Skip to main content

Gir økologisk mat bedre idrettsprestasjoner enn vanlig mat?

Dette temaet ble tatt opp på et dagsseminar på pressesenteret i Holmenkollen skianlegg i november 2015. Hvorvidt økologisk mat har fortrinn, er ikke undersøkt systematisk. En rekke argumenter tilsier imidlertid at idrettsutøvere likevel bør ta produksjonsmetoder for mat og matkvalitet på alvor.

Tekst Iver Mysterud     Foto Iver Mysterud og Inger Lise Uhlen

Konferansen var rettet mot idrettsutøvere og deres støtteapparat, arrangører av idrettsarrangementer, ernæringsfysiologer og annet helsepersonell, studenter og foreldre til idrettsutøvere. Den ble ledet med kyndig hånd av Yngvar Andersen, personlig trener og grunnlegger av treningsbedriften Mykjemeir i 2005, kjent fra helseprogrammet Puls på NRK.

Stolt arrangør

Konferansen ble innledet av to korte foredrag fra arrangørene. Kristin Sæterøy, daglig leder i Holmenkollen Skifestival AS, ga en historisk oversikt over festivalen og hva den er blitt de siste åra. Hun kunne stolt fortelle at om lag 90 prosent av maten som ble omsatt under festivalen vinteren 2015, var økologisk. Arrangørselskapet Urban Food1 hadde ansvar for matservering under Holmenkollen Skifestival og vant Matprisen 2015 for denne serveringa.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Nasjonal idrettskonferanse»]Konferansen gikk av stabelen 17. november 2015 og var et samarbeid mellom Holmenkollen Skifestival AS og organisasjonen Oikos – Økologisk Norge. Inkludert foredragsholdere deltok mellom 80 og 90 personer.[/gdlr_box_icon]

Oikos – Økologisk Norge

Det andre innledningsforedraget avholdt Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge.2 Dette er en ideell medlemsorganisasjon for alle som har interesse for økologisk mat og -produkter, økologisk landbruk, -hagebruk, miljø og helse. Organisasjonen er et fellesskap for alle som ønsker en bedre, sunnere og mer rettferdig verden.

Andersen mente at fordelene med økologisk mat er uoppdaget i store deler av idretten. Dette syntes hun er rart all tid idrettsutøvere spiser mer enn andre. Hun påpekte at det serveres mye ”søppelmat” på de fleste idrettsarrangementer, og Oikos – Økologisk Norge ønsket med konferansen å inspirere idrettsarrangementer og -utøvere til å foreta bedre matvarevalg.

En verdensstjerne

Den svenske triatleten Jonas Colting (f. 1973) bør være kjent for en del av Helsemagasinents lesere.3 Etter at hans profesjonelle idrettskarriere ble avsluttet i 2011, lever han nå av å skrive bøker, holde foredrag og arrangere treningsleire.4 Colting er i dag talsmann for matkvalitet, økologisk mat og at idrettsutøvere bør spise mat vi er godt tilpasset gjennom evolusjonen. Han anbefaler idrettsutøvere å spise relativt mye fett og lite raffinerte karbohydrater for både helse, restitusjon og prestasjon i konkurranser som varer lenge.

Da Colting var ung, var det naturlig at idrettsutøvere ble mye syke. Da fikk man høre at det var å forvente siden de presset seg så hardt. Dette virket ulogisk på Colting: Hvorfor var ikke idrettsutøvere like gode på helse som på prestasjonsevne? Colting påpekte at idrettsutøvere aldri har fri fra mat og drikke. De spiser ofte 50 ganger i uka året rundt. Matinntaket har opplagt mye å si for langsiktig helse, og et optimalt kosthold er viktig både for helse og prestasjon. Jo hardere man trener, desto bedre mener Colting av matkvaliteten bør være.

Colting begynte med svømming, men gikk over til den da relativt nye idretten triatlon (svømming, sykling og løping) som 16–17-åring. På den tida var man i idretten kun opptatt av matens innhold av energi og makronæringsstoffer, ikke av matkvalitet. Å ”fylle på med energi” var det sentrale i idretten. Etter hvert gikk det opp for Colting at mat handlet om mye mer enn energi. Energien i et kilogram med gummigodteri er ikke det samme som tilsvarende energi fra en velbalansert rett med kjøtt/fisk, grønnsaker og gode fettkilder. Han har derfor gått gjennom en omfattende ”matreise” fra fokus på å få i seg nok energi til å tenke matkvalitet og hva slags effekter ulike matvarer har i kroppen, for eksempel når det gjelder påvirkning av ulike hormoner. Colting fortalte at han fikk mye bedre helse etter at han endret sine kostvaner som beskrevet ovenfor.

Hovedbudskapet fra Colting var dette:

● Fett er brennstoff for utholdenhet og langsiktig helse.

● Karbohydrater er brennstoff for kortsiktig prestasjon.

● Økologisk produksjon er garantisten for høyeste kvalitet på maten.

Colting mener at vi skal vokte oss vel mot å sette likhetstegn mellom ”vanlig”/”normal” mat og det som er virkelig bra. Siden økologisk mat er menneskets utgangspunkt og således det ”normale”, blir konvensjonelt produsert mat det ”unormale”. Han synes det er absurd at økologisk er blitt noe ”ekstra”, noe vi egentlig ikke trenger.

LES OGSÅ  Karbohydrater for idrettsutøvere – er de prestasjonsfremmende?

Erfaren forsker

Tyskfødte Carlo Leifert (f. 1960) har arbeidet som forsker på økologisk mat ved Newcastle universitet siden 2000. Ingen studier har spesifikt testet effekter og eventuell nytteverdi for idrettsutøvere av å spise økologisk mat. Et nettsøk viste at en rekke idrettsmiljøer har fokus på økologisk mat, og da er man opptatt av unngå sprøytemiddelrester. I tillegg er mange idrettsmiljøer opptatt av å optimalisere inntaket av antioksidanter, vitaminer, mineraler og omega-3-fettsyrer.

Leifert forklarte en del om essensen i økologisk matproduksjon og hva forskningen viser om forskjeller mellom økologisk og konvensjonelt dyrket mat.

Økologisk landbruk handler om bærekraftig produksjon for framtida. Der er det verken tillatt å bruke kunstige plantevernmidler (pesticider og herbicider) mot skadeorganismer eller å tilføre kunstgjødsel med vannløselig nitrogen, kaliumklorid og fosfor. I økologisk landbruk brukes andre metoder for å bekjempe skadeorganismer (samplanting, blomster som tiltrekker skadedyr, osv.) og å tilføre næring (kompost, beinmel, tang og tare). Motsvarende er kunstige plantevernmidler tillatt i konvensjonelt landbruk, og der brukes hovedsakelig vannløselig gjødsel med nitrogen, kaliumklorid og fosfor.

Innen husdyrproduksjon fokuserer økologisk landbruk på dyrevelferd og bærekraftig drift. Her foregår mesteparten av produksjonen ute, det vil si at dyra går på beite og har mer plass i fjøset. I økologisk husdyrproduksjon brukes ikke antibiotika for å forebygge sykdom, og etter behandling hos veterinær er økologiske dyr lenger ute av produksjon. Bonden forsøker i størst mulig grad å bruke lokalt produsert fôr, og drøvtyggere (storfe, sau) spiser naturlig, altså gras.

Konvensjonell husdyrproduksjon søker å oppnå maksimal produksjonseffektivitet. Mye av produksjonen foregår innendørs og med høy dyretetthet. Forebyggende bruk av antibiotika er mulig, og tida ute av produksjon etter veterinærbehandling er kortere enn i økologisk landbruk. Mye av fôret blir kjøpt inn fra for eksempel Brasil, og drøvtyggerne spiser mat med høy energitetthet som soya, kornprodukter og mais.

Leifert poengterte at næringsinnholdet i økologisk og konvensjonelt dyrket mat påvirkes av langt flere faktorer enn bare dyrkningsmetoden, noe som kan være bakgrunnen for at ikke alle studier finner forskjeller i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrket mat. Han presenterte imidlertid blant annet en samleanalyse over mange studier som hans egen forskningsgruppe har publisert5 med 343 studier som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Her ble det funnet høyere konsentrasjon av antioksidanter og mindre kadmium i økologisk produsert mat enn i konvensjonelt dyrket mat. I tillegg ble det blant annet påvist færre sprøytemiddelrester i den økologiske maten.

Når det gjelder effekten av økologisk versus konvensjonelt dyrket mat på menneskers helse, er det nylig publisert to store norske6,7 og to mindre studier fra Danmark8 og Nederland9 som fulgte en gruppe mennesker over tid og så på hvordan det gikk med dem. De norske studiene viste at kvinner som i svangerskapet spiste en del økologisk mat, hadde lavere risiko for å få svangerskapsforgiftning,6 og deres guttebabyer fikk færre misdannelser i urinrøret (hypospadi).7

Også den danske studien indikerte økt risiko for hypospadi hos guttebabyene blant mødre som i svangerskapet hadde spist mye konvensjonelt produsert helmelk og smør, sammenliknet med mødre som hadde spist økologisk helmelk og smør.8

Nederlandske forskere undersøkte om matinntaket til spedbarn kunne relateres til om de utviklet eksem eller astma innen de var to år.9 De som hadde spist 50–90 prosent økologisk mat, hadde mindre eksem og astma enn de som hadde spist mindre enn dette. Imidlertid slo kun økologiske meieriprodukter ut i testene, ikke økologisk kjøtt, frukt, grønnsaker eller egg, så forskerne anbefalte mer forskning for å få et sikrere bilde av hvilken betydning andelen økologisk mat kan ha for helsa.

Leifert rundet av med at det så langt ikke er publisert studier som underbygger at økologisk mat er ”supermat” for idrettsutøvere. Imidlertid er økologisk matproduksjon mest bærekraftig, og maten ser ut til å ha visse fordeler hva gjelder næringsinnhold og redusert innhold av sprøytemiddelrester. Det trengs forskning for å avdekke hvorvidt idrettsutøvere kan bedre sine prestasjoner av å spise mer økologisk mat.

Urban Food

Dette byrået bistår med gjennomføring av alt fra brylluper til store, nasjonale arrangementer. Deres menyer er lagd på kortreiste og økologiske råvarer, det er deres varemerke. Urban Food serverte økologisk lunsj til alle deltakerne på konferansen. Maten var meget velsmakende og næringsrik, og med dette demonstrerte byrået at matservering på idrettsarrangementer kan gjennomføres langt bedre enn ofte er tilfellet i dag.

Tradisjonelt syn på idrett og ernæring

Professor Truls Raastad fra Seksjon for fysisk prestasjonsevne, NIH, presenterte ”standardoppfatningen” på idrett og ernæring blant forskere og i idrettsmiljøer. Hans hovedbudskap var at det for eliteutøvere er viktigere å velge matvarer som gir god prestasjonsevne enn å fokusere på hvorvidt de er økologisk eller konvensjonelt produsert. Økt inntak av frukt og grønt er viktigere enn produksjonsmåten. Et mål for matkvalitet er innhold av næringsstoffer, samt at innholdet av miljøgifter er innenfor grenseverdiene.

LES OGSÅ  Mat og helse – en sammenheng?

Dagens hovedmåltid er viktigst for eliteutøvere. I tillegg er mellommåltider viktige for rask restitusjon. Videre kan sportsdrikker, energiplater og proteinblandinger brukes før, under og etter trening og konkurranser. Maten vil normalt dekke behovet for mikronæringsstoffer, men enkelte har behov for tilskudd (særlig av jern og vitamin D). Noen har nytte av prestasjonsfremmende kosttilskudd som bikarbonat, kreatin og koffein. Det diskuteres også om beta-alanin og nitrat kan ha slike effekter, men det er ikke avklart i forskning.

Et sentralt poeng for Raastad er at matens sammensetning av makronæringsstoffer bør være den samme for eliteutøvere og resten av befolkninga: 50–60 prosent av energien bør komme fra karbohydrat, 10–20 prosent fra protein og 25–35 prosent fra fett.
Toppidrettsutøvere skal derfor kun spise mer av ”vanlig mat”.

Ifølge Raastad er det en utfordring for utøvere av utholdenhetsidretter i harde treningsperioder å få i seg nok energi og karbohydrat. Det er også viktig å spise nok frukt og grønt og sørge for at man ikke mangler sentrale næringsstoffer. Enkelte idrettsutøvere har et restriktivt matinntak og velger bort viktige matvarer. Det er uheldig, særlig for kvinner, for eksempel ved at de mister menstruasjonen eller blir beinskjøre.

For å sikre et optimalt kosthold vektla Raastad et regelmessig måltidsmønster, variert og balansert matvarevalg, et balansert inntak av mellommåltider og av sportsprodukter etter behov. Han poengterte for øvrig at sportsprodukter ikke er nødvendige for restitusjon hos mosjonister.

Raastad poengterte at alle næringsstoffer har et dose–responsforhold og at det er umulig å få i seg ”for mye” vitaminer og mineraler gjennom et variert og balansert kosthold. Han advarte imidlertid mot inntak av store doser kosttilskudd, da noen studier har indikert at det kan gi redusert treningseffekt og restitusjon. Dette utdypet Raastad med forskning fra sin egen gruppe, som de siste årene har fått mye publisitet. Trening fører til oksidativt stress (ROS), som kan ødelegge membraner. Kroppens svar på dette er reparasjonsprosesser og økt muskelvekst. Inntak av antioksidanter som vitamin C og E kan forhindre ødeleggelsen av membraner og dermed muligens redusere treningseffekten.10,11

Argumenter for økologisk landbruk

Kjell-Christian Markset (f. 1985) innledet med å si at han mente han ble syk av nettopp det kostholdet Truls Raastad anbefaler til toppidrettsutøvere. Markset var langrennsløper på høyt nivå med sølv i junior-VM og andreplass i Norges-cupen for juniorer (kun slått av Petter Northug). Hans idrettskarriere ble ikke slik han hadde håpet grunnet varierende overskudd og etter hvert diagnosen bipolar lidelse. Til slutt viste det seg at problemene kanskje handlet mer om lavt stoffskifte, men kostholdsomlegging har fått helsa på rett kjøl igjen. Mest avgjørende var at han kuttet ut raffinerte korn- og kumelksprodukter, og de siste åra har han også erfart betydningen av å øke inntaket av selvplukkete blåbær og ferske grønnsaker. Markset har fungert godt i hverdagen i to år nå. I løpet av tilfriskningsperioden ble han glødende opptatt av økologisk landbruk.

Marksets store forbilde i barndommen var skilegenden Bjørn Dæhlie (f. 1967). Nå har han fått et nytt forbilde, bonden Joel Salatin (f. 1957) i USA. Han er kjent for sin gjennomtenkte tilnærming til landbruksproduksjon, og hans resultater er til inspirasjon for folk over hele verden. Salatins utgangspunkt er at kyr fra naturens side skal spise gras, ikke kraftfôr. Gras følger en sigmoid vekstkurve der veksten kan deles i tre hoveddeler: Først vokser det sakte, så vokser det hurtig, og deretter avtar veksten. Salatin anbefaler at graset beites i den hurtigvoksende fasen. Det har han satt i system på sin gård, der jorda er delt opp i gras i ulike vekstfaser. Dyra flyttes daglig mellom ulike jorder og beiter innenfor elektriske gjerder som flyttes hver dag. Dette etterlikner hvordan dyr beiter ute i naturen, der de foretrekker vekster som i en aktiv, god vekstfase.

Noen dager etter at kyrne er ferdige med ett område, flytter han inn høns. De spiser larver som trives i kumøkka, og sprer dessuten kumøkka utover. I tillegg gjødsles jordene med hønsemøkk. Salatin har hele fem ganger høyere produktivitet av gras på sine marker enn andre bønder. Ifølge Markset tilsier erfaringsbasert praksis at økologisk jordbruk er best, basert både på Salatin og en rekke andre bønders erfaringer.

I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel, og Markset overfører dette til idretten: Der bør man holde seg unna brus og hvitt sukker. Mye sukker bidrar til at mineral- og vitaminlagre går tomme. Markset mener at trenere som arbeider med utslitte idrettsutøvere, bør være mye mer opptatt av deres kosthold og mye mindre opptatt av detaljer i deres treningsdagbøker.

LES OGSÅ  Hva bør vi spise? – En pragmatisk, personlig tilnærming til steinalderkosthold

Markset dannet i 2013 konsulentselskapet ”Athletes for Farming” sammen med Alexandra Devik, for å bygge bro mellom idrettsmiljøet og økologisk matproduksjon.12 Målet er å bidra til en sunnere prestasjonskultur begge steder. Dette ønsker de å oppnå ved å fremme bevissthet om menneskets plass i økosystemet og hvordan helhetlig bruk av naturens ressurser kan gi bedre idrettsprestasjoner, helse og livskvalitet.

Gamle kornsorter

Siviløkonom og økologisk gårdbruker Anders Næss (f. 1963) avsluttet foredragene. Han dyrker korn på 200 mål på Evje gård i Sigdal i Buskerud og bruker gamle kornsorter som ikke har vært foredlet i laboratoriet. Næss påpekte at matjordlaget er viktig for all matproduksjon. Hovedutfordringa er å skape mest mulig fruktbar jord. Stort mangfold av mikroorganismer i jorda er like viktig som mangfold menneskers tarmflora. Det er viktig å arbeide inn organisk materiale i jorda for å optimalisere symbiosen mellom planter/planterøtter/jordliv og organisk materiale. Dersom jordkvaliteten blir bedre, blir det også bedre kvalitet på kornet som vokser der, og motsvarende. Næss er opptatt av begrepet jordkapital, som han bruker som en betegnelse på matjordas moldinnhold og fruktbarhetspotensial. Konvensjonelt landbruk tærer sakte og sikkert på jordkapitalen, og næringsverdien i en del vekster i landbruket har sunket betraktelig de siste tiåra. Det er for eksempel målt lavere mineralinnhold i vanlig hvete fra 1840 og fram til 2008.13 Dette har spesielt skjedd i forbindelse med økte avlinger.

Sorter som emmer, enkorn, spelt og ølandshvete har derimot bevart et høyt nærings- og mineralinnhold så sant de ikke er krysset med moderne hvete fordi moderne hvete er utviklet for bakeegenskaper snarere enn næringsinnhold. Det er dessuten påvist at økologisk dyrket korn inneholder mindre soppgifter enn konvensjonelt dyrket korn,14 noe Næss også har målt i sitt eget økologiske korn (normalt under 250 mikrogram/kg). Han avsluttet med å påpeke at korn kan ha viktig næringsmessig verdi, men at dette avhenger av jordkvaliteten. Selv om hans foredrag ikke omhandlet idrett spesifikt, gikk budskapet om at kvaliteten på jordsmonnet har mye å si for matkvaliteten og at dette er sentralt for økologisk landbruk, rett hjem.

Paneldebatt

Konferansen ble avsluttet av en paneldebatt med en rekke engasjerte deltakere og ytringer.

Kilder:

1.  http://www.urbanfood.no

2.  http://www.oikos.no

3.  Hallstensen K. Jonas Colting – verdensledende triatlet på steinalderkost. VOF 2014; 5 (6): 32–5.

4.  http://www.colting.se/

5.  Baranski M, Srednicka-Tober D, Volakakis N mfl. Higher antioxidant and lower cadmium concentrations and lower incidence of pesticide residues in organically grown crops: a systematic literature review and meta-analyses. British Journal of Nutrition 2014; 112: 794–811. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24968103

6.  Torjusen H, Brantsæter AL, Haugen M mfl. Reduced risk of pre-eclampsia with organic vegetable consumption: results from the prospective Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMJ Open 2014; 4: e006143. http://bmjopen.bmj.com/content/4/9/e006143.full

7.  Brantsæter AL, Torjusen H, Meltzer HM mfl. Organic food consumption during pregnancy and hypospadias and cryptorchidism at birth: The Norwegian mother and child cohort study (MoBa). Environmental Health Perspectives 2015. http://ehp.niehs.nih.gov/1409518/

8.  Christensen JS, Asklund C, Skakkebæk NE mfl. Association between organic dietary choice during pregnancy and hypospadias in offspring: a study of mothers of 306 boys operated on for hypospadias. The Journal of Urology 2013; 189: 1077–82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23036983

9.  Kummeling I, Thijs C, Huber M mfl. Consumption of organic foods and risk of atopic disease during the first 2 years of life in the Netherlands. British Journal of Nutrition 99:598–605, 2008. http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=1700496&fileId=S0007114507815844

10.  Paulsen G, Cumming KT, Holden G mfl. Vitamin C and E supplementation hampers cellular adaptation to endurance training in humans: a double-blind, randomised, controlled trial. The Journal of Physiology 2014; 592: 1887–1901. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24492839

11.  Bjørnson T, Salvesen S, Berntsen S mfl. Vitamin C and E supplementation blunts increases in total lean body mass in elderly men after strength training. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports 2015. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26129928

12.  http://athletesforfarming.com/

13.  Fan M-S, Zhao F-J, Fairweather-Tait SJ mfl. Evidence of decreasing mineral density in wheat grain over the last 160 years. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology 2008; 22: 315-24. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19013359

14.  Bernhoft A, Clasen P.-E., Kristoffersen AB mfl. Less Fusarium infestation and mycotoxin contamination in organic than in conventional cereals. Food Additives & Contaminants: Part A 2010; 27: 842–52. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20425661


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner