Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Gjennombrudd i forståelsen av multippel sklerose?

Gjennombrudd i forståelsen av multippel sklerose?

Multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom der immunsystemet angriper myelinlaget rundt nervecellene. En italiensk forsker har de siste årene kastet lys over viktige deler av sykdomsprosessen, og behandling basert på hans funn er lovende.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Privat

I VOF nr. 2/2012 beskrev vi ernæringsstrategier som kan være effektive ved MS.1 Her ser vi på ny forskning som underbygger ernæringens betydning.

Essensen i det italienske gjennombruddet er at venene som bringer blod tilbake fra hjernen til hjertet, er helt eller delvis blokkert hos mange MS-pasienter. Dette gjør at venøst blod hopes opp i hjernen og ødelegger blod-hjerne-barrieren, som normalt beskytter hjernen mot fremmedstoffer. Skader på blod-hjerne-barrieren gjør at giftstoffer og immunforsvarsmolekyler trenger inn i hjernen og nervesystemet. Tette vener kan imidlertid åpnes med et kirurgisk inngrep som heter angioplastikk (utblokking).

Den nye forståelsen av sykdomsprosessen ved MS underbygger også hvorfor diett ofte fungerer så godt. Riktig ernæring kan fremme blodflyten, styrke blod-hjerne-barrieren og motvirke autoimmunreaksjoner. Det mener den kanadiske forskeren Ashton Embry, som har studert både forskningen på ernæring og utblokking av vener grundig.2

En kreativ italiensk forsker

Annonse:

Mannen bak det faglige gjennombruddet er den italienske legen Paolo Zamboni, som har arbeidet som karkirurg og vært professor ved Universitetet i Ferrara i nord-Italia. Da hans kone, Elena, som nå er 54 år, fikk diagnosen MS for 10-15 år siden, begynte han intenst å søke etter årsakene. Zamboni oppdaget at forskere hadde funnet at hjernen til MS-pasienter ofte hadde et forhøyet jernnivå. Jernavleiringene hadde et spesielt mønster og var ofte funnet midt i hjernen og samlet seg rundt venene som frakter blod fra hodet.3 Ingen hadde til da kunnet forklare hvorfor dette skjedde, og jernoverskuddet ble tolket som et biprodukt av selve sykdomsutviklingen.4

Zamboni lurte på om jernet kunne stamme fra blod som hadde samlet seg i hjernen. Han begynte å undersøke halsen til MS-pasienter med Doppler-ultralyd og oppdaget at nesten alle hadde innsnevringer eller blokkeringer i venene som frakter blod fra hjernen. Zamboni undersøkte friske og personer med andre nevrologiske sykdommer og fant at samtlige hadde normalt åpne vener.4 Det så følgelig ut til at MS-symptomene kunne forklares ved at venøst blod fløt tilbake til hjernen og inn i den grå hjernemassen der det satte i gang en rekke reaksjoner.4

Zamboni var spesielt opptatt av jernavsetningene rundt venene fordi jern kan utløse frie radikaler som kan ødelegge både molekyler og celler. Derfor er det viktig å hindre at jern lagres i hjernen eller overbelaster kroppen, 4 noe som for eksempel skjer ved den genetiske sykdommen hemosiderose (økt jernavleiring i vev).5

Zamboni kalte tilstanden han hadde oppdaget CCSVI (Chronic CerebroSpinal Venous Insufficiency) og begynte å publisere foreløpige resultater i ulike fagtidsskrifter.6,7,8,9,10,11,12,13 Han diagnostiserte CCSVI dersom en pasient hadde to av fem mål på unormal blodflyt i venene fra hjernen.14

Hva med behandling?

Med en MS-syk kone hjemme ønsket Zamboni å ta i bruk sin nyvunne innsikt i behandlingsøyemed. Hvis sentrale vener hos MS-rammede er blokkert, kunne man kanskje åpne dem og gjenopprette normal blodflyt. For å teste effekten av utblokking av vener slo Zamboni seg sammen med karkirurgen Roberto Galeotti ved Universitetet i Ferrara.4 I 2006 behandlet de 65 MS-pasienter og fant at de fikk færre MS-anfall, færre hjernesår som definerer sykdommen, og bedre livskvalitet. Symptomene kom imidlertid tilbake hvis venene på nytt ble innsnevret. Best virkning fant man hos MS-pasienter som vekslet mellom symptomfrihet og tilbakefall (periodevis eller relapsing-remitting MS).15

Forskerne kalte prosedyren en ”frigjøringsbehandling” fordi det kirurgiske inngrepet frigjorde blodflyten. Zamboni mener at resultatene av slik behandling blir bedre jo tidligere en pasient blir diagnostisert og behandlet.4 Han påstår ikke at behandlinga er noen mirakelkur for alle med MS. Den kan for eksempel ikke få dem som sitter i rullestol, til å gå igjen. Imidlertid ser det ut til at den stopper utviklinga av nye MS-angrep, gir bedre bevegelighet og reduserer den utmattelsen som er typisk for sykdommen.4

Forekomst

Per 2010 tydet data på at mellom 56 og 100 prosent av alle MS-pasienter hadde innsnevringer eller blokkeringer i venene som frakter blod fra hjernen. I noen studier har man også undersøkt kontrollpersoner uten MS. I USA ble det for eksempel funnet at 56 prosent av MS-rammede hadde blokkerte vener, mot 22 prosent hos friske, og studier fra Midt-Østen fant 84 prosents blokkering hos syke versus null hos friske. I Sentral-/Øst-Europa er 90 prosent av alle undersøkte MS-pasienter blokkert.16

Zamboni og en kollega gikk i 2011 gjennom samtlige studier som har undersøkt forekomsten av CCSVI hos MS-pasienter, og fant store variasjoner. De mener at dette skyldes ulike metoder, ulik opplæring og ferdigheter blant dem som har brukt undersøkelsesapparatene. Likevel viser undersøkelser av mer enn 2000 personer at forekomsten av CCSVI hos MS-pasienter var høyere enn 70 prosent, mot cirka ti prosent hos friske kontroller. Zamboni og kolleger anbefaler at bruk av en standardisert metode for å undersøke tilstedeværelsen av CCSVI.17 Forskning med de mest pålitelige diagnostiske metodene, som katetervenografi, har påvist problemer hos rundt 90 prosent av undersøkte MS-pasienter.18

Stor interesse

MS-foreningene i Canada og i USA ønsket til å begynne med ikke å støtte Zambonis teorier. De mente at det ikke forelå nok dokumentasjon og at det ikke var klarlagt hvorvidt utblokking av vener kunne være fordelaktig.4 De to pasientforeningene har imidlertid seinere gitt finansiell støtte til sju store CCSVI-studier, som etter planen skulle avsluttes sommeren 2012. Alle var basert på undersøkelse ved hjelp av den omdiskuterte Doppler-ultralyden. Ingen av dem er publisert ennå.

Interessen er stor for dette temaet i pasientforeninger for MS, inkludert i Norge. På nettsida til MS-forbundet ligger mye informasjon om CCSVI, og det legges stadig ut nyheter om forskning, konferanser og andre hendelser om temaet.19

Avventende dansker

Mange fagfolk ønsker ikke å ta noe standpunkt i saken før det er utført mer forskning om mulige koblinger mellom CCSVI og MS, og spesielt hvorvidt utblokking kan bedre tilstanden. En nyere dansk studie fant ingen sammenheng mellom CCSVI og MS,20 og de danske forskerne ønsker derfor ikke å gå videre verken med undersøkelser eller anbefaling om operasjon mot CCSVI. Lederen for den danske Scleroseforeningen fraråder at man på egen hånd får utført en utblokking på en privat klinikk i utlandet. Foreningen er blant annet kritisk til at mange klinikker kun benytter seg av ultralydskanning for å stille diagnosen. Denne metoden er i for stor grad avhengig av operatørens ferdigheter til å gi en objektiv diagnose. Foreningens leder mener at en tur til utlandet kan være forbundet med risiko for å få foretatt en operasjon som ikke er vist å være nyttig.21

Få dødsfall

Den norske karkirurgen Jan Andreas Weber-Laumann ved Ålesund sykehus påpeker at det ikke er risikofritt å blokke ut halsvener.22 Det er derfor ikke overraskende at to mennesker har dødd som følge av komplikasjoner i kjølvannet på slike operasjoner. På et sykehus i Costa Rica i juni 2010 fikk en mann satt inn en stent (lite metallrør) i en innsnevret vene som fører blod fra hjernen til hjertet. Det utviklet seg en blodklump rundt stenten. Han fikk blodfortynnende midler, men døde likevel oktober samme år som følge av indre blødninger. Zamboni fraråder bruk av stent i den sentrale, indre brystvenen. Operasjonen på Costa Rica var derfor ikke i tråd hans anbefaling,23 som støttes av andre forskere.18

I 2011 døde en 56 år gammel kvinne fra Canada etter CCSVI-behandling på en privat klinikk i California.24

Dødsfallene etter CCSVI-behandling har ikke vært direkte relatert til det kirurgiske inngrepet, men til bruken av medikamenter for å forebygge blodpropp. Det er følgelig behov for å avklare hvilke medikamenter som er trygge og effektive å bruke etter slike operasjoner.18

USAs mat- og legemiddelverk (FDA) sendte i mai 2012 ut en melding om mulig risiko ved CCSVI-behandling. FDA påpekte at innsnevringer i venene kan være uttrykk for normale variasjoner og derfor ikke nødvendigvis har noe med MS å gjøre. Selv om det ikke er nedlagt forbud mot slik behandling, oppfordrer FDA både pasienter og leger til å sette seg grundig inn i metoden og dens potensielle bivirkninger. FDA trakk fram minst to dødsfall og flere alvorlige komplikasjoner knyttet til behandlinga.25

Ifølge Ashton Embry foregår nesten ingen forskning på sikkerheten og effektiviteten av CCSVI-behandling.26 Imidlertid er så mange som omkring 12000 personer med MS på verdensbasis blitt operert for blokkerte vener, hvorav bare noen få dødsfall og alvorlige komplikasjoner er registrert.18 Den polske forskeren Marian Simka skriver at dersom bare en undergruppe MS-pasienter skulle vise seg å ha nytte av karkirurgi, representerer denne behandlinga potensielt et gjennombrudd for MS.18


To syn på behandling

Fagfolk er delt i synet på behandling av MS-pasienter. Én gruppe mener at en påvist svekket blodflyt fra et sentralt organ som hjernen rettferdiggjør åpning av blokkeringene. En annen gruppe mener at slike inngrep kun bør aksepteres som gyldig behandling for MS dersom 1) påvirkningen av dårlig flyt i venene er vist å være en årsak til MS, 2) prosedyrer for å lindre disse karproblemene er vist å være teknisk mulig og trygge, og 3) slik behandling er vist å være til klinisk nytte.18

Mange flere hjulpet

Tross skepsis og advarsler fra fagfolk og pasientforeninger har tusenvis av MS-rammede allerede fått hjelp. CCSVI har derfor fått mye oppmerksomhet blant pasienter. Operasjonen ble tilbudt av kirurger i USA allerede i 2009,4 og i dag kan man bli undersøkt og behandlet i en rekke land, inkludert Mexico, Costa Rica, Tyskland, Skottland, Polen, Bulgaria, India og Egypt.26

Per mai 2012 ble det anslått at mellom 100 og 200 norske MS-pasienter har utført behandling av CCSVI på private klinikker i utlandet.27 MS-forbundet anbefaler ikke sine medlemmer å utføre slike operasjoner i utlandet og avventer mer forskning. Dette rådet gis av samtlige foreninger som er organisert i det internasjonale MS-forbundet (MSIF) og av en rekke medisinske eksperter over hele verden.28 Selv Paolo Zamboni anbefalte per 2010 heller ikke at CCSVI-operasjoner foretas med mindre de utføres innenfor rammen av kontrollerte studier.29

Test deg!

Ashton Embry ser ingen grunn til å innta slike avventende og forsiktige holdninger og mener at alle med MS bør få testet om de har CCSVI. Han påpeker at de ikke bør leve med svekket blodflyt fra hjernen. Gitt at en stor andel av MS-pasienter gjør det, anbefaler han enhver med moderat til ingen uførhet om å la seg undersøke. Embry påpeker at de med alvorlig uførhet ikke kan forvente at nedbrytningen av myelinskjedene stanser, men trekker likevel fram at enkelte med alvorlig uførhet har opplevd vesentlig bedring. Nordmenn anbefales å henvende seg til klinikker i Tyskland eller Polen.26

Symptomfri ektefelle

Zambonis kone Elena er en av suksesshistoriene. Hennes MS gjorde at hun for en periode mistet synet og utviklet det hun selv kaller ”voldsomme” angrep. Hun hadde problemer med å gå og mistet balansen og fryktet et liv i en rullestol uten å være i stand til å ta vare på seg selv. Som en av mannens første pasienter ble Elena undersøkt med ultralyd. Den viste en fullstendig blokkering i noen vener sentralt i brystet. Etter å ha slitt med MS i nesten et tiår, ble hun i 2006 gradvis symptomfri og har siden vært helt frisk. Dette er selvsagt den beste gleden Zamboni har kunnet få av sin forskning.4

Fokus på kosthold

Ifølge Embry er CCSVI en viktig del av sykdomsutviklinga ved MS. Utfordringen for klinikere vil bli å avklare hvorvidt den enkelte MS-pasient har CCSVI eller ikke.14 Dette er også en utfordring hver enkelt pasient vil stå overfor. Siden rutinemessig undersøkelse av CCSVI ligger et stykke inn i framtiden og kun enkelte private klinikker tilbyr undersøkelse og behandling, mener Embry at MS-rammede først og fremst bør sette sin lit til ernæring. Hans egen stiftelse DIRECT-MS har bidratt med råd om kosthold og kosttilskudd i en årrekke.30

VOF skisserte også disse og flere andre kostholdsstrategier i nr. 2/2012.14 Dette handler om å unngå melkeprodukter, korn- og melvarer, belgfrukter og allergen mat og å bedre tarmfunksjonen. Målet er å dempe et overaktivt immunapparat som går til angrep på myelinet og å redusere senskadene av dette. Embry har utvidet kostholdsrådene til blant annet å øke inntaket av vitamin D, B-vitaminer, omega-3-fettsyrer og ulike antioksidanter.31 Poenget er å bedre blodflyten og unngå skader på blod-hjerne-barrieren. Alt dette er oppsummert på stiftelsens nettside.32

Les også:

Nyere forskning på MS

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar