Skip to main content

Gir gode kostholdskunnskaper mindre fettprosent og bedre idrettsprestasjoner?

Det er grunn til å tro at optimalisering av kostholdet kan gi lavere fettprosent og derved bedre fysiske prestasjoner blant idrettsutøvere. Dette gjelder også innen toppidretten, der en del enten får dårlige råd eller ikke lever opp til gode råd som kunne bedret prestasjonene.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto  Shutterstock

 

Kort fortalt
• Kostholdet ser ut til være viktig for å bedre kroppssammensetningen.
• Bedre kunnskaper om kostholdet kan gi bedre prestasjoner på idrettsbanen.
• Idrettsutøvere vet generelt for lite om ernæring.

 

Kostholdet er viktig både for fysisk ytelse og kroppens fettandel.1 Særlig innen toppidrett er det viktig å sikre at kroppen får både nok og optimal sammensetning av næringsstoffer. Restitusjonen i etterkant av trening og konkurranse skjer raskere dersom ernæringsstatus er god, noe som betyr økt treningstoleranse og bedre fysiske forutsetninger. Dessuten vil et riktig sammensatt kosthold bidra til å holde andelen kroppsfett lav, noe som kan være avgjørende for prestasjonene innen mange idretter.2

Kostholdskunnskaper innen idretten

De fleste toppidrettsutøvere er opptatt av kostholdet. Mange får kostholdsråd via klubben eller idrettslaget de er medlem av, andre søker råd hos andre i støtteapparatet eller fra utenforstående de stoler på. Dette er ikke alltid personer med utdanning innen kosthold og ernæring, og heller ikke alle med formell utdanning gir gode råd. Det kan derfor være interessant å måle idrettsutøveres kunnskaper innen kosthold og ernæring.

Registrering av kostholdkunnskaper kan gjøres på flere måter. Én metode er å bruke egenutviklede spørreskjemaer, en annen å ta i bruk standardiserte skjemaer. Begge deler kan gi mangelfulle resultater ved at de generelle anbefalingene forandres over tid eller er forskjellige innen ulike idretter og i forskjellige land. Det er heller ikke uvanlig at spørreskjemaer har for dårlig validitet. Det kan bety at de ikke er utformet slik at de faktisk måler kostholdkunnskap på en tilfredsstillende måte, eller at de ikke er godt nok tilpasset andre grupper innen samme eller andre idrettsgrener. Dessuten tar slike skjemaer ofte ikke hensyn tilgrunnleggende lese- og skriveferdigheter, såkalt funksjonell ernæringsforståelse,3 eller evnen til kritisk å kunne analysere og vurdere helseinformasjon. Ikke alle har sosiale og kognitive ferdigheter som gjør dem i stand til å innhente og bruke kostholdsinformasjon slik at de har nytte av det i praksis.

I Australia er det nylig utviklet et standardisert spørreskjema for å kartlegge utøveres kunnskaper i ernæring. Det består av 89 spørsmål fordelt på seks undergrupper: vektkontroll, makronæringsstoffer, mikronæringss-toffer, sportsernæring, kosttilskudd og alkohol.4 Tidligere undersøkelser har ofte utelatt spørsmål om alkoholbruk, noe som er litt merkelig med tanke på at det innen mange idretter har utviklet seg en drikkekultur som ikke fremmer gode prestasjoner.5 De studiene vi refererer til i denne artikkelen, har i stor grad brukt egenutviklede spørreskjemaer.

Kostholdkunnskaper blant idrettsutøverne

En oversiktsstudie indikerer at kvinnelige idrettsutøvere har bedre kostholdkunnskaper enn mannlige.6,3 Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at bedre kunnskaper betyr at utøveren har et bedre kosthold. Den nevnte oversiktsstudien viste at idrettsutøvere hadde litt bedre kunnskaper både om generelt kosthold og sportsernæring enn de som ikke drev idrett, men en australsk studie viste at eliteutøvere hadde dårligere kunnskaper om kosthold enn en sammenliknbar kontrollgruppe.7 Denne studien viste også at ernæringskunnskapene ble bedre med økende alder. En annen større oversiktsstudie viser ikke overraskende at kunnskapene om kostholdet økte med økende utdanning, i tillegg til at nivået på idrettsutøverne spilte inn.3 Det ser imidlertid ikke ut til å være noen forskjell i kunnskapene mellom utøvere i ulike idretter.

LES OGSÅ  Den store kjøttdebatten

En konklusjon ser ut til å være at kostholdkunnskapen er ganske likt fordelt mellom toppidrettsutøvere og resten av befolkninga på samme alder og utdanningsnivå.

Kostholdkunnskap hos trenere og øvrig støtteapparat

De aller fleste idrettsutøvere har på et tidspunkt i karrieren valgt å lytte til ressurspersoner for å få råd om kosthold, og ofte er det hovedtreneren deres. Det er vanlig at trenere gir råd om kostholdet, men det er ikke sikkert de har tilstrekkelig kunnskaper.8,9 Hvis de gir gale råd, vil det naturligvis få konsekvenser for utøverne de har ansvar for. Imidlertid viser de fleste studier at trenere har bedre kunnskaper enn utøverne.3

Foruten hovedtrenere er det vanlig at idrettsutøvere har tilgang på fysioterapeut, fysiske trenere og kostholdsrådgivere. Imidlertid er det ikke vanlig at verken utøvere innen lagidrett eller individuelle sportsgrener har kontakt med ernæringsutdannede kostholdsrådgivere hver dag. En studie viste for eksempel at de mest brukte rådgivere innen kosthold var fysioterapeuter og fysiske trenere som gjerne er å treffe når de trener.10 Slike personer kan være gode valg, siden den samme studien viste at de hadde de beste kostholdskunnskapene av alle i støtteapparatet – om man ser bort fra ernæringsrådgiverne. Vel 83 prosent av de fysiske trenerne og 71 prosent av fysioterapeutene/det medisinske støtteapparatet hadde mer enn 75 prosent rette svar på et egenutviklet spørreskjema. De samme tallene for hovedtrenerne og idrettsutøverne var henholdsvis cirka 35 og ni prosent.

Praktisering av kostholdkunnskap

Selv om kvinnelige idrettsutøvere ikke nødvendigvis har mer kostholdkunnskap enn mannlige, ser det ut til at de har et sunnere kosthold enn mennene. En studie fant at kvinnene drakk mindre brus, juice og sportsdrikker, og alkoholinntaket deres var lavere både i og utenom konkurransesesongen. Kvinnene drakk i stedet mer kaffe og te. Idrettsmennene spiste mer hurtigmat og tilberedte sjeldnere måltidene selv. De kvinnelige utøverne var mer opptatt av å få i seg mat etter treninger og konkurranse enn de mannlige.11

Kunnskaper er lite verdt om de ikke benyttes, men innen idretten ser det ut til at bedre kostholdkunnskaper betyr sunnere matvarevalg. Dette betyr blant annet et større inntak av grønnsaker og frukt.12 En stor samlestudie fant at sammenhengen mellom kostholdkunnskap og praktisering av denne var liten, men signifikant.13

Kostholdkunnskap og kroppssammensetning

Observasjonsstudier finner gjerne at idrettsutøvere med gode kunnskaper om kostholdet, har en mer optimal kroppssammensetning enn de med dårlige kunnskaper.14 Slike kunnskaper har størst sammenheng når det gjelder andelen fettfri kroppsmasse, mens sammenhengen mellom kunnskaper og kroppens fettprosent er noe mindre.15

Mange studier har undersøkt hvordan ulike former for kostholdsopplæring kan virke inn på kroppssammensetninga. En studie over 12 uker med baseballspillere fra 1.-divisjon innen høgskolemiljøet i USA viste at de spillerne som mottok 90 minutters kostholdopplæring, generelt opplevde bedre fysisk framgang enn de som ikke fikk slik opplæring. I opptreninga foran en ny sesong fikk både intervensjonsgruppa og kontrollgruppa økt fettfri kroppsmasse, men kun de som fikk kostholdopplæring, fikk mindre kroppsfett og lavere fettprosent. I denne gruppa var følgelig økningen av muskelmasse større enn total vektoppgang.16

LES OGSÅ  Hodepine, magesmerter og lavkarbokosthold

En annen studie som gikk over 12 uker fra samme miljø, viste at de spillerne som mottok kostholdsopplæring, fikk redusert andelen kroppsfett med 1,2 prosent, mens kontrollgruppa opplevde en liten økning. Begge gruppene fikk økt kroppsvekt og fettfri kroppsmasse.17

Idrettsutøvere i alle aldre vil kunne ha nytte av kostholdsopplæring, men trolig har de yngste mest å hente. Ikke bare vet de generelt mindre om kosthold enn eldre utøvere, men de vil trolig også oppleve raskere og bedre resultater ved omlegging av kostholdet. Studier kan blant annet tyde på at ungdom opptil 20 år som driver idrett, har lettere for å bygge muskler uten å legge på seg ekstra fett enn eldre utøvere.18

Noen studier gjennomført på profesjonelle og elitedansere viser at kostholdskunnskap kan motvirke utvikling av spiseforstyrrelser og gi bedre kroppssammensetning.19 Denne gruppa har tre ganger så stor risiko for å lide av spiseforstyrrelser enn gjennomsnittsbefolkninga.20

Kostholdskunnskap og fysisk prestasjon

Siden lavere fettprosent og bedre kroppssammensetning er viktig for fysiske prestasjoner på idrettsbanen, og kostholdskunnskap er satt i sammenheng med bedre kroppssammensetning, kan man forvente at kostholdskunnskap også er forbundet med bedre fysiske prestasjoner. Dette støttes av flere studier. En studie av fotballspillere indikerte at spillerne med flest rette svar på et standardisert spørreskjema, generelt har mer fettfri kroppsmasse og er sterkere enn de som skåret lavere.15

Betydningen av kostholdsveiledning

Bedre ernæringskunnskaper kan være en nøkkel for mange idrettsutøvere til økt fysisk prestasjon, raskere restitusjon og økt treningstoleranse. Opplæring av ernæringsrådgivere har vist seg å bedre kostholdkunnskapene og matvanene blant toppidrettsutøvere.21 En studie fra USA med kvinnelige elitevolleyballspillere viste at en opplæring over tre måneder utenfor sesongen førte til cirka 30 prosent bedre kostholdkunnskap basert på et standardisert spørreskjema. Spillerne økte også energiinntaket slik at det lå nærmere anbefalingen, noe som blant annet førte til en reduksjon i kroppsfett på 1,8 prosent og økning i fettfri kroppsmasse med 1,8 prosent. Vekta økte i gjennomsnitt med 0,6 kg.22 En liknende øking i daglig energiinntak etter ernæringsopplæring er sett hos mannlige toppspillere innen spansk håndball.23

Kilder:
1. Maughan RJ, Shirreffs SM. Food, nutrition and sports performance III. New York: Routledge, 2013.
2. Huovinen HT, Hulmi JJ, Isolehto J mfl. Body composition and power performance improved after weight reduction in male athletes without hampering hormonal balance. Journal of Strength and Conditioning Research 2015; 29: 29–36. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25028999
3. Trakman GL, Forsyth A, Devlin BL mfl. A systematic review of athletes´ and coaches´nutrition knowledge and reflections on the quality of current nutrition knowledge measures. Nutrients 2016; 8: E570. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27649242
4. Trakman, GL, Forsyth A, Hoye R mfl. The nutrition for sport knowledge questionnaire (NSKQ): devolopment and validation using classical test theory and Rasch analysis. Journal of the International Society of Sports Nutrition 2017; 14: 26. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/pmid/28785177/
5. Brown K. Association between alcohol sports sponsorship and consumption: a systematic review. Alcohol and Alcoholism 2016; 51: 747–55. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5091292/pdf/agw006.pdf
6. Heaney S, O´Connor H, Michael S mfl. Nutrition knowledge in athletes: a systematic review. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism 2011; 21: 248–61. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21719906
7. Spendlove JK, Heaney SE, Gifford JA mfl. Evaluation of general nutrition knowledge in elite Australian athletes. British Journal of Nutrition 2012; 107: 1871–80. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22018024
8. Cockburn E, Fortune A, Briggs M mfl. Nutritional knowledge of UK coaches. Nutrients 2014; 6: 1442–53. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24727434
9. Zinn C, Schoefield G, Wall C. Evaluation of sports nutrition knowledge of New Zealand premier club rugby coaches. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism 2006; 16: 214–25. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16779927
10. Torres-McGehee TM, Pritchett KL, Zippel D mfl. Sports nutrition knowledge among collegiate athletes, coaches, athletic trainers, and strenght and conditioning specialists. Journal of Athletic Training 2012; 47: 205–11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22488287
11. Hull MV, Jagim AR, Oliver JM mfl. Gender differences and access to a sports dietitian influence dietary habits of collegiate athletes. Journal of the International Society of Sports Nutrition 2016; 13: 38. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27777542
12. Alaunyte I, Perry JL, Aubrey T. Nutritional knowledge and eating habits of professional rugby league players: does knowledge translate into practice? Journal of the International Society of Sports Nutrition 2015; 12: 18. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25897297
13. Spronk I, Kullen C, Burdon mfl. Relationship between nutrition knowledge and dietary intake. The Britisk Journal of Nutrition 2014; 111: 1713–26. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24621991
14. Devlin BL, Leveritt MD, Kingsley M mfl. Dietary intake, body composition, and nutrition knowledge of Australian football and soccer players: implications for sports nutrition professionals in practice. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism 2017; 27: 130–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27710165
15. Nikolaidis PT, Theodoropoulou E. Relationship between nutrition knowledge and physical fitness in semiprofessional soccer players. Scientifica 2014; 2014: 180353. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25140277
16. Rossi FE. Landreth A, Beam S mfl. The effects of a sports nutrition education intervention on nutritional status, sports nutrition knowledge, body composition, and performance during off season training in NCAA Division I baseball players. Journal of Sports Science and Medicine 2017; 16: 60–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28344452
17. Cholewa JM, Landreth A, Beam S mfl. The effects of a sports nutrition education intervention on nutritional status, sport nutrition knowledge, body composition, and performance in NCAA Division I baseball players. Journal of the International Society of Sports Nutrition 2015; 12: P44. https://link.springer.com/content/pdf/10.1186%2F1550-2783-12-S1-P44.pdf
18. Nascimento M, Silva D, Ribeiro S mfl. Effect of a nutritional intervention in athlete´s body composition: a comparison between adults and adolescents. Nutrients 2016; 8:: E535. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27618088
19. Wyon MA, Hutchings KM, Wells A mfl. Body mass index, nutritional knowledge, and eating behaviors in elite student and professional ballet dancers. Clinical Journal of Sport Medicine 2014; 24: 390–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24326932
20. Arcelus J, Witcomb GL, Mitchell A. Prevalence of eating disorders amongst dancers: a systematic review and meta-analysis. European Eating Disorders Review 2014; 22: 92–101. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24277724
21. Hull MV, Neddo J, Jagiim AR mfl. Availability of sports dietitian may lead to improved performance and recovery of NCAA division I baseball athletes. Journal of the International Society of Sports Nutrition 2017; 14: 29. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28811750
22. Valliant MW, Emplaincourt HP, Wenzel RK mfl. Nutrition education by a registered dietitian improves dietary intake and nutrition knowledge of a NCAA female volleyball team. Nutrients 2012; 4: 506–16. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22822449
23. Molina-Lopez J, Molina JM, Chirosa LJ mfl. Implementation of a nutrition education program in a handball team; consequences on nutritional status. Nutricion Hospitalaria 2013; 28: 1065–76. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23889623

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner