Skip to main content

Gjør det lettere å lære norsk rettskriving

Tekst Anne Lene Johnsen Foto Shutterstock

De fleste barn gleder seg til å begynne på skolen, for da skal de lære å lese og skrive. En viktig ferdighet er å kunne skrive korrekt norsk. Vi trenger å skrive riktig både på skolen, i jobben og i private sammenhenger og kan gå glipp av viktige muligheter om vi ikke kan norsk rettskriving. Vi kan få problemer både med å uttrykke oss slik vi ønsker, bli oppfattet slik vi fortjener, og gjennomføre ting vi vil. For eksempel:

  • Skriver du mye feil, er det vanskeligere å bli forstått riktig.
  • Skriver du mye feil, kan du lett bli oppfattet som dum: Tekster med mange skrivefeil gjør at andre dømmer deg, og du fremstår mindre kompetent for andre.
  • Vi blir mer avhengige av andre og kan trenge hjelp til å skrive søknader, brev til viktige instanser og andre tekster, noe som igjen påvirker selvfølelsen og gjør oss mindre selvstendige.
  • Er du dårlig i norsk rettskriving, er det dessuten mange jobber du ikke kan få fordi jobben krever at du skriver rapporter, instrukser, salgsbrev, e-poster eller annet.

Mange unge (og voksne) i dag sliter med norsk rettskriving. De skriver ”de huse” istedenfor ”det huset”, ”di” istedenfor ”de” eller – som vi så i en annonse for en gullsmed – ”skjede” istedenfor ”kjede”. Slikt blir det trøbbel av. I boka Hvordan fatte norsk: Gjør det lett å skrive rett viser Elin Natås og jeg hvordan du kan lære barna dine (eller andre) hva som skal til for å lære norsk rettskriving. Her presenterer vi en del av en undervisningsmetodikk som heter ”Systematisk begrepsundervisning” utviklet av professor i pedagogikk Magne Hope Nyborg, sammen med et system for rettskriving som bygger på hvordan Elin selv lærte norsk rettskriving av spesialpedagog Ragnhild Hope Nyborg.1 Det hele krydrer vi med tips og kloke metoder for å jobbe med eleven din, basert på Elins omfattende erfaring fra egen praksis i over 20 år som spesialpedagog for elever i alle aldre som har slitt med læring.

Boka begynner omtrent slik:

”Kan det være så himla vanskelig å skrive ordet ”smør”, da? S – M – Ø – R, SMØR!”

Undertegnede (som forøvrig var en skikkelig lesehest) kunne ikke forstå hvorfor det skulle være problematisk å få plassert disse fire bokstavene etter hverandre i riktig rekkefølge. Dessuten var det tross alt bare å se på smørpakka. Men for Elin (som syntes lesing var en skikkelig pest og plage), var det aldeles ikke opplagt. Hvorfor var det bare én r, og ikke to, som i ”tørr”? For Elin hjalp det heller ikke å se for seg en smørpakke, for hun husket bare hvordan selve pakka så ut, ikke hvilke bokstaver som stod skrevet på den.

LES OGSÅ  Gjør fysisk aktivitet med mål og mening

Elin lærte ikke rettskriving da hun var barn. Hun fikk beskjed om at hun var ordblind. Det skjønte hun riktignok ikke noe av, for hun så jo ordene og var slettes ikke ”blind”. Hun var dyslektisk. Er man det, er det ekstra utfordrende å lære å lese og skrive, men man er ikke nødvendigvis dyslektisk selv om man synes det er vanskelig å lære rettskriving. Dette kan være problematisk å lære også for deg som ikke er dyslektisk, dersom du ikke har lært det nødvendige grunnlaget for å forstå hvordan man skal skrive.

Selv husker jeg vagt at jeg kanskje lærte noen regler en gang i tida. Dette er imidlertid såpass lenge siden at jeg nesten hadde glemt dem fram til Elin minnet meg på dem for noen år sida.

– Ta for eksempel ordet ”gikk”,” sier Elin. – Hvordan skrives det? Det starter med en /j/-lyd.

– Jøsses, svarte jeg, jeg har da aldri tenkt over at ”gikk” begynner med en /j/-lyd. Jeg ser bare for meg hvordan selve ordet ser ut, og vet at det skrives med ”g”.

Siden jeg lærte å lese og skrive ganske riktig allerede som barn og vet hvordan de fleste ord skrives, har jeg ikke tenkt spesielt mye på at det ligger et system for dette i bunnen. På en eller annen måte er regler og skrivemåter i hodet automatisert. Dessuten kunne jeg kategorisere: jeg lærte å tenke og sortere informasjon i hodet da jeg var ganske liten. Elin trenger derimot disse reglene og systemene til enhver tid og er mye mer bevisst på å bruke dem og må alltid tenke seg om når hun skriver.

LES OGSÅ  Lær å oppnå det du ønsker deg

Hvor godt du leser og skriver, har stor betydning for hvor du ender opp i livet, både yrkesmessig, sosialt og emosjonelt. Elever som sliter med å lese og skrive, får problemer med nesten alle fag på skolen (ikke gym) og seinere i livet, både på jobb og privat. De stiller med handikap, blir valgt bort, dømt til å være ”dumme”, når ikke fram med søknader, og mange dører blir lukket.

Visst finnes det stavekontroller og andre hjelpemidler for å finne ut av hvordan ord skal skrives, men det er tungvint å bruke dem hele tida. Det er også tungvint å måtte spørre andre om hjelp når man skal skrive viktige tekster som jobbsøknader, brev, e-poster og store og små tekster i ulike sammenhenger der vi trenger å kommunisere skriftlig. I dagens internettsamfunn skriver vi dessuten ofte innlegg og tekster som leses av mange, men som ikke nødvendigvis er viktige i jobb- eller skolesammenheng. Det beste for både anseelsen og selvfølelsen er at man selv lærer å skrive korrekt. Vi mener at den beste måten å gjøre dette på er å lære systemet som ligger i bunnen og som gjør det lettere å forstå og huske hvordan ord skal skrives. Vi håper at boka vår kan hjelpe mange til nettopp dette.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og Elin Natås har skrevet Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har selv utgitt Mer moro med matte (Kagge, 2011), Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005), Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007), Den skikkelig gøyale hjernetrimboken (Panta, 2017) og Alt står på spill (Panta, 2017). Anne Lene er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). Her forteller hun om boka Hvordan fatte norsk: Gjør det lett å skrive rett (Panta, 2018), som hun og Elin Natås nylig har utgitt.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Alt går opp i ni

Kilde:

1. Nyborg RH. Dysleksi er ingen statisk lidelse. Om hvordan dyslektikere kan forandre seg ved å lære bl.a. rettskrivingsregler. Pedverket kompetanse 1992. http://pedverket.no/produkt/nyborg-r-h-dysleksi-er-ingen-statisk-lidelse/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner