Skip to main content

Et godt sanseapparat er viktig for læring

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Læring»]Hvordan kan vi hjelpe barn og unge i stand til å lære lettere? I denne spalta belyser vi temaer rundt pedagogikk og læringsprosessen.[/gdlr_box_icon]

Vi kan både høre og se godt, men likevel ha problemer med å forstå hva vi hører og ser. Slike problemer skyldes ofte ubalanser i sanseapparatet, og kan føre til lærevansker.

Espen, 18 år, hadde slitt med læring hele livet, og etter hvert fått diagnosen ”lettere psykisk utviklingshemmet”. Da vi traff ham besto fremtidsutsiktene hans i å bli definert som ung ufør, og han hadde tilbud fra kommunen om omsorgsbolig og trygd. Men moren var ikke enig i diagnosen, og hadde alltid ment at Espen hadde mer kapasitet enn de tilla ham på skolen og i hjelpeapparatet. Hun fortalte for eksempel at han hadde vært overvektig, men selv på eget initiativ hadde lagt om kostholdet sitt for et par år siden og gått ned 25 kilo. Han er også veldig flink med penger, sparer, og har full oversikt over egen økonomi. Han vet hva han vil; jobbe i butikk eller kjøre buss. Selv sier han at grunnen til at han ikke har lært noe på skolen, er at ”det er ingen som har lært det til meg”.

LES OGSÅ  Duften av roser hjelper deg å huske bedre

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Auditiv persepsjon»]Auditiv persepsjon er både hvordan man hører lyder, og hvordan man oppfatter og bearbeider dem. Konsekvenser av nedsatt auditiv persepsjon kan blant annet være at man blir overfølsom for lyder i visse frekvensområder, blir mer stresset, får vansker med å skille mellom ulike språklyder (for eksempel d og t eller b og p), og dårligere konsentrasjon og arbeidsminne. Årsakene til nedsatt auditiv persepsjon kan være flere, blant annet hyppige nese- og øreinfeksjoner som barn eller andre fysiologiske ubalanser. Nedsatt persepsjonsevne kan justeres med riktig trening. Det er også viktig å se på andre underliggende årsaker.[/gdlr_box_icon]

Hos Senter for bedre læring i Oslo tok Espen blant annet en lyttetest basert på arbeidet til  pedagogen og psykologen Kjeld Johansen. Johansen driver blant annet et forskningssenter ved dysleksi, og har utviklet et test-og behandlingsprogram for auditiv persepsjon – altså lyttetrening. Espen har vært til vanlig hørselstest, og der var alt i orden. Men det viste seg etter testingen hos Senter for bedre læring at han har store auditive persepsjonsvansker. Det vil si at han har store problemer med å oppfatte og tolke språk, fordi funksjonen i øret ikke er som den skal. Dette er ikke det samme som å høre dårlig; han hører lyder, men han klarer ikke å videretolke det han hører. Med andre ord: Det er rot i linjenettet fra ørene. For eksempel har han vansker med å skille ut bakgrunnsstøy. Han  hører altså godt, men oppfatter det han hører på en måte som skaper problemer med videre informasjonsbearbeiding. Han ser også normalt godt, men sliter med øyemotorikk og samsynet når det gjelder å arbeide på nært hold, altså slik vi bruker øynene blant annet når vi leser.

LES OGSÅ  Ring opp-kortkunsten

Læring krever at man har et begrepsapparat som gjør at man kan sortere og kategorisere informasjon, sammenligne og huske.  Espens sansemessige problemer har ført til at han ikke har fått denne grunnleggende forståelsen, og gjort at han nå som 18-åring har store hull. Når man har så mye ubalanser i sanseapparatet som Espen hadde, tapper det kapasiteten, så man har mindre overskudd igjen til kognitivt arbeid. Det er derfor viktig å få justert slike ubalanser. Ved Senter for bedre læring fikk Espen et program med lyttetrening og begrepsundervisning for å få grunnlaget hans på plass for læring. Etter 10–12 timer så moren nå store forandringer. Etter 2 måneder var Espen blidere og mer positiv, og en mer våken, bevisst gutt som var mye mer til stede. Nå synes han at matematiske øvelser som omregninger med meter og lengder er moro, og ser selv hvordan han kan bruke dette i byggvarefirmaet hvor han er utplassert. Men dette har han ”bare ikke lært før”, ifølge ham selv.

På skolen snakker de nå om at han bør ta fagbrev. Espen går ut av videregående skole denne våren, og har to jobbtilbud. Dét er en ganske annen framtid enn han ble forespeilet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Sammen med spesialpedagog Elin Natås (f. 1955) lager hun kurs og formidler kunnskap om hva som skal til for å få hjernen til å lære, tenke og fungere på best mulige måte. Hun har blant annet skrevet Mer moro med matte (Kagge, 2011), Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005), Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007) og Hvordan fatte matte (Pantagruel, 2017).[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Reflekser som kan hindre

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner