Finnland. Med andre ord ser det ut til at testosteron og østradiol varierer med motsatt syklus på nordlige breddegrader. Imidlertid viser undersøkelser fra andre områder at både testosteron, østradiol og LH kan ha en topp om høsten.11

Lys og mørke

Små forskjeller i østrogennivået kan skyldes årstidsvariasjoner i lysforhold og temperatur,1 og utskillelsen av melatonin har muligens en effekt. Hormonet melatonin dannes hos dyr i hjernens epifyse fra aminosyra tryptofan. Produksjonen stimuleres av mørke og hemmes av lys. Hormonet regulerer kroppens biologiske rytmer, slik som døgnrytme og søvnbehov, og spiller en sentral rolle i dyrs og menneskets reproduksjonssyklus.1,12

På høyere breddegrader øker nivået av melatonin i mørketida sammenliknet med solrike måneder, mens på lavere breddegrader er det liten forskjell i løpet av året. Særlig i områder med store sesongvariasjoner i daglengde kan derfor melatonin bidra til sykliske endringer i menneskets reproduksjon, og hos dyr i polare strøk styrer antakelig dette hormonet deres syklus, slik at de føder på den mest gunstige årstida.

Melatonin har sannsynligvis en effekt på menstruasjonssyklusen, og forskning har vist en sammenheng i nordlige områder mellom redusert aktivitet i eggstokkene og mørketid, da utskillelsen av melatonin øker. Muligens kan melatonin hemme produksjonen eller virkningen av østrogener.

Våryre sædceller

En annen biorytme knyttet til menneskets fruktbarhet, er sesongvariasjoner i sædkvalitet. Konsentrasjonen av sædceller samt deres form (morfologi), bevegelighet og modningsgrad påvirkes blant annet av hormonnivåer, temperatur, ernæring og røykevaner på det tidspunktet spermiene dannes og modnes, noe som tar 9–10 uker. For eksempel er det funnet positiv sammenheng mellom testosteronnivå og sædkvalitet, mens kaldt eller varmt vær virker negativt.11

Flere studier antyder at sædkvaliteten normalt er høyest seint på vinteren og tidlig om våren.11 Det samsvarer godt med undersøkelsene som har påvist et høyt testosteronnivå i perioden oktober-desember. I sommerhalvåret er det mange steder tendens til flere umodne spermier eller morfologiske defekter, noe som blant annet kan skyldes direkte eller indirekte virkninger av vinterkulda eller sommervarmen.

Kåt om sommeren

Hvilke effekter har sykliske svingninger i hormonnivå, kroppsform og sædkvalitet på samleiefrekvens og fødselstall? Befolkningsundersøkelser kan gi svar på dette. En rekke steder har man nemlig dokumentert årstidsvariasjoner i antall svangerskap og barnefødsler.13

I vår del av verden opplever mange at de får mer energi og bedre humør når våren ankommer. Det ser ut til at sexlysten øker i takt med at bladene spretter ut på trærne etter hvert som vinterens mørke og kulde avløses av lengre dager med mer sol og varme.14

Her antyder også forskning en positiv sammenheng mellom daglengde, temperatur, samleiefrekvens og antall svangerskap i regioner med kalde vintrer og milde somrer,6,13,14 som hos oss. De fleste steder på kloden viser kurvene over svangerskap og barnefødsler som regel to topper, men vanligvis dominerer den ene. På nordlige breddegrader i Europa har man normalt registrert flest svangerskap i sommerhalvåret og følgelig en topp i fødselsraten om våren.

Passe varmt

Forskere tror at sesongvariasjoner i antall eggløsninger langt på vei kan forklare det observerte mønsteret.13 En medvirkende årsak kan også være at flere av kvinnens egg går tapt visse deler av året, noe som kan skyldes varierende kvalitet på eggcellene eller endret mottakelighet i livmoras slimhinner.

Dessuten viser det seg at ekstrem kulde eller varme ikke uventet reduserer samleiefrekvensen, og som sagt virker slike temperaturer negativt inn på sædkvaliteten. Det kan være grunnen til at man nærmere ekvator ser en negativ sammenheng mellom temperatur og antall svangerskap, noe som resulterer i færre fødsler om våren.13,14

Industrialisert rytme

På den annen side er det i enkelte områder med kalde vintrer og varme somrer gjerne to sesongtopper i antall svangerskap, slik som i nordlige deler av USA og i deler av Øst-Europa. Imidlertid er den ene toppen i USA av nyere dato. Fram til 1930-årene registrerte man flest svangerskap om våren, men etter at industrialiseringa skjøt fart, begynte en topp om vinteren å dominere.15 Tilsvarende skjedde en rekke andre steder utover 1900-tallet. Jo mer industrialisert et land er i dag, desto tidligere endret kurvene seg, noe som innebar at toppen i antall svangerskap skiftet fra vår/sommer til høst/vinter.

Reproduksjonens sykliske natur var med andre ord mer utpreget i førindustrielle enn i dagens industrisamfunn, hvor stadig flere har jevn mattilgang og arbeider innendørs med kunstig belysning og oppvarming.1,15 Dette gir et mer ensartet miljø og overskygger delvis effekten av årstidsvariasjoner i daglengde og temperatur.

Kilder:

1.  Bjørnerem Å, Straume B, Øian P mfl. Seasonal variation of estradiol, follicle stimulating hormone, and dehydroepiandrosterone sulfate in women and men. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2006; 91: 3798-802. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16835279

2.  Refinetti R. Time for sex: nycthemeral distribution of human sexual behavior. Journal of Circadian Rhythms 2005; 3: 4-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15790406

3.  Wilcox AJ, Baird DD, Dunson DB mfl. On the frequency of intercourse around ovulation: evidence for biological influences. Human Reproduction 2004; 19: 1539-43. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15190016

4.  van Anders SM, Hamilton LD, Schmidt N mfl. Associations between testosterone secretion and sexual activity in women. Hormones and Behavior 2007; 51: 477-82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17320881

5.  van Anders SM, Hampson E, Watson NV. Seasonality, waist-to-hip-ratio, and salivary testosterone. Psychoneuroendocrinology 2006; 31: 895-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16675146

6.  Svartberg J, Jorde R, Sundsfjord J mfl. Seasonal variation of testosterone and waist to hip ratio in men: The Tromsø study. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2003; 88: 3099-104. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12843149

7.  Singh D. Body shape and women’s attractiveness. The critical role of waist-to-hip ratio. Human Nature 1993; 4: 297-321. http://link.springer.com/content/pdf/10.1007/BF02692203.pdf

8.  Singh D, Young, Robert RK. Body weight, waist-to-hip ratio, breasts, and hips: Role in judgments of female attractiveness and desirability for relationships. Ethology and Sociobiology 1995; 16: 483–507. http://www.journals.elsevierhealth.com/periodicals/ensold/article/0162-3095(95)00074-7/abstract

9.  Dixson B, Grimshaw G, Linklater W mfl. Eye-tracking of men’s preferences for waist-to-hip ratio and breast size of women. Archives Of Sexual Behavior 2011; 40: 43-50. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19688590

10.  Cashdan E. Waist-to-hip ratio across cultures: trade-offs between androgen-

and estrogen-dependent traits. Current Anthropology 2008; 49: 1099-107. http://content.lib.utah.edu/cdm/ref/collection/uspace/id/3036

11.  Centola GM, Eberly S. Seasonal variations and age-related changes in human sperm count, motility, motion parameters, morphology, and white blood cell concentration. Fertility and Sterility 1999; 72: 803-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10560981

12.  Sand O, Sjaastad ØV, Haug E mfl. Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001.

13.  Rojansky N, Brzezinski A, Schenker JG. Seasonality in human reproduction: an update. Human Reproduction 1992; 7: 735-45. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1323571

14.  Roenneberg T. Annual rhythm of human reproduction: II. Environmental correlations. Journal of Biological Rhythms 1990; 5: 217-39. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2133133

15.  Roenneberg T. The decline in human seasonality. Journal of Biological Rhythms 2004; 19: 193-5. http://jbr.sagepub.com/content/19/3/193.extract

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar