Forside > Arkiv > 2014 > Frukten fra edens hage

Frukten fra edens hage

Granateple var muligens den forbudte frukten i Paradis, men du løper neppe noen risiko ved å gi den til en du elsker. Frukten er nemlig et symbol på fruktbarhet og inneholder helsefremmende stoffer som kan beskytte hjertet til din elskede.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Granateple er frukten til et lite buskaktig tre (Punica granatum) hjemmehørende i tørre og halvtørre regioner i middelhavsområdet og vestlige deler av Asia.1,2 Treet ble kultivert allerede i forhistorisk tid og dyrkes nå i landene rundt Middelhavet, i Midtøsten og Sør-Amerika. Det blir sagt at de fineste variantene kommer fra Iran.1

Frukten er på størrelse med en stor tomat eller eple. Den er hard med et læraktig skall som vanligvis har en rusten, rødbrun farge, men det finnes også gule og bleike varianter. Inni frukten ligger en mengde frø eller kjerner omsluttet av et rødt, saftig fruktkjøtt med en konsistens nesten som gelé. Frøene ligger sammenpresset i flere rom adskilt av lyse, uspiselige skillevegger og ser ut som små drueklaser. Granateple har lenge vært en høyt skattet matvare i deler av Midtøsten og Asia, ikke minst på lange vandringer i ørkenen fordi den tålte varmen godt og slukket tørsten med sitt friske, saftige fruktkjøtt.3

Hellig frukt

Frukten figurerte tidlig i mytologier og kunst og symboliserte ofte fruktbarhet.1 Blant annet er drikkebeger med en form som minner om granateple, funnet hvor den forhistoriske byen Troja angivelig lå i det landområdet som nå tilhører dagens Tyrkia.

Hos egyptere og jøder har granateple vært ansett som hellig, angivelig fordi frukten skal inneholde 613 frø, noe som tilsvarer det Gamle testamentets 613 lover. Babylonerne forbandt frukten med gjenoppstandelse, mens perserne trodde frøene ville gjøre dem usynlige på slagmarken.3

Godt for helsa

Granateple er en god kilde til flere stoffer med antioksidantaktivitet og betennelsesdempende egenskaper, og som kan ha andre helsefremmende effekter, blant annet ved å påvirke uttrykket til en rekke gener.6 Frukten er rik på blant annet flavonoider, antocyaniner (som gir opphav til fruktsaftens røde farge), punicinsyre (en omega-5-fettsyre) og spesielle garvestoffer (tanniner, slik som ellagitanniner). En rekke celle- og dyreforsøk tyder på at stoffene i granateple kan bidra til å forebygge og behandle flere typer kreft, slik som prostatakreft, hjerte- og karsykdommer, revmatisme, diabetes type 2, metabolsk syndrom og andre sykdommer.6,7,8,9,10,11 Imidlertid trengs det mer forskning, herunder flere humanstudier, for å kartlegge bedre fruktens terapeutiske potensial.

Skapte årstidene

Ifølge gresk mytologi kan vi takke granateplet for årstidenes gjentatte sykluser. Demeter, gudinnen for blant annet korn og dyrking, ungdommelighet og den grønne jord, fikk med Zevs datteren Persefone. En dag Persefone plukket blomster, åpnet det seg en kløft framfor henne. Ut kom Hades, herskeren av underverdenen, og tok henne med seg til dødsriket. Da ble Demeter full av sorg og sluttet å bry seg om jordas fruktbarhet. Frø sluttet å spire, og avlinger døde hen. Demeter ba Zevs om hjelp, og han sendte Hermes (gudenes budbringer) ned til Hades for å hente Persefone – så sant hun ikke hadde spist noe i underverdenen. Men det hadde hun. Hades hadde gitt Persefone noen frø fra granateple. Derfor kunne hun bare returnere fra underverdenen deler av året. I disse periodene frydet Demeter seg, og jordas frukter blomstret. Hver gang Persefone forsvant til underverdenen, ble Demeter sorgfull igjen. Blomstene visnet, og trærne felte sine løv. Slik begynte årstidenes gang, ifølge mytologien.1,3

Frukten i paradis?

I Bibelen er granateple nevnt i Høysangen til Salomo, som dyrket den i sin hage. Annen Mosebok gir instrukser om at prestenes kappe skal være brodert nederst med denne hellige frukten.

Det har vært vanlig å tro at den forbudte frukten som Eva ga til Adam i Edens hage, var et eple, men Første Mosebok nevner bare at det dreide seg om en frukt.4,5 Forestillinga om epletreet i Paradis kom mye senere, muligens fordi eple ble populært i romertida og etter hvert den mest kjente frukten i Vest-Europa. Noen påstår at frukten i Edens hage var et granateple, mens andre hevder at det kan ha vært druer, blant annet basert på plantenavn nevnt i gamle beskrivelser.

Oppskrifter

Spinat-granateplesalat

300 g spinat, vasket og avrent
½ rødløk, kuttet i tynne skiver
50 g valnøtter, i biter
125 g fetaost, smuldret i små biter
25 g alfalfaspirer (valgfritt)
150 g granateple, fruktkjøtt
50–60 ml balsamicoeddik

Slik gjør du:

Ha spinatbladene i en salatbolle. Legg løk, valnøtter, feta og spirer over. Fordel fruktkjøttet fra granateplet på toppen. Ha på litt balsamicoeddik. Spis salaten til en feit kjøttrett.

Guacamole med granateple

1 liten løk, finhakket
2 chili, finhakket med frøene
1 ts salt
4 ss fersk koriander
2 store, modne avokado
4 ss limesaft, ferskpresset
2 dl granateple, innmat

Slik gjør du:

Mal løk, chili, salt og koriander til en grov pasta. Mos avokadokjøttet med en gaffel. Ha i pastaen og bland godt til ønsket konsistens. Tilsett limesaften og innmaten fra granateplet.

Granateple- og blåbærsmudi

Bjørnebær
Blåbær
Granateple, innmat
Granateplesaft
Yoghurt, naturell
½–1 ss ingefær, ferskrevet
½–1 ts honning (valgfritt)

Slik gjør du:

Velg mengder av de ulike råvarene etter smak og behag. Mos ingrediensene med en blender. Juster konsistensen med mengden granateplesaft.

Variasjon: Prøv også med noen eggeplommer og litt mer fett, f.eks. kokosfett og Udo’s Choice eller tilsvarende oljeblandinger.

Søt og syrlig

Alt bortsett fra skallet kan spises, men det er først og fremst frøene med det røde fruktkjøttet rundt man setter til livs, ikke de bleike skilleveggene. Godt modne granatepler er ganske søte og noe syrlige. Frukten har normalt en snerpende undertone takket være innholdet av antioksidanter og garvestoffer i den sterkt fargete saften. Den pressete saften er ofte mer garvesur enn fruktene i seg selv. For øvrig er skrellet så rik på garvestoffer at det tidligere ble brukt til å garve lær med.

Av granateple framstilles ofte saft som brukes som den er, kokes ned til sirup eller gjæres til vin eller eliksir. Granatsaften, også kalt grenadin, har nydelig smak og farge og brukes som smakstilsetning i søte retter og drinker. Ekte grenadin til drinker er granateplesaft blandet med varm sukkersirup, mens i dag er det ofte kunstig framstilt av andre råvarer. Noen steder har man tørket og malt innmaten og brukt det som krydder eller et syrlig pulver.

Lang holdbarhet

Granateple importeres til Norge høst, vinter og vår fra blant annet Spania, Israel, Chile og Tyrkia. Fruktene har god holdbarhet og kan gjerne oppbevares noen uker i romtemperatur og enda lenger på kjølerom hvor temperaturen ligger på 8–10 °C. Under 5 °C øker risikoen for kuldeskader.

Frukten kan deles i to halvdeler eller i båter med en skarp kniv og spises naturell. Innmaten passer også godt i fruktsalater og desserter. Prøv dessuten neste gang å lage smoothie eller guacamole med innslag av granateple. Våre oppskrifter denne gangen viser hvordan det kan gjøres. Vel bekomme!

Noen helsekostprodukter med granateple

Dr. Jacobs Granateple-eliksir
Forhandler/distributør: Soma Nordic AS.
Mer informasjon: soma.no/produkter/granateple-eliksir/

Solaray GPH Granateple
Forhandler/distributør: NutraMarks, Inc.
Mer informasjon: solaray.no/solaray/gph-granateple.html

SoAlive Økologisk granateplepulver
Forhandler/distributør: X-Life AS.
Mer informasjon: x-life.no/products/kologisk-granateple-pulver-114gr

Weleda Granateple Dagkrem
Mer informasjon: weleda.no/vaare-produkter/pomegranate/

Kilder:

1.  McGee H. McGee on food & cooking. An encyclopedia of kitchen science, history and culture. London: Hodder and Stoughton Ltd, 2004.

2.  Teixeira da Silva JA, Rana TS, Narzary D mfl. Pomegranate biology and biotechnology: a review. Scientia Horticulturae 2013; 160: 85-107. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0304423813002446

3.  Joseph JA, Nadeau DA, Underwood A. The color code. A revolutionary eating plan for optimum health. New York: Hyperion, 2002.

4.  Davidson A. The Oxford Companion to Food. Oxford, London: Oxford University Press, 1999.

5.  Notaker H. Appetittleksikon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1997.

6.  Zarfeshany A, Asgary S, Javanmard S. Potent health effects of pomegranate. Advanced Biomedical Research 2014; 3: 100. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24800189

7.  Ismail T, Sestili P, Akhtar S. Pomegranate peel and fruit extracts: a review of potential anti-inflammatory and anti-infective effects. Journal of Ethnopharmacology 2012; 143: 397-405. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22820239

8.  Wang L, Martins-Green M. Pomegranate and its components as alternative treatment for prostate cancer. International Journal of Molecular Sciences 2014; 15: 14949-66. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25158234

9.  Banihani S, Swedan S, Alguraan Z. Pomegranate and type 2 diabetes. Nutrition Research 2013; 33: 341-8. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0271531713000560

10.  Medjakovic S, Jungbauer A. Pomegranate: a fruit that ameliorates metabolic syndrome. Food & Function 2013; 4: 19-39. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23060097

11.  Al-Muammar MN, Khan F. Obesity: the preventive role of the pomegranate (Punica granatum). Nutrition 2012; 28: 595-604. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22342388

Legg igjen et svar