Skip to main content

Global mat(u)kultur

Da myndighetene i USA forsøkte å innføre sunnere skolemat i 2010, ble resultatet at pommes frites og pizza ble omdefinert som grønnsaker. Det er folkehelsa som betaler prisen når politikk og kommersielle krefters behov kommer i første rekke.

Tekst Hilde S. Grøtting . Foto Cathrine Slåtsve Aksnes og Shutterstock

 

Hvis man sammenligner norske kostholdsvaner for noen tiår tilbake med i dag, finner man ganske store forskjeller. Maten ble dyrket lokalt, på gårdene var man i stor grad selvforsynt og alle måtte bidra til at man hadde mat på bordet. Det var vanlig å be bordbønn og vise takknemlighet for den maten man hadde. Til høytider forberedte man seg i ukevis, spesielt til jul, med slakting, sylting, baking og brygging. At man hadde nok mat og drikke, kunne man ikke ta for gitt, da uår og feilslåtte avlinger kunne føre til at man måtte gå sulten resten av året.

Rundt om i verden finner man mange forskjellige mat- og kostholdskulturer.

Tradisjonelt kinesisk kosthold

I tradisjonelt kinesisk kosthold sees maten på som medisin. Alle matvarer klassifiseres etter sin energetiske effekt, det vil si om de er kalde eller varme. Det betyr ikke om maten har kald eller varm temperatur, men om den har varm eller kald ”energi” ifølge kinesisk ernæringsterapi. Kineserne bruker mat for å forebygge og behandle sykdom, for å styrke helsa og forlenge livet. Kostholdet tilpasses individuelt basert på personens helsetilstand.1

Kostholdstradisjoner har alltid vært viktig for kineserne. Opp gjennom tidene har de erfart at mat og planter/urter har helsebringende egenskaper og at det også er viktig å høste råvarene til riktig tid. De vektlegger hvordan maten skal bearbeides og tilberedes, hva som bør spises når, hvilke matvarer som skal spises sammen til hver årstid og livssyklus for å gi best mulig effekt. Noen matvarer virker varmende og gir næring, mens annen mat er kjølende og reduserer næringsopptaket.1

I kinesisk kosthold finner man fem smaker;2 sur, bitter, søt, salt og krydret. De forskjellige smakene forutsier dens effekt i kroppen, og de er knyttet til forskjellige organer. For eksempel ansees bitter smak å ha effekt på hjertet, den styrker luftveiene, fordøyelsessystemet og leveren. Bittert tørker og drenerer, forbedrer appetitten og fjerner fuktighet og varme. Bitre smaker bør benyttes når det er tørt og kaldt. Bitter smak tilhører hjertet.1

Kineserne mener at i moderate mengder styrker hver enkelt smak det organet smaken er knyttet til, men for mye kan skade organet. Trang knyttet til spesifikke smaker indikerer ubalanse (sykdom) i et organ mer enn et reelt fysisk behov. Kan det bidra til å forklare vår trang til sukker? Jo mer snop og søtsaker vi spiser, desto mer får vi lyst på, og søtsaker er som kjent ikke helsebringende!1

Kinesisk ernæringsmedisin handler om å skape balanse i kroppen. Har man en plage tilknyttet varm energi, balanseres dette med å tilføre kroppen en matvare med kald eller kjølig energi. Poenget er å helbrede sykdom ved å velge mat som passer personens totale symptombilde.1

Det er også viktig for kineserne hvordan man inntar maten for å få best mulig næringsopptak. Maten skal inntas i rolige, harmoniske omgivelser. Man skal ikke spise hvis man er sint, lei seg eller er på farta. Mat og arbeid hører ikke sammen. Etter et måltid trenger man hvile for å la fordøyelsen virke optimalt.1 Å hvile etter maten var vanlig også i Norge i ”gamledager”. Man lå gjerne en time på divanen etter middag før man fortsatte resten av dagens gjøremål. Nå er vi heldige om vi har en halvtimes betalt lunsjpause.

LES OGSÅ  Kniv, sjel og gaffel

Indisk kosthold

I indisk kosthold har man en ganske lik tilnærming til mat som kineserne. I India sees matlaging på som en guddommelig kunst. Det er vanlig å spise med hendene, det vil si høyre hånd, for et nærmere ”forhold” til maten. Et indisk ordtak sier at ”å spise med gaffel og kniv er som å oppvarte sin elskede med tolk” – altså ikke særlig gunstig for forholdet.

I likhet med kineserne har inderne tradisjonelt knyttet forskjellige smaker til ”energier” for å skape balanse i kroppen.
Mat med forskjellige egenskaper benyttes for å rette opp ubalanser som er årsak til sykdom.3

Muslimer og jøder

Islamske og jødiske samfunn har mange regler å forholde seg til når det gjelder spising. Felles er at gris er urent, at dyr skal slaktes etter bestemte metoder, og at forskjellige matvarer er tabubelagte. Muslimene har i tillegg ramadan, som er deres fastemåned.4,5

Buddhister

Buddhismen har en tradisjon med måtehold. Mange buddhister er vegetarianere av respekt for alt liv. De legger vekt på at menneskene følger sin egen samvittighet og bruker sin kunnskap i valg av mat.6 Undertegnede drakk ettermiddagste med to buddhistmunker for noen år siden under en gjennomreise i Thailand. Munkene kunne fortelle at deres kosthold stort sett besto av frukt, nudler og grønnsaker. De hadde ikke mange personlige eiendeler og brukte mye tid på meditasjon. Vestens grådighet og fråtsing forsto de seg ikke på.

Hinduer

Hinduer har også noen matregler de må forholde seg til. De knytter enkelte matvarer til visse egenskaper, og ved å spise disse matvarene fremmer man egenskapene de er knyttet til. Mange hinduer er vegetarianere, og hvis kjøtt skal spises, må de først ofre til gudene og velsigne kjøttet. Kua er hellig, så de spiser ikke storfekjøtt, mens melk og melkeprodukter brukes og tillegges stor åndelig verdi.7

Inuitter

Inuittene har tradisjonelt vært et sunt og friskt folkeslag. Tradisjonelt spiste de for det meste animalske matvarer (hval, sel, laks, reinsdyr) med mye fett. De er flinke til å utnytte hele dyret til mat, også den næringsrike innmaten. Lite gikk til spille. Forekomsten av kreft blant eskimoer var omtrent ikke-eksisterende før vestlige matvarer gjorde sitt inntog utover 1900-tallet. Legen George Baker Leavitt (1860–1925) startet et prosjekt i 1884 med å lete etter kreft hos eskimoer. Det tok ham 49 år å finne en inuitt med kreft!8 Samme erfaring hadde også Vilhjalmur Stefansson (1879–1962), som lette etter kreft blant inuitter i over 50 år uten å finne tegn til kreft blant dem som levde tradisjonelt.9 Inuittene hadde tidligere et kosthold omtrent fritt for karbohydrater og var blant de friskeste i verden. Dette har i mange år fått kostholdseksperter verden over til å klø seg i hodet.8,10

Hva kan vi lære?

Felles for alle disse kulturene, også den vestlige for noen år tilbake, er at mat er knyttet til viktige forhold i livet, enten den ble gitt ulike egenskaper, ble sett på som guddommelig eller brukt til forebygging og helbred. Mat er hellig, mat er trivsel, mat er kos, mat er liv, mat er medisin.

Hvis man sammenlikner disse kulturenes holdninger til mat med det vi i det moderne vesten putter i munnen, kan man bli ganske forferdet over det vi finner.

USA – forbilde eller dårlig eksempel?

LES OGSÅ  Hva kan gjøres med spiseforstyrrelser?

Store deler av verden har tradisjonelt sett opp til USA. Alt er så stort og flott i USA. Vi ser på amerikansk film og TV-serier, vi har amerikanisert språket vårt, vi tar etter amerikanske superstjerners måte å te og kle seg på, og ikke minst strekker den amerikanske mat(u)kulturen seg utenfor landets grenser.

USA er i stor grad selvforsynt med matvarer. De importerer kun varer som er dyrket i tropisk klima, som for eksempel bananer, ananas, krydder, kakao, te og kaffe.11 Kornproduksjon står for 40 prosent av det dyrkede arealet, hvorav hvete og mais dyrkes mest.12 Størstedelen av maisen går til dyrefôr, men en betydelig andel går også til produksjon av maissirup, som tilsettes i hel- og halvfabrikata og i praksis er det samme som sukker. De sprøyter til og med maissirup inn i biff og andre kjøttstykker. Den amerikanske regjeringa subsidierer årlig maisdyrking med 8,1 milliarder dollar.13

Over halvparten av USAs befolkning er syke av livsstilssykdommer, 75 prosent av landets helseutgifter går til behandling av metabolsk syndrom. Det er estimert at hvis ikke noe drastisk skjer med folks kosthold, vil hele 95 prosent av befolkningen være syke av det de spiser innen få tiår. Tretti prosent lider av overvekt og sykelig fedme, og 40 prosent er slanke på utsiden, men har store fettlagre omkring indre organer.13

Hvorfor er så mange usunne og syke ”over dammen”? En årsak er at myndighetene har gitt de samme kostholdsrådene siden 1970-tallet, råd som for lengst er utdatert og som nyere forskning har vist ikke er basert på forskning.14,15 Rådet er å spise ”lett”-, ”lavfett”- og ”lavkalori”produkter, å spise mye grove kornprodukter og fiber, men lite fett, selv om det forekommer naturlig. En annen årsak til helseproblemene er tilgjengeligheten av mat og snacks. Over alt hvor man ferdes, selges det søtsaker og snacks. Ikke bare i matbutikker, til og med i leketøybutikker, forretninger som selger elektronikk eller kontorutstyr, eller til og med på skolen, tilbys brus og slikkerier. I et vanlig, stort supermarked finnes cirka 600 000 matvarer, og over 80 prosent av disse er tilsatt sukker.13

USAs regjering gikk inn i skolematbransjen etter andre verdenskrig, da det viste seg at store deler av guttene som vervet seg til militæret, var for underernærte til å bli tatt opp i hæren. Maten ble tilberedt på skolene av ansatt kjøkkenpersonell, og maten var ofte lokalprodusert. I 1981 kuttet regjeringen barnas ernæringsbudsjett med 1,46 milliarder dollar for å spare inn på utgiftene. Dette førte til at skolene kvittet seg med kjøkkenutstyr og inngikk avtaler med ferdigmatprodusenter i stedet. Nå består over halvparten av nordamerikanske barns skolemat av pizza, hamburgerer, pommes frites, nachos og brus. Åtti prosent av de videregående skolene har kontrakter med ulike brusfabrikanter. De samme firmaene støtter forsking og donerer penger til organisasjoner og får til gjengjeld forskningsresultater som avviser at sukker er årsak til fedme.13

I 2010 godkjente president Barack Obama (f. 1961) et forslag fra Landbruksdepartementet der det sto at skolematprogrammet måtte omarbeides for å gjøre skolematen sunnere. Retningslinjene var blant annet at de skulle ha en frukt eller grønnsak hver dag. Dette kunne ha bidratt til å fjerne søppelmaten fra skolene. Men Schwan Company i Minnesota, som leverer 70 prosent av alle frossenpizzaene, satte seg på bakbeina. Enden på visa etter en komplisert prosess ble at både pommes frites og pizza regnes som grønnsaker fordi disse varene lages av henholdsvis poteter og at pizza inneholder tomatpuré.13

Det er ikke lett å spise sunt i et samfunn som blir holdt i et så stramt grep av sukkerindustrien som det USA blir. I 2002 offentliggjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport der sukker utpekes som en stor, om ikke den eneste, årsaken til kronisk metabolsk syndrom og fedme. WHO ville begrense anbefalingene av sukkerinntaket til 10 prosent av det daglige kaloriinntaket. Dette gjorde sukkerindustrien rasende. Bush-administrasjonen var enig med sukkerprodusentene og mente det var å ta for hardt i. Enden på visa ble at WHO ble truet til å trekke rapporten fordi de ellers ikke ville motta den årlige støtten på 406 millioner dollar fra USA. Sukkeranbefalingene ble slettet.13

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 1 2010

Det er ikke lett å ta helsebringende matvarevalg i USA. I media bombarderes folk med at de må innta færre kalorier og mosjonere mer og holde seg unna fett. Private selskapers profitt er viktigere enn folkehelsa, og barn blir fôret med TV-reklame for sukkerholdig mat fra de har lært å gå.13

Selv om mange kulturer har mattradisjoner som er langt mer helsebringende og sunne enn vestens, sprer vestlig mat(u)kultur seg raskt. I de store byene i asiatiske land er det blitt like vanlig å kjøpe seg en Big Mac som en porsjon nudelsuppe av en gateselger. Hvor er det blitt av takknemligheten over ”det daglige brød”? Døgntilgjengeligheten av mat
har gjort at mange stapper i seg mat uten å tenke seg om. Vi går, står, ligger og spiser – sjokolade, chips, søtt bakverk – mens vi haster av sted mellom aktiviteter.

Konklusjon

Det tradisjonelle kinesiske kost-holdet og det moderne amerikanske kostholdet representerer hver sine ytterpunkter. Det kinesiske kostholdet legger vekt på individuell tilpasning til hver enkelts behov,
mens amerikanske (og norske) myndigheter gir samme retningslinjer for
alle. Vi skal relativt sett få i oss like lite fett, like mye protein og karbohydrat. Siden alle mennesker er ulike, høres det ganske logisk ut at vi trenger forskjellige mengder av forskjellige næringsstoffer og tåler forskjellige mengder av for eksempel sukker og andre karbohydrater. Noen blir feite og syke av mye sukker, mens andre kan spise mye mer sukker og leve til de er 90 år. Sistnevnte tilhører nok sjeldenhetene, og jeg vil runde av med å sitere den amerikanske legen Robert Lustig, professor ved Universitetet i California, San Francisco:13 ”Sukker er gift!”

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Hilde S. Grøtting (f. 1979) er utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske Skole (2016). Hun arbeider som selvstendig næringsdrivende i Verdal, Trøndelag.

E-post: kostholdsveileder@hildegrotting.no

Nettside: www.hildegrotting.no[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Ness IC. Kinesisk kosthold. 2018. http://www.ness-akupunktur.no/?page_id=160 (29.1.2018).

2. https://www.chinahighlights.com/travelguide/chinese-food/food-flavors.htm

3. Ayurveda for begynnere. http://www.feelings.no/vistema_side.asp?Tema=1687&Side=175 (29.1.2018).

4. Shaikh H. Halal & haram – matregler i islam. Salam nr. 3. http://www.salam.no/artikler/halal-haram-matregler-i-islam (29.1.2018).

5. Jødiske spiseregler. http://www.dmt.oslo.no/no/jodedom/hverdagen/kashrut/J%C3%B8diske+spiseregler.9UFRjO4N.ips (29.1.2018).

6. Buddhist cuisine. https://en.wikipedia.org/wiki/Buddhist_cuisine (29.1.2018).

7. Grygus A. Hindu dietary customs. http://www.clovegarden.com/diet/hindu.html (29.1.2018).

8. Kosthold, slanking og helse – Roli Forlag. http://www.roli.no/historie.htm (29.1.2018).

9. Stefansson V. Cancer: disease of civilization. © 1960 Vilhjalmur Stefansson. USA: American Book-Stratford Press, Inc. https://www.amazon.com/Vilhjalmur-Stefansson/e/B001K8D2II

10. Stefansson V. Discovery: the autobiography of Vilhjalmur Stefansson. New York: McGraw-Hill, 1964.

11. https://www.ers.usda.gov/data-products/us-food-imports.aspx

12. Økonomi og næringsliv i USA. 4.2.2015. I: Store norske leksikon. https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_USA (15.1.2018).

13. Marson E, Olson S, Soechtig S mfl. Fed up. (DVD) Santa Monica, CA: Atlas Films, 2014. http://www.worldcat.org/title/fed-up/oclc/884738317

14. Harcombe Z, Baker JS, Davies B. Evidence from prospective cohort studies does not support current dietary fat guidelines: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2017; 51: 1743–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27697938

15. Kostholdsråd. http://kostreform.no/om-oss/kostholdsrad/ (29.1.2018).

16. Joint WHO/FAO expert consultation. Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. WHO Technical Report Series 916. Geneve: WHO, 2003. http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/42665/1/WHO_TRS_916.pdf (15.1.2018).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner