Skip to main content

Glimrende om epilepsiens historie

Hva trodde man om årsaken(e) til epilepsi i eldre tider, og hvordan er sykdommen blitt behandlet gjennom historien? Dette er tema for boka Epilepsi: Et vindu inn i hjernen av nevrolog Karl Otto Nakken og nevropsykolog Mia Tuft.

Tekst Iver Mysterud

Glimrende om epilepsiens historie / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Bokfakta

Forfattere: Karl Otto Nakken og Mia Tuft
Tittel: Epilepsi: Et vindu inn i hjernen
Utgiver: Universitetsforlaget 
Utgivelsesår: 2019 (146 sider)
ISBN: 979-82-15-03214-6
Pris: kr 349 (universitetsforlaget.no)

Karl Otto Nakken har i alle år vært en produktiv fagmann, og i 2019 ga han ut to bøker om epilepsi. Den ene var tredje reviderte utgave av Epilepsi,1,2 som gir en god innføring i hva man vet om sykdommen i dag. Hva er epilepsi, hvordan arter sykdommen seg, hva er årsaker, hvordan oppstår og utløses anfall? Videre fokuserer han på hvordan epilepsi diagnostiseres og behandles, prognosen og hvordan man kan leve med sykdommen. Epilepsi oppsummerer det offisielle helsevesenets syn på sykdommen, ispedd kloke vurderinger og kommentarer av Nakken. Dette er en relativt kortfattet oversiktsbok på norsk som alle med interesse for sykdommen bør lese.

LES OGSÅ  Forskning og propaganda om effektene av mobilstråling

Epilepsi: Et vindu inn i hjernen er et viktig supplement til Epilepsi om temaer som er minst like sentrale – for ikke å si fascinerende og sjokkerende. Hva mange antok var årsaken(e) til epilepsi i eldre tider, og hvordan sykdommen er blitt behandlet opp gjennom historien er periodevis grusom lesning om hvordan mennesker med denne sykdommen er blitt sett på og behandlet både av samfunnet og av legene. I tillegg tar forfatterne opp fordommer, myter og diskriminering av folk med epilepsi, forholdet mellom epileptiske anfall og religion og gir et tilbakeblikk på norsk epilepsiomsorg. De avslutter med hvordan det er å leve med epilepsi i dag.

Oppbygning

Epilepsi: Et vindu inn i hjernen består av ti kapitler og stikkordregister. Den er illustrert med en rekke figurer og bilder, både i farger og svart-hvitt. Kapittel 1 gir en kort oversikt over dagens syn på hva epilepsi er og hvordan sykdommen behandles. Kapittel 2 handler om forestillinger om årsaker til epilepsi opp gjennom historien, mens kapittel 3 fokuserer på behandling. I kapittel 4 tar de spesifikt for seg framveksten av medikamenter mot epileptiske anfall. Kapittel 5 gir noen glimt fra epilepsikirurgiens historie. I kapittel 6 tar forfatterne opp fordommer og myter om epilepsi gjennom historien og hvordan epilepsirammede er blitt diskriminert. Dette følges opp i kapittel 7 om hvordan man kan bli kvitt fordommene om sykdommen. Kapittel 8 handler om epilepsi og religion, blant annet hvordan epilepsi har vært oppfattet som en hellig sykdom og opplevelser av religiøs art i tilslutning til epileptiske anfall. I kapittel 9 forfatterne et tilbakeblikk på norsk epilepsiomsorg, mens kapittel 10 handler om å leve med sykdommen i dag.

LES OGSÅ  2020 - en annerledes vår

Vurdering

Med Nakken og Tufts Epilepsi: Et vindu inn i hjernen og Nakkens Epilepsi finnes det på norsk to utmerkete oversikter over sykdommen, dens behandling og hvordan den ble oppfattet og behandlet tilbake i historien. Det flotte er at begge bøker er relativt kortfattede – henholdsvis 146 og 175 sider. De gir raskt oversikt over sykdommen og dens historikk.

Epilepsi: Et vindu inn i hjernen er ført i et klart språk og har gode og relevante illustrasjoner. Selv om det er lett å finne svakheter og mangler ved dagens forståelse av årsaker til og behandling av epilepsi, er det lett å enes om at dagens epilepsirammede har det mye bedre enn tidligere, både på tvers av land og kulturer. Det er hjerteskjærende å lese om hva personer med epilepsi har vært utsatt for. Forfatterne forklarer flere steder hva dagens forståelse av fenomenet er etter å ha fortalt hvordan lidelsen er blitt oppfattet opp gjennom historien.

Epilepsi: Et vindu inn i hjernen er ikke bare relevant for dem som er interessert i epilepsi, men viktig for alle som er opptatt av medisin og sykdom. Sammen med utviklingshemming og psykiske lidelser tilhører epilepsirammede på mange måter samfunnets mest sårbare, og det er nyttig (og ofte grusomt) å se hvordan samfunnet har behandlet slike mennesker. Mange med epilepsi er for eksempel blitt nektet å gifte seg, til og med tvangssterilisert, i kjølvannet av teorier om eugenikk og rasehygiene, som var utbredt i USA, Canada, Norge og mange andre europeiske land de første tiårene av 1900-tallet. De verste utslagene skjedde senere i Nazi-Tyskland, der mellom 70 000 og 100 000 kronisk syke mennesker endte i gasskamre eller fikk en injeksjon av et dødelig stoff. Mange av disse hadde epilepsi.

LES OGSÅ  Mandig gourmet-”paleo” fra Danmark

Jeg gir min klare anbefaling av Epilepsi: Et vindu inn i hjernen til Helsemagasinets lesere. Dette er en utmerket oversikt over en viktig del av vår medisinske historie.

Om bokforfatterne

Karl Otto Nakken (f. 1945) er dr.med., spesialist i nevrologi og tidligere overlege og medisinsk sjef ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Han har i en årrekke vært sentral i det norske epilepsimiljøet, både som kliniker og som forsker. Nakken har tidligere gitt ut den norske oversiktsboka Epilepsi.

Mia Tuft (f. 1972) er nevropsykolog og jobber til daglig med sjeldne epilepsirelaterte diagnoser ved Oslo universitetssykehus. Hun har skrevet barne- og ungdomsbøker om epilepsi og en rekke fagartikler om epilepsiens historie.

Kilder:

1 Nakken KO. Epilepsi. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019.

2 Mysterud I. Nyttig å vite om epilepsi. VOF 2020; 11 (4): 60–1.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner