Skip to main content

Gir naturkontakt bedre helse?

Kontakt med naturen ser ut til å ha en rekke helsefordeler. Blir du for eksempel innlagt på sykehus, er du heldig dersom rommet ditt har vindu med utsikt mot trær og vakker natur. Da kommer du fortere til hektene igjen enn om du stirrer inn i en betongvegg eller ut til en parkeringsplass.

Tekst Iver Mysterud    

Mennesker er avhengige av en viss påvirkning av sanseinntrykk for å fungere godt. Dersom vi blir frarøvet viktige miljøstimuli, blir vi syke eller mister forstanden. Det er en grunn til at isolat er en fryktet straff i fengsler, og at monoton påvirkning, som en dryppende kran, kan fungere som psykisk tortur og sansemessig utarming. Blir vi frarøvet dagslys, kan kropp og sinn over tid få en rekke problemer.

Dersom et dyr i en dyrehage blir syk, vil en god dyrepasser undersøke om noen av dets grunnleggende behov ikke blir tilfredsstilt. På samme måte bør vi spørre oss om hva som skjer, dersom vi ikke får tilfredsstilt et eller flere av våre grunnleggende behov. Vi er fra naturens side utformet for å leve som jegere og sankere og å oppholde oss ute i naturen. Dersom vi ikke får brukt kroppene våre fysisk, spist mat med et visst næringsinnhold eller får leve deler av dagen i naturlig lys og en variert stimulering av sansene, har vi dårlige kort på hånden når det gjelder å unngå sykdom. Menneskets grunnleggende behov har i årtusener vært de samme, og vi betaler med helsa hvis vi ikke tar hensyn til dette.

Tro ikke at dette dreier seg om akademisk moralisme eller bedrevitenhet. Sliter du med overvekt eller diabetes type 2, lever du sannsynligvis feil i forhold til dine naturlige forutsetninger og behov. Blir du lagt inn på sykehus, vil du komme deg fortere desto flere av dine grunnleggende behov som blir tilfredsstilt under sykehusoppholdet. Dette gjelder ikke bare behovet for et variert næringsinntak, men også noe så enkelt som de sanseinntrykkene du får inn gjennom vinduet.

Fortere frisk

Forskere har sammenliknet hvor raskt ulike pasientgrupper blir friske når de fra sykesenga henholdsvis får  eller ikke får naturlige stimuli. For eksempel er det vist at tannpasienter, pasienter som har hatt kirurgiske inngrep og oppholder seg på sykehus og pasienter på psykiatriske institusjoner opplever mindre angst, mindre smerte og/eller blir raskere friske igjen hvis de har utsikt og får naturlige miljøstimuli gjennom vinduer enn pasienter som ikke eksponeres for slike stimuli. Det samme skjer dersom de blir eksponert for malerier eller bilder som inneholder slike stimuli.1

Andre forskere har undersøkt pasienter som hadde hatt galleblæreoperasjon. Her sammenliknet man pasienter som hadde ligget på identiske sykehusrom med to typer utsikt, enten til en treklynge eller bare mursteinsvegger. Pasientene på rom som hadde utsikt til trærne, trengte mindre smertestillende medikamenter, ble i sykepleiernes notater beskrevet som mer positive og kunne utskrives tidligere enn pasienter som hadde stirret i mursteinsveggene.2

LES OGSÅ  Med naturen som trekkplaster

Redusert medikamentbehov

En studie av 166 postoperative hjertepasienter fra universitetssykehuset i Uppsala viste at de som fikk se naturbilder av vann satt opp mot abstrakte bilder, reagerte negativt på de sistnevnte, men med redusert blodtrykk og redusert behov for medikamenter ved naturbildene​.

Biofili

Forskerne tolker dette i lys av den såkalte biofilihypotesen (bios betyr liv, fili betyr å elske).3,4,5 Ifølge den har mennesker et medfødt behov for dyp og intim kontakt med naturmiljøet, spesielt dyr og planter. Slik kontakt med naturmiljøet antas å være viktig for å opprettholde fysisk og følelsesmessig god helse og for  selvrealisering.

I en rekke kontrollerte studier har hundrevis av mennesker vist sterk preferanse for bilder av naturmiljøer framfor bilder av urbane miljøer som er blottet for trær, blader og andre naturlige trekk.6,7,8,9:187 Faktisk blir selv ordinære og til dels kjedelige naturmiljøer (lavt mangfold) rangert som vakrere enn mange flotte og imponerende urbane miljøer (f.eks. iøynefallende arkitektur). Tilstedeværelsen av en innsjø, elv eller foss  i et utendørs miljø virker spesielt tiltrekkende. Flere studier viser at mennesker ser ut til å foretrekke de naturlige landskapene som mest likner de afrikanske savannene. Savannene med sitt karakteristiske klima og særpregede vegetasjon er den naturgeografiske regionen der våre forgjengere antas å ha blitt tilpasset miljøet gjennom millioner av år.9:187;10,11

Dyp og intim kontakt med naturmiljøet, spesielt dyr og planter, antas altså å være viktig for å opprettholde fysisk,  psykisk  og sosial helse.12 Med dagens utvikling kommer stadig flere mennesker over hele  verden til å leve i miljøer der de vil mangle slike stimuli de neste tiåra. Ettersom befolkningen på verdensbasis vokser, vil stadig flere leve i urbane områder fylt av betong, glass og stålstrukturer og generell mangel på naturlige stimuli. Ekspanderende byer og bosettinger vil også fortsette å forbruke dyrket mark, skoger og ”villmarksområder”. I tillegg er det sannsynlig at stadig flere mennesker vil bli eksponert for forringede miljøforhold, for eksempel i form av luftforurensninger og støy.

Ettersom mennesker i stadig større deler av verden kommer til å leve i miljøer som mangler stimuli fra en natur med planter og dyr, kan vi forvente at stadig flere får dårligere  psykisk og fysiske helse. Noen forskere lurer på om de høyere andeler av personer med psykiske lidelser  per befolkningsenhet i urbane områder sammenliknet med landlige områder, delvis kan skyldes mangel på naturlige stimuli i urbane områder.

Når man ser mye forskning i sammenheng, er det liten tvil om at kontakt med naturen kan være gunstig for helsa.13 De som ofte ferdes ute i natur,  puster inn renere luft, beveger kroppen mer, får bedre sosialt samhold og  reduserer sitt stressnivå enn dem som nesten alltid holder seg innendørs og i bystrøk.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Biofilihypotesen»]Ifølge biofilihypotesen har mennesker et medfødt behov for dyp og intim kontakt med naturmiljøet, spesielt dyr og planter. Naturkontakt antas å være viktig for å opprettholde fysisk og følelsesmessig helse og for personlig realisering. Hvis forskerne skulle bli enige om at biofilihypotesen er holdbar, kan den bli en viktig premissleverandør i miljøforvaltningen. Det vil da være enda en grunn til å roe ned og stoppe befolkningsveksten, miljøforurensningene og hastigheten dyr og planter dør ut med. Menneskets helse og velvære kan i langt sterkere grad enn man tidligere har vært klar over, avhenge av miljøtilstanden.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  ”Grønne lunger” mot voldskriminalitet?

Kognitive fordeler

Amerikanske psykologer har utført to eksperimenter som viser at man kan ha kognitive fordeler av å gå i naturen eller å se bilder av natur.15 Enkle og korte møter med natur kan gi markert økning i kognitiv kontroll. En times gange i et naturlig utemiljø bedrer hukommelsen og oppmerksomheten  mer enn en tilsvarende times gåtur gjennom bygater med mange mennesker og trafikk.  De som oppfatter eller avfeier tilgjengelighet av natur kun som ren bekvemmelighet, underkjenner den vitale betydningen naturen har for våre kognitive evner.

Amerikanske barn som går på skole med større grad av vegetasjon rundt, viste seg å skåre høyere på akademiske tester i engelsk og matematikk enn barn som går på skoler med sparsom vegetasjon.16

I en studie av 2 600 barn i alderen sju til ti år hadde de med størst eksponering for grønne områder, særlig mens de var på skolen, bedre arbeidshukommelse og redusert grad av uoppmerksomhet enn de med mindre. Redusert luftforurensning var deler av forklaringa på disse resultatene.17

Tren utendørs!

Eksperimenter har funnet at ”grønn trening” – trening mens man er direkte eksponert for natur – er mer psykologisk tilfredsstillende enn den samme treninga i miljøer med relativt lite natur.18,19 Å være fysisk aktiv ute i et naturmiljø kan derfor gi helsefordeler utover tilsvarende aktivitet i et annet miljø, slik som for eksempel innendørs idrettsanlegg. Flere faktorer spiller sannsynligvis en rolle ved siden av kontakten med natur: konsentrasjonen av negative ioner er mye større ute enn inne, og ute blir man eksponert for fullspektrum sollys inkludert UV-stråler (se egen sak).

Avslutning

Biofilihypotesen må generelt ses som del av en større argumentasjon om at mennesker fungerer best under forhold som er noenlunde like de våre forgjengere utviklet seg under. Dette omfatter blant annet en livsstil som jegere og sankere og som deltakere i små, sammensveisede grupper.

Selv om mye forskning støtter biofilihypotesen, er det ingen enighet om tolkningen av resultatene fra denne forskningen. Tenk for eksempel på de galleblæreopererte pasientene som enten så ut på en treklynge eller inn i en mursteinsvegg. Kanskje representerer en mursteinsvegg et mye mer monotont stimuli enn friske, grønne trær. I så fall er ikke sammenlikningen en direkte test av betydningen av ulike typer utsikt. En bedre test ville vært å sammenlikne utsikt til trær og annen natur med utsikt til mer variert og bokstavelig talt stimulerende menneskelagd arkitektur. Betydningen av utsikten fra vinduet vil også avhenge av hva slags pasient man er. For eksempel vil en langtidspasient være i en helt annen situasjon enn en ny-operert pasient. Vil langtidspasienter, som ofte kan ha monotone, kjedelige og lange dager, ha større utbytte av utsikt til en travel og pulserende bygate enn de som har korte opphold? Langtidspasienter kan være kronisk understimulert for en rekke stimuli, og en pulserende bygate kan kanskje ha større terapeutisk effekt enn mange naturinntrykk. Det kan også tenkes at en tenåring ville hatt større glede av en travel og pulserende bygate enn en pensjonist.

Det som uansett er sikkert, er at de sansemessige stimuli man får gjennom øynene ved å se ut av vinduet på et sykehusrom,  påvirker  helsa, velværet og hvor fort man kommer seg. Likeledes vil utformingen av selve sykehusrommet kunne være viktig. Dette har man skjønt på Radiumhospitalet, der pasientene får tilbud om kunst til å henge opp på veggene.

LES OGSÅ  Friluftsliv – en vei til mindre stress og bedre helse?

Det sies at vi er det vi spiser. Det er like sant at vi både er og blir det sansene våre stimuleres med. Alle mennesker har en rekke forskjellige grunnleggende behov som må dekkes, dersom de skal bevare helsa og fatningen. Dette er spesielt viktig om man skulle havne på sykehus, i fengsel eller rett og slett må oppholde seg mye innendørs.

Kilder:

1.  Ulrich RS. 1993. Biophilia, biophobia, and natural landscapes. I: Kellert SR, Wilson EO, red. The biophilia hypothesis. Washington, DC: Island Press, 1993: 73–137.

2.  Ulrich RS. View through a window may influence recovery from surgery. Science 1984; 224: 420–1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6143402

3.  Wilson EO. Biophilia: The bond with other species. Cambridge, MA & London, UK: Harvard University Press, 1984.

4.  Kellert SR, Wilson EO, red. The biophilia hypothesis. Washington, D.C. & Covelo, CA: Island Press/Shearwater Books, 1993.

5.  Kellert SR. Kinship to mastery: Biophilia in human evolution and development. Washington, D.C. & Covelo, CA: Island Press/Shearwater Books, 1997.

6.  Ulrich RS. Natural versus urban scenes: Some psycho-physiological effects. Environment and Behavior 1981; 13: 523–56.

7.  Herzog T, Kaplan, Kaplan R. The prediction of preference for unfamiliar urban places. Population and Environment: A Journal of Interdisciplinary Studies 1982; 5: 43–59. https://link.springer.com/article/10.1007/BF01359051

8.  Knopf R. Human behavior, cognition, and affect in the natural environment. I: Stokols D, Altman I, red. Handbook of environmental psychology. New York, NY: Wiley, 1987.

9.  Gardner GT, Stern PC. Environmental problems and human behavior. Boston: Allyn and Bacon, 1996.

10.  Kaplan R, Kaplan S. The experience of nature: A psychological perspective. New York: Cambridge University Press, 1989.

11.  Orians GH, Heerwagen JH. Evolved responses to landscapes. I: Barkow JH, mfl, red. The adapted mind: Evolutionary psychology and the generation of culture. Oxford & New York: Oxford University Press, 1992: 555–79.

12.  Frumkin H. Beyond toxicity: Human health and the natural environment. American Journal of Preventive Medicine 2001; 20: 234–40. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11275453

13.  Hartig T, Mitchell R, de Vries S mfl. Nature and health. Annual Review of Public Health 2014; 35: 207–28. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24387090

14.  Hessen DO. Natur. Hva skal vi med den? Oslo: Gyldendal, 2008: 51-61.

15.  Berman MG, Jonides J, Kaplan S. The cognitive benefits of interacting with nature. Psychological Science 2008; 19: 1207–12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19121124

16.  Wu C-D, McNeely E, Cedeno-Laurent JG mfl. Linking student performance in massachusetts elementary schools with the “greenness” of school surroundings using remote sensing. PLoS One 2014; 9: e108548. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25310542

17.  Dadvand P, Nieuwenhuijsen MJ, Esnaola M mfl. Green spaces and cognitive development in primary schoolchildren. PNAS 2015; 112: 7937–42. http://www.pnas.org/content/112/26/7937.abstract

18.  Pretty J, Peacock J, Sellens M mfl. The mental and physical health outcomes of green exercise. International Journal of Environmental Health Research 2005; 15: 319–37. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16416750

19.  Mitchell R. Is physical activity in natural environments better for mental health than physical activity in other environments? Social Science & Medicine 2013; 91: 130–4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22705180


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner