Boka Sacred cow (hellig ku) er et viktig bidrag i debatten om hva slags mat vi bør spise for holde oss friske. Undertittelen The case for (better) meat viser at bedre produksjonsmetoder kan gjøre storfekjøtt enda sunnere, mer bærekraftig og innebære bedre dyrevelferd.

Tekst Iver Mysterud

Om boka

Forfatter: Diana Rodgers og Robb Wolf
Tittel: Sacred cow: The case for (better) meat
Utgiver: BenBella Books, Inc.
Utgivelsesår: 2020 (306 sider)
ISBN: 978-1-948836-91-3
Pris: kr 213 (innbundet; adlibris.com)

En rekke personer som anbefaler plantekost framfor animalske matvarer (veganere, vegetarianere), har de siste årene fått enorm medieoppmerksomhet og dermed mange nye følgere. Skyteskiva har primært vært kjøtt, særlig rødt kjøtt eller storfekjøtt. Vegetartrenden er forsterket av tallrike medieoppslag med påstander om at kjøttspising er helseskadelig, at moderne husdyrhold påfører dyra unødvendige lidelser og derfor er uetisk, og i tillegg fører til store klimagassutslipp. Slike påstander må regnes som ”falske fakta”, noe Diana Rodgers og Robb Wolf argumenterer for i Sacred cow. Animalsk mat generelt og rødt kjøtt spesielt er faktisk noe av det mest næringsrike mennesker kan spise, og produksjonsmetodene kan endres slik at kjøttproduksjonen bidrar til å redusere klimagassutslippene. Husdyrhold er snarere en del av løsningen på mange av vår tids helseproblemer enn en årsak til dem. Et bærekraftig matproduksjonssystem kan heller ikke eksistere uten husdyr. 

Alle som deltar i ernæringsdebatten, er enige i at dyrevelferd er viktig. Imidlertid er ikke de moralske/etiske avveiningene forbundet med kjøttspising så enkle som kjøttmotstanderne vil ha det til. Forfatterne argumenterer for at et vegansk kosthold faktisk vil ødelegge mer liv enn et kosthold basert på en bærekraftig husdyrproduksjon.

Boktittelen om kjøtt som ”hellig ku” gjenspeiler at kjøtt av mange oppfattes som dårlig for helse og miljø og at det er moralsk forkastelig å spise kjøtt. Dette argumentet er i virkeligheten blitt til en ”hellig ku”, altså en idé som er hevet over enhver kritikk. Forfatterne tar på saklig vis for seg de tre delene som ”den hellige kua” hevdes å bestå av. Boka har derfor tre hovedtemaer, nemlig 1) ernæring og helse, 2) kjøttspising i et klima- og bærekraftig perspektiv og 3) etiske utfordringer og dilemmaer forbundet med produksjon av kjøtt og annen mat.

Forfatterne vektlegger spesifikt at boka ikke er ”antivegansk”, men for en mer fullstendig forståelse av ernærings- og miljømessige argumenter og en mer nyansert etisk diskusjon om mat og matproduksjon.

Oppbygning

Boka består av en innledning, 17 kapitler, avsluttende kommentarer, sluttnoter og stikkordliste. Boka har en rekke tabeller og svart-hvitt-figurer. I innledningen setter forfatterne boka og tematikken i kontekst. 

Kapittel 1 handler om kjøtt som syndebukk og skyteskive og hva mennesket er tilpasset å spise gjennom evolusjonsprosessen. Forfatterne tar også opp noen problemer i mattrendene etter annen verdenskrig og hvilke mulige løsninger som finnes på de helse- og miljømessige utfordringene vi står overfor i dag.

Del 1 handler om ernæringskonsekvenser av å spise kjøtt. Kapittel 2 handler om mennesket som alteter, mens kapittel 3 diskuterer hvorvidt vi fra et ernæringsperspektiv spiser for mye kjøtt. I kapittel 4 tar forfatterne opp om det faktisk er riktig at mange blir kronisk syke av å spise kjøtt, mens kapittel 5 viser hvorfor det er viktig å spise kjøtt. Hvis kjøtt ikke er skadelig, er det likevel mulig å få all den næringen man trenger fra planter (kapittel 6)?

Del 2 handler om effekter på klima og miljø av å spise kjøtt. I kapittel 7 tar forfatterne opp betydningen av husdyr for miljøet. Er det mulig å ha et bærekraftig produksjonssystem for mat uten husdyr (kapittel 8)? Svaret er nei. Kapittel 9 handler om i hvilken grad storfe bidrar til klimaendringer. De tre neste kapitlene analyserer tre innvendinger mot kveg: De utnytter fôret ineffektivt (kap. 10), bruker for store landområder (11) og for mye vann (12).

Del 3 handler om etiske problemstillinger. Er det umoralsk å spise dyr (kap. 13)? Hvorfor ble det legitimt å kutte ut kjøtt fra kostholdet (14)? Hvorfor spise dyr hvis vi kan overleve på planter alene (15)?

Siste del handler om hva vi kan gjøre i dagens situasjon. Kapittel 16 diskuterer hvordan man kan skaffe nok mat til verdens befolkning, og kapittel 17 handler om hva man fra et helseperspektiv helst bør spise og hvordan det kan gjøres. Forfatterne presiserer at et optimalt kosthold må tilpasses individuelt. De foreslår at man starter en varig kostomlegging med en periode på 30 dager der man spiser næringstett mat, primært steinalderkost uten sukker, gluten og melk, og merker seg hvordan man føler seg under og etter denne perioden.

Målgruppe

Sacred cow er skrevet for allmennmarkedet, men også fagfolk vil ha stort utbytte av boka fordi 1) den dekker et vidt spekter faglige temaer og 2) inkluderer en utfyllende litteraturliste til hvert kapittel. Også fagfolk verdsetter en lettfattelig og pedagogisk framstilling, særlig når det gjelder fagområder som ligger utenfor dem de selv har best oversikt over.

Alle som har meninger om eller er interessert i hva vi bør spise og hvordan maten best kan produseres i et bærekraftig perspektiv, vil ha interesse av Sacred cow – enten man er alteter eller primært spiser planter. Personer som ikke ønsker å spise kjøtt av religiøse, etiske eller dyrevelferdsmessige årsaker, vil få noe å tenke på når ulike typer matproduksjon presenteres i et etisk perspektiv, slik forfatterne gjør.

Vurdering

Svært mange fagfolk på verdensbasis – inkludert oss som driver Helsemagasinet – har i flere tiår vært frustrerte over all den veganske propagandaen vi er blitt overøst med i alle store medier. Forestillinger om fortreffeligheten av et plantedominert kosthold har fått økende politisk støtte etter publisering av rapporten fra EAT-Lancet-kommisjonen i 2019.¹ Et evolusjonært perspektiv tilsier imidlertid at vår art er alteter (omnivor). Våre forgjengere ernærte seg på et kosthold i stor grad dominert av animalske matvarer under de lange istidene, og i mindre grad i mellomistidene, da planter fikk et større innslag i deres kosthold. Ingen jeger- og sankerkulturer det eksisterer historiske data om, har levd av planter alene. Å få dette perspektivet fram i mediene har vært en kamp mot veganske vindmøller, men Sacred cow og en rekke andre forskere og forfattere som har studert temaet, vitner om at pendelen kan være i ferd med å snu fra et vegansk ytterpunkt. Både fagfolk og allmennheten savner en mer edruelig analyse av hvilket kosthold vårt art er best tilpasset, både når det gjelder kjøtt og planter. Denne analysen har nå kommet med Sacred cow, som analyserer temaene saklig og overbevisende og på en form som også allmennmarkedet kan ha glede av. Det er forbilledlig at forfatterne inkluderer alle de tre viktige debattene/temaene i samme bok – de som har å gjøre med ernæring og helse, virkningene av matproduksjon på klima/miljø og de etiske dilemmaene forbundet med valg av kosthold og matproduksjon. Det er lett å forutsi at dette fort kan bli en ny bestselger i USA og også i andre land.

Sacred cow oppsummerer på en elegant måte mange av de temaene Helsemagasinet har tatt opp siden vi startet utgivelsene i 2010, og som mange av våre lesere kjenner til. Boka er en av de beste sammenstillingene av argumenter for og imot kjøttspising og kjøttproduksjon vi kjenner til, selv om vi er uenig i enkelte påstander. For eksempel anbefaler de tre måltider per dag, et høyt proteininntak med relativt lite fett og havsalt, som inneholder mikroplast. De anser også et forhøyet nivå av kolesterol i blodet å være et problem. Forfatterne nevner heller ikke lavkarbopionerer som siden slutten av 1700-tallet har høstet viktige erfaringer. Når det er sagt, har vi aldri tidligere lest en bok som i en slik grad har slått i hjel påstander om kjøtt som ”klimaversting” og helseskadelig. Til tross for slike mindre svakheter, er bokas argumenter og analyser så sentrale i dagens debatt om mat og matproduksjon at alle bør ha den i bokhylla. Den fortjener også å bli lest flere ganger.

Kilde:

1 Willett WW, Rockström J, Loken B mfl. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healty diets from sustainable food systems. Lancet 2019; 393 (10170): 447-92. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31788-4/fulltext