Skip to main content

Glyfosat – mye verre enn antatt?

[wcm_restrict]

Glyfosat er et mye brukt ugrasmiddel som ble introdusert kommersielt i USA i 1974. Det er den aktive ingrediensen i det bredspektrede ugrasmiddelet Roundup. Glyfosat ble raskt det mest brukte ugrasmiddelet i jordbrukets historie. Selv om stoffet har en rekke potensielle fordeler, er det de siste årene blitt avdekket at det kan være direkte skadelig for mennesker, dyr, avlinger og for miljøet.

Tekst Iver Mysterud      Foto Shutterstock

Kort fortalt
Dette er del 1 av fire artikler om glyfosat. Stoffet ble introdusert kommersielt i USA i 1974 som den aktive ingrediensen i det bredspektrede ugrasmiddelet Roundup. Glyfosat ble hurtig det mest brukte ugrasmiddelet i jordbrukets historie. Artikkelen diskuterer hvordan glyfosat virker på planter, hvordan og hvor mye av det som brukes i landbruket i Norge og globalt. Videre oppsummeres hvordan vi eksponeres for glyfosat og hvordan middelet reguleres og overvåkes i Norge. Stadig mer forskning underbygger at glyfosat skader menneskers og dyrs helse, avlinger og miljøet. Derfor tilsier føre-var-prinsippet at bruken begrenses mest mulig.

Del 2 oppsummerer forskning som viser hvordan mennesker påvirkes av glyfosat, og i del 3 ser vi på effekter på forsøksdyr, dyreliv, avlinger og langsiktige virkninger på miljøet. I del 4 ser vi nærmere på politiske prosesser og spillet rundt glyfosat. Del 3 og 4 kommer i nr. 4/2019.

Glyfosat er en kjemisk analog til den naturlig forekommende aminosyra glycin med ett fosfatmolekyl (glycin + fosfor) og med betegnelsen N-(fosfonometyl)glycin. Det ble først syntetisert i 1950 som et potensielt farmasøytisk medikament, men effekten på planter ble ikke oppdaget før stoffet ble testet i 1970. Patentet på glyfosat gikk ut for andre land enn USA i 1991 og for USA i 2000. I dag inneholder mer enn 750 produkter glyfosat bare i USA.1

Glyfosatbaserte ugrasmidler blokkerer aktiviteten til et enzym som brukes av planter for å danne de essensielle aromatiske aminosyrene fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Denne prosessen finnes ikke hos dyr, som inntar aromatiske aminosyrer fra mat og derfor ikke behøver å lage dem. Blokkering av det nevnte enzymet fører til plantene dør fordi de får mangel på aminosyrer som er nødvendig for plantenes vekst.2

Glyfosatbaserte ugrasmidler blokkerer aktiviteten til et enzym som brukes av planter for å danne de essensielle aromatiske aminosyrene fenylalanin, tyrosin og tryptofan.

Preparater med glyfosat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge og brukes særlig til bekjempelse av plantearten kveke ved ensidig korndyrking. Kjemisk ugrasbekjempelse gjør det mulig å redusere jordbearbeiding.3

Glyfosat ble nylig revurdert i EU og er nå godkjent fram til 2022. Denne bestemmelsen gjelder også i Norge.3

I EU har den europeiske myndigheten for matvaretrygghet (EFSA) ansvar for å vurdere aktive stoffer. Videre har det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) et formelt ansvar for å avgjøre hvorvidt kjemikalier skal klassifiseres som farlige, for eksempel ved at de kan bidra til kreft. Både ECHA og EFSA har konkludert at glyfosat ikke oppfyller kravene til å bli klassifisert som kreftframkallende. De har dessuten konkludert at glyfosat ikke skal anses som akutt giftig, hormonforstyrrende, skadelig for reproduksjon eller for arvemateriale, men stoffet kan føre til alvorlig øyeskade. Norge har implementert EUs plantevernmiddelregelverk som en del av EØS-avtalen og følger konklusjonene til EFSA og ECHA.3 Som vi skal komme tilbake til, indikerer forskning at myndighetenes klassifisering av glyfosat bør endres.

LES OGSÅ  Frukt og grønt: hvilke gir mest sprøytemiddelrester?

Hvordan brukes glyfosat?

I landbruket brukes glyfosat av flere grunner. For det første er et slik bredspektret middel effektivt for å hemme veksten av en rekke plantearter. Glyfosat blir raskt spredd fra blader til alle plantevev og nedbrytes i liten eller ingen grad av plantene.2

For det andre gjør glyfosat det mulig å praktisere en driftsform med minimal jordbearbeiding og effektiv ugraskontroll. Dette er mer kostnadseffektivt enn manuell fjerning av ugras, reduserer risikoen for jorderosjon, næringsuttømming og sammenpressing og bedrer jordas struktur og vannhusholdning. Bruken av glyfosat gjør at bøndene kan så frø under et beskyttende dekke av plantemateriale i nedbrytningsfasen.2 

For det tredje virker glyfosat spesifikt ved at det hemmer aktiviteten til et enzym som er essensielt i alle planter og noen mikroorganismer, men ikke i dyr. Derfor mener forskere at glyfosat er relativt ufarlig fra et giftsynspunkt. Mange studier har vist at det har kort halveringstid i jorda, antakelig fordi stoffet brytes hurtig ned av mikroorganismer. Studier viser også begrenset biotilgjengelighet og/eller transport i jorda fordi det binder seg sterkt til overflaten av jordmineraler.2 

Som en konsekvens av at glyfosat virker spesifikt og effektivt, blir stoffet brukt mye i bystrøk, for eksempel for å kontrollere ugras langs veier og i offentlige parker.2 

Eksplosiv økning i bruken

Glyfosat er registrert som ugrasmiddel i 130 land. Bruken har økt eksponentielt siden innføring av avlinger som er endret genetisk til å bli motstandsdyktige mot glyfosat. Fra 1974 – da glyfosat kom på markedet i USA – til 2014 økte bruken mer enn 250 ganger bare i USA. I 2018 er det beregnet at det der brukes rundt 136 000 tonn bare på jordbruksland.4

Interne e-poster fra USAs mat- og legemiddelverk (FDA) har avdekket at Roundup er blitt påvist i nesten alle matvarer som er testet, inkludert i granola, havremelprodukter, kjeks og honning.

Globalt blir over to millioner tonn glyfosat brukt på jordbruksavlinger hvert år. Denne voldsomme økningen ble utløst med innføringen av genmodifiserte avlinger, siden de er spesifikt tilpasset til bruk av glyfosat. Ikke desto mindre er glyfosat blitt et populært verktøy også for å modne ikke-genmodifisert korn og belgvekster.4 Hvis man sprøyter glyfosat på åkeren om lag to uker før innhøsting, akselererer tørkeprosessen slik at avlingen kan høstes tidligere, noe som imidlertid også gir høyere sprøytemiddelrester. Denne praksisen begynte rundt 2002 i USA, og Monsanto var medvirkende til at myndighetene deretter sterkt økte grenseverdiene for glyfosat.5

LES OGSÅ  Juridiske prosesser og politisk spill rundt glyfosat

Glyfosat i Norge 

Per desember 2017 er 27 glyfosat­preparater godkjent i Norge, hvorav 11 til bruk i hobbyhager. Gjennomsnittlig årlig omsetning av glyfosat fra 2012 til 2016 var cirka 310 tonn av totalt rundt 770 tonn aktivt stoff i plantevernmidler. Det største bruksområdet er bekjempelse av kveke i korndyrking. Ellers er det tillatt å bruke glyfosatpreparater blant annet mot ugras i frukthager, i skog- og juletreplantasjer, langs veier og jernbaner samt på industriarealer og udyrka areal (f.eks. grasanlegg). Bruk av glyfosat på offentlige arealer er begrenset, da norsk regelverk ikke tillater bruk av plantevernmidler på barns lekearealer.3

Hvordan eksponeres vi?

Glyfosat kan gjenfinnes i jordsmonn, luft, overflatevann, grunnvann og mat. Folk flest eksponeres primært gjennom matvarer.1 Det er lite kjent, men faktisk er rester av glyfosat også påvist i en rekke vaksiner, inkludert MMR-vaksinen.6

Som nevnt økte bruken av glyfosat mer enn 250 ganger fra 1974 til 2014. Amerikanske forskere har testet urin-nivåer av glyfosat og dets nedbrytningsprodukt AMPA (aminometylfosfonsyre) hos 100 personer i Sør-California fra 1993 til 2016. Ved studiestart hadde få deltakere påvisbare nivåer av glyfosat i urinen, men i 2016 kunne glyfosat påvises hos 70 prosent.7

Selv om USAs offisielle myndigheter måler sprøytemiddelrester i mat, er ikke glyfosat med i deres offisielle måleresultater. Interne e-poster fra USAs mat- og legemiddelverk (FDA) har avdekket at Roundup er blitt påvist i nesten alle matvarer som er testet, inkludert i granola, havremelprodukter, kjeks og honning. Brokkoli var et unntak uten påvisbare mengder glyfosat. Uavhengige tester har påvist betydelige mengder glyfosat i en rekke matvarer, inkludert korn (særlig havre), belgfrukter, bønner, appelsinjuice, vin og iskrem.8

I hvilken grad kan glyfosat og dets stoffskifteprodukt AMPA bli påvist i melk og urin hos ammende kvinner? Dette ønsket forskere innsikt i ved å teste melk og urin fra 40 ammende kvinner fra to delstater i nordvestre USA. Både glyfosat og AMPA ble påvist i urinen, men ikke i melka. Dette indikerer at glyfosat trolig ikke er et problem for ammende barn, i hvert fall i den regionen av USA som er undersøkt.9

Bruken av glyfosat er imidlertid mye større i USA enn i Norge, så disse dataene er trolig ikke overførbare til våre forhold.

Overvåking av glyfosat i Norge 

Overvåkingsprogrammet for jord og vann i landbruket (JOVA) analyserer blant annet for rester av plantevernmidler i bekker og elver i Norge. Glyfosat og dets stoffskifteprodukt AMPA ble påvist i cirka 90 prosent av prøvene som ble analysert for disse stoffene i perioden 1997–2006. I alle prøvene var konsentrasjonene imidlertid langt lavere enn det som er forventet å utgjøre en risiko for vannlevende organismer. De siste årene er det blitt målt glyfosat og AMPA i utvalgte bekker på jordbruksarealer som følge av sprøyting av høstkorn. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli publisert etter at målingene blir ferdigstilt i 2018.3

Hvordan påvirker glyfosat oss?

En grunn til at mange anser glyfosat å være trygt for mennesker, er at molekylet ikke er fettløselig. Det vi får i oss fra maten, lagres derfor ikke i kroppen,10 noe som imidlertid ikke betyr glyfosat ikke kan påvirke oss negativt.

Eventuelle effekter på mennesker forventes å være sterkest i land der de spiser genmodifiserte matplanter, for eksempel i USA. Siden plantene er genetisk endret til å tåle glyfosat, kan bønder sprøyte med glyfosat for å bli kvitt ugras. Effekten blir at matplantene lagrer glyfosat i meget høye konsentrasjoner.10 I Norge er det ikke tillatt å selge genmodifiserte matplanter, så derfor er vi mindre utsatt for glyfosat enn andre land. Men like fullt brukes dette ugrasmidlet i landbruket, slik at det potensielt er rester i maten vi spiser, både egenprodusert og importert. De som i stor grad spiser økologiske matvarer, vil i liten grad bli eksponert for glyfosat via maten.

De som i stor grad spiser økologiske matvarer, vil i liten grad bli eksponert for glyfosat via maten.

Eksponering er imidlertid ikke ensbetydende med helseskade. Derfor er det et åpent spørsmål hvordan mennesker påvirkes. Vi skal i to etterfølgende artikler ta for oss deler av forskningen som tester/vurderer effekter 1) på menneskers helse og 2) på forsøksdyr, dyrelivet i naturen, avlinger og miljøet.

LES OGSÅ  Mindre bruk av sprøytemidler i landbruket er mulig

Bedre føre var…

Siden stadig mer forskning underbygger at bruk av glyfosat kan skade menneskers og dyrs helse, avlinger og miljøet, tilsier føre-var-prinsippet at vi begrenser bruken så mye som mulig. Dette kan bety å jobbe politisk og på samfunnsnivå, men som kjent kan det ta tid å få gjennomslag for slike tiltak. I mellomtiden kan vi bruke vår forbrukermakt ved å prioritere kjøp av mest mulig økologiske produkter. Jo større andel av den solgte maten som er økologisk, desto mindre blir bruken av Roundup i norsk og internasjonalt landbruk. Dermed får man i både pose og sekk: Man unngår å svekke helsa samtidig som bruken av dette ugrasmidlet reduseres.

Kilder:

1 IARC. Glyphosate. IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans 112. 92 sider. Oppdatert 11.8.2016. https://monographs.iarc.fr/wp-content/uploads/2018/06/mono112-10.pdf (30.10.2018).

2 Martinez DA, Loening UE, Graham MC. Impacts of glyphosate-based herbicides on disease resistance and health of crops: a review. Environmental Sciences Europe 2018; 30: 2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29387519

3 Mattilsynet. Fakta om glyfosat. 2018. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/fakta_om_glyfosat.3100/binary/Fakta%20om%20glyfosat (9.11.2018).

4 Mercola J. Roundup weed killer called out as a bee killer. Mercola.com 9.10.2018. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2018/10/09/glyphosate-kills-bees.aspx

5 Mercola J. Petition to stop weedkiller in cereal. Mercola.com 9.10.2018. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2018/10/09/petition-to-ban-pre-harvest-glyphosate-spraying.aspx

6 Samsel A, Seneff S. Glyphosate pathways to modern diseases VI: Prions, amyloidoses and autoimmune neurological diseases. Journal of Bioloical Physics and Chemistry 2017;17:8–32. https://www.researchgate.net/publication/316601847_Glyphosate_pathways_to_modern_diseases_VI_Prions_amyloidoses_and_autoimmune_neurological_diseases

7 Mills PJ, Kania-Korwel I, Fagan J mfl. Excretion of the herbicide glyphosate in older adults between 1993 and 2016. JAMA 2017; 318: 1610–1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29067413

8 Mercola J. Toxic weed killer found in most foods sold in the US. Mercola.com 15.5.2018. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2018/05/15/glyphosate-in-food.aspx

9 McGuire MK, McGuire MA, Price WJ mfl. Glyphosate and aminomethylphosphonic acid are not detectable in human milk. American Journal of Clinical Nutrition 2016; 103: 1285–90. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27030536

10 Zimmer K. How toxic is the world’s most popular herbicide Roundup? The Scientist 7.2.2018. https://www.the-scientist.com/news-opinion/how-toxic-is-the-worlds-most-popular-herbicide-roundup-30308 (30.10.2018).

/wcm_restrict]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner