I år har Norge innført 597 EU-lover. En av dem åpner for genredigerte planter og GMO i forskning, landbruk, husdyr, medisin og bioteknologi.

Av Julia Schreiner Benito

For søknader om klinisk utprøving av GMO-legemidler, som genteknologiske vaksiner og medisiner til mennesker, foreslås det at vurdering av “bærekraft, samfunnsnytte og etikk” ikke lenger er obligatorisk. Det vil gjøre søknads- og godkjenningsprosess enklere for slike medisinske GMO. Flere genteknologiske medisiner, terapier og vaksiner kan komme raskere til forsøksstadiet.

GMO står for genetisk modifisert organisme.

For forskning på legemidler åpner loven for at det blir enklere å få godkjenning for kliniske studier med GMO-innhold.

Rekordmange lover fra EU

Totalt i år har Norge innført 597 nye rettsakter fra EU, opplyser utenriksdepartementet til NRK. Rettsakt er et juridisk dokument, bindende eller veiledende for befolkningen, og trenger ikke å vedtas i de enkelte land.

– Det har vært viktig å få ned etterslepet, vi har jobbet målrettet med dette, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK om at rekordmange rettsakter innføres i år.

Endringer for GMO

De ny reglene gjør at Norge liberaliserer rammene for genredigerte planter, dyr og mikroorganismer. Norge er nærmere å bruke GMO i forskning, landbruk, husdyr, medisin og bioteknologi. I framtiden kan våre myndigheter lettere godkjenne nye former for genmodifisering, spesielt “moderne” metoder som genredigering. Det betyr at organismer som tidligere måtte vurderes som GMO, nå kan falle utenfor lovens definisjon.

Samtidig åpner loven for at myndighetene kan forby spesifikke GMO, selv om de er godkjent i EU/EØS.

Tersklene senkes

I dag er det ingen godkjente GMO-matvarer i Norge, ifølge Mattilsynet. Men terskelen for å søke godkjenning er senket. Når Norge tilpasser seg EU, åpner det for moderne genredigeringsteknikker som påvirker landbruk, matproduksjon, bioteknologi og forskning.

Endringene betyr ikke at Norge har tillatt GMO-mat å importeres eller selges fritt. Ifølge Mattilsynet må det fortsatt søkes om godkjenning.

Industriens makt over maten

– Agroindustrien får makt over maten ved å ta patent på gener og gensekvenser, sa forfatter og journalist Kari Gåsvatn i et intervju med Helsemagasinet i 2024. Anledningen var hennes bok Matmakt over genene.
– Framtidens tomat kan være laget på patent med industriens eksklusive «opphavsrett», frykter hun.

Debatten om genteknologi handler om hvem som skal eie maten og verden. Og hvem som har rett til å designe den, sa Gåsvatn:
– Livets oppskrifter i hvert enkelt gen – altså alt arvematerialet i en celle. Har vi som mennesker rett til å klippe og lime i livskjernen til andre arter enn oss selv? 

Utdrag fra boka Matmakt over genene:
«Filosofer har gått foran når det gjelder å formulere dyrs rettigheter. Nå er det plantenes tur. Det betyr ikke at vi ikke skal spise dem, men ha respekt for dem som de levende skapninger de er».

Biologisk demens

I boka Biologische Intelligenz bekymrer veterinæren Christoph Then seg for hva som skjer dersom mange genmodifiserte organismer kommer ut i naturen samtidig som arter dør ut:
– Vil det felles minnet til alt liv på kloden, den nedarvede kunnskapen, bli forstyrret? Slik at naturen får en slags «biologisk demens»? spør Then.

Fakta og flere kilder

• Den 20. juni 2025 vedtok Genteknologiloven (lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer) endringer. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2025.
• Endringen innebærer bl.a. at definisjonen av “genmodifisert organisme (GMO)” nå følger EUs direktiv. Lovendringen åpner likevel for at produkter godkjente i et annet EØS/EU-land kan bli omfattet av norsk lov via § 10 i genteknologiloven — med mindre Norge eksplisitt forbyr dem. Lovdata+2Lovdata+2
• Regelverket krever fortsatt risikovurdering av helse og miljø for GMO, og genteknologiloven beholder som formål å sikre at bruk av GMO skjer “på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med bærekraftprinsippet” – selv om enkelte godkjenningskrav er forenklet. Lovdata+2Regjeringen.no+2
• Prop. 69 L (2024–2025) — proposisjon til vedtak om endringer i genteknologiloven. Regjeringen.no+2Stortinget+2
• Offisiell kunngjøring: «Endringer i genteknologiloven» (statsforvaltningen / miljømyndighetene) 1. oktober 2025. Miljødirektoratet
• Artikel fra GMO-overvåkingsorganisasjonen: “Norway’s Parliament revises GMO law, retains precautionary stance” (juni 2025) — med oversikt over hva som er beholdt. gmwatch.org+1
• Veiledning fra Mattilsynet om genmodifisert mat og fôr (per 2025). Mattilsynet+2Mattilsynet+2
• NOU 2023:18 — utredning om genteknologi og forslag til regelverksendringer. Regjeringen.no+1