Skip to main content

God læring krever riktig næring

De fleste foreldre regner trolig med at deres barn er velernærte. Mange spiser et ”vanlig” norsk kosthold, og barna ser sunne og friske ut. Dermed tenker de ikke på at maten barna spiser, er avgjørende for hvordan kroppene og hjernene deres fungerer: Det de putter i munnen, kan være en viktig årsak til at barna sliter på skolen.

Tekst Anne Lene Johnsen og Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Riktig ernæring er viktig for utviklingen av hjernefunksjoner helt fra vi ligger i mors liv. Mat er ikke bare et middel for å bli mett, det påvirker også psyken og intellektet. Det vi spiser, setter i gang tusenvis av biokjemiske og fysiologiske prosesser i kroppen: Maten påvirker oss hormonelt, regulerer produksjon av signalstoffer, og komponenter i maten kan til og med skru av og på hvordan genene våre uttrykker seg (epigenetisk kontroll).

Maten vi spiser, påvirker vår intelligens, hukommelse, konsentrasjon, lærevansker, AD/HD og andre atferdsproblemer, humør, depresjoner og energinivå. Næringsstoffer kan gi oss både umiddelbare og langsiktige bedrede prestasjoner, klarere tenkning og bedret oppmerksomhet og hukommelse. Riktig mat stimulerer også hjernens nydanning av nerveceller (nevrogenese). Tenkning og læring innebærer at hjernecellene kommuniserer effektivt med hverandre. Signalene skal gå raskt mellom de riktige cellene, og de skal være mest mulig uforstyrret av uvedkommende faktorer. Hvis vi har en ubalansert hjernekjemi, påvirker det hvor effektivt hjernen arbeider, jf. figuren nedenfor.

Figuren illustrerer at hjernen er et følsomt organ som lett kan komme i ubalanse og føre til avvikende atferd, inkludert lærevansker og redusert IQ. Vi påvirkes både av det vi spiser, miljøgifter og farmasøytiske legemidler som ikke brukes i årsaksrettet behandling.

Tabellen nedenfor viser eksempler på viktige næringsstoffer som hjernen trenger for å fungere optimalt. Mangler bare ett næringsstoff, kan resultatet for eksempel bli nedsatt læring eller atferdsforstyrrelser.

Mikronæringsstoffer som brukes av hjernen:

  • Tiamin – B1 (glukoseregulering)
  • Riboflavin – B2 (signalstoffer i hjernen, nervesykdommer)
  • Niacin – B3 (demens, serotonin)
  • Pyridoksin – B6 (serotonin)
  • B12 (demens)
  • Folat (demens)
  • Vitamin C (depresjon)
  • Kolin (acetylkolin, hukommelse)
  • Pantotensyre (tretthet)
  • Inositol (perifer nevropati)
  • Jern (nevrofysiologisk funksjon)
  • Sink (smak, lukt, sanser)
  • Kopper (dopamin)
  • Krom (blodsukker)
  • Taurin (kramper, epilepsi)
  • L-karnitin (sanseevne)
  • Magnesium (søvn, nerveutmattelse)
  • Biotin (nervesignaler)
  • Vitamin E (Parkinsons?)
  • Tryptofan (serotonin)
  • Fenylalanin/tyrosin (dopamin/katekolaminer)

Ernæringsbehov er individuelle, og det er derfor vanskelig å gi spesifikke råd til hver enkelt. Imidlertid er det viktig å ta hensyn til en del generelle prinsipper, og spesielt fem faktorer er viktige å se på ved kostholdet til dem som sliter med læring, konsentrasjon, oppmerksomhet eller atferdsforstyrrelser: Intoleranser, fettsyrer, blodsukkerkontroll og hjernens bruk av ketoner samt vitamin- og mineralstatus og påvirkning fra giftstoffer.

Intoleranser 

Den amerikanske psykiateren Carl Pfeiffer fant at matvarer kan føre til hjerneallergi,1 som medfører hormonubalanse og andre kjemiske ubalanser som igjen kan føre til ulike psykiske og kognitive forstyrrelser fra depresjon til schizofreni. Langs denne linja finner vi også lære-, konsentrasjons- og atferdsvansker. Ifølge Pfeiffer er blant annet symptomer som humørsvingninger som dukker opp i løpet av dagen, for eksempel ”ettermiddagsdepresjoner”, jevnlige forkjølelser, sesongbetonte allergier, kolikk eller astma sannsynlige konsekvenser av matintoleranser.

Overfølsomhet for matvarer er ikke det samme som allergi, men kan like fullt skape både fysiske og psykiske ubalanser. Hvis kroppen bearbeider maten dårlig, kan vi utvikle det som kan kalles matintoleranser, med påfølgende varierte symptomer. En av konsekvensene av matvareintoleranse er for eksempel at produksjonen av og kommunikasjonen med signalstoffer i hjernen blir forstyrret.

LES OGSÅ  Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

Fysiske plager som magesmerter, infeksjoner, uvelhet og andre lidelser kan også være en følge av matintoleranser, som dessuten kan føre til oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsproblemer og kognitive/tankemessige problemer2 inkludert dårlig språkutvikling.1

To av de vanligste matvareintoleransene er mot kornproteinet gluten3 og melkeproteinet kasein.4 Hvis korn og melkeprodukter ikke blir fordøyd skikkelig, kan peptider (kjeder av aminosyrer) fra ikke fullt nedbrutte proteiner fraktes inn i blodet og videre til hjernen og forårsake forstyrrelser. Lære- og atferdsvansker ses ofte i sammenheng med både melk og gluten i kostholdet,1 og en som sliter med dette, kan ha nytte av en urinprøve for å finne ut om det forekommer peptidrester fra ufordøyd protein.

Fettsyrer

Hjernen er avhengig av viktige fettsyrer for å fungere. Dagens ”vanlige” kosthold byr ikke nødvendigvis på nok fett eller fettsyrer av optimal kvalitet til lærende hjerner. Kliniske erfaringer og randomiserte studier viser til at ikke bare voksne med depresjoner, bipolar lidelse, schizofreni og andre psykoser, men også mange barn som kommer til behandling for dysleksi, dyspraksi og oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet (AD/HD), har store fettsyremangler.5

Oversikten nedenfor gir noen stikkord for hjernens behov for fettsyrer.

  • Ca. 60 % av hjernens tørrvekt består av fett (150 g)
  • Lange fettsyrer er nødvendig for læring. Hjernen inneholder ca. 20 gram dokosaheksaensyre/DHA og arakidonsyre/AA.
  • AA og DHA bygges inn i fosterets vev særlig fra siste tredel av svangerskapet til 2-årsalderen.
  • Essensielle fettsyrer bør gis alle småbarn pga. dårlig konvertering fra ”moderfettsyrene” 18:2 (linolsyre) og 18:3 (?-linolensyre)
  • Lav fødselsvekt korrelerer med lite flerumettede fettsyrer i navlestrengen og mors blod, hvilket gir økt forekomst av blindhet (DHA og AA kreves for normalt syn), døvhet, mental tilbakeståenhet, autistisk syndrom
  • Det finnes rikelig med EPA, DHA og AA i brystmelk, men ikke i mange morsmelkerstatninger
  • Fettsyrestatus påvirker læreevne og atferd (AD/HD)
  • Det er vist økt forekomst av alkoholisme, depresjon og selvmord i nordlige kyststrøk hvor inntaket av feit fisk har sunket

Hjernen har særlig behov for arakidonsyre (AA) og dokosaheksaensyre (DHA), som dannes fra de essensielle fettsyrer linolsyre (?-6-fettsyre) og alfalinolensyre (?-3-fettsyre).

Ved siden av fettsyrer trenger hjernen også rikelig tilførsel av kolesterol, som derfor lages i hjernecellene. Dr.med. Uffe Ravnskov dokumenterer i sin siste bok at den høyeste konsentrasjonen av kolesterol i kroppen er binyrene og hjernen.6 Hjernecellenes produksjon av kolesterol er særlig stor hos fostre og nyfødte. Genetiske defekter i kolesterolsyntesen kan føre til misdannelser av hjernen og sterkt nedsatt intelligens, og man finner ofte psykiske forstyrrelser hos mennesker med lite kolesterol i blodet.

Ravnskov har dokumentert at blant annet følgende forstyrrelser som er satt i forbindelse med et redusert kolesterolnivå:

  • Depresjon og selvmord
  • Tilbakefall i kokainmisbruk
  • Aggresjoner hos mennesker, aper og hundre
  • Dårligere oppmerksomhet og språklig uttrykksevne
  • Utvikling av demens

Den amerikanske forskeren og professor i medisin Beatrice Golomb har dokumentert7 at kolesterolreduksjon med statiner er skadelig for hjernen. Hun har blant annet behandlet pasienter som var ekstremt irritable, men som ble normale igjen etter å ha sluttet med statiner og har erfart galopperende demens hos statinbrukere.

Studier har vist hukommelsestap etter statinbruk, at kvinner med et høyt kolesterolnivå har bedre hukommelse enn kvinner med lavt eller med synkende kolesterolnivå.8 Det samme gjelder barn med lavt kolesterolnivå i blodet – de vil ha vanskeligere for å lære. En god strategi vil være daglig å tilføre dem særlig kolesterolrik mat, slik som eggeplommer.

12 næringsstoffer for bedre læring

Vitamin

Virkninger

Mangelsymptomer

Vitamin A

Bidrar i produksjonen av protein og DNA

Depresjon og apati. Hemmet vekst av hjernen

hos spedbarn.

Vitamin B1

Nødvendig for å nedbryte glukose til ATP i hjernen.

Tretthet, dårlig hukommelse, mental forvirring, atferdsproblemer, irritabilitet, impulshandlinger, dårlig søvn.

Vitamin B2

Vedlikehold av nervecellenes myelin (fettisolasjon), kreves for hjernens ATP-produksjon.

Hemmet vekst av hjernen hos småbarn, bidrar til atferdsproblemer.

Vitamin B3

Nødvendig for å danne flere signalstoffer og protein.

Irritabilitet, tretthet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger, dårlig søvn.

Vitamin B6

Nødvendig for produksjon av signalstoffer og protein.

Irritabilitet, tretthet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger, dårlig søvn og hukommelse.

Folat

Nødvendig for å danne DNA og RNA, begge viktige for korttidshukommelse.

Apati, dårlig hukommelse, irritabilitet, skyhet, nedsatte intellektuelle evner.

Vitamin C

Viktig antioksidant, øker opptak av jern fra maten, stimulerer proteinsyntese.

Tiltaksløshet, depresjoner, overfølsomhet.

Mineral

Jern

Nødvendig for omsetning av næringsstoffer som brukes av hjernen, inkludert signalstoffer og DNA.

Atferdsproblemer, manglende oppmerksomhet, hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker.

Magnesium

Nødvendig kofaktor i hjernens ATP-produksjon.

Irritabilitet, nervøsitet, tretthet, depresjon, forvirring.

Kalium

Kofaktor i produksjonen av signalstoffer.

Følelse av svakhet, manglende appetitt, kvalme, irrasjonell tenking, forvirring.

Sink

Kreves i nesten alle hjernens enzymreaksjoner; bidrar til å lage DNA, RNA og protein; deltar i ATP-produksjonen fra glukose og aminosyrer.

Tiltaksløshet, irritabilitet, dårlige spisevaner, nedsatt appetitt, anoreksi, tretthet, forvirring.

Krom

Kreves for glukoseomsetning.

Dårlig konsentrasjonsevne, korttidshukommelse, humørsvingninger, generell følelse av tretthet.

LES OGSÅ  Tretti dagers anti-inflammatorisk spiseplan

Blodsukker og ketoner

Hjernen fungerer best om man har et stabilt, moderat blodsukkernivå over tid. Mat som gir raske blodsukkerstigninger med påfølgende blodsukkerfall, fører til dårligere konsentrasjon, trøtthet og dårligere innlæringsevne. Et stabilt blodsukkernivå optimaliserer hjernefunksjonen og gir mulighet for høye prestasjoner, god konsentrasjonsevne og bedre/stabilt humør.

Omsetningen av sukker (glukose) krever mange vitaminer og sporelementer, inkludert vitamin B, kalsium, magnesium, sink, mangan, krom og fosfor. Schauss tar særlig hensyn til at raffinert mat ofte har mangel på slike stoffer og anbefaler både omlegging av kostholdet til lavglykemiske matvarer og en rekke tilskudd.

Vitaminer og mineraler

Det første organet som rammes av feilernæring, er hjernen. Behovet for vitaminer og mineraler varierer fra person til person, og det er ikke sikkert at alle medlemmer i samme familie får dekket sine individuelle behov gjennom et såkalt vanlig norsk kosthold.  Schauss og medarbeidere har identifisert 12 spesifikke næringsstoffer av særlig betydning for hjernen, gjengitt i nedenstående tabell:

Et høyt sukkerinnhold vil i seg selv føre til vitamin- og mineralmangler med mindre man tar kosttilskudd fordi omsetningen av glukose krever en rekke vitaminer som kofaktorer. Flere forskere, inkludert psykiateren Abram Hoffer, har blant annet konstatert niacinmangel hos barn med lære- og atferdsvansker.9

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Lavkarbo-/høyfettkosthold ved lærevansker?«]Er næringsrikt høyfettkosthold basert på naturlige råvarer er ikke bare gunstig om man ønsker å gå ned i vekt eller bli kvitt en gryende eller etablert diabetes type 2, eller om man ønsker å redusere insulinbehovet ved insulinavhengig diabetes (type 1). Det er også gunstig dersom man ønsker å motvirke lærevansker hos både barn og voksne. Barn, unge og voksne som sliter med ulike former for lese- og skrivevansker, språk- og hukommelsesvansker eller andre konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer kan også ha nytte av å legge om til et lavkarbo/høyfettkosthold. Det er flere grunner til dette:
En av årsakene til lærevanskene kan være at man gjennom et ”normalt” kosthold ikke får i seg nok næring, og at man har enten fettsyremangel, vitaminmangel eller begge deler på grunn av for lite næringsrik kost. Et fettrikt, animalsk lavkarbokosthold inneholder langt flere næringsstoffer enn et høyglykemisk kosthold basert på raffinert mat. Animalia som egg og innmat er dessuten langt mer næringsrike enn planter.
En annen, mer indirekte årsak er at man på et lavkarbo/høyfettkosthold ikke lenger har rom for å innta like mye av matvarer som ofte gir intoleranser, spesielt gluten. En italiensk studie fra 2006 har for eksempel funnet høy korrelasjon mellom AD/HD og cøliaki.11,1
Et tredje argument er at man ved å spise høyfettkosthold får et jevnt blodsukker døgnet rundt. Når man spiser mye fett, brytes fettsyrer ned til ketoner i leveren, og disse kan erstatte store deler av hjernens energibehov.12 Ved bruk av ketoner som kilde til ATP blir man derfor mindre avhengig av glukose for å opprettholde hjernens funksjoner. I tillegg gjør et høyfettkosthold at man unngår de store blodsukkersvingningene som fører til trøtthet, dårlig konsentrasjon, osv.
Mer at personer med lærevansker også ofte har intoleranser mot melkeproteinet kasein.2 Dermed er det ikke sikkert at et høyfettkosthold (hvor mange ofte bruker mye smør og fløte) alene vil dempe disse problemene, men at man også må ta ut melkeprodukter.[/gdlr_box_icon]

Giftstoffer

LES OGSÅ  Finn ett kort blant flere

Som diskutert i ernæringsskolen (se egen sak), kan tungmetaller og andre giftstoffer forstyrre omsetningen eller hemme opptaket av livsviktige næringsstoffer som hjernen trenger og føre til ulike atferdsforstyrrelser, inkludert redusert læreevne. En håranalyse kan være et viktig redskap for å avdekke forgiftning med tungmetaller som kvikksølv, bly, kadmium, kobber og mangan.

Mange tilfeller og mye erfaring

Psykolog og forsker Alex G. Schauss har studert biologi og ernæring i flere tiår og viser til at barn blir flinkere på skolen og mindre voldelige blant annet ved å få realisert sine kognitive evner ved hjelp av riktige kosttilskudd og avgiftning.10

Et ekstremt tilfelle fra boka til Schauss omhandler Clarence, som skåret ca. 94-95 på en IQ-test. Han fikk stort sett karakteren D i ulike fag, hadde vansker med å følge instruksjoner, klarte ikke å roe seg ned, oppviste impulsiv atferd, ville ikke skrive på tavla og leste bare sporadisk leksene sine. Etter å ha vært testet av Schauss begynte han å følge hans kostråd, som inkluderte å spise frokost og ta tilskudd av viktige ”læringsstoffer”. Etter 12 uker ble hun testet igjen, og da økte IQ-skåren med 27,5 til over 120. Hun var da ikke lenger rastløs og var blitt en av de flinkeste i klassen. Forklaringen på hans dårlige prestasjoner var følgelig ikke at han hadde dårlige evner, men at hans tidligere kosthold ikke hadde tilførte hjernen nødvendige næringsstoffer til at den fungerte optimalt.

Les også:

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet

Hvor skal vi lete? Det vestibulære systemet

Hva er lærevansker?

Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

Synet – den siste sansen som utvikles

Reflekser som kan hindre

Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning

Kilder:

1.  Pfeiffer CC. Nutrition and mental illness. An orthomolecular approach to balancing body chemistry. Rochester, Vermont: Healing Arts Press, 1987.

2.  Campbell-McBride N. Gut and psychology syndrome. Cambridge, UK: Medinform, 2004.

3.  Braly J, Hoggan R. Dangerous grains. New York: Penguin Putnam Inc., 2002.

4.  Woodford K. Devil in the milk. New Zealand: Graig Potton Publishing, 2007.

5.  Peet M, Glen I, Horrobin DF (red.). Phospholipid spectrum disorders in psychiatry and neurology. 2. edition. Lancashire, UK: Marius Press, 2003.

6.  Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. Danmark: Hovedland, 2010; www.hovedland.dk.

7.  Golomb BA. Cholesterol and violence: is there a connection? Annals of Internal Medicine 1998; 128: 478-87.

8.  Henderson VW, Gugthrie JR, Dennerstein L. Serum lipids and memory in a populations based cohort of middle age women. Journal of Neurosurgery & Psychiatry 2003; 74: 1530-5.

9.  Hoffer A. Healing children’s attention & behaviour disorders. Toronto, Cd: CCNM Press, Inc., 2005.

10.  Schauss AS, Meyer BF, Meyer A. Feed my brain. Eating to excel. Tacoma, WA: Biosocial publications, 2004.

11.  Niederhofer H, Pittschieler K. A preliminary investigation of ADHD symptoms in persons with celiac disease. Journal of Attention Disorders 2006;10: 200-4.

12.  Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans. Am. Clin and Climatol Assoc 2003; 114: 149-63.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner