Skip to main content

Gamle og nye kunnskaper om salt

Menneskets forgjengere har til alle tider inntatt langt mer salt enn myndighetene anbefaler. Jegere og sankere fikk i seg salt kjøtt, blod og innmat, insekter og saltslikk. Også pionerer innen beskrivelse av jegere og sankeres saltinntak overså slike kilder, og i insekter inngår i kostholdet til majoriteten av verdens folkegrupper. I denne første delen omkring mulige negative helsevirkningene av salt diskuterer vi dagens oppfatning i lys av menneskets evolusjonshistorie og viser at myndighetenes budskap om at salt er en viktig årsak til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, ikke har tatt hensyn til slike faktorer.

Tekst Dag Viljen Poleszynski . Foto Shutterstock

Kort fortalt

  • Dette er første del av temaet om salt (NaCl), som myndighetene lenge har ansett å være for høyt.
  • Vi diskuterer hvorvidt helsemyndighetenes mål om å halvere befolkningens saltinntak fra omkring 10 gram per dag er basert på vitenskap og fornuft.
  • Myndighetenes mål er å redusere antallet tilfeller med høyt blodtrykk og risikoen for hjerneslag og hjerte- og karsykdom i befolkningen.
  • Helsedirektoratet samarbeider med handelsnæringa og en rekke land for å realisere en ønsket saltreduksjon.
  • Myndighetene tar ikke hensyn til at jegere og sanker i fortidsmiljøet inntok salt fra insekter og andre kilder, noe som støttes av enkelte evolusjonsforskere som har beregnet inntaket i ”steinalderkostholdet”.
  • Insekter er del av kostholdet til omkring 3 000 folkegrupper i nær 80 prosent av verdens befolkning.
  • Mange folkegrupper inntar langt mer salt enn anbefalt uten at det gir seg utsalg i de sykdommene myndighetene postulerer burde følge av dette.
  • Neste artikkel ser på bruken av salt i historisk perspektiv og studier som legitimerer anbefalingene.

I oktober 2011 lanserte Nasjonalt råd for ernæring (NRE) på vegne av Helsedirektoratet en strategi for reduksjon av saltinntaket, der målet er å halvere inntaket av salt i befolkningen.1 De hevder at tiltaket vil føre til at færre får høyt blodtrykk og at dødeligheten av hjerneslag og hjerte- og karsykdom dermed vil bli mindre. Rådet mangler vitenskapelig begrunnelse og tar verken hensyn til hvor mye salt våre forgjengere fikk i seg via kostholdet, positive virkninger av magnesium og negative virkninger av sukker for blodtrykket.

NREs Strategi for reduksjon av saltinntaket henviser til 75 kilder, hvorav nærmere 20 er publisert av norske myndigheter eller statsansatte forskere i Norden, mens fire henviser til Verdens helseorganisasjon (WHO) og fem til EU. I god tradisjon henviser utredninga til nordiske anbefalinger fra 2005 (der norske forskere deltok), som argumenterte for en gradvis reduksjon av gjennomsnittlig saltinntak for voksne – først til 6 g/d og til 5 g/d på sikt. Historiske data om saltinntak i ulike folkegrupper glimrer med sitt fravær, i likhet med andre mulige årsaker til forhøyet blodtrykk (kadmium, bly, røyking og sukker). De har heller ikke med noen studier som viser at salt ikke har ført til høyt blodtrykk i ulike folkegrupper eller der forsøk har gitt negativt resultat.

De reviderte anbefalingene fra 2012 gjentar tidligere råd med noen marginale endringer: Anbefaling om inntak av fett er endret fra ”ikke mer enn 30% av totalt energiinntak” (E%) i 1996 til 25–30 E% i 2004 og til 25–40 E% i 2012, med mål om 32–33 E%, altså ingen signifikante endringer.

Noen hovedpunkter fra norske myndigheters syn på salt (NaCl) er som følger:

  • Vi bør redusere saltinntaket fra 10 til maksimalt 5 g/dag
  • 1,5 g/d NaCl anses å være nok for de fleste voksne
  • Norge har deltatt i European Salt Action Network med 24 land fra 2010
  • Myndighetene bør samarbeide med matvareindustrien om å redusere saltinntaket i matvarer

Gamle og nye kunnskaper om salt / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

NREs syn på salt og helserisiko

Ifølge saltutredningen1:8 har ”flere ekspertgrupper” konkludert at a) det er en direkte og doseavhengig sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk, b) denne sammenhengen sees hos barn og voksne og hos personer med høyt blodtrykk, og c) høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.

”Ekspertgruppene” som henvises til, er Verdens helseorganisasjon (WHO), en gruppe med oppdrag fra EUs matvarebyrå (EFSA), en rådgivergruppe fra UKs Matvarebyrå (FSA), Den amerikanske dietetikerforeningens tidsskrift (JADA), Den amerikanske hjerteforeningen (AHA) og to håndplukkede studier som støtter utredningens konklusjoner.

Disse konklusjonene må i beste fall sterkt modereres fordi mange med et høyt inntak av salt ikke har høyt blodtrykk, og sammenhengen er i beste fall svak for de aller fleste. Dette gjelder både barn og voksne. Når det gjelder det vitenskapelige grunnlaget for de nevnte påstandene, henviser de statlige oppnevnte utrederne til Nasjonalt råd for ernæring (til seg selv/deres nærmeste kolleger):1:9

LES OGSÅ  Lavkarbokosthold i historisk perspektiv

”Over 30 prosent av befolkningen har høyt blodtrykk, og en meget stor andel […] vil i løpet av livet bli behandlet for høyt blodtrykk. … flere kostfaktorer … kan påvirke blodtrykk og risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er dokumentasjon for at et lavt inntak av natrium (salt) og et høyt inntak av kalium reduserer risikoen for høyt blodtrykk (1, 19). Videre er det dokumentasjon for at et kosthold […] rikt på frukt, grønnsaker (kaliumrike matvarer) og magre meieriprodukter og lite natrium og mettet fett reduserer risikoen … (1). Råd om begrensning av saltinntaket og et sunt kosthold er, ifølge nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet, en del av forebygging og behandling av hjerte- og kar sykdommer (20) og behandling og rehabilitering ved hjerneslag (21).”

Kilde 1 henviser til NRE (Helsedirektoratet), kilde 20 til Helsedirektoratet, mens kilde 19 er en metaanalyse fra USA.  Utrederne viser kort og godt kun til institusjoner og personer som mener det samme som dem selv. En viktig henvisning er den store Intersalt-studien fra 1988, der utskilt døgnurin ble sammenholdt med systolisk blodtrykk (overtrykket, det vil si når hjertemuskelen trekker seg sammen) og alder, et poeng vi kommer tilbake til. Vi skal først se nærmere på hvilke forutsetninger som er blitt gjort om innholdet av salt i kostholdet til jegere og sankere, det vil si blant folkegrupper som levde slik man antar at vår art gjorde før jordbruksrevolusjonen startet for omkring 12 000 år siden.

Hvor mye salt inneholdt ”steinalderkostholdet”?

To pionerer innen studier av våre forgjengeres steinalderlivsstil publiserte i 1985 en artikkel i et prestisjefylt medisinsk tidsskrift om paleolittisk ernæring, etterfulgt av en bok med en tredje forfatter der de skisserer at program for hvordan man kan tilpasse vår moderne livsstil til vår evolusjonære arv. Forfatterne forklarer i detalj hvordan menneskets evolusjonslinje skilte seg fra menneskeapene for mellom 7,5 og 4,5 millioner år siden, basert på arkeologiske funn og studier av jegere og sankere i nyere tid. De viser til at kostholdet endret seg fra å være dominert av frukt for omkring 5 millioner år siden, da våre forgjengere ble altetere og etter hvert begynte å spise mye mer kjøtt for 1,6–1,8 millioner år siden.

De baserer seg på en rekke ulike studier når de beregner gjennomsnittlig makronæringsinntak basert på et energiinntak per dag på 3 000 kcal bestående av 35 prosent kjøtt og 65 prosent planter. De foretar også beregninger av mineralinntaket og antar at natriuminntaket totalt bare lå på 690 mg/d og at forholdet mellom kalium og natrium var omkring 16 til 1. Et søk i artikkelen viser at insekter ikke er tatt med som en viktig faktor i kostholdet, og i boka fra 1988 hevder de at inntaket av salt i gjennomsnitt bare utgjorde ¼ av dagens.10:86

I en oppfølgende artikkel 12 år seinere oppsummerer tre forfattere resultater av nyere beregninger, der de nevner insekter, men beregningene av natriuminntaket er ikke endret og ligger bare på 1/5 av nivået i USA fra 1989. En oppfølgingsartikkel fra 2000 bruker samme tall for natrium som i 1997 (768 mg/d), og insekter er heller ikke med som matkilde. Det gjør heller ikke den kjent forskeren Loren Cordain, som i boka The Paleo diet fra 2002 er svært negativ til et kosthold med mye salt, som han hevder bidrar til økt risiko for ”nyrestein, hjerneslag og magekreft”.:88

De ovennevnte artiklene fikk stor betydning for undertegnede, som allerede på 1970-tallet begynte å redusere saltinntaket i tråd med anbefalinger fra McGovern-komiteens utredning av nye diettråd for USA fra 1977. Der ble befolkningen anbefalt å redusere inntaket av salt fra 6–18 gram per dag til omkring 5 g/d, og om saltbehovet hevdes at det trolig ”bare er på omkring et kvart gram”. Samme avsnitt viser til studier som ”indikerer at lysten på salt ikke er en fysiologisk nødvendighet, men en tillært smak”.14:49

Var steinalderkostholdet saltfattig?

Natrium er en livsnødvendig elektrolytt, i likhet med kalium. Mange har vært opptatt av hvilket forhold det ideelt sett bør være mellom disse to mineralene, og i artikkelen fra 1997 om steinalderkosthold beregner forfatterne at inntaket av kalium var omkring 13 ganger høyere enn inntaket av natrium.11:209 Undertegnede undersøkte næringsinnholdet i en del vanlige matvarer og fant blant annet følgende forhold mellom natrium og kalium: kotelettkam (okse, kalvekjøtt) 1:7, elgsteik 1:6,5, reinsdyrsteik 1:3,5 og okseblod 5,3:1, hjerte 1: 2,5 og lever 1:4,5 – svært langt fra de tallene som Eaton og medarbeidere  kom fram til.

En kjent folkegruppe som får i seg mye salt, er masaiene i Øst-Afrika. De som lever på tradisjonelt vis, tilhører verdens høyeste folkegruppe, er slanke, atletiske og uten tannråte. Dietten består tradisjonelt av rått kjøtt, fermentert melk, blod, grønnsaker og litt frukt. En EKG-undersøkelse av 400 unge masaier foretatt i 1991 viste ingen tegn til hjertesykdom, og fysisk holdt de ”olympisk standard”.,

En indikasjon på at våre forgjengere ble tilpasset et relativt høyt saltinntak er at kroppen inneholder hele 90 gram natrium, hvorav halvparten finnes utenom cellene (ekstracellulært). Total mengde kalium i kroppen hos en voksen mann er omkring 140 gram, altså bare 55 prosent mer (forholdstall 1:1,55). Friske nyrer har stor overkapasitet til å regulere inntaket av natrium slik at det ikke blir for mye i blodet, dersom vi skulle få i oss mer enn vi trenger. Friske nyrer kan filtrere hele 575 g natrium (tilsvarer omkring 1,5 kg NaCl eller salt) i døgnet, hvilket betyr at friske voksne kan holde Na-nivået konstant selv om de inntar 300 ganger så mye som myndighetene anbefaler. Dette indikerer at våre forgjengere var tilpasset å innta store mengder salt uten negative konsekvenser fordi nyrene skilte ut det de ikke trengte. Motsatt kan kroppen spare på natrium ved å skille ut vann og reabsorbere det i nyretubuli, dersom vi inntar mindre enn det fysiologiske minstebehovet på 1,5–3 g salt per dag.

LES OGSÅ  Hva er menneskets naturlige kosthold?

Undersøkelser av koprolitter (forsteinet avføring) og tradisjonelt kosthold over store deler av verden viser utvetydig at insekter har vært og fortsatt er en viktig del av kostholdet:

Våre forgjengere har spist egg, larver, pupper og insekter i tusenvis av år.

Før utviklingen av redskaper utgjorde insekter en viktig del av kostholdet: koprolitter fra Ozark-fjellene i Arizona inneholdt maur, billelarver, lopper og midd.

Insekter er næringsrike. De inneholder protein, vitaminer, fett, essensielle mineraler, inkludert mye natrium.

De fleste dyr og folkegrupper spiser insekter.

Mange har hørt om de berømte hulemaleriene i Sørvest-Frankrike og har sett kunstneriske tegninger av dyr som forskere mener representerer mat. Mindre kjent er imidlertid funn av en gresshoppe tegnet i en hule for omkring 15 000 år siden, jf. nedenfor.

Insekter brukes fortsatt som mat over hele verden. Følgende data underbygger betydningen av insekter som matkilde:

Cirka 3 000 etniske grupper spiser insekter.

Insekter spises i 80 prosent av alle land i verden, inkludert i Mellom-/Sør-Amerika, Afrika, Asia, Australia og New Zealand.

Insektspising er uvanlig eller tabu i Nord-Amerika og Europa, der noen selskaper de siste åra imidlertid har lansert mel lagd av tørkede insekter.

Insekter brukes regelmessig som tilskudd til kostholdet av omkring 2 milliarder mennesker og har alltid vært en del av våre forgjengeres kosthold.

Verdens matvareorganisasjon (FAO) har registrert 1 900 spiselige insekter og har beregnet at to milliarder insekter ble spist i 2005.

Spiselige insekter er næringsrike; de inneholder rikelig med protein, mineraler og vitaminer. Proteininnholdet er særlig høyt og tilsvarer det man finner i kjøtt, mens larver kan inneholde over 35 prosent. Det samme gjelder fett, der noen larver kan ha et innhold på over 25 prosent.

Analyser viser at næringsholdet dermed er sammenliknbart med kjøtt. Tabellen nedenfor  er hentet fra en analyse av forskjellige insekter sammenliknet med kjøtt og viser medianverdier for åtte næringsstoffer.

Tabell 1 viser at flere insekter inneholder særlig mye kalsium og rikelig med jern. Honningbier er særlig rike på vitamin C og A, innholdet av riboflavin (vitamin B2) er også  høyere enn i kjøtt, og melormer er rike på niacin.

Forfatternes beregning av næringsverdien i matvarene som sammenliknes, går fram av søylediagrammet vist nedenfor.

Figuren viser at gresshopper og silkeorm er særlig næringsrike, samt at næringsskårene er på linje med kjøtt og innmat. Ved siden av å tilfredsstille krav til matvarer som kan inngå i et høyfett-/lavkarbokosthold inneholder noen insekter som nevnt mye natrium. Ovennevnte kilde oppgir for eksempel innholdet av natrium per 100 g som følger: storfekjøtt 60 mg,  kylling 80 mg, svin 62 mg, innmat (storfe) 71; gresshoppe 152 mg og melorm (larve) 54 mg.

En mer omfattende analyse av langt flere insekter viser at insekter er rike på fett, inkludert flerumettede fettsyrer. Insektlarver kan inneholde 40–45 prosent flerumettet fett, hvorav mest omega-3-fettsyrer. Noen larver inneholder fra 2,4 til 3,3 mg natrium per 100 g, termitter omkring 2 mg!

Fordi insekter er en miljøvennlig kilde til viktige næringsstoffer, har FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) utredet potensialet til insekter i å lindre verdens sult.,,,,

Bruk av insekter som mat har fått økende interesse i vår del av verden, og Det europeiske mattilsynet (EFSA) har utredet mulige risiko forbundet med dette. Temaet har tidligere blant annet vært omtalt av tyske forskere, som har analysert næringsinnholdet i 236 ulike insekter fra hele verden. I flere land markedsføres insektprodukter som miljøvennlige, og i Finland har en svineoppdretter lagt om til oppdrett av gresshopper, som blir tørket og malt til mel. Melet brukes i en rekke produkter fra sjokolade til knekkebrød, i proteinplater og frokostblandinger. Insektoppdrett gir langt mer effektivt fullverdig protein og krever bare 1/5 av fôrmengden som oppdrett av storfe. Insektoppdrett gir ubetydelige utslipp av drivhusgasser, krever små landarealer og lite vann.

Gamle og nye kunnskaper om salt / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Råd om nytten av saltrestriksjon feilberegnet fortidsmiljøets kosthold

Myndighetenes råd om saltrestriksjon tar ikke hensyn til menneskets forhistorie fra tidenes morgen fram til jordbruksrevolusjonen startet for omkring 12 000 år siden, ei heller at kostholdet til jegere og inkluderte insekter, som kan inneholde store mengder natrium. Insekters betydning for jegere og sankere ble også oversett av pionerer innen forskning omkring steinalderlivsstil og kosthold, noe som trolig har bidratt til vår tids negative holdning til salt og oppfatningen om at det er en viktig faktor i forekomsten av  høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Rådene tar heller ikke hensyn til at insekter rike på salt inngår i kostholdet til omkring 3 000 etniske grupper verden over.

LES OGSÅ  Et stort skritt framover

I neste artikkel skal vi se nærmere på bruken av salt i historisk tid, det vil si etter overgangen til jordbruk og fram til vår egen tid.

Kilder:

1. Meyer H, Bugge, AB, Johansson L. Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo: Helsedirektoratet, oktober 2011.

2. Franceschini N, Fry R, Balakrishnan P mfl. Cadmium body burden and increased blood pressure in middle-aged American Indians: the Strong Heart Study. Journal of Human Hypertension 2017; 31: 225–30. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27629244

3. Alghasham AA, Meki AR MA, Ismail HAS. Association of blood lead level with elevated blood pressure in hypertensive patients. International Journal of Health Science 2011; 5: 17–27.  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22489226

4. Li G, Wang H, Wang K mfl. The association between smoking and blood pressure in men: a cross-sectional study. BMC Public Health 2017; 17: 797. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29017534

5. Nordic Council of Ministers_2014_Nordic Nutrition Recommendations 2012_5th edition_Nord 2014:002.pdf. https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/publikationsdatabas/andra-sprak/nordic-nutrition-recommendations-2012.pdf

6. Vogelholm M. New Nordic Nutrition Recommendations are here. Food & Nutrition Research 2013; 57; 22093. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24106458

7. D’Elia L, Barba G, Cappuccio FP mfl.

Potassium intake, stroke, and cardiovascular

disease. A meta-analysis of prospective

studies. Journal of the American College of

Cardiology 2011; 57: 1210–19.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21371638

8. Intersalt: an international study of electrolyte excretion and blood pressure. Results for 24 hour urinary sodium and potassium excretion. British Medical Journal 1988; 297: 319–28.

9. Eaton SB, Konner M. Paleolithic nutrition. A consideration of its nature and current implications. New England Journal of Medicine 1985; 312: 273–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2981409

10. Eaton BS, Shostak M, Konner MN. The Paleolithic prescription. A program of diet & exercise and a design for living. New York: Harper & Row, Publishers, 1985.

11. Eaton SB, Eaton SB III, Konner MJ. Paleolithic nutrition revisited: A twelve-year retrospective on its nature and implications. European Journal of European Journal of Nutrition 1997; 51: 207–16.

12. SB Eaton, SB Eaton III. Paleolithic vs. modern diets – selected pathophysiological implications. European Journal of Nutrition 2000; 29: 67–70. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9104571

13. Cordain L. The Paleo diet. New York: John Wiley & Sons, Inc., 2002.

14. McGovern G. Dietary goals for the United States. Second edition. Select Committee on nutrition and human needs. United States
Senate. Washington, D.C.: U.S. government
printing office, 1977.

https://thescienceofnutrition.files.wordpress.com/2014/03/dietary-goals-for-the-united-states.pdf

15. Maasai people. https://en.wikipedia.org/wiki/Maasai_people (2.11.2018)

16. Amin M, Willetts D, Eames J. The last of the Maasai. New York: Random House, Inc., 1987.

17. Renal sodium reabsorption.
https://en.wikipedia.org/wiki/Renal_sodium_reabsorption (2.11.2018)

18. Nyrene. Store medisinske leksikon.
https://sml.snl.no/nyrene (2.11.2018)

19. Bodenheimer FS. Insects as human food: A chapter of the ecology of man. Belgia: Dr. W. Junk Publisher, Hague 1951 (Springer 2013)

20. Entomophagy. https://en.wikipedia.org/wiki/Entomophagy (31.10.2018)

21. Halloran A, Vantomme P. The contribution of insects to food security, livelihoods and the environment, jf. van Huis A, Van Itterbeeck J, Klunder H mfl. Edible insects. Future prospects for food and feed security. Roma: FAO Forestry paper 171, 2013; www.fao.org/forestry/edibleinsects/en/

22. Payne CLA, Scarborough P, Rayner M mfl. Are edible insects more or less ´healthy´ than commonly consumed meats? A comparison using two nutrient profiling models developed to combat over- and undernutrition. New England Journal of Medicine 2016; 70: 285–91. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26373961

23. Bukkens SGF. The nutritional value of edible insects. Ecology of Food and Nutrition 36: 287–319. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03670244.1997.9991521

24. Durst PB, Johnson DV, Leslie RN mfl. (red.).

Forest insects as food: humans bite back. FAO.

25. Vantomme P, Mertens E, van Huis mfl. Assessing the potential of insects as food and feed in assuring food security. Summary report. Technical consultation meeting, Roma, FAO, 23. –25.1.212. http://www.fao.org/docrep/015/an233e/an233e00.pdf

26. Hanboonsong Y, Jamjanya T, Durst PB.

Six-legged livestock: edible insect farming,

collecting and marketing in Thailand. Bangkok: FAO Regional Office for Asia and the Pacific,

2013.

27. Vantomme P. Edible forest insects, an overlooked protein supply. Unasylva 2010; 236: 19–21.

28. FAO in Laos. FAO, 2018. http://www.fao.org/docrep/013/i1758e/i1758e06.pdf

29. Kniver M. EFSA report considers risks of eating insects. BBC News, 8.10.2015. https://www.bbc.com/news/science-environment-34476742

30. Bumpold BA, Schlüter OK. Nutritional composition and safety aspects of edible insects. Molecular and Nutritional Food Research 2003; 57: 802–23. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23471778

31. de Sousa A, Warren H, Rekomaa R. Bugs are coming soon to your dinner table. Blomberg, 5.7.2018. www.bloomberg.com/graphics/2018-insects-as-food/ (1.11.2018)


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner