Skip to main content

Gode argumenter mot sukker

Den prisbelønte forfatteren Gary Taubes (f. 1956) har gjort det igjen: han har publisert en usedvanlig velskrevet og godt dokumentert bok om sukker, hans 5. bok siden 1983 og den tredje om ernæring siden ha ga ut suksessen Good calories, bad calories: fats, carbs, and the controversial science  of diet and health1 (2008).

Tekst Dag Viljen Poleszynski      Foto Shutterstock

Gode argumenter mot sukker / 2017 / Helsemagasinet vitenskap og fornuftForfatter: Gary Taubes.
Tittel: The case against sugar.
Utgiver: Portobello Books.
Utgivelsesår: London 2016, heftet (365 sider).
ISBN: 978-1-84617-637-8.
Pris: kr 120 fra Amazon.co.uk.

The case against sugar (2016) er en forbilledlig bok der forfatteren diskuterer vitenskapelige funn, hypoteser og logiske resonnementer med henvisning til vitenskapelige studier, kliniske erfaringer og historisk forskning. Han bruker et presist språk som alle kan forstå, unngår alle  ubegrunnede påstander eller spekulasjoner, og undersøker egne hypoteser med mål om å falsifisere dem.

Den beleste forfatteren henter inspirasjon fra kjente filosofer, forfattere og oppdagelsesreisende. Han tar leserne med på en spennende tidsreise og forklarer evolusjon, fysiologi og biokjemi pedagogisk og forståelig.

Alt for mange forfattere som har trukket veksler på pionerer i fortida, framstiller seg som om de selv har funnet noe helt nytt. De bruker ofte ”jeg”-form, viser til egne erfaringer og skryter  av egne meritter. Taubes later ikke som han har oppfunnet kruttet, men viser til kunnskap hentet fra andre – om kosthold, sukker, mel og honning i forskjellige kulturer helt tilbake til Antikken, samt om økonomiske interesser og strukturer.

LES OGSÅ  Oversikt over Vilhelm Schjelderups bøker

Oversikt

Bokas introduksjon etterfølges av 11 kapitler og avsluttes med etterord. Deretter følger 26 sider med sluttnoter, 47 siders referanseroversikt og et stikkordregister på 14 sider. Dette gjør det mulig å etterprøve forfatterens påstand om at hovedårsaken til utbredelsen av kroniske sykdommer som tar flest liv i USA, er det store inntaket av sukker og fruktoserik maissirup. Dette er ifølge Taubes den mest sannsynlige forklaringen på at to tredeler av alle amerikanere er overvektige, hvorav halvparten er sykelig overvektige, at nesten en av sju lider av diabetes og at 20–25 av alle dødsfall skyldes kreft.

Kapittel 1 gir en historisk bakgrunn for den økende utbredelsen av diabetes og viser at forekomsten var ubetydelig før 1910, for deretter å vokse eksplosivt utover 1920-tallet. Taubes går helt tilbake til det 6. århundre før vår tid, da den indiske legen, kirurgen Sushruta Samhita,2 beskrev den karakteristisk søte urinen til diabetespasienter og bemerket at dette først og fremst ble oppdaget hos overvektige og storspisere. Sykdommen ble kalt ”diabetes” – fra gresk: ”renner gjennom” –  i det 1. århundre e.Kr., da den greske legen Aretaeus fra Cappadocia (i dagens Tyrkia) beskrev medisinske tilstander som diabetes, astma og cøliaki.3 Selv om legene visste om sykdommen, hadde de ingen enkel kur før 1921, da Fredrick Banting (1891–1941) og Charles Best (1899–1978) oppdaget de dramatiske virkningen av tilført insulin.4 Insulintilførsel helbreder ikke sykdommen, men kan holde den i sjakk.

Den eksplosive økningen i diabetes ble fulgt av en drastisk økning i hjerteinfarkt og slag, nyresykdom og diabetisk koma, samt synsforstyrrelser, nerveskader, fotsår og koldbrann med påfølgende blindhet og amputasjoner (70 000/år bare i USA). Utbredelsen av diabetes førte til at farmasøytisk industri utviklet medikamenter og utstyr som kunne holde sykdommen i sjakk, og interessen for årsaksrettet medisin ble tilsidesatt. I dag tilbys 12 ulike klasser medikamenter, og diabetesmarkedet i USA er på mer enn 30 milliarder dollar årlig.

LES OGSÅ  Faglig testament til en erfaren, helhetsmedisinsk lege

Diabetes

Resten av kapittel 1 diskuterer mulige årsaker til utbredelsen av diabetes, og Taubes viser at tradisjonelle folkegrupper rammes på tilsvarende måte som våre samfunn etter at de har gått over til et kosthold med mye stivelse og sukker. Taubes argumenterer for at man ikke skal komplisere ting for mye og siterer Occams barberblad etter William Ockham (1287–1347), som formulerte prinsippet om at ”blant konkurrerende hypoteser bør man velge den med de færreste forutsetningene”.5 Han viser også til Albert Einstein (1879–1955), som vel 500 år seinere skal ha uttrykt ”gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere”.6

Første kapittel setter tonen i boka, som klargjør argumentene mot sukker og korrigerer noen av  feiloppfatningene og fordommene som har forkludret debatten i flere hundre år. Det gir leserne de perspektivene og sammenhengene som kreves for å foreta begrunnede beslutninger når det gjelder bruken av sukker både på individ- og samfunnsnivå.

Øvrige kapitler

Etterfølgende kapitler gjennomgår i detalj argumentene som er reist om sukker og viser til samrøret som har eksistert og eksisterer mellom kapitalen (sukkerindustrien), forskere (som har latt seg kjøpe av kapitalen) og byråkratiet (som regulerer omsetningen av sukker).

Kapittel 2 diskuterer sukker som avhengighetsskapende middel og sammenlikner det med alkohol og tobakk, kapittel 3 tar opp sukkerindustriens historie og kapittel 4 fellesskapet mellom tobakks- og sukkerindustrien. De neste kapitlene går i dybden, hvorav kapittel 5 viser eksempler på at grunnlaget for å villede folk om sukkerets skadevirkninger (fra industriens side) var basert på en rekke dårlig utførte studier.

Utover i boka vil vi særlig anbefale kapitlene 10 og 11, der Taubes demonstrerer en forbilledlig vitenskapelig tilnærming: Han tar utgangspunkt i problemstillingen ”hvis–hva så”, og framlegger deretter data og studier for kunne bekrefte eller avkrefte hypotesene som reises.

LES OGSÅ  Grep for å bli fri fra både fysisk og psykisk smerte

Etterordet tar opp diskusjonen om hvor lite sukker vi kan innta uten skadevirkninger. Han kritiserer myndighetenes anbefaling om at vi bør innta sukker ”med måte” og ikke få i oss ”for mye”. Dette er en tautologi som kan sammenliknes med forestillingen om at man kan røyke ”litt” uten økt risiko for sykdom. Igjen trekker han historiske linjer flere hundre år tilbake og ser på hvordan sukkerindustrien ønsker å tviholde på folks tilvenning til søt smak ved å lansere stadig flere syntetiske søtstoffer i tillegg til sukker. I likhet med Iver Mysterud og undertegnede7 er Taubes´ konklusjon at det vil være nyttig å finne ut om man kan klare seg helt uten sukker i lengre tid, og deretter vurdere om vi får et bedre liv om vi går tilbake til et moderat inntak.

Taubes har igjen har skrevet en verdifull bok, som ikke bare dokumenterer og diskuterer på et høyt nivå, men som også er velskrevet, lett forståelig og oversiktlig. Boka anbefales på det varmeste!

Kilder:

1.  Mysterud I. Blir man feit av for mye energi, eller har karbohydrater skylda? VOF 2014; 5 (2): 30–5.

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/Sushruta_Samhita

3.  https://www.diapedia.org/introduction-to-diabetes-mellitus/1104692125/aretaeus-of-cappadocia

4.  https://www.diabeteshealth.com/the-history-of-diabetes/

5.  https://en.wikipedia.org/wiki/Occam%27s_razor

6.  https://no.wikiquote.org/wiki/Albert_Einstein

7.  Poleszynski DV, Mysterud I. Syk av sukker – frisk av fett. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2. utgave 2014.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner