Skip to main content

Hamp – nye muligheter for norsk landbruk og industri

Norsk landbruk og industri kan dra stor nytte av å satse på dyrking og industriell bearbeiding av hamp, en hurtigvoksende plante som trives godt i norsk klima og som kan brukes til å lage en rekke nyttige produkter.

Tekst Sveinung Wittington Tengelsen

Norske bønder møter konkurranse fra andre land, der gårdene er langt større og kostnadene mindre. Mange reddes av jordbruksoppgjøret mellom staten og landbruket opprettet ved inngåelse av Hovedavtalen i 1950.1 Det 69. jordbruksoppgjøret i 2019 tilførte næringa 1,24 milliarder eller kr 20.600 per årsverk.2 Stortinget vedtok i juni at pelsdyroppdrettsnæringa skal avvikles innen utgangen av 2014,3 noe som anslås å koste kr 650 millioner fordelt på 167 aktive pelsdyrbønder. 

Hamp – et godt supplement

Norsk landbruk og industri kan satse på dyrking og industriell bearbeiding av hamp, en hurtigvoksende plante som trives godt i norsk klima (hamp kalles Cannabis sativa, og sativa betyr ”nyttig” på latin). Hvis Norge skulle gjøre dette, blir vi det nest siste land i Europa, med mindre vi blir slått av Hviterussland. USAs kongress vedtok å tillate dyrking av industriell hamp i desember 2018, etter at planten har vært forbudt siden 1937.4 Hvilke forberedelser må gjøres før det første frøet går i bakken, bortsett fra synkronisering med EUs regelverk?

Hamp er allsidig råstoff for en rekke industrier og kan blant annet brukes til å lage maling, tekstiler, papir, kosmetikk, tauverk, seilduk, medisiner, mat, kosmetikk, bygnings- og isolasjonsmateriale og dyrefôr. Fibrene kan også brukes til å lage erstatninger for plastprodukter og glassfiber og er svært miljøvennlige. Produktene nedbrytes naturlig i miljøet. En dansk artikkel kaller hamp ”en superplante” på grunn av de allsidige bruksmulighetene, plantens hardførhet og raske vekst.5 

Hampplanter kan bli over 2,5 meter høye, og hunnplantene er generelt de kraftigste. De blir ikke lett angrepet av insekter som lus og edderkopper, som frastøtes av lukten. Hamp kan erstatte trevirke i papirproduksjon og gir omkring fire ganger større utbytte per areal enn skog og bedre papirkvalitet.

LES OGSÅ  Cannabisolje – Danmark 30 år før Sverige
Hamp – nye muligheter for norsk landbruk og industri / Samfunn og helsepolitikk / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Identifisering av dyrkingsområder

Hampen trives ikke like godt i alle typer jord, så det er viktig å velge dyrkingsområde ut fra jordtype. God kornjord regnes som god hampjord, det vil si lett sandholdig og godt drenert jord i solrike områder. Planten behøver som regel ikke vanning, gjødsel, insekt- eller ugressmidler, så for bøndene er den en takknemlig lite arbeids- og kostnadskrevende plante å dyrke når den først er sådd. Hamp har dype, kraftige røtter som gjør at den står oppreist etter kraftig vind og ikke blåser overende som for eksempel korn. Det er imidlertid viktig at det etableres mekanismer for å sikre avlingen mot flom og uvær.

EU har nylig foretatt en registrering av såkalt marginale områder (grøftekanter, etc.) som er egnet for dyrking av industrielle planter.6 Det samme kan gjøres i Norge, da vi har svært lite dyrkbar mark sammenliknet med våre naboland.

Bønder har såmaskiner for korn som kan brukes til å sette optimal avstand mellom plantene, og interesserte bønder kan lære detaljene forbundet med hampdyrking og dens kommersielle muligheter ved å dra på studietur til våre naboland Danmark og Sverige.

Når det gjelder innhøsting, vil det kreves nytt maskineri for å høste frøene og de høye plantene. I områder med begrensede dyrkingsarealer kan bønder gå sammen om disse investeringene og etablere felles lagringsløsninger basert på lokale forhold. De lave frødelene kan høstes med en vanlig skurtresker for korn. Etter innhøsting og tørking må hampstenglene oppbevares på tørt og luftig. Frøene må lagres mørkt og tørt før råvarene fraktes til bearbeiding. Inntekter fra salg av spesielt frøene til oljepressing vil være høyere enn andre planter det er vanlig å dyrke på jorder her til lands.

Aktuelle sorter

Valg av hampsorter kan baseres på de gamle typene som norske frøbanker forhåpentligvis har ivaretatt i spiringsdyktig tilstand siden forbudet mot dyrking ble innført på 1960-tallet. Dessuten finnes registrerte typer fra det europeiske kontinentet, slik som Fedora, Fibranova og Futura. Noen av disse typene vil kanskje behøve drivhus for å modnes. For de nordligste landsdelene kan for eksempel den finske frøvarianten FIN314/Finola47 være aktuell, da den er tilpasset midnattssol og blir innhøstningsklar på rundt 90 dager. Den dyrkes primært for frøenes skyld, siden de blant annet inneholder umettede fettsyrer i omega-3-, omega-6- og omega-9-serien.

LES OGSÅ  Kreft i bukspyttkjertelen: symptomer, årsaker, behandlinger

Infrastruktur for videre bearbeiding

En infrastruktur for bearbeiding av planten bør etableres nær dyrkingsområdene før dyrkingen begynner og tilpasses de frøtypene som velges, landsdelen og lokalt klima. Dette kan innebære kjøp av innhøstingsmaskineri, frøpresser, tappeanlegg, maskiner som skiller de lange ytre, fibrene i stengelen fra den indre, balsaliknende massen (dekortikatorer) og annet spesialmaskineri for videre bearbeiding av plantens lange/korte fibre, toppskudd, frø og blader. Siden mesteparten av slikt maskineri ikke lages i Norge, kan Staten investere noen milliarder fra Oljefondet i et utviklingsselskap for en ny industri. I skrivende stund nærmer fondet seg 10 000 milliarder kroner,8 og subsidiering av et slikt miljø- og distriktsvennlig formål med slike småbeløp vil neppe virke inflasjonsdrivende på norsk økonomi.

Etablering av faglig kompetanse 

En rekke nye arbeidsplasser må nødvendigvis opprettes for å betjene og drive service og vedlikehold av nyinnkjøpt maskineri, samt nødvendig opplæring og kursing tilpasset de nye arbeidsoppgavene som følger. Egnede lokaler for installasjon av maskiner og forsvarlig lagring av råvaren og raffinerte plantedeler må identifiseres og/eller eventuelt bygges i eller nær logistiske sentere ved de antatt mest egnede dyrkingsområdene.

Praktisk bruk i gamle og nye bedrifter

Plantens raffinerte deler kan brukes i en rekke industrier innenfor 12 kategorier som til sammen potensielt kan lage over 25.000 forskjellige produkter. Både etablerte og nystartede bedrifter, små og store, kan bruke de raffinerte råmaterialene i produksjonen, de førstnevnte uten nødvendigvis å måtte gjøre store forandringer i eksisterende maskinpark/produksjonslinjer.

For de egnede distriktenes vedkommende vil det bety mulighet for nyetableringer innen en rekke miljøvennlige industrier og mange nye arbeidsplasser, noe som vil opprettholde bosettingen og kanskje til og med medføre tilflytting fra bystrøk.

Produktene som produseres, må bestemmes ut fra lokale klima- og dyrkingsforhold, ønsker og tradisjoner. De vil trolig falle inn under kategoriene boliger/konstruksjon, møbler, mat og drikke, tekstiler, plast, papir, husflidsartikler, kosmetikk og medisin. Alt som lages av hydrokarboner (slik som petroleum) lages bedre av karbohydrater fra planter (cellulose). Kunsten og vitenskapen for å lage industrielle produkter fra planter kunne vært valgt som global industristandard for over 100 år siden. Da ville blant annet «plastpesten» som hampens meget høye celluloseinnhold gjøre den til et ideelt råmateriale for framstilling av Zeoform,9 et meget anvendelig biomateriale basert på cellulose og vann pluss eventuelt fargestoffer eller andre tilsetninger. Materialet kan justeres til å ha en strukturell styrke som varierer fra skumplast til ibenholt. Et mer spesialisert materiale er Hempwood10 (hamptre). Det ser ut som og føles som eik, men er omkring 20 prosent sterkere, noe som kan bidra til å opprettholde våre gjenlevende eikeskoger. Begge produktene vil kreve lisenser for kommersiell framstilling i Norge.

LES OGSÅ  Cannabis mot hodepine og migrene

Konklusjon

På grunn av petroleumsindustriens raske framvekst siden 1970-tallet er norsk ferdigvareproduksjon i stor grad blitt nedprioritert. Samtidig roper dagens debatt om gradvis avvikling av olje- og gassindustrien i løpet av noen tiår på alternativer som kan gi trygge arbeidsplasser for kommende generasjoner. Norge produserer store mengder råvarer og halvfabrikata til eksport i bytte mot ferdigvarer, et resultat av flere tiårs politikk for spesialisering og lønnsomhetstenkning. Dette har gitt oss en sårbar økonomi og manglende industriell bredde. En satsing på hamp med alt fra dyrking til produksjon av miljøvennlige ferdigvarer kan både skape nye arbeidsplasser og redusere sårbarheten i norsk økonomi, samtidig som det kan bidra til et mer miljøvennlig produksjons- og forbruksmønster. Det interessante spørsmålet er hvilke aktører i norske politiske og økonomiske miljøer som ser potensialet og setter i gang…

Om forfatteren

Sveinung Wittington Tengelsen (f. 1964) fra Oslo driver som prosjektutvikler, kommunikator i eget firma. Hans hovedprosjekt er å bidra til utvikling av materialer og kompositter fra industrihamp til bygging av båter og sjøgående infrastruktur. Et annet prosjekt han brenner for, er å delta i å etablere en økologisk, bærekraftig landsby med likesinnede. Tengelsen kan kontaktes via Helsemagasinets redaksjon.

Kilder:

1 https://www.bondelaget.no/jordbruksoppgjoret-2019/dette-er-jordbruksoppgjoret-2019-article101721-8652.html

2 https://www.nrk.no/ho/jordbruksoppgjoret-2019-1.14553351

3 Krekling DV, Radøy ST. Pelsdyrforbudet: – Regjeringen har dengt løs på 200 familier med slegge. NRK 13.6.2019. https://www.nrk.no/norge/pelsdyrforbudet_-_-regjeringen-har-dengt-los-pa-200-familier-med-slegge-1.14586474

4 Hem M. Denne planten har vært forbudt dyrke siden 1937. Nå blir den lovlig. VG.no 19.12.2018. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/4d4xBR/denne-plantenhar-vaert-forbudt-aa-dyrke-siden-1937-naa-blir-denlovlig

5 Møller F. Hamp – en superplante. https://www.havenyt.dk/artikler/dyrkningsmetoder/skade_og_nyttedyr/1492.html

6 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S221204161730551X

7 www.finola.com

8 Oljefondets nye rekordverdi: Opp 1.000 milliarder siden nyttår. Nedlastet 21.9.2019. https://e24.no/boers-og-finans/i/RR1Eax/oljefondet-med-ny-rekordverdi-opp-1000-milliarder-siden-nyttaar

9 https://en.wikipedia.org/wiki/Zeoform

10 McKinley C. Nation´s first ”hempwood” factor could be sustainable lifesaver for endagered oak trees in the US. 14.5.2019. https://www.goodnewsnetwork.org/first-hempwood-factory-in-usa/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner