Skip to main content

Gir melkefett mindre fedme og hjertesykdom?

Melkefettet har i flere tiår vært uthengt som usunt av statlige ernæringsmyndigheter. Stadig mer forskning antyder tvert imot at melkefett er helsebringende og ikke gir sykdom. Her omtales tre nye studier.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

I en svensk studie er høyt inntak av melkefett (smør, rømme, osv.) vist å være assosiert med mindre bukfedme.1 En gruppe menn ble undersøkt før studien og fulgt opp etter 12 år. Nesten 1 800 deltakere i alderen 40-60 år bosatt i ulike kommuner på den svenske landsbygda deltok, og etter 12 år ble nesten 1 600 undersøkt på ny. Nesten 200 av mennene hadde utviklet bukfedme siden første undersøkelse. Interessant nok fant forskerne at et lavt inntak av melkefett 12 år tidligere var korrelert med økt forekomst av bukfedme sammenliknet med et moderat inntak. Et lavt inntak ble i studien definert som at man ikke spiste smør, at man drakk lettmelk og sjelden eller aldri brukte kremfløte. Et høyt inntak av melkefett var korrelert med lavere risiko for å ha utviklet bukfedme enn om inntaket var moderat. Et høyt inntak var i studien definert som at man brukte smør på brødet, drakk helmelk og brukte kremfløte. Et moderat inntak ble definert som alle andre kombinasjoner av hva man smurte på brødet, hva slags type melk man drakk og i hvilken grad man brukte fløte. Studien fant derfor økt risiko for bukfedme hos dem som hadde lavt inntak av melkefett, og lav risiko hos dem som hadde høyt inntak av melkefett.

LES OGSÅ  Kjemikalier i plast og overvekt

Forskere fra USA ønsket å vurdere grundig hvorvidt et høyt inntak av melkefett var forbundet med fedme og hjerte- og karsykdom. De studerte grundig foreliggende forskningslitteratur (observasjonsstudier) om dette temaet2 og fant at i 11 av 16 studier var et høyt inntak av melkefett forbundet med redusert risiko for fedme. De fant ingen sammenheng mellom et høyt inntak av melkefett og risikoen for å ha utviklet metabolsk syndrom, det vil si at et høyt inntak av melkefett korrelerte med redusert risiko. De fant ingen konsistente resultater for verken diabetes eller hjerte- og karsykdom. Årsaken kan ha vært faktorer som ikke var tatt med i analysene, ulike typer av mat med varierende andel melkefett og fôringspraksis (gras versus kraftfôr).

Samlet støtter ikke forskningen hypotesen om at melkefett eller produkter med mye melkefett bidrar til fedme eller hjerte- og karsykdom. De som spiste produkter med mye melkefett og ellers hadde et alminnelig kosthold, reduserte risikoen for å utvikle fedme.

Dette samsvarer med norsk forskning, som fant at melkefett så ut til å beskytte personer i risikosonen for å få hjerteinfarkt.3,4

Tykkere barn av skummet og lett melk

I en svensk doktorgrad fra 2009 kom det fram at åtte år gamle barn som drakk helmelk hadde lavere kroppsmasseindeks enn dem som sjelden eller aldri drakk melk. Noen tilsvarende korrelasjon ble ikke funnet for barn som drakk lettmelk eller skummetmelk.5

Dette er fulgt opp i en ny undersøkelse fra USA. Her ble 10 700 barn veid og målt da de var to og fire år, og foreldrene ble spurt om bruken av ulike typer melk og andre drikker som brus, juice og saft. Det viste seg at overvektige og feite barn oftere drakk lettmelk eller skummetmelk. Gjennomsnittsvekta for ungene som fikk helmelk var lavere enn hos dem som fikk lettere melketyper. Det var større risiko for at unger som drakk lette melketyper, ble overvektige eller feite i alderen to til fire år.6

LES OGSÅ  Lavkarbodietter virker slankende – det har vi visst i 100 år!

Fett motvirker fedme

En rekke tidligere studier har indikert at ikke bare melkefett, men også fettrik mat i sin alminnelighet, kan motvirke metabolsk syndrom, inkludert fedme. Dette har vært kjent siden Jean-Anthelme Brillat Savarin (1755-1826) i 1825 publiserte sin berømte bok Smakens fysiologi7 og William Banting (1796-1878) 40 år seinere publiserte sine personlige erfaringer med høyfettkosthold som middel mot fedme i et 19 siders hefte.8 Kontrollerte studier utført av Pennington allerede for 60 år siden viste at et kosthold med ”ad libitum inntak av protein og fett og begrensing bare i karbohydrater” så ut til å møte kravene til et kosthold som hemmet appetitten og frigjorde kroppens fettreserver i energiforsyninga.9 Siden den gangen er det publisert hundrevis av studier som falsifiserer påstanden om at mettet fett, enten det kommer fra melk eller animalske produkter, er skadelig. En ny spiker i kista kom med en stor samleanalyse (metaanalyse) i 2010 der man så resultatene fra en rekke epidemiologiske undersøkelser under ett. Mettet fett økte ikke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.10

Konklusjon

Det er ingen stor nyhet at melkefett ikke er farlig.11,12 Det forbausende er at myndighetene fortsatt tviholder på hypoteser som for lengst er falsifisert. De nyeste studiene beviser selvsagt ikke at melkefett forårsaker mindre fedme, hjerte- og karsykdom og andre problemer. Grunnen er at slike studier bare kan avdekke samvariasjon, ikke kausalitet. De underbygger likevel at denne hypotesen kan være riktig fordi den ikke blir falsifisert. Dermed er også denne forskningen med på å avvise (forkaste, falsifisere) hypotesen om at melkefett skulle være ugunstig å spise.

Kilder:

1.  Holmberg S, Thelin A. High dairy fat intake related to less central obesity: A male cohort study with 12 years’ follow-up. Scandinavian Journal of Primary Health Care 2013. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23320900

2.  Kratz M, Baars T, Guyenet S. The relationship between high-fat dairy consumption and obesity, cardiovascular, and metabolic disease. European Journal of Nutrition 2013; 52: 1-24. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22810464

LES OGSÅ  Lektinredusert kosthold for god helse

3.  Biong AS, Veierød MB, Ringstad J mfl. Intake of milk fat, reflected in adipose tissue fatty acids and risk of myocardial infarction: a case-control study. European Journal of Clinical Nutrition 2006; 60: 236-44. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16267503

4.  Biong AS, Rebnord HM, Fimreite RL mfl. Intake of dairy fat and dairy products, and risk of myocardial infarction: A case–control study. International Journal of Food Sciences and Nutrition 2008; 59: 155-65. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17886080

5.  Eriksson S. Studies on nutrition, body composition and bone mineralization in healthy 8-year-olds in an urban Swedish community. Doctoral Thesis for the degree of Doctor of Medicine. Department of Pediatrics, Institute of Clinical Sciences, Sahlgrenska Academy, University of Götheborg, Sweden, 2009.

6.  Scharf RJ, Demmer RT, DeBoer MD. Longitudinal evaluation of milk type consumed and weight status in preschoolers. Archives of Disease in Childhood 2013. http://adc.bmj.com/content/early/2013/02/13/archdischild-2012-302941

7.  Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus, 2007.

8.  Banting W. Letters of corpulence, addressed to the public. London: Harrison, 1869 (4. utg.). http://www.citigraphics.net/citigrafx/stories/food/Banting%20Book.PDF

9.  Pennington AW. An alternate approach to the problem of obesity. The Journal of Clinical Nutrition 1953; 1: 100-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13022778

10.  Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB mfl. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. American Journal of Clinical Nutrition 2010; 91: 535-46. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20071648

11.  Parodi PW. Cow’s milk fat components as potential anticarconogenic agents. Journal of Nutrition 1997; 127: 1055-60.

12.  Parodi PW. Milk fat in human nutrition. The Australian Journal of Dairy Technology 2004; 59: 3-59. http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=15711457

13.  Mysterud I. Melkefett er sunt! VOF 2010; 1 (3): 28-30.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner