Skip to main content

Gandhis budskap til dagens verden

[wcm_restrict]

Den 4. april 2019 talte tidligere statsminister Jens Stoltenberg (f. 1959) i USA-kongressen,1 der han støttet USAs krav om at andre NATO-land må øke sine militærbudsjetter. Han burde heller tatt lærdom av Mahatma Gandhis ikkevoldelige kamp for indisk uavhengighet som mønster for ikkevoldelig konfliktløsninger. Gandhi fortjener oppmerksomhet i en tid der stormaktenes ledere ønsker konfrontasjoner i stedet for dialoger og fredelige løsninger på potensielle og reelle konflikter.2 Forfatteren av nedenstående artikkel3 trekker fram viktige poenger fra Gandhis lære og som er like aktuelle i dag.

Tekst John Scales Avery Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock

2019 er 150 år siden Mahatma Gandhis fødsel. Derfor kan det være hensiktsmessig å se på hans liv og budskap til dagens verden.

Hvis vi noen gang skal få til et stabilt globalt samfunn, må vi bli langt mer beskjedne i vår økonomiske atferd og politisk mye fredeligere. Både når det gjelder beskjedenhet og fred er Gandhi en nyttig kilde til ideer. Problemene han kjempet for, er ekstremt relevante for oss i det 21. århundret, der både kjernefysiske og økologiske katastrofer truer.

Vi leser nesten daglig om drap som del av sykluser med opptrapping av revansj og hevn, for eksempel i Midtøsten. Gandhis erfaringer både i Sør-Afrika og i India overbeviste ham om at slike sykluser bare kunne ta slutt ved hjelp av ensidige handlinger av vennlighet og forståelse fra en av partene i en konflikt. Han sa: ”Et øye for et øye gjør hele verden blind”.

Gandhis oppvekst og studier

Mohandas Karamchand Gandhi ble født i 1869 i Porbandar, India. Hans familie tilhørte den hinduistiske kjøpmannskasten (på gujarati betyr ”Gandhi” «kjøpmann»). Familien hadde imidlertid fått økt status, og Gandhis far, bestefar og onkel hadde alle tjent som delstatsministre (dewans) i småherredømmer vest i India.

I 1888 seilte Gandhi til England, hvor han i tre år studerte jus ved advokatforeningens Inner Temple i London.4 Før han dro fra India, hadde moren fått ham til å ta en høytidelig ed om ikke å røre kvinner, vin eller kjøtt. Han kom derfor i kontakt med engelske vegetarianere, inkludert journalisten Sir Edward Arnold5 (1832–1904), som hadde oversatt Bhagavad Gita, teosofen Helena Petrovna Blavatsky6 (1831–1891), Annie Wood Besant (1847–1933) og Fabian-foreningen.7 Kontakt med denne idealistiske gruppen av sosiale kritikere og eksperimentatorer bidro til å kurere Gandhi for sin plagsomme sjenanse og utviklet også hans sans for sosial reform og eksperimentering.

Oppholdet i Sør-Afrika

Gandhis vennlige og ærlige framferd gjorde at han fikk mange venner i England, og han opplevde ingen rasefordommer. Da han noen år seinere reiste til Pretoria i Sør-Afrika, opplevde han imidlertid rasisme i sin verste form. Selv om han var usedvanlig velkledd i en engelsk halvlang, elegant frakk og hadde billett på første klasse, fikk Gandhi valget mellom å reise på tredje klasse eller å bli kastet av toget. (Han valgte det andre alternativet.) Seinere ble han slått av en konduktør fordi han insisterte på sin rett til å sitte som passasjer i stedet for å innta en ydmykende stilling på konduktørens fotskammel.

Den juridiske saken som hadde brakt Gandhi til Sør-Afrika, besto av en tvist mellom en velstående indisk handelsmann, Dada Abdullah Seth, og hans slektning Seth Tyeb (som hadde nektet å betale en gjeld på 40 000 pund, den gangen et enormt beløp). Gandhi overtalte de to til å løse sin uenighet sivilt. Etterpå skrev han følgende:8

”Begge var fornøyde med dette resultatet, og begge fikk økt offentlig anerkjennelse. Min glede var grenseløs. Jeg hadde lært lovens sanne praksis. Jeg hadde lært å forstå den beste siden av menneskets natur og å berøre menneskers hjerter. Jeg innså at den virkelige oppgaven til en advokat var å forene parter som var revet i stykker. Lærdommen ble så uutslettelig brent inn i meg at en stor del av min tid i løpet av mine tjueårige praksis som advokat ble opptatt av å oppnå kompromisser i hundrevis av tilfeller. Dette hadde jeg intet å tape på – ikke engang penger, og absolutt ikke min sjel.”

Gandhi var i ferd med å vende tilbake til India etter at saken var avgjort, men under en avskjedsfest hos Abdullah Seth fikk han høre om et lovforslag som ville frata inderne i Sør-Afrika stemmeretten. Han bestemte seg for å bli og kjempe mot lovforslaget. 

LES OGSÅ  Innenrikspolitikk som modell for verden

Gandhi tilbrakte de neste tjue årene i Sør-Afrika og ledet kampen for indernes sivile rettigheter. Her prøvde han ”å finne de gode sidene ved menneskets natur og å nå inn til deres hjerter.”

Oppholdet i England hadde gitt Gandhi et glimt av engelsk liberalisme og troen på rettferdige lover. Han følte meg trygg på at dersom allmennheten i England kunne bli gjort oppmerksom på grov urettferdighet i det britiske imperiet, ville reformer skje. Han organiserte derfor ikkevoldelige protester der demonstrantene ofret seg for å vise urettferdigheten forbundet med eksisterende lover. Da regjeringen for eksempel vedtok å forby ekteskap mellom hinduer, muslimer og indiske persere (parsi), lot Gandhi og hans tilhengere seg frivillig fengsle for å ha oversett forbudet.

Gandhi brukte to ord for å beskrive denne formen for protest: ”satyagraha” (sannhetens kraft) og ”ahimsa” (ikkevold). Om disse begrepene skrev han senere: ”Jeg har ikke noe nytt å lære verden. Sannhet og ikkevold er like gamle som fjellene. Alt jeg har gjort, er å prøve eksperimenter i begge deler i så stort omfang jeg kunne. På den måten gjorde jeg noen ganger feil og lærte av mine feil. Livet og dets problemer har dermed for meg blitt til en rekke eksperimenter i praktiseringen av sannhet og ikkevold.”

I sin selvbiografi skriver Gandhi:8 ”Tre moderne tenkere har gjort et dypt inntrykk på mitt liv og trollbundet meg:9 Rajchandra (den indiske filosofen og dikteren) på grunn av sin kontakt med livet; Leo Tolstoj på grunn av sin bok Guds rike er inni deg og Ruskin på grunn av sin bok10 Unto this last.” [Shrimad Rajchandra var en indisk filosof og dikter; Lev Nikolaj Tolstoj en av Russlands mest kjente romanforfattere,11 og John Ruskin12 den mest kjent britiske kunstkritikeren på 1800-tallet.]

Ruskins bok, som Gandhi leste i 1904, er en kritikk av moderne industrisamfunn. Ruskin mente at vennskap og varme mellommenneskelige forhold er en form for rikdom som økonomer hadde unnlatt å ta i betraktning. Han følte at varme, mellommenneskelige forhold var lettest å opprette i små landbrukssamfunn, og derfor kunne den moderne tendensen til sentralisering og industrialisering være et skritt tilbake når det gjaldt menneskelig lykke. 

Mens Gandhi var i Sør-Afrika, grunnla han to religiøse utopiske samfunn basert på ideene til Tolstoj og Ruskin: Phoenix-farmen (1904) og Tolstoj-farmen (1910). Samtidig avla han også en ed om kyskhet (”brahmacharya”), delvis fordi hans kone var syk og han ønsket å beskytte henne mot flere graviditeter, og delvis for å hengi seg mer fullstendig til kampen for borgerrettigheter.

Kampen for indisk uavhengighet

På grunn av hans voksende berømmelse som leder av den indiske borgerrettighetsbevegelsen i Sør-Afrika ble Gandhi overtalt til å vende tilbake til India i 1914 for å lede saken om indisk hjemmestyre. For å bli vant igjen med forholdene i India reiste han av prinsipp alltid på tredje klasse.

I løpet av de neste årene arbeidet Gandhi for å omforme Kongresspartiet til en organisasjon som ikke bare representerte Indias engelsktalende øvre middelklasse, men også millioner av landsbyboere som led under en nesten uutholdelig byrde av fattigdom og sykdom. Gandhi begynte å kle seg i et hvitt lendeklede av grov, hjemmelagd bomull for å identifisere seg med de fattigste. Han reiste til de mest avsidesliggende landsbyene der han vervet nye medlemmer til Kongresspartiet, forkynte ikkevold og ”å holde fast ved sannheten” og ble kjent for sin selvvalgte fattigdom og ydmykhet. Landsbyboerne som strømmet til for å se ham, begynte å kalle ham ”Mahatma” (stor sjel).

Gandhi ble sterkt påvirket av arbeidsledigheten og fattigdommen i landsbyene og oppfordret indierne til å stanse importen av varer, spesielt tøy, og begynte å spinne sine egne klær. Han argumenterte for gjeninnføring av rokken (spinnehjul) i landsbyene og brukte selv ofte mange timer på å spinne. Rokken ble et symbol på den indiske uavhengighetsbevegelsen og ble senere innlemmet i det indiske flagget.

Bevegelsen for å boikotte britiske varer ble kalt ”swadeshi-bevegelsen”.13 Ordet swadeshi kommer fra to ord på sanskrit: swa, som betyr selv, og desh, som betyr land. Gandhi beskrev swadeshi som ”en oppfordring til forbrukeren om å være oppmerksom på volden han forårsaket ved å støtte industriene som fører til fattigdom, skader arbeiderne og mennesker eller andre skapninger.”

Gandhi prøvde å gjenopprette håndverk og selvberging i landsbyene, noe han følte var blitt ødelagt av kolonisystemet. ”Jeg vil si at hvis landsbyen går til grunne, vil India også gå til grunne”, skrev han, og fortsatte: 

”India vil ikke være India lenger. Hennes misjon i verden vil gå tapt. Gjenoppliving av landsbyen er bare mulig når den ikke lenger utbyttes. Industrialisering i stor skala vil nødvendigvis føre til passiv eller aktiv utbytting av landsbyboerne etter hvert som problemene forbundet med konkurranse og markedsføring gjør seg gjeldende. Derfor må vi konsentrere oss om å gjøre landsbyen selvberget og hovedsakelig produsere for eget forbruk..”

LES OGSÅ  Kan Brexit bli en god løsning?

”Slik jeg ser det, eliminerer en landsbyøkonomi utbytting fullstendig, og utbytting er essensen av vold… Vi må velge mellom et India av landsbyer som er like gamle som landet selv, og et India av byer som er skapt av fremmed dominans… ”

”Maskiner har sin plass; de er kommet for å bli. Men de må ikke få lov til å fortrenge nødvendig menneskelig arbeidskraft. En forbedret plog er en god ting. Men hvis det var mulig for én mann ved hjelp av en mekanisk oppfinnelse å pløye opp alt land i India og derved kontrollere alle landbruksprodukter, og hvis millioner andre ikke fikk annet arbeid, ville de sulte. De ville bli arbeidsledige og ufaglærte, slik mange allerede er blitt.”

I disse avsnittene ser vi Gandhi ikke bare som en pioner i ikkevold; vi ser ham også som økonom. I møtet med nød og arbeidsledighet produsert av maskiner forteller Gandhi at sosiale mål må ha forrang framfor blinde markedsmekanismer. Hvis maskiner fører til arbeidsledighet, kan vi i stedet bruke arbeidsintensive metoder dersom vi ønsker det. Med Gandhi er markedsøkonomien ikke hellig – vi kan maksimere menneskelig lykke i stedet for å maksimere produksjon og profitt.

Gandhi organiserte mange demonstrasjoner for å vise britisk offentlighet at selv om det britiske kongedømmet ga India mange fordeler, var betalingen som ble innkrevd for høy, ikke bare i form av penger, men også når det gjaldt Indias selvrespekt og selvforsyningsgrad. Alle demonstrasjonene skulle understreke dette faktum. For eksempel organisert Gandhi i 1930 en sivil ulydighetskampanje mot saltlovene, som ga den britiskinnsatte regjeringen monopol og forhindret inderne i å lage sitt eget salt ved å fordampe sjøvann. De fleste indere var fattige bønder som daglig arbeidet mange timer i ekstrem varme, og salt var like nødvendig for dem som brød. Skatten på salt var i hovedsak en skatt på bøndenes svette.

Før han startet sin kampanje, sendte Gandhi et høflig brev til generalguvernør og visekonge av India, Lord Irwin14 (1881–1959), som styrte fra 1926 til 1931. Gandhi forklarte hvorfor han hadde grunn til å tro at saltloven var urettferdig, og kunngjorde at han hadde tenkt å overse den med mindre den ble opphevet.

Den 12. mars 1930 startet Gandhi og mange av hans tilhengere, ledsaget av utsendinger fra pressen, en marsj til havet for å gjøre alvor av deres plan om å gjøre seg til kriminelle ved å lage salt. Gandhi ledet daglig marsjen på nesten 20 kilometer og stanset i landsbyer om kveldene for å holde bønnemøter. Mange av landsbyboerne sluttet seg til, mens andre kastet blomsterblader der Gandhi gikk eller helte vann på veien for å redusere støvplagen.

Den 5. april kom opptoget til sjøen, der de tilbrakte natten i bønn på stranda. Morgenen etter begynte de å lage salt ved å vade ut i havet, fylle panner med vann og la det fordampe i sola. Ikke mye salt ble lagd på denne måten, men Gandhis handling hadde en sterk, symbolsk kraft.

En bølge av ikkevoldelige sivile ulydighetsdemonstrasjoner feide over India, så omfattende og utbredt at regjeringen, som nå sto i fare for å miste kontroll over landet, bestemte seg for å arrestere så mange demonstranter som mulig. Midsommers var Gandhi og hundre tusen av hans etterfølgere i fengsel, men de sivile ulydighetsdemonstrasjonene fortsatte likevel.

I januar 1931 ble Gandhi sluppet fri og invitert til visekongens palass for å snakke med Lord Irwin. De kom fram til en kompromissavtale: Gandhi skulle avbryte demonstrasjonene og delta på en rundbordskonferanse i London for å diskutere indisk selvstyre mens Lord Irwin gikk med på å frigjøre fangene og endre saltloven slik at indere nær kysten kunne lage sitt eget salt.

Saltmarsjen var typisk for Gandhis ikkevoldelige metoder. I løpet av demonstrasjonene forsøkte han å opprettholde en vennlig holdning overfor sine motstandere og å unngå opptrapping av konflikten. Hver gang han var i fengsel, så Gandhi på sine fangevoktere som sine verter. En gang mens han var fengslet i Sør-Afrika, tok han seg tid til å lage et par sandaler som han sendte til statsministeren, general Jan Christiaan Smuts15 (1870–1950). Gandhi praktiserte derved det kristne prinsippet ”elsk dine fiender; vær god mot dem som hater deg.”

Mahatma Gandhis budskap 

LES OGSÅ  Mindre fattigdom og svolt med internasjonal frihandel av matvarer?

Gandhi trodde at menneskets natur er grunnleggende god og at det er vår oppgave å finne og oppmuntre det gode i andre. 

I perioden da han praktiserte som advokat, var Gandhis mål ”å forene parter som revet istykker”, og dette var også hans mål som politiker. Dersom forsoning skal være mulig i politikken, er det nødvendig å unngå opptrapping av konflikter. Derfor brukte Gandhi ikkevoldelige metoder og baserte seg kun på sannhetens kraft. ”Det er min faste overbevisning,” skrev han, ”at ingenting kan bygges på vold.”

Som svar på argumentet om at ”sluttresultatet rettferdiggjør midlene”, svarte Gandhi fast: ”De sier at ´midler bare er midler´. Jeg vil si at ´midlene betyr at alt´. Hvilke midler som velges, bestemmer sluttresultatet. Faktisk har Skaperen gitt oss kontroll (og det svært begrenset) over midler, men ingen over sluttresultatet. … Det betyr at de kan sammenliknes med et frø og sluttresultatet med et tre; og det er den samme lovmessige forbindelsen mellom midlene og sluttresultatet som mellom frøet og treet. Midler og resultat er konvertible vilkår i min livslivsfilosofi.” Med andre ord gir en skitten metode et skittent resultat; drap fører til mer drap; hat fører til mer hat. Men det finnes positive tilbakekoblinger så vel som negative. En vennlig handling gir et vennlig svar; en generøs gest blir gjengjeldt; gjestfrihet resulterer i gjengjeldt gjestfrihet. Hinduer og buddhister kaller dette prinsippet ”karmaloven”.

Gandhi trodde at voldelige midler uunngåelig må forsøple sluttresultatet. Fordi hans metode var basert på kjærlighet, forståelse, tilgivelse og forsoning, førte den ikkevoldelige revolusjonen han ledet, til svært liten fiendskap i kjølvannet. Da India den 15. august 1947 endelig oppnådde uavhengighet fra England, skilte de to landene seg uten overdreven bitterhet. India beholdt mange av de gode ideene som engelskmennene hadde brakt med seg – for eksempel tradisjonen med parlamentarisk demokrati – og de to landene fortsatte å ha nære kulturelle og økonomiske bånd.

Gandhis innsikt kan brukes på argumentet om at atomvåpnene som ødela Hiroshima og Nagasaki i 1945, bidro til å avslutte 2. verdenskrig og derfor var berettiget. Imidlertid førte disse forferdelige hendelsene til et atomvåpenkappløp som fremdeles kaster en mørk skygge over menneskehetenes framtid. Her, som i alle andre tilfeller, kunne ikke sluttresultatet rettferdiggjøre midlene.

Som på Gandhis tid trenger vi fortsatt en revolusjon. Vi må avslutte institusjonen krig og gjenopprette demokratiet i egne land fordi det er blitt erstattet av oligarki. Vi må handle raskt for å hindre katastrofale klimaendringer, atomkrig og global hungersnød. Denne revolusjonen må være ikkevoldelig, i likhet med Gandhis revolusjoner i Sør-Afrika og India.

Arven etter Gandhi

Mahatma Gandhi ble drept av en hinduistisk ekstremist 30. januar 1948. Etter hans død samlet og fotograferte noen hans verdslige ting: et par briller, et lommeur, et par sandaler og et hvitt, hjemmelagd lendeklede. Her, som i Swadeshi-bevegelsen, ser vi Gandhi som en pioner i økonomi. Han reduserte sine eiendeler til et absolutt minimum for å demonstrere at det ikke er sammenheng mellom personlig vekst og materielle goder. Gandhi fortalte oss at vi må slutte å bruke materielle ting som middel til sosial konkurranse. Vi må begynne å bedømme folk ikke på bakgrunn av det de har, men på bakgrunn av hva de er.

Om forfatteren
John Scales Avery er født i Beirut, Libanon (1933) av amerikanske foreldre, som flyttet tilbake til USA ved starten av 2. verdenskrig. Han tok en bachelorgrad i teoretisk fysikk og teoretisk kjemi ved MIT i Cambridge (1954), en mastergrad i fysikk fra Universitetet i Chicago (1955) og en PhD i teoretisk kjemi fra Imperial College i London (1965).
Avery deltok i en gruppe som delte Nobels fredspris i 1995 for arbeidet med å organisere Pugwash-konferansene om vitenskap og verdens anliggender,16 er medlem av TRANSCEND Network og professor emeritus ved HC Ørsted institutt, Københavns Universitet. Han leder både danske Pugwash-konferanser og Dansk fredsakademi og har forfattet tallrike bøker og artikler både om vitenskapelige temaer og om bredere sosiale spørsmål.
Nettside: http://eacpe.org/about-john-scales-avery/; 
e-post: avery.john.s@gmail.com.

Kilder: 

1 Lysberg M. Jens Stoltenberg leverte et alvorlig budskap til kongressen: ”Vi dør sammen. Klassekampen 5.4.2019: 14.

2 Lysberg M. Stoltenbergs hodepiner. Klassekampen 4.4.2019: 18-9.

3 Avery JS. Gandhi´s message for today´s world. TMS 18.2.2019. https://www.transcend.org/tms/category/editorial/

4 https://no.wikipedia.org/wiki/Inner_Temple

5 https://en.wikipedia.org/wiki/Edwin_Arnold

6 https://no.wikipedia.org/wiki/Helena_Petrovna_Blavatsky

7 https://no.wikipedia.org/wiki/Fabian_Society

8 Mahatma Gandhi. https://www.tanum.no/forfattere/Gandhi,%20Mahatma

9 Jathar D. Indians who inspired Gandhi. 16.7.2017. https://www.theweek.in/theweek/statescan/mahatma-gandhis-mentor-shrimad-rajchandra.html

10 https://en.wikipedia.org/wiki/Unto_This_Last

11 https://snl.no/Lev_Tolstoj

12 https://en.wikipedia.org/wiki/John_Ruskin

13 https://no.wikipedia.org/wiki/Kongresspartiet

14 https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Frederick_Lindley_Wood

15 https://snl.no/Jan_Christiaan_Smuts

16 https://no.wikipedia.org/wiki/Pugwash-bevegelsen

17 https://en.wikipedia.org/wiki/Pugwash_Conferences_on_Science_and_World_Affairs. http://www.fredsakademiet.dk/ordbog/aord/a220.htm

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner