Kategorier
Siste innlegg
Gamle nyttårsønsker, venstre og høyre
Mange har formulert ønsker for det nye året. Noen ønsker seg bedre økonomi, andre en livspartner, noen vil ha bedre helse for seg og sine nærmeste, og atter andre har konkrete ønsker som en ny bil eller nytt hus. Nyttårsønsker kan virke motiverende og inspirere egne og andres handlinger, særlig om man forkynner dem høyt og tydelig til venner og kjente. Johan Galtung har mange ønsker i det nye året for hele verden og diskuterer mulige handlinger.1
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Johan Galtung Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
Det nye året annonseres med smell over alt, ikke bare jamring. I sin nyttårstale ga argentinskfødte pave Frans (f. 1936) en analyse der han sterkt tok avstand fra vold i favør av hans alternativ: forhandlinger; ”si nei til hat og vold og ja til brorskap og enighet”.2
Mye av volden er etterlikninger eller kopiert råttenskap; med vold som mote-retning. Det er ikke noe galt i å kopiere – også kjent som å lære – det kommer an på hva som blir kopiert.
Her er mine ønsker for det nye året:
Ønske nr. 1: Kopiering av fred i stedet for vold, for eksempel av ASEAN (Association of Southeast Asian Nations3) og nordiske land, for å gjøre fred selvforsterkende.
Ønske nr. 2: Gjøre rapporter om vold mindre framtredende, heller spare dem til slutten av aviser-TV-radionyheter, først rapportere om fred.
Ønske nr. 3: Forstå krig bedre, ikke bare hvor mange som blir drept, men hvor mange som blir etterlatt; forstå fred bedre som modell for andre.
Ønske nr. 4: Innføre yin/yang i vestlig tankegang: det finnes ingen utelukkende gode eller dårlige mennesker eller stater; de er alle blandinger som kan forbedres.
Ønske nr. 5: Knytte det gode i oss selv til det gode i andre for fredelig samarbeid, men likevel være oppmerksom på det dårlige for å være på den sikre siden.
Ønske nr. 6: Identifisere uløste konflikter og traumer som kan føre til vold; løse konfliktene, helbrede traumene.
Ønske nr. 7: Globalisere tradisjonelle menneskerettigheter vedtatt av stater for å utelukke drap og utbytting på tvers av statsgrensene.
Ønske nr. 8: Inkludere dyr i menneskerettighetene for å gjenspeile hvor mye vi har til felles, som familier, glede og sorg, samarbeid, symbiose.
Ønske nr. 9: Globalisere demokrati ved å gi stemmerett til alle som blir berørt av en avgjørelse, enten via FN eller direkte ved folkeavstemninger over landegrensene.
Ønske nr. 10: Føre dialog med de mest krigerske – USA-Israel-UK-Tyrkia – for å identifisere deres legitime mål og hvordan de kan oppfylles.
Hva med det uberegnelige klimaet?
Et beskjedent ønske: en dypere forståelse enn et lineært énfaktorforhold i en meget kompleks, begrenset verden.
Diagnose, prognose, terapi
Sett fokus på ikke-voldelige midler, ikke bare kritisk analyse, for å gjøre oss i stand til å tenke-tale-handle mer positivt.
Dette er ikke en alt-eller-ingenting-pakke. Ethvert ønske som blir oppfylt ett sted, er en handling for fred som gjør at person-grupper-nasjonalstater vil bli belønnet. Listen er ikke ”urealistisk”; den motsatte listen er ofte det. En nærmere titt på de 10 punktene ovenfor:
Det første ønsket er en handling som krever vilje; den understreker hvor vel vi føler oss etter et godt måltid, ikke bare at vi tar måltidet for gitt mens vi venter på sult. Eller begge deler, men mer av førstnevnte, som anbefales. Vær bevisst! Du har et valg.
Det samme gjelder nr. 2 om media. Jeg tror jeg kan garantere at flere fredspositive medier vil selge bedre med mindre de rett og slett formidler ubegrunnet naivitet. Se deg rundt, de vil finne mye fred.
Vold avler vold. Fred kan avle fred ved å sette tonen og mobilisere læring. Det gjør vold til en kilde til sorg og fred til en kilde til glede, med flere straffer for den voldelige og belønning for den fredelige. Men pass på: det kan være at fred er forbundet med vold, noe som kan brukes slik paven gjør for å argumentere for fred, og vold kan være et element i fred dersom det tas for gitt og ikke vedlikeholdes som i et godt ekteskap.
Det er ingenting galt i å ønske sikkerhet i betydningen ingen vold. Men det er noe galt i bare å kun fokusere på sikkerhet: det innebærer paranoia.
For ønske nr. 6 blir ordet ”røtter” ofte brukt, der også media spør hva røttene til denne volden er. Neste spørsmål; hva som er røttene til konflikten: uforenlighet, for traumer: tidligere vold.
Ønske nr. 7 og 9 gjelder globalt og er lette å forstå: indrestatlige menneskerettigheter og demokrati bør utvides til mellomstatlige rettigheter og demokrati.
Nr. 8 gjenspeiler hva vi nylig har lært om dyr fra kvinnelige forskere: hvor like de er oss, med forventet levealder fra 20 (mange) til 50–60 år. Men hva med våre matvaner?
Ønske nr. 10 fokuserer på å hjelpe de mest krigerske statene, ikke bare kritisere dem. Framgangsmåten i ønske nr. 6 må brukes, kanskje med 5–10 frivillige land for hver enkelt stat, ikke bare FN.
La meg gjenta: ikke en alt-eller-ingenting-pakke, men en liste over ideer formet som ønsker for 2017. Alle med andre ideer, vennligst kom fram med dem!
Venstre og høyre
Hva har de gamle politiske traverne, ”venstre” og ”høyre”, å gjøre med alt dette? De står ofte for progressiv versus reaksjonær. For å gå rett til konklusjonen: Tiden er kommet for å kutte ut disse uttrykkene eller å gi dem et nytt innhold: venstre eller progressivt innebærer å dekke grunnleggende behov hos mennesker og natur; høyre eller reaksjonært betyr å fornekte disse behovene.
La oss se nærmere på de gamle uttrykkene. Tradisjonelt har venstre vært knyttet til solidaritet med arbeiderklassen, eller generelt med de ansatte snarere enn arbeidsgivere. Men pass på: Tidligere britisk statsminister Margaret Thatcher (1925–2013) hadde en oppfatning om at arbeidsgivere var den ”hardt arbeidende klassen” mens ansatte som var fagorganiserte, var det motsatte.
Venstre er også brukt for å favorisere offentlig sektor, statsdrevet, og høyre for å favorisere den private sektor. Dette ble Plan versus Marked, som har en gammel smak av 1800-tallet videreført inn på 1900-tallet. Imidlertid finnes det mange som har det mye verre enn arbeidere-ansatte, som ensomme og gamle damer, som ikke fanges opp av venstre-høyre-diskursen. Hvorvidt deres interesser er bedre tjent med den offentlige eller privat delen av økonomien, kan generelt være vanskelig å svare på. Kanskje en blanding, kanskje i faser, først den ene, så den andre; pragmatisk?
Igjen, pass på. Det finnes et grunnleggende argument for offentlig sektor, staten: i prinsippet er den underlagt parlamentet/de folkevalgte, som igjen er underlagt folket. Jo mer privatisering, desto mer er landet fratatt demokrati. Uten tvil er dette en hovedhensikt med privatisering over alt; det finnes lover om selskaper, bedrifter, men ikke direkte kontroll av et parlament.
Forslag: gi venstre og høyre en ny betydning. Venstrepolitikk oppfyller de grunnleggende behovene til mennesker og natur, høyrepolitikk fornærmer dem. Eller kutt ut begrepene ”venstre” og ”høyre” som utdatert.
Dessuten kan demokratiet utdypes ved å ha valg, ikke bare nasjonalt, men også for eksempel i selskaper, bedrifter, med generalforsamlinger og rundebordskonferanser. Det samme gjelder folk i form av folke-isme, populisme, ikke bare elitisme.
Kilder:
1. Galtung J. New Year old wishes left and right. TRANSCEND Media Service 1.1.2017. https://www.transcend.org/tms/2017/01/new-year-old-wishes-left-and-right/
2. D`Emilio F. Pope Francis decries ”plague of terrorism” in new year`s address. The Huffington Post, 1.1.2017. http://www.huffingtonpost.ca/2017/01/01/pope-francis_n_13921744.html
3. https://no.wikipedia.org/wiki/Association_of_Southeast_Asian_Nations