Skip to main content

Håp mot kreft – lev lengre og bedre med naturterapi!

 

Den allsidige legen Nicholas J. Gonzalez (1947–2015) arbeidet med tre bøker da han døde i 2015. Samtlige er utgitt i år post mortem av hans kone Mary Beth Gonzalez og tidligere medarbeidere. To bøker omhandler pasientkasuistikker: Bind I beskrev 50 pasienter med bukspyttkjertel- og brystkreft, og Bind II beskriver ytterligere 62 pasientkasuistikker. Den tredje boka forklarer betydningen av det autonome nervesystemet for individualisering av behandlinga. Her omtales Bind II, der Gonzales skiller mellom pasienter dominert av enten det sympatiske eller det parasympatiske nervesystemet.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

 

Conquering cancer: Volume II gjengir uttalelser fra kjente leger og forfattere som ikke kan lovprise arbeidene til Gonzalez nok: Hematologen og kreftlegen Julian Hyman, nevrologen David Perlmutter, professor i medisin og psykiatri Paul Rosch, lege Kilmer McCully, president i Weston A. Price Foundation Sally Fallon Morell, lege Kelly Brogan og forfatter Suzanne Somers, som intervjuet Gonzalez for tre av sine 26 bøker. Deres oppfatning er at Gonzalez-protokollen er så godt dokumentert effektivt at den vil føre til omfattende endringer i framtidens behandling av kreft.

Tre kjente forfattere og redaktører støtter ovennevnte uttalelser, og sitater med ros av hans  tidligere bøker viser at bredden i lovprising er stor. Vi kan ikke annet enn å erklære oss enige i disse uttalelsene. Selv om antallet dokumenterte pasientkasuistikker i de to bøkene ikke er på mer enn 112 totalt, er resultatene så overlegent mye bedre enn konvensjonell behandling at de ikke kan avfeies med at det ”bare” handler om kasuistikker, dreier seg om tilfeldigheter, ”spontan helbredelse” eller beror på ”flaks”. Kreftpasienter som har fått en ”terminal” prognose, overlever nesten aldri med konvensjonell behandling. En artikkel om pasienters forventninger om overlevelse viser at 69 prosent av 1193 pasienter med terminal lungekreft og 81 prosent av pasienter med mage-/tarmkreft trodde at de kunne helbredes av cellegifter.1 I realiteten kan cellegifter i beste fall forlenge livet med uker eller få måneder.2 En undersøkelse av klinikere viste at de overdrev hvor lenge pasientene ville leve med en faktor fra 1,2 til 5,3 ganger.3

For pasientene til Gonzalez var det stikk motsatte tilfellet: de overlevde mye lengre enn prognosene tilsa, i mange tilfeller dramatisk mye lengre. Vi kommer tilbake med noen eksempler på eksepsjonell overlevelse til tross for odds om en snarlig død.

Bokas innhold

Boka starter med et forord av legen Colin A. Ross, som omtaler en pasient med mesoteliom, en sjelden kreftform som skyldes asbestinhalering og som vanligvis oppstår i vev som omhyller lungene, bukhulen eller hjertet. Pasienten fulgte Gonzalez-protokollen da han i 1992 tok del i et eksperiment ledet av USAs nasjonale kreftinstitutt (NCI) med fotodynamisk terapi, inkludert omfattende kirurgi. Terapien hjalp ingen av de 40 pasientene som deltok til å leve mer enn to år, unntatt pasienten som fulgte Gonzalez´ protokoll, den eneste som overlevde forsøket blant 40 pasienter. Vedkommende levde i sju år. Resultatene ble aldri publisert, og prosjektet ble avsluttet i stillhet.

Ross nevner også et annet forsøk utført i regi av NCI 1993–1996, der 25 pasienter med mesoteliom (svulst som utgår fra brysthinnen) fikk standardbehandling pluss fotodynamisk terapi. 23 kontroller fikk kun standardbehandling. Overlevelsen var henholdsvis 14,4 og 14,1 måned, hvilket ikke var en verken statistisk signifikant eller klinisk relevant forskjell.

På bakgrunn av resultatene presentert av Gonzalez i Bind I og II konkluderer Ross at ”det er nå overveldende publisert dokumentasjon til støtte for effekten av Gonzalez-protokollen på nivå med reproduserbare, store kohortstudier.4 Dette klassifiseres som nivå II-dokumentasjon av USAs uavhengige ekspertpanel i forebygging og evidensbasert medisin (USPSTF5)”.

Ross forklarer at Gonzalez-protokollen anbefaler at kostholdet og tilskuddene baseres på hvordan hans eller hennes undergruppe blir klassifisert i henhold til balansen i deres autonome (ikke-viljestyrte) nervesystem. Ifølge modellen er noen dominert av sympatiske nerver, andre av parasympatiske, mens noen er mer eller mindre i balanse. Han mener at disse prinsippene kan formuleres som vitenskapelig testbare hypoteser.

Introduksjon om Gonzalez-protokollen

Boka starter med et introduksjonskapittel av Nicholas J. Gonzalez, som i detalj redegjør for protokollen han bruker: individualiserte kostholdsråd og kosttilskudd, inkludert store doser enzymer, kombinert med intensiv avgiftning. Dietten kan variere fra et hovedsakelig Atkins-basert lavkarbokosthold med kjøtt til en mer eller mindre vegetarisk råkostdiett. Som avgiftningsmetode bruker han kaffeklyster og en rekke andre teknikker som brukes innen konvensjonell medisin. Et viktig element for pasienter med framskreden kreft er bruken av store doser enzymer ekstrahert fra bukspyttkjertelen til svin, som sammen med tilpasset diett, vitaminer, mineraler og sporelementer, har til hensikt å bedre friske cellers funksjon og nedbryte kreftceller.

Gonzalez omtaler de viktige arbeidene til embryologen John Beard (1858–1924), professor ved Universitet i Edinburgh, som i 1902 først foreslo at bukspyttkjertel-enzymet trypsin kunne fungere som et kraftig middel mot kreft. Noen tiår seinere rapporterte en lege fra St. Louis i et medisinsk tidsskrift at han med hell hadde behandlet en rekke pasienter med langt framskreden kreft med bukspyttkjertelenzymer. Legen ble kraftig angrepet, og temaet kom ikke ”i vinden” igjen før tannlegen William Donald Kelley (1926–2005) på 1960-gjenoppdaget Beards arbeider og utviklet sin egen variasjon av enzymbehandling, kombinert med ernæring og avgiftning. Kelley helbredet seg selv for ”uhelbredelig” bukspyttkjertelkreft, men ble hånet av legestanden og forfulgt av myndighetene, som dømte ham til fengselsstraff.

Gonzalez møtte Kelley da han studerte medisin på andre året ved Cornell universitet, og under veiledning av en lege kjent for oppdagelser innen immunologi, ble han oppmuntret til å gjennomgå Kelleys arbeider. Den unge studenten intervjuet og vurderte mer enn ett tusen av Kelleys pasienter og konsentrerte seg om 455 av dem, hvorav han beskrev 50 kasuistikker i detalj med 26 ulike typer kreft. Til sin store skuffelse ville ingen forlag i 1986 publisere resultatene av hans femårige arbeid. I årene som fulgte, behandlet Gonzalez pasienter etter sin egen protokoll, basert på det han hadde lært, og i 1993 inviterte USAs nasjonale kreftinstitutt (NCI) Gonzalez til å presentere sine erfaringer. Han satte sammen 25 tilfeller med kollega Linda Isaacs og holdt et tre timer langt innlegg, hvoretter han ble bedt om å utføre et forsøk med 10 pasienter med framskreden kreft i bukspyttkjertelen. Studien ble finansiert av matvaregiganten Nestlé, der den fikk støtte  av en forskningsleder som tidligere hadde arbeidet for Pasteur-instituttet i Paris. Resultatene ble publisert i et vitenskapelig tidsskrift i juni 19996 og viste at terapien virket  langt bedre enn konvensjonell behandling.

LES OGSÅ  Berberin – stoffet fra berberisplanten har helbredende evner

Like etter godkjente NCI et større fase-III klinisk forsøk (der man sammenlikner  to grupper, en som får standard behandling med en annen som får en helt ny behandling), som imidlertid ble sabotert. Nestlé finansierte likevel et forsøk med mus som fikk enzymer mot kreft, og resultatene ble i 2004 publisert i det anerkjente tidsskriftet Pancreas.7

Resten av innledningskapittelet gjennomgår kriterier for å avgjøre verdien av kasuistikker. Et av dem er usedvanlig lang overlevelse til tross for vedtatte prognoser, noe Gonzalez fikk støtte av allerede i 1993 fra en assisterende direktør i NCI.

I innledningskapitlet presiserer Gonzalez at for å ha vitenskapelig verdi må kasuistikker møte følgende kriterier:

Diagnosen må kunne bekreftes av vevsprøver.

Kreftens stadium må være påvist av anerkjente radiografiske studier og kirurgiske metoder.

Et usedvanlig forløp må være nøyaktig definert, nøyaktig forklart og dokumentert.

Definerte endepunkter må redegjøres for, det vil si de mest relevante ved kreftkasuistikker, inkludert objektive holdepunkter for bedring av underliggende sykdom eller usedvanlig lang overlevelse.

Disse kriteriene holdt Gonzalez seg slavisk til, ikke bare for å unngå kritikk og avvisning, men for å samle statistisk holdbare data egnet til publisering.

Positive pasientuttalelser

Før gjennomgangen av de 62 pasientkasuistikkene presenteres uttalelser fra fire tidligere pasienter som lovpriser behandlingen de fikk hos Gonzalez og etterfølgende resultater: en brystkreftpasient, en med borreliainfeksjon, en med Tourettes syndrom og en familie som alle var pasienter av Gonzalez. Samtlige uttrykker sin beundring ikke bare for rådene de fulgte, men også for Gonzalez som en empatisk, engasjert lege.

Kasuistikkene – det viktigste innholdet

Boka deler kasuistikkene i to: Del I omtaler sympatisk-dominerte kreftformer (side 1–270), mens del II omtaler parasympatisk-dominerte kreftformer (side 273–411). I del I presenteres i alt 39 kasuistikker med sympatisk-dominerte kreftpasienter (antall i parentes):

Adenoid cystisk kreft, en sjelden kreftformmed start i kjertelvev (1)

Blærekreft, hyppig forekommende særlig blant menn (1)

Tykktarmskreft, en av de hyppigst forekommende i Norge (6)

Nyrekreft, ondartet svulst i nyrene, rammer menn hyppigere enn kvinner (3)

Primær leverkreft, relativt sjelden i Norge, ofte etter hepatitt B/C og tobakk (1)

Lungekreft, hovedsakelig pga. tobakksrøyk, nå avtakende hos norske menn (6)

Mesoteliom, som utgår fra overflatehinnen i brystet, hjerteposen, bukhulen (1)

Eggstokkreft, flest omkring 70 år gamle kvinner, totalt 400 hvert år (5)

Prostatakreft, cirka 2600 nordmenn per år, hvorav 1100 dør hvert år (10)

Spyttkjertelkreft, helst eldre (2/3), hvorav 85 prosent i kjertlene ved øret (1)

Skjoldkjertelkreft, i Norge cirka 200/år, hvorav 75 prosent er kvinner (2)

Endometriekreft, vanligst i livmoren, rammer årlig 800, flest 60+ år (1)

Alle disse kreftformene regner Gonzalez som typiske for personer kjennetegnet av sympatisk nervedominans. Selv om jeg ikke har statistisk grunnlag for å uttale noe med sikkerhet, stemmer tilfellene med egne observasjoner av familiemedlemmer og venner som har hatt kreft.

Før alle kasuistikkene beskriver forfatteren hver kreftform med statistiske opplysninger om utfallet av konvensjonell behandling. Kasuistikkene kommer nesten uten unntak langt bedre ut enn prognosene skulle tilsi. Her er et par eksempel på en ”sympatisk-dominert” kreft:

Tykktarmskreft

Kreftformen er den nest hyppigste i USA og i andre vestlige land. Kreftforeningen oppgir at ”de fleste tilfellene… oppstår uten … kjent årsak”.8 Gonzalez nevner at en rekke studier viser assosiasjon mellom tykktarmskreft og et høyt inntak av animalsk fett, som han antar kan omdannes til kreftframkallende stoffer i tarmen. Han nevner også at høyt kolesterolnivå og fedme korrelerer med sykdommen (side 12). Her mener vi at begge kilder ser bort fra andre, viktigere faktorer: et høyglykemisk kosthold og sukker er trolig den mest sannsynlige årsaken til mage- og tarmkreft, kombinert med feil sittestilling på do.9 Gonzalez avkrefter (som oss) fiberhypotesen, som har vært sterkt framme i debatten.

Han viser også til at cellegifter bare er vist å kunne forlenge femårs overlevelse med 10 prosent sammenliknet med kirurgi alene, mens aggressiv cellegiftterapi har vist seg å være til liten hjelp dersom sykdommen har ført til spredning andre steder i kroppen. Uansett årsak er følgende eksempler imponerende.

Tilfelle 1: Minst 15 års overlevelse

En 57 år gammel mann fikk i 2000 symptomer på tykktarmskreft (slim i avføringen, kroniske fordøyelsesplager, oppblåst mage, luftsmerter). Han gikk over til hele matvarer og vegetarkost i håp om bedring, men i 2001 merket han blod i avføringen og i oktober samme år forverring av symptomene. Først i november følte han seg så dårlig at han oppsøkte akuttavdelingen til sitt lokale sykehus, der han øyeblikkelig ble henvist til operasjon og fikk fjernet en stor svulst nederst i tykk-tarmen. En postoperativ test indikerte at han fortsatt hadde kreft, trolig spredning til leveren. Mannen insisterte på å behandles med cellegifter, noe sykehuset avslo fordi det ikke var vist effektivt.

I januar 2002 kontaktet han Gonzalez med påvist leverkreft og mulig spredning til lungene, og samme måned ble han operert på nytt i magen. Utsiktene var dårlige, men da han møtte opp hos Gonzalez i midten av mai, mottok han entusiastisk rådene og fulgte dem slavisk. Til tross for at dårlig prognose basert på publiserte studier (3,3 prosent overlevelse etter fem år ved tykktarmskreft og spredning til leveren), var pasienten fortsatt i live da Mary Beth Gonzales kontaktet ham i mars 2017.

LES OGSÅ  Lettvann mot kreft

Tilfelle 3: Minst 20 års overlevelse

En kvinne i sekstiåra merket sommeren 1989 klart, rødt blod i avføringen. Etter en negativ undersøkelse antok legen hennes at blodet kom fra hemorroider, men de neste tre åra fant hun sporadisk blod i avføringen. Etter at blødningene forverret seg i juni 1992 og hun fikk problemer med å tømme seg, oppsøkte hun en gastroenterolog som i august samme år påviste en stor svulst nær endetarmen. En CT-skanning viste seinere en svulst i leveren, og hun ble operert i september 1992. Hun hadde allerede vært i kontakt med Atkins-senteret i New York, men avsluttet forholdet da hun fikk høre om Gonzalez, som hun traff i januar 1993. Etter dette fulgte hun trofast hans protokoll, og et år seinere følte hun seg bedre, selv om en undersøkelse viste at leversvulsten hadde vokst fra 2 til 3 cm i diameter. En periode med stress hadde gjort at hun ikke fulgte protokollen nøye. De neste åra fulgte hun opp bedre, og i januar 1995 rapporterte hun å ha det bra.

Diverse undersøkelser i påfølgende år viste varierende tilstand, og Gonzalez så henne sist i januar 2002. Under en telefonsamtale i februar 2003 spurte hun om hun fortsatt burde ta tilskudd, hvilket hun ble tilrådd å gjøre. En slektning rapporterte etter dette at hun – 20 år etter første besøk – hadde det bra og ikke lenger hadde kreft. Gonzalez fant hennes gode resultater bemerkelsesverdige og nevner at rapportert femårig overlevelse var under 50 prosent.

Parasympatisk-dominert kreft

Del II rapporterer om 32 tilfeller med parasympatisk-dominert kreft, det vil si følgende (antall i parentes):

Leukemier, kreft i beinmarg, lymfeknuter osv. som danner hvite blodceller (4)

Non-Hodgkins lymfom, kjennetegnet ved ukontrollert vekst i lymfevev (6)

Melanomer, ondartet hudkreft som rammer 1 500 hvert år, Norge i verdenstoppen (8)

Sarkomer, ondartet kreftform i fett, skjelett, muskulatur, bindevev (3)

Gonzalez forklarer at leukemier er kreft i de hvite blodcellene som sirkulerer i blodet og som har til oppgave å beskytte oss mot bakterier, virus og sopp og regulerer inflammasjoner – en nødvendig del av vevsreparasjon. Han beskriver de fire ulike formene for leukemi (akutt eller kronisk myelogen eller lymfatisk leukemi). Akutt lymfatisk leukemi har relativt god prognose hos barn, som responderer positivt på cellegifter i mer enn 50 prosent av tilfellene. 75 prosent av voksne med samme sykdom lever fem år og inntil halvparten i 10 år. Ofte går sykdommen over i en akuttfase der prognosen er dårlig til tross for aggressiv bruk av cellegifter.

Forekomsten av ondartet hudkreft (melanom) er tredoblet i USA siste 30 år (se side 330), og i 2004 ble 54 200 rammet i USA, hvorav 8 200 døde. Cellegifter, immunterapi og vaksiner har hatt en viss virkning, men intet av dette har vist å ha effekt på tilbakekomst og spredning av denne kreftformen.

Tilfelle I: 22,3 års overlevelse av leukemi

Gonzalez  beskriver en 58-årig mann som siden tidlig på 1980-tallet hadde fulgt Kellys regime i forebyggende øyemed. Han konsulterte Gonzales i 1992 for å få hjelp med ernæring på grunn av problemer med urinveiene – hyppig vannlating, følte seg tissetrengt og tømte ikke blæra skikkelig. I 1989 hadde han tre dager opplevd blod i urinen, noe som gjentok seg i juli 1992. PSA-tester (PSA = prostataspesifikt antigen) foretatt i juli 1991 viste høye verdier, men en vevsprøve viste inflammasjon og ingen kreft. De neste årene varierte PSA, men var langt over ”normalverdiene”, og før møtet med Gonzalez mente hans urolog at han hadde en kronisk betent prostata.

Ved neste time i januar 1993 var PSA fortsatte høy (19,6 ng/mL) samtidig som hans hvite blodceller var forhøyet. I desember var blodplatene lavere enn normalt, noe som tydet på leukemi, og mannen ble anbefalt tilskudd av beinmarg fra storfe. De neste åra fortsatt antallet hvite blodceller å øke samtidig som PSA-verdien varierte sterkt.

Pasienten fortsatte med Gonzalez-protokollen de neste åra, og i februar 2003 viste undersøkelser en normal blære, urinveier og prostata. I august samme år viste PSA-testen laveste nivå på mange år, normale 5,4. Han fortsatte på programmet, og i mai 2005, i en alder av 81 år, følte han seg bra. Antallet hvite blodlegemer varierte, og han økte inntaket av enzymer. Undersøkelser i april 2006 indikerte gjenværende lymfekreft (slimhinneassosiert lymfevev, forkortet MALT). Undersøkelser hos en mage-/tarmspesialist i mars 2007 viste avvikende funn, men ingen MALT.

Våren 2012 hadde den snart 88 år gamle mannen fulgt ernæringsprotokollen i nesten 20 år og var i fin form med normale blodverdier. Blodprøver fra januar 1993 indikerte kronisk lymfatisk leukemi, men i 1996 var verdiene normalisert. Gonzalez-protokollen syntes å ha bedret leukemien signifikant, hans MALT var historie, og problemene med prostataen var borte. Pasienten overlevde Gonzalez og døde i november 2014 i en alder av 90 år.

Tilfelle I av VI liknende tilfeller: Minst 27 års overlevelse av ondartet hudkreft

En 77 år gammel tidligere universitetsprofessor var kreftfri siden han startet med Gonzalez-programmet 22 år tidligere. Han var fortsatt i live i februar 2017, 30 år etter at han første gang ble operert for ondartet hudkreft (malignt melanom), det vil si i mai 1987. Da oppdaget han nederst på halsen en liten svulst, som allerede tre dager seinere ble fjernet av legen. Patologen beskrev svulsten som ”minst nivå IV i spredning i henhold til Clarks klassifisering”, mens en annen kirurg bekreftet ”malign melanom”, beskrevet som ”tykk”.

I juni 1987 fikk han fjernet ti lymfeknuter, og patologen mente at han var helbredet. Pasienten virket fri av kreft ved undersøkelse i 1988, men i mars 1989 oppdaget legen en forstørret lymfeknute som etter en vevsprøve bekreftet en nytt ondartet melanom. Prognosen ble ansett som dårlig, og i mai 1989 fikk han sin første vaksine mot kreft og fortsatte inntil mai 1990, hvoretter han begynte å undersøke alternativer. Han møtte Gonzalez i slutten av juni 1990 og bestemte seg for å følge hans protokoll i minste detalj. Et år seinere viste CT-skanning av hodet, brystet og magen og hofteregionen ingen tegn til oppblomstring av kreften. Tidlig i 1993 opplevde han kvalme og forstoppelse og hadde problemer med å innta tilskuddene. En ultralydundersøkelse påviste en forstørret blære og noe forstørret prostata, men ingen svulst noe sted. En urolog fant at han hadde ”mild prostatitt”, og i mars samme år ble urinlederen åpnet opp og et kateter fjernet. Urologen innrømmet at prostataen ikke var forstørret, og pasienten følte seg mye bedre. Han var under oppfølging hver 3. måned hos Gonzalez, som i januar 1994 fikk en rapport fra urologen om at alt virket normalt etter operasjonen.

LES OGSÅ  Hvordan få fornøyde dyr

Pasienten fikk regelmessig undersøkt prostata og tok årlige CT-skanninger. I 2002 ble prostata undersøkt etter en marginal økning av PSA, men det ble bare konstatert en lettere inflammasjon. Gonzalez ordinerte dvergpalme og ekstra sink, som er vist å motvirke forstørret prostata og inflammasjon.

Uten å gå i mer detalj beskrives diverse undersøkelser med PET og CT, PSA-målinger og jevnlige kontroller i etterfølgende år. Gonzalez siterer diverse kilder som viser at prognosen ved ondartet hudkreft (melanom) er svært dårlig, hvorav en nevner at bare 9–11 prosent lever mer enn fem år. Forsøkene med vaksiner viste seg ikke å være nyttige, og pasienten kuttet ut deltakelsen i en eksperimentell studie som seinere aldri ble publisert, men fortsatt på protokollen til Gonzalez.

Pasienten var 77 år gammel da Gonzalez døde i 2015 og kontaktet kontoret like etter dette. Han var fortsatt i god form i februar 2017, nesten 30 år etter første operasjon i mai 1987.

En usedvanlig kreftpasient

Avslutningsvis beskriver Gonzalez et usedvanlig tilfelle av abnorm spredning av cellene som lager immunglobuliner (IgG, IgA, IgM). Sykdommen er oppkalt etter den svenske kreftspesialisten Jan Gösta Waldenström (1906–1996), som først beskrev sykdommen i 1944. Særlig ved spredning av IgM utvikles et syndrom med fortykket blod, som fører til svimmelhet og synsforstyrrelser. Pasienten konsulterte Gonzalez i september 1997, og for å gjøre en lang historie kort, karakteriserte han en overlevelse på 18 år med en sykdom som har meget dårlig prognose (Waldenström makroglobulinemi) som ”usedvanlig”. Pasienten kan fortsatt være i live, ettersom det ikke foreligger noen opplysninger om hans død.

Andre kasuistikker

Gonzalez behandlet ikke bare kreftpasienter, og et vedlegg beskriver i detalj protokollen for behandling av en 44 år gammel mann med insulinavhengig diabetes. Han møtte til konsultasjon i juni 2011, tre år etter å ha blitt rammet av vedvarende, kronisk tretthet som inkluderte ”hjernetåke” og å sovne om dagen. Etter behandling med intravenøs vitamin C og testosteron i 2010 fikk han seinere på året målt HbA1c til nesten 10 prosent, et tegn på kronisk forhøyet blodsukker. Han var kronisk tørst, sulten og tissetrengt og søvnig. Etter innlegging på sykehus fikk han insulin og veiledning i kosthold, men fortsatte med hyppig vannlating og var kronisk tørst. Etter akutt innlegging på sykehus i februar 2011 ble han satt på en kur med 13 ganger dialyse for nyresvikt, noe han fortsatte med poliklinisk.

Historien er for komplisert til å gjengis i detalj, og han brukte en rekke medikamenter. Gonzalez la opp et behandlingsløp som inkluderte kaffeklyster, lever- og tykktarmrensing, saftfaste og diverse bad, en rekke kosttilskudd og kosthold i henhold til pasientens metabolske type. Dette inkluderte kokte og rå grønnsaker, grønnsaksafter og noe hel frukt, i tillegg til nøtter, frø og bønner, sjømat 2–3 ganger i uka, kylling 2–3 ganger og fett kjøtt 2–3 ganger. Han ble anbefalt 26 piller med diverse kosttilskudd til frokost og middag og 37 til lunsj, totalt 89 hver dag. I tillegg fikk han andre livsstilsråd, inkludert å bruke briller som blokkerer blålys fra elektroniske skjermer, samt å drive aktiv mosjon. Insulinmengden ble redusert til det  halve, og i desember 2012 rapporterte han at formen var ”fantastisk”. I juli 2015 var fastende blodsukker på 6,7 mmol/L selv om insulindosen var den laveste siden starten på terapien.

Konklusjon

Etter vår oppfatning hadde Gonzalez mye å tilføre når det gjelder å finne helhetlige og naturlige løsninger på et av vår tids største helseproblemer – kreft. Vi tror imidlertid at han ytterligere kunne ha bedret resultatene om han hadde inkludert høyfettkosthold, som vi tidligere har omtalt som en særlig effektiv strategi mot kreft.10 Han nevner heller ikke store doser intravenøs vitamin C som mulig tilleggsbehandling, som begynner å bli anerkjent som effektivt selv innen konvensjonell medisin.

Også når det gjelder behandling av diabetes, viser hans ene kasuistikk gode resultater. Et ketogent kosthold har imidlertid vist seg å kunne være enda mer effektivt, og vi kjenner til type 1-diabetikere som lever både helt og nesten uten insulin.

Alt i alt er det etter vår oppfatning en skam at studentene på medisinstudiet ikke lærer noe som helst om betydningen av alt fra bukspyttkjertelenzymer, avgiftning, tilpassede kosttilskudd, metabolske typer og individuell tilpasning. Det er også ille at konvensjonelle leger og myndighetene stiller seg totalt avvisende til elementer som inngår i Gonzalez-protokollen og tviholder på metoder som ofte ikke har vist seg effektive (cellegifter) eller som gjør noe med årsakene til kreft, slik denne dyktige legen gjorde.

 

Kilder:

1. Lee S, Smith A. Survival estimates in advanced terminal cancer. https://www.uptodate.com/contents/survival-estimates-in-advanced-terminal-cancer

2. Weeks JC, Catalano PJ, Cronin A mfl. Patients´expectations about effects of chemotherapy for advanced cancer. New England Journal of Medicine 2012; 367: 1616–25.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23094723

3. Summary of studies comparing physicians´estimated survival to patients´actual survival. https://www.uptodate.com/contents/image?imageKey=PC%2F76199&topicKey=PALC%2F2206&source=see_link

4. https://snl.no/kohortstudie

5. https://www.uspreventiveservicestaskforce.org/Page/Name/about-the-uspstf

6. Gonzalez NJ, Isaacs LL. Evaluation of pancreatic proteolytic enzyme treatment of adenocarcinoma of the pancreas, with nutrition and detoxification support. Nutrition and Cancer 1999; 33: 117–24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10368805

7. Saruc M, Standop S, Standop J, mfl. Pancreatic enzyme extract improves survival in murine pancreatic cancer. Pancreas 2004; 28: 401–12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15097858

8. https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/tarmkreft/

9. Poleszynski DV. Er sittestillingen på do årsaken til sykdommer i mage og tarm? VOF 2016; 7 (6): 54–9.

10. Tema: Kreft. Mysterud I, Poleszynski DV, Hoffer A. VOF 2015; 6 (5): 34–58.

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner