Forside > Arkiv > 2017 > Funksjonellmedisinsk Institutt – for den som ønsker å ta ansvar for eget liv og helse

Funksjonellmedisinsk Institutt – for den som ønsker å ta ansvar for eget liv og helse

Funksjonellmedisin er persontilpasset medisin hvor underliggende årsaker til sykdom og funksjonsnedsettelse blir identifisert og behandlet. Denne tilnærmingen står i fokus på Funksjonellmedisinsk Institutt i Oslo under ledelse av Anders Krokfoss (f. 1974).

Tekst Birthe Storaker     Foto Arnt Olav Enger og Shutterstock

Etter å ha jobbet som allmennlege i flere år ble lege Tor-Egil Skogli (f. 1964) stadig mer  interessert i å studere de underliggende prosessene som fører til sykdom. Han ønsket å tilby pasienter en mer persontilpasset behandling med fokus på helheten og underliggende årsaker. Dette var bakgrunnen for at han stiftet Funksjonellmedisinsk Senter i 2011 med psykolog Hans Dahlseng (f. 1969), som driver annen virksomhet. Funksjonellmedisinsk Institutt ble stiftet av Skogli og Krokfoss i 2016. Senteret er i dag en undervirksomhet av Instituttet, som tilbyr kurs og undervisning om helse og kosthold og drives av leger og helsepersonell med funksjonellmedisinsk videreutdanning. Drivkraften bak Skogli og Krokfoss’ virksomhet er et ønske om å kunne hjelpe og støtte pasienter til å realisere deres fysiske og psykiske potensial.

Hva er funksjonell medisin?

Funksjonell medisin er en videreutdanning for leger og annet autorisert helsepersonell med ordinær medisinsk bakgrunn i regi av Institute for Functional Medicine (IFM) i  USA. – Den viktigste forskjellen mellom tradisjonell og funksjonell medisin er at sistnevnte tilnærming innebærer å lete etter de bakenforliggende årsakene til sykdom og funksjonsnedsettelse, forteller Krokfoss. Tilnærmingen er systemorientert og mer personsentrert enn ellers.

Funksjonellmedisin er grunnleggende forankret i moderne medisinsk forskning og vitenskapelige målemetoder, og alle legene har tradisjonell medisinsk utdanning og bakgrunn i tillegg til videreutdanning i funksjonell medisin. Tilnærmingen inkluderer det siste innen genetisk vitenskap, systembiologi og forståelse av hvordan miljø- og livsstilsfaktorer påvirker forekomsten og utvikling av sykdom. De som praktiserer funksjonell medisin, driver proaktivt, kunnskapsbasert og individorientert og utdanner pasientene til aktivt å ta ansvar for  egen helse.

– I funksjonell medisin er vi opptatt av hele personen, ikke bare isolerte symptomer, sier Skogli. – Dette er viktig for å forstå hvordan sykdom oppstår og kan helbredes, sier han videre. – Funksjonell medisin er en videreutvikling av tradisjonell medisinsk praksis og tar i større grad hensyn til folks behov, fortsetter han. Skogli forteller at deres klienter blir langt grundigere undersøkt enn hos konvensjonelle fastleger. Leger, helseveiledere og terapeuter tilbringer langt mer tid enn det er rom for hos fastlegen. – De fleste som kommer til oss, har vært gjennom en lang helsereise før de kommer, sier Skogli. – Vi lytter til deres historier og vurderer samspillet mellom genetikk, miljøforhold og livsstilsfaktorer som kan påvirke en langsiktig helsesituasjon, forteller han videre. På denne måten støtter funksjonellmedisin menneskers individualitet og særegenhet, slik at de kan nå sine personlige helsemål.

Viktige elementer i behandlingen er:

livsstilsanalyse
kostholdsrådgivning
vurdering av kurer
individuelt tilpassede kosttilskudd
medikamentbruk og seponering
mentalt endringsarbeid

Aktienter

– Vårt utgangspunkt er at man må være villig til å ta ansvar for eget liv og helse, forteller Krokfoss. De kaller derfor pasienter ”aktienter”. ”Aktientene” kan bestille konsultasjoner med en av senterets leger, kostholdsrådgivere eller helseveiledere, som kombinerer  behandlingsteknikker fra mange fagområder og disipliner. Den aktuelle terapeuten samarbeider nært med resten av gruppa, som tilbyr både individuell terapi, gruppebehandling og pasientkurs. Kunnskapsformidling er en viktig del av helbredelsesprosessen, inkludert deltakelse på kurs som gir inngående kunnskap om egen helsetilstand og tiltak for forbedring. ”Aktienten” må forstå hvorfor han/hun er blitt syk. – En viktig del av vårt tilbud er å gi folk kompetanse til å behandle seg selv, forteller Krokfoss videre. ”Aktienter” bruker også kunnskapene forebyggende.

Program for personlig vekst og utvikling

– På Funksjonellmedisinsk Institutt behandler vi mennesker i stedet for sykdommer, sier Skogli. – Vi bruker en multifaktoriell tilnærming og legger vekt på å forstå hvordan ting henger sammen. Derfor samler vi data fra veldig mange områder fra ”aktientene” og undersøker samspillet mellom faktorene, sier han videre. Terapeutene kartlegger  funksjonsnedsettelse og utarbeider individuelle programmer som består av gruppeundervisning og individuelle konsultasjoner. Skogli understreker at helseforbedringsprogrammet setter ”aktienten” i stand til å ivareta egen helse ved å behandle seg selv. – Dette kan oppleves utfordrende, forteller Heidi Stange Noraberg (f. 1967), som jobber som helseveileder og kostholdsrådgiver. Hun har ansvar for helheten og veileder ”aktientene” gjennom prosessen. – Behandlingsplanen kan være komplisert, men gir stor gevinst! Vi krever at ”aktienten” foretar en del endringer i livet, og de trenger kunnskap og forståelse for å få dette til. Mange biter må falle på plass, fastslår hun.

Pensum på medisinstudier i USA

Fra å være et fenomen som startet for omtrent 40 år siden i USA, er funksjonell medisin blitt et verdensfenomen med tilbud om utdanning i England (London) og Sør-Afrika (Johannesburg). Funksjonell medisin er nå en del av pensum på 30 prosent av alle offentlige medisinstudier i USA. Presidenten i Den amerikanske legeforeningen (AMA) har uttrykt at tradisjonelle helseinstitusjoner trenger en kraftig endring for å kunne håndtere den enorme veksten i komplekse, kroniske lidelser. – Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, slik som Mayo-klinikken og Cleveland-klinikken, utvikler nå egne avdelinger for funksjonell medisin, sier Skogli. Leger verden over er videreutdannet med godkjenning og anbefaling av helsemyndighetene i USA.

Hvorfor funksjonell medisin?

Skogli påpeker at mange land har opplevd en kraftig økning i forekomsten av diabetes, hjertesykdom, kreft, psykiske lidelser og autoimmune sykdommer. Helsevesenet har tradisjonelt fokusert på akuttbehandling, diagnostisering og behandling av sykdom av kort varighet. I de fleste tilfeller behandles det umiddelbare problemet eller symptomet uten en langsiktig plan for å finne årsakene. Ofte vil man ifølge Skogli heller ikke ta hensyn til pasientens unike historie, inkludert genetisk individualitet og miljøfaktorer.

– Funksjonell medisin tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes individualitet og særegenhet, sier legen. Han understreker at vi er genetisk og biokjemisk ulike og derfor responderer ulikt på makro- og mikronæringsstoffer, medisinsk behandling og medikamenter. – Denne erkjennelsen bringer oss stadig nærmere et nytt paradigme innen medisinen, sier Skogli videre, der det blir stadig mer meningsløst å drive behandling basert på målinger av en befolkningsgruppes gjennomsnittsverdier.

Skreddersydd behandling

Krokfoss påpeker at standardiserte protokoller er god økonomi for medisinsk industri. Markedet blir enormt når samme medikament kan brukes på store deler av befolkninga. Standardiserte behandlingsregimer gjør jobben lettere for samfunns- og helseøkonomer, forenkler rapportering og kontroll og er velegnet for stykkprisfinansiering av pasienter. Medaljens bakside er ifølge Krokfoss at den behandlinga kan bli upresis og derved fører til nye helseproblemer og flere utgifter.

Biokjemisk individualitet er helt sentralt i den funksjonellmedisinske tenkemåten. Skogli opplyser at begrepet først ble gjort kjent av den amerikanske biokjemikeren Roger J. Williams (1893–1988) på 1940-tallet. Det har ført til stadig mer skreddersydde behandlingsprotokoller for ulike pasienter som tilsynelatende har samme helseproblem. Biokjemisk individualitet har blant annet stor betydning for kroppens avgiftningsevne. – De fleste har ikke optimalt uttrykk av genene som styrer avgiftning i leveren og tåler derfor ikke belastningen som miljøgifter påfører oss, sier Skogli. Biokjemisk individualitet innebærer også variasjoner i evnen til å regulere blodkolesterol, nedbryting av den potensielt skadelige aminosyra homocystein og hvordan visse kreftgener påvirkes av kostholdet og miljøgifter. – Dette er eksempler på hvordan ernæring og miljøfaktorer kan påvirke sykdomsmønstre basert på biokjemisk individualitet, fortsetter han.

Nutrigenomikk

Skogli forteller at tusentalls leger i USA møtes hvert år for å oppdatere seg i funksjonell medisin, hvorav nutrigenomikk er siste skudd på kunnskapsstammen. Nutrigenomikk er læren om hvordan mat påvirker våre gener og hvordan individuelle genetiske forskjeller kan påvirke måten vi reagerer på mat og næringsstoffer. Tilnærmingen har fått mye oppmerksomhet den siste tida på grunn av dens potensial for å forebygge, lindre eller helbrede kronisk sykdom.

Paradigmeskifte i moderne helsetjenester

– Helsevesenet står foran en kraftig endring til mer persontilpasset medisin, også kalt presisjonsmedisin, sier Krokfoss. I USA snakker man om fire P-er, på norsk tre: prediktivt, personlig og preventivt; i tillegg til deltakende (participatory). – Helsedirektoratet har utarbeidet en strategi for persontilpasset medisin og som vil endre helsetjenesten, sier han videre. Hensikten er å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandling som ikke har effekt. Et av målene med persontilpasset medisin er å endre tilnærmingen med «en størrelse passer for alle» til å ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold.

– Både sentrale helsemyndigheter i EU og Norge omfavner persontilpasset medisin, forteller Krokfoss. Det er fantastiske nyheter for befolkningen og er helt i tråd med hva vi driver med. Vi opplever økt tilstrømning av nye pasienter og ser lyst på framtiden. For å kunne ta i mot flere pasienter ansetter Instituttet nye, dyktige fagfolk. Lege Thomas A. Skog, tidligere radiolog og overlege på Ullevål sykehus, er allerede godt i gang, og lege Kjersti Hjelle, som har bred erfaring som arbeidsmedisiner, er i ferd med å starte opp.

Instituttet er også i ferd med å lansere et stort digitaliseringsprosjektet. Det er et skreddersydd system for å støtte persontilpassede helseforbedringsprosesser og er helt unikt. Her kan ”aktientene” følge sin egen utvikling basert på en rekke datapunkter over tid. Systemet har Instituttet utviklet selv og er et revolusjonerende verktøy for pasientene foruten å være et forskningsverktøy for persontilpasset medisin.  – Alle våre medlemmer får fri tilgang til dette, avslutter Krokfoss.

Legg igjen et svar

Bitnami